<?xml version="1.0"?>
<feed xmlns="http://www.w3.org/2005/Atom" xml:lang="nb">
	<id>https://www.wikisida.no/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=Harry_Houdini</id>
	<title>Harry Houdini - Sideversjonshistorikk</title>
	<link rel="self" type="application/atom+xml" href="https://www.wikisida.no/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=Harry_Houdini"/>
	<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Harry_Houdini&amp;action=history"/>
	<updated>2026-05-26T20:40:52Z</updated>
	<subtitle>Versjonshistorikk for denne siden på wikien</subtitle>
	<generator>MediaWiki 1.45.1</generator>
	<entry>
		<id>https://www.wikisida.no/index.php?title=Harry_Houdini&amp;diff=213695&amp;oldid=prev</id>
		<title>Wikisida: Én sideversjon ble importert</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Harry_Houdini&amp;diff=213695&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2026-05-26T12:13:43Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Én sideversjon ble importert&lt;/p&gt;
&lt;table style=&quot;background-color: #fff; color: #202122;&quot; data-mw=&quot;interface&quot;&gt;
				&lt;tr class=&quot;diff-title&quot; lang=&quot;nb&quot;&gt;
				&lt;td colspan=&quot;1&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;← Eldre sideversjon&lt;/td&gt;
				&lt;td colspan=&quot;1&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;Sideversjonen fra 26. mai 2026 kl. 12:13&lt;/td&gt;
				&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;diff-notice&quot; lang=&quot;nb&quot;&gt;&lt;div class=&quot;mw-diff-empty&quot;&gt;(Ingen forskjell)&lt;/div&gt;
&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;&lt;/table&gt;</summary>
		<author><name>Wikisida</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.wikisida.no/index.php?title=Harry_Houdini&amp;diff=213694&amp;oldid=prev</id>
		<title>nb&gt;ThusGawk på 13. feb. 2026 kl. 08:42</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Harry_Houdini&amp;diff=213694&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2026-02-13T08:42:47Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Ny side&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;div&gt;{{infoboks biografi}}&lt;br /&gt;
[[Fil:HarryHoudini-1899.jpg|thumb|[[Reklame]]bilde av utbryterkongen Harry Houdini rundt 1899.]]&lt;br /&gt;
[[Fil:Houdini swims river in scene from The man from beyond.JPG|thumb|&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;Houdini&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039; i filmen &amp;#039;&amp;#039;The Man from beyond&amp;#039;&amp;#039; fra 1922.]]&lt;br /&gt;
&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;Erik Weisz&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039; (1874–1926), kjent som &amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;Harry Houdini&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;, var en utbryterartist og [[tryllekunstner]]. Han har fått en stjerne på [[Hollywood Walk of Fame]]. I 1920-årene avslørte han triks som ble utført av flere personer som hevdet at de var medier som kunne opprette kontakt med personer som var døde.&amp;lt;ref name=&amp;quot;Conjure&amp;quot;&amp;gt;{{Kilde bok|url=http://www.britannica.com/bps/additionalcontent/14/117891/conjuring |tittel=Conjuring |utgiver=[[Encyclopædia Britannica]] |utgave=13th |år=1926 |besøksdato=2011-03-26}}&amp;lt;/ref&amp;gt; Han arbeidet også med å avsløre triks av noen personer som hevdet at de var [[synsk]]e.&amp;lt;ref name=&amp;quot;Conjure&amp;quot; /&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Liv og virke ==&lt;br /&gt;
=== Bakgrunn, tidlig suksess ===&lt;br /&gt;
Erik Weisz / Harry Houdini var syvende sønn av en [[jødisk]] [[rabbiner]]. Han begynte sin karriere i tenårene, i 1891, da som tryllekunstner.&amp;lt;ref&amp;gt;{{kilde www|url=https://www.wisconsinhistory.org/Records/Article/CS2431 |tittel=Historical Essay - Houdini, Harry 1874–1926 - Magician and Showman |besøksdato=2024-12-17}}&amp;lt;/ref&amp;gt; Han tok [[kunstnernavn]]et &amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;Harry Houdini&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039; etter [[Jean Eugène Robert-Houdin]]. Han var meget fingerferdig, men hans talenter var ikke kommersielt gangbare.&amp;lt;ref&amp;gt;{{kilde www|url=https://www.lunaticsproject.com/post/the-history-of-harry-houdini |forfatter=Abby Brenker |tittel=The History of Harry Houdini |utgiver=Lunatics Project|dato=2024-08-13|besøksdato=2024-12-17}}&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
I stedet gikk han mer over til utbryterkunsten, der han hadde desto større fremgang. Det store gjennombruddet kom i 1898, da Houdini-truppen tegnet kontrakt med [[varieté]]agenten Martin Beck og derved fikk inn foten i &amp;#039;&amp;#039;Orpheum Western Circuit&amp;#039;&amp;#039;, en kjede av varietéer i [[California]]. På Martin Becks råd strøk Houdini alle tryllekunstene fra sin forestilling. På denne måten kunne Houdini bookes uten å måtte konkurrere med andre tryllekunstnere.&amp;lt;ref name=&amp;quot;Elephant&amp;quot;&amp;gt;Jim Steinmeyer: Hiding the Elephant, William Heinemann, 2003&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Den 22. juni 1894, da han var tjue år, giftet han seg med [[«Bess» Houdini|Wilhelmina Beatrice «Bess» Rahner]] som også hadde artistbakgrunn.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Utbryterkongen Houdini ===&lt;br /&gt;
Houdini var karismatisk på scenen&amp;lt;ref&amp;gt;{{kilde bok|forfatter=Kenneth Silverman |title=Houdini!!!: The Career of Ehrich Weiss : American Self-Liberator, Europe&amp;#039;s Eclipsing Sensation, World&amp;#039;s Handcuff King &amp;amp; Prison Breaker |utgiver=HarperCollins Publishers |år=1996 |isbn=006092862X|side=31}}&amp;lt;/ref&amp;gt; og fremstod med en en usannsynlig evne til å kunne bryte seg ut av kjettinger, [[håndjern]] og [[tvangstrøye]]r. [[Dai Vernon]] - som møtte Houdini - beskrev ham som en temmelig gjennomsnittlig tryllekunstner, men en fremragende utbryter-artist.&amp;lt;ref&amp;gt;[https://pdfcoffee.com/dai-vernon-the-vernon-touch-pdf-free.html Genii magazine: Dai Vernons spalte &amp;#039;&amp;#039;The Vernon Touch&amp;#039;&amp;#039; (side 150-151)] Besøkt 7. januar 2025&amp;lt;/ref&amp;gt; Mye av grunnen til verdensberømmelsen var hans teft for god markedsføring. I en prektig tidsalder der journalfilmen gjorde sitt inntog, gjorde det inntrykk da han tok av seg de fleste klærne (til forskjell fra kollegene) og lot seg binde i jern. Fremgangen førte blant annet til en europaturné. Det nordligste han kom var København, der han den 16. juli 1913 hadde en suksesspremiére på [[Cirkus Beketow]]. Det ble bare med én forestilling der, for den 17. juli kom et telegram med budet at hans mor var død.&amp;lt;ref&amp;gt;{{kilde www|url=http://www.intervalmagic.com/houdinimuseum.org/articles/1969_03.23.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-04-06 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20101010183804/http://www.intervalmagic.com/houdinimuseum.org/articles/1969_03.23.html |arkivdato=2010-10-10 }}&amp;lt;/ref&amp;gt; Houdini tok nyheten hardt og brøt kontrakten med sirkuset. Den 20. juli reiste han svært deprimert med båt til New York og etterlot all rekvisita (som kjeder og håndjern) i Europa.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
I samtidige kollegers beskrivelser fremgår det at Houdini ofte tok til stygge knep i konkurransen. I boken &amp;#039;&amp;#039;The Complete Jarrett&amp;#039;&amp;#039; av [[Jim Steinmeyer]] er det et brev fra tryllekunstneren [[Guy Jarrett]], som var gift med utbryter-kunstnerinnen Minerva. Av redegjørelsene fremgår det som om Minerva var meget teknisk dyktig og hadde god sans for publisitet. Hun var blitt et trekkplaster i USA, Cuba og store deler av Europa. Det innebærer at hun gjorde det meste Houdini gjorde, men bedre. Da Houdini kom til Europa omkring 1908 sammenfalt hans turnéveier med Minervas. Jarrett skriver: -«..han forsøkte å overkjøre henne der. En av hans menn helte syre i vanntønnen under hennes forestilling, så hun ble sterkt forbrent. Heldigvis merket hun at det sved før hun hadde fått hodet under, og hoppet straks ut igjen. Hun kunne ha blitt permanent blind...»&amp;lt;ref name=&amp;quot;Jarrett&amp;quot;&amp;gt;Jim Steinmeyer: The Complete Jarrett, Hahne, 2001&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Magikeren Houdini ===&lt;br /&gt;
[[Fil:Houdini-Elephant.jpg|miniatyr|Houdini med elefanten Jennie, som han tryllet vekk i 1918]]&lt;br /&gt;
Til tross for Houdinis enorme fremgang med utbryterkunsten, var trylling fortsatt hans lidenskap. I sin karriere forsøkte han ofte å ha rene trylleforestillinger, men mislyktes. I 1918 gjorde Houdini en gigantisk forestilling på [[New York Hippodrome]], der trekkplasteret var at han skulle trylle bort elefanten Jennie. For at dette skulle lykkes engasjerte han den engelske illusjonsdesigneren [[Charles Morritt]], som for formålet oppfant en imponerende metode som Houdini benyttet. Metoden var så nyskapende at det tok over 75 år før andre tryllekunsterne kunne rekonstruere den.&amp;lt;ref&amp;gt;{{kilde www|url=https://www.dailymail.co.uk/news/article-471954/The-Yorkshire-man-taught-Houdini-make-elephant-disappear.html |forfatter=Victoria Moore |tittel=The Yorkshire man who taught Houdini to make an elephant disappear |utgiver=The Daily Mail|dato=2007-07-31|besøksdato=2024-12-17}}&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Dessverre var Morritts metode utformet for et lokale med et teaters firkantede proporsjoner. Ettersom hippodromen mer lignet et bredt [[amfiteater]], kunne knapt en tredjedel av publikum se inn i kassen og se at elefanten var forsvunnet. Resten av publikum oppfattet ikke en gang at noe uvanlig var skjedd. Houdinis tryllekarriere sporet atter av. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Houdini måte gå tilbake til utbryterkunsten, som skulle gjøre ham udødelig.&amp;lt;ref name=&amp;quot;Elephant&amp;quot; /&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Mediumavsløreren Houdini ===&lt;br /&gt;
Houdini var kanskje det enkeltmenneske som bidro mest til allmennhetens avtagende tiltro til [[spiritisme|spiritistiske]] påstander etter [[første verdenskrig]].&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde bok|forfatter=[[Terence Hines]]|tittel=Pseudoscience and the Paranormal|år=2003|utgiver=[[Prometheus Books]]|utgivelsessted=New York|side=50|isbn=1-57392-979-4}}&amp;lt;/ref&amp;gt; &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
I slutten av 1890-tallet hadde han selv virket som medium og holdt [[seanse]]r for å drøye ut kassen, men så fort hans karriere skjøt fart sluttet han med dette.&amp;lt;ref name=&amp;quot;spirits&amp;quot;&amp;gt;{{Kilde www |url=http://www.myhistorymuseum.org/houdini/spirits.asp |tittel=Houdini: A Magician Among the Spirits |besøksdato=2009-03-06 |forfatter=Kimberly Louagie |år=2009 |verk=The History Museum at the Castle |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100425042454/http://www.myhistorymuseum.org/houdini/spirits.asp |arkivdato=2010-04-25 }}&amp;lt;/ref&amp;gt; Hans kritiske engasjement ble vekket i 1919, da han under en europareise fikk oppleve hvordan foreldre til falne ble utnyttet av skruppelløse medier. Under europareisen besøkte han hundretalls seanser holdt av kjente og omtalte medier. I intet tilfelle så han noe tegn på kontakt med ånder - bare bløff og humbug.&amp;lt;ref name=&amp;quot;houdini&amp;quot;&amp;gt;{{Kilde bok|forfatter=Harry Houdini|tittel=A Magician Among the Spirits|år=1972|utgiver=[[Arno Press]]|isbn=0-405-02801-6}}&amp;lt;/ref&amp;gt; &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
I 1922 utlyste tidsskriftet &amp;#039;&amp;#039;[[Scientific American]]&amp;#039;&amp;#039; to premier på hver 2500 dollar til den som kunne presentere et åndefotografi tatt under kontrollerte former, og til det medium som kunne framkalle en autentisk, synlig, fysisk manifestasjon. Houdini var en av fem sakkyndige i dommerpanelet som skulle tilse at eventuelle søkende ble testet på riktig vis.&amp;lt;ref name=&amp;quot;Christopher&amp;quot;&amp;gt;{{Kilde bok|forfatter=[[Milbourne Christopher]]|tittel=Mediums, Mystics &amp;amp; the Occult. New Revelations About the Psychics and Their Secrets|år=1975|utgiver=[[Crowell]]|isbn=0-690-00476-1}}&amp;lt;/ref&amp;gt; &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Ett av de mest omtalte mediene som søkte om å få testes, var «Margery» (pseudonym for Mina Crandon). Det var nær ved at premien på 2500 dollar ble utbetalt til henne, men Houdini hadde ikke fått være med under forberedelsene og insisterte på at intet skulle bestemmes i hans fravær. Da testen fant sted under Houdinis overoppsyn var det ganske lett for ham å konstatere at også Margery var en bløff. Han publiserte i 1924 en redegjørelse for testene i den 40-sidige brosjyren &amp;#039;&amp;#039;Houdini Exposes the tricks used by the Boston Medium &amp;quot;Margery&amp;quot;&amp;#039;&amp;#039;.&amp;lt;ref name=&amp;quot;Christopher&amp;quot; /&amp;gt; &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Blant andre avsløringer er det av det unge italienske mediet Nino Pecoraro, som hadde klart å forbløffe [[Arthur Conan Doyle]] ved seanser i New York. Houdini var ikke blitt informert om en serie test-seanser arrangert av &amp;#039;&amp;#039;Scientific American&amp;#039;&amp;#039; i desember 1923, men klarte likevel å ta seg til den fjerde i rekken. Umiddelbart kunne han konstatere at det repet som bant mediet ved en stol, ikke var noen match for en bedrager. Han justerte repet og Pecoraros evner opphørte. Åtte år senere bekjente Pecoraro sitt bedrageri ved en pressekonferanse.&amp;lt;ref name=&amp;quot;Christopher&amp;quot; /&amp;gt; &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Spanjolen med røntgensyn, Joaquin Maria Argamasilla, var av nobelpris-takeren [[Charles Richet]] blitt erklært å være et ekte medium, men Houdini klarte å plassere seg bak denne ved en demonstrasjon i USA 1924 og kunne så oppdage det som ikke var synlig forfra: mediet fusket. Houdini benyttet seg senere selv av Argamasillas trick og lærte også bort det til Horace Gouldin.&amp;lt;ref name=&amp;quot;Christopher&amp;quot; /&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Årsak til Houdinis besatthet antas å være at han etter sin mors død ville finne noen som kunne kontakte henne, men dette er det ikke funnet dekning for.&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde www|url=https://www.wildabouthoudini.com/2013/07/100-years-ago-mamas-death-and-birth-of.html|forfatter=John Cox|tittel=Mama&amp;#039;s death and the birth of a myth|dato=2013-07-17|besøksdato=2024-12-17|utgiver=WildAboutHoudini.com}}&amp;lt;/ref&amp;gt; Før sin død bestemte han et kodeord med sin hustru for å unngå at fremtidige medier skulle klare å overbevise henne om at de hadde kontakt med ham, og vice versa.&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde www|url=https://english.elpais.com/culture/2023-06-21/the-secrets-of-bess-houdini-the-magicians-wife-who-knew-his-escapist-tricks.html|forfatter=Juanjo Villalba|tittel=The secrets of Bess Houdini, the magician’s wife who knew his escapist tricks|dato=2023-06-22|utgiver=El País}}&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Houdinis øvrige virksomhet ===&lt;br /&gt;
[[Fil:Houdini swims river in scene from The man from beyond.JPG|thumb|250px|&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;Houdini&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039; i &amp;#039;&amp;#039;The Man from Beyond&amp;#039;&amp;#039;]]&lt;br /&gt;
Harry Houdini var også interessert i film. Han skrev en mengde manus og opptrådte i seks filmer mellom 1919 og 1923. Filmene består i regel av løst sammenføyde handlingstråder, mest innrettet mot at Houdini skulle kunne vise frem sin fysikk i en mengde usannsynlige [[stunt]]. Deriblant filmer som [[The Master Mystery]] (1918), [[The Man from Beyond]] (1922) og [[Haldane of the Secret Service]] (1923)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Houdinis død ==&lt;br /&gt;
Houdini døde 52 år gammel av [[blindtarmbetennelse]]. Detaljene rundt Houdinis død er ukjente. Én av teoriene er at Jocelyn Gordon Whitehead drepte Houdini med gjentatte slag i magen.&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde bok|forfatter=Don Bell|tittel=The Man Who Killed Houdini|år=2005|utgiver=Véhicule Press|ISBN=978-1550651874}}&amp;lt;/ref&amp;gt; Flere leger tror imidlertid at Houdini uansett ville dødd av betennelsen og at slagene ikke var årsaken. Derimot kan smerten etter slagene ha medført at Houdini ignorerte smerten fra betennelsen.&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde www|url=https://www.history.com/news/what-killed-harry-houdini|forfatter=Evan Andrews|tittel=What Killed Harry Houdini?|dato=2023-08-02|besøksdato=2024-12-17|utgiver=history.com}}&amp;lt;/ref&amp;gt; &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Broren Theo Hardeen arvet Houdinis rekvisita, men klarte aldri å få hans fremgang.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Referanser ==&lt;br /&gt;
&amp;lt;references /&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Eksterne lenker ==&lt;br /&gt;
* {{Offisielle lenker}}&lt;br /&gt;
* {{Filmperson}}&lt;br /&gt;
* {{Politiker}}&lt;br /&gt;
* {{språkikon|en}} [http://www.thelearnedpig.freeservers.com/ The Learned Pig Project]&lt;br /&gt;
* {{språkikon|sv}} [http://paranormal.se/topic/harry_houdini.html Harry Houdini på Paranormal.se]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{Autoritetsdata}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{STANDARDSORTERING:Houdini, Harry}}&lt;br /&gt;
[[Kategori:Illusjonister]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Personer fra Budapest]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Hollywood Walk of Fame]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Klarsynte]]&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>nb&gt;ThusGawk</name></author>
	</entry>
</feed>