Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-12T09:38:12Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2026 kl. 09:38
(Ingen forskjell)

nb>M14: /* Historie */ maller, formodentlig

2025-12-03T22:48:45Z

Historie: maller, formodentlig

Ny side

[[Fil:18th century arctic whaling.jpg|mini|200px|Hvalfangst med håndharpun på 1700-tallet]]
[[Fil:Whaling harpoon.jpg|mini|200px|Moderne granatharpun]]
[[Fil:Hvalskyting.jpg|mini|200px|Granatharpun i bruk]]
[[Fil:Harpon 2010.0.3.5. Global.JPG|mini|200px|Harpun av bein fra steinalderen. [[Azilie|Azilien-kulturen]] i Sør-Frankrike ca. 12300-9600 f.Kr. ]]
[[Fil:Greenland kayak seal hunter 2006.jpg|miniatyr|200x200pk|Seljakt fra kajakk ]]
En '''harpun''' er et [[stikkvåpen]] utviklet til [[jakt]] og [[fangst]], spesielt av [[sjøpattedyr]] som [[selfangst|seler]] og [[hvalfangst|hvaler]], men også til fangst av større fisk. Spissen på harpunen er utstyrt med [[mothake]]re for å unngå at byttet kan frigjøre seg fra harpunen etter at det er truffet. I enden av harpunen har mange valgt å feste en line, som gjør det mulig å kontrollere byttet. Det finnes to hovedtyper av harpun, såkalt ''håndharpun'' og ''granatharpun''.

== Historie ==
Urbefolkningen mange steder i verden har brukt forskjellige former for harpuner. Harpuner datert tilbake til for 90 000 år siden er funnet ved [[Semliki]] elven i Zaire. Man regner med at de er brukt til å spidde [[maller]]. Alderen er imidlertid omdiskutert, ettersom dateringsteknikkene som ble brukt er mindre nøyaktige. I Japan har spydfiske med stenger vært utbredt i [[Paleolitikum|paleolittisk tid]]. I [[Conques|Cosquer-]]grottene i [[Sør-Frankrike]] er det [[bergkunst]] som er over 16 000 år gammel, inkludert tegninger av [[seler]] som ser ut til å ha blitt harpunert. På bergkunst fra over 8000 år siden i [[Bangudae-bergkunst|Bangudae]] ved [[Japanhavet]] i [[Sør-Korea]] finner man figurer som viser [[hvalfangst]] med harpun fra båt. I [[Arktis]] og [[polhavet]] har [[Inuitter|inuittene]] brukt harpun langt tilbake i tid tilbake. Forfedrene til inuittene, som inkluderte [[Paleo-eskimoer]] og [[Saqqaqkulturen]], brukte sannsynligvis allerede harpuner med faste eller enkle avtakbare spisser. Arkeologiske funn antyder at denne teknologien var til stede i [[Alaska]] for rundt 4500 år siden.<ref>{{Kilde www|url=https://www.koreatimes.co.kr/lifestyle/koreanheritage/20250712/koreas-7000-year-old-petroglyphs-gain-unesco-world-heritage-status|tittel=Korea's 7,000-year-old petroglyphs gain UNESCO World Heritage status - The Korea Times|besøksdato=2025-12-03|dato=2025-07-12|språk=en|verk=www.koreatimes.co.kr}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.mun.ca/archaeology/media/production/memorial/academic/faculty-of-humanities-and-social-sciences/archaeology/media-library/people/faculty/whitridge/Whitridge_1999_Inuit__Yupik_whale.pdf|tittel=The Prehistory of Inuit and Yupik Whale Use}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.uaf.edu/museum/collections/archaeo/online-exhibits/paleo-eskimo-cultures/thule/|tittel=Thule Culture {{!}} Museum {{!}} Museum of the North|besøksdato=2025-12-03|verk=www.uaf.edu}}</ref>

De eldste konkrete bevisene for bruk av harpuner i Norge stammer fra funn som er anslått til å være omtrent 5700 til 4500 år gamle, fra overgangen mellom [[Mesolitikum|eldre]] og [[midtre steinalder]]. Harpunene som er laget av [[Beinvev|ben]] ble funnet ved Jortveit gård i Sør-Norge på 1930-tallet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.sciencenorway.no/archaeology-history-stone-age/archaeologists-have-found-astonishingly-well-preserved-gear-from-a-fisherman-who-lived-5000-years-ago/1705054|tittel=Archaeologists have found astonishingly well-preserved gear from a fisherman who lived 5,000 years ago|besøksdato=2025-12-03|dato=2020-06-26|fornavn=Ingrid|etternavn=Spilde|språk=en-GB|verk=www.sciencenorway.no}}</ref>

Det er også mange eksempler i gamle skrifter, et tidlig eksempel finnes i Bibelen i Job 41:7 ''Kan du fylle huden hans med harpuner eller hodet hans med fiskespyd?''

== Håndharpun ==
Håndharpunen er et stikkvåpen som er avhengig av et støtskaft for å trenge inn. Etter innstikking har skaftet ingen betydning fordi linen er festet til selve harpunspissen, som benyttes til å trekke til seg fangsten. Dette er et gammelt fangstredskap, kjent helt tilbake fra [[Steinalderen i Norge|steinalderen]]. Våpenet brukes fortsatt av arktiske jegerfolk til fangst av [[seler|sel]] og [[Hvaler (dyr)|hval]]. Sportsdykkere bruker dessuten moderne utgaver av dette våpenet til harpunering av fisk.

== Granatharpun ==
{|
|[[Fil:Ved kong Haakons og dronning Mauds besøk i 1906 - no-nb digifoto 20140502 00003 bldsa fFA00173 (cropped).jpg|mini|left|Portal pyntet med granatharpuner og flagg i forbindelse med kong Haakons besøk i Tønsberg 1906. Svend Foyn og hvalfangsten var blant byens stoltheter. {{Byline|Johan M. Henriksen / [[Nasjonalbiblioteket]]s bildesamling}}]]
Granatharpun er et stikkvåpen som skytes ut med en harpunkanon. Harpunen er utstyrt med et [[Granat (ammunisjon)|granathode]] som eksploderer etter innstilt tid. Denne oppfinnelsen fikk sin endelige utforming i første halvdel av 1860-årene. Granatharpunens idehaver, designer og konstruktør var nordmannen [[Jacob Nicolai Walsøe]] på 1840-tallet. Nordmannen [[Erik Eriksen (skipper)|Erik Eriksen]] var også tidlig ute med ideer om en granatharpun på 1850-tallet, han samarbeidet senere med [[Svend Foyn]] som fikk æren. Men harpunen ble først patentert og industrialisert av Svend Foyn i 1886, som med dette åpnet for den «moderne» hvalfangsten. Ved fangst av mindre hvalarter sløyfes som oftest sprenggranaten.

Hvem som egentlig skal ha oppfunnet granaten er kilde til diskusjon – Den amerikanske oppfinner [[Horace Smith]], en av grunnleggerne til våpenfabrikken [[Smith & Wesson]] er også oppgitt som oppfinner av ''the explosive bullet used to kill the whale''.

Den egentlige oppfinneren er utvilsomt [[Jacob Nicolai Walsøe]], født på Lødingen 26. september 1819. Han hadde utviklet en granatharpun allerede i 1840-årene og søkte offentlig støtte til sine eksperiment da. Han fikk støtte av Selskapet for Norges Vel i 1849, men ble nektet å ta ut patent på oppfinnelsen da han hadde mottatt støtte fra staten til sine eksperiment og oppfinnelse. Han forsøkte men klarte ikke å reise tilstrekkelig med penger for å realisere sin oppfinnelse i praktisk drift. For nærmere opplysninger se Jacob Nicolai Walsøe.

Erik Larsen Vognild, født på Vognild i Oppdal 28. august 1844, var også tidlig ute med sin ide for granatharpun. Han hadde en ide og konstruerte sin granatharpun, men hadde ikke økonomi til å sette den i produksjon. Svend Foyn hadde derimot økonomi til det, og høstet også æren for oppfinnelsen.
Vognild reiste i ung alder til Ibestad i Troms. Der konstruerte han den første treskemaskin som ble drevet av hestekraft.
Han dro senere til Amerika der han vant ry som Chicagos beste urmaker<ref>[Kilde: Opdalslagets aarbok 1930]</ref>
|}

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Lystregaffel]], [[trefork]]
* [[Hvalfangst]]
* [[Selfangst]]

== Litteratur ==
* «The Discovery of King Karl Land, Spitsbergen, Adolf Hoel, The Geographical Review Vol. XXV, No. 3, July, 1935, Pp. 476-478, American Geographical Society, Broadway AT 156th Street, New York»
* Store norske leksikon, Aschehoug & Gyldendal.''
*«History of Smith and Wesson» by Roy G. Jinks ISBN 0-917714-14-8
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Primitive våpen]]
[[Kategori:Skytevåpen]]
[[Kategori:Fangst]]
[[Kategori:Norske oppfinnelser]]

Harpun - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>M14: /* Historie */ maller, formodentlig