nb>Kvitrud: flikking

2026-02-05T07:13:42Z

flikking

Ny side

{{Infoboks monark
|navn=Harald I Blåtann
|tittel=Konge
|land=Danmark
|navn2=Harald Gormsson
|regjerte=ca. [[958]]/[[964]] - ca. [[985]]/[[987]]
|død=[[1. november]] [[985]]/[[987]]
|foreldre=[[Gorm den gamle|Gorm]] og [[Tyra Danebod]]
|ektefelle=[[Gunhild (ca. 965)|Gunhild]] [[Tove av Danmark|Tove fra Venden]] [[Gyrid Olavsdatter|Gyritha]]
|barn=Erik Haraldsen 
Håkon Haraldsen 
[[Svein Tjugeskjegg]] 
[[Tyra Haraldsdatter]] 
Gunhild Haraldsdatter
|}}
'''Harald Gormsson Blåtann''', [[Norrønt (språk)|norrønt]] ''Haraldr Blátǫnn'', (født ca. 930, kanskje i [[Jelling]], død rundt 985, senest i 987.<ref>Pajung, Stefan; Skovgaard-Petersen, Inge: «Harald Blåtand» i ''Lex'' på lex.dk. Hentet 2. januar 2026 fra [https://lex.dk/Harald_Bl%C3%A5tand]</ref>) Han var konge over Danmark fra farens død på 950-tallet og i Norge fra [[Harald Gråfell]]s død omkring 970-975.

== Tilnavnet Blåtann ==
[[Tilnavn]]et «Blåtann» forekommer første gang i ''[[Roskildekrøniken]]'' fra rundt 1140.<ref>Pajung, Stefan; Skovgaard-Petersen, Inge: «Harald Blåtand» i ''Lex'' på lex.dk. Hentet 2. januar 2026 fra [https://lex.dk/Harald_Bl%C3%A5tand]</ref> Mens han måtte underkaste seg [[Det tysk-romerske rike|den tysk-romerske keiseren]] i sør, utvidet han riket sitt nordover. Et maktmiddel i dette var å innføre kristendommen som offisiell religion.

== Liv og virke ==
=== Familie ===
Det er ukjent når Harald Blåtann ble født, men han var sønn av [[Gorm den gamle]], konge over [[Jylland]], og [[Tyra Danebod]],<ref>Pajung, Stefan; Skovgaard-Petersen, Inge: «Harald Blåtand» i ''Lex'' på lex.dk. Hentet 2. januar 2026 fra [https://lex.dk/Harald_Bl%C3%A5tand]</ref> og bror eller halvbror til [[Gunhild Kongemor|Gunnhild Gormsdatter]] som ble gift med [[Eirik Blodøks]].

=== Overherredømme over Norge ===
Harald hevdet også delvis overherredømme over Norge for en viss tid fra ca. 970-975 da kong [[Harald Gråfell]] ble drept. Ifølge [[Snorre Sturlason]] kom Harald Blåtann til [[Tønsberg]] med 600 skip og ble tatt til konge i [[Viken (historisk område)|Viken]].<ref>Snorre Sturlason: Olav Tryggvassons saga i Heimskringla: 138 (kapittel 15)</ref>

=== Runeinskripsjoner ===
Harald Blåtann skrev om seg selv i runeinskripsjonen på Jellingsteinene som han fikk reist til ære for sine foreldre: «''Harald, konge, ba gjøre disse minner etter Gorm sin far og Tyra sin mor, den Harald som vant seg hele Danmark og Norge og gjorde danene kristne.''» Hva som menes med «''vant seg hele Danmark og Norge''», er omstridt. Noen har tolket det slik at Danmark var splittet mellom flere småkonger, og Harald Blåtann samlet det meste av Danmark under sin autoritet, eller gjenerobret [[Sønderjylland|det sørlige Jylland]] som muligens var under tysk kontroll.

== Danmark og Norge på Haralds tid ==
Danmarks dominans var så sterk at landet så ut til å kunne samle Skandinavia under sin ledelse.<ref>[[Jón Viðar Sigurðsson]]: ''Norsk historie 800-1300'', [[Samlaget]] (side 70)</ref> [[Harald Hårfagre]] lyktes med sine erobringer mye på grunn av indre maktkamper i Danmark i perioden 850–950, og han knyttet allianser med Danmark ved å gifte seg med [[Ragnhild Eiriksdatter|Ragnhild]].{{tr}} Harald Blåtanns søster eller halvsøster [[Gunhild Kongemor]] giftet seg med den norske kongen [[Eirik Blodøks]]. Sønnene deres, Haralds søstersønner, slo [[Håkon Adalsteinsfostre]] i [[slaget ved Fitjar]] i 961, og tok makten på [[Vestlandet]]. Etter slaget dro Harald Blåtann til Norge og lot seg hylle som konge.{{tr}} Dermed stadfestet han det danske herredømmet i Viken og på Vestlandet. Noen hevder at han satte sin søstersønn og navnebror [[Harald Gråfell]] til å styre over Vestlandet.{{tr}} Harald ble etter hvert så misfornøyd med [[Eirikssønnene]], at han allierte seg med Håkon jarl - den verste fienden deres. Håkon jarl hadde vært i utlandet etter drapet på sin far. Nå ledet han en dansk-svensk-trøndersk hær til seier over Gråfell i et slag på [[Limfjorden]] i 970-975. Siden holdt Håkon jarl seg hjemme i Trøndelag som da var Norges maktsentrum - landets mest folkerike og velstående region. I praksis var han riksstyrer over Vestlandet som Harald Blåtanns [[vasall]], men opptrådde etter hvert som en konge. I Viken hadde Blåtann makten.<ref>Jón Viðar Sigurðsson: ''Norsk historie 800-1300'', Samlaget (side 70-71)</ref>

Herredømmet i Norge strakte seg stort sett til at stormennene i [[Viken (historisk område)|Viken]] sendte gaver for å beholde en viss form for uavhengighet. Etter [[Harald Gråfell]]s død var det ingen reell autoritet i Norge inntil [[Håkon Sigurdsson|Håkon jarl]] markerte seg. Harald Blåtann forsøkte å hevde sin autoritet over Norge, men det store invasjonsforsøket som endte i et storslått [[Slaget ved Hjørungavåg|nederlag i Hjørungavåg]].{{tr}} [[Snorre Sturlason]] tolker det i ''[[Heimskringla]]'' som at «Håkon jarl lot folk bygge og bo over hele landet, og svarte aldri mer skatt til danekongen».
[[Fil:Runensteine_Gorm_Blauzahn.jpg|thumb|Runesteiner til minne om Gorm og Harald, Jelling i Danmark.]]
[[Fil:Runenstein_Blauzahn_2.jpg|thumb|Harald Blåtanns runestein, skriftside.]]
[[Fil:Runensteine_Gorm_Blauzahn_2.jpg|thumb|Harald og [[Gorm den gamle|Gorms]] runesteiner, bakside.]]
[[Fil:Tamdrup_Kirke_01.jpg|thumb|Tamdrup kirke som står på stedet der Harald Blåtann skal ha tatt dåpen.]]

=== Dåpen ===
En gang rundt 963 var Harald Blåtann i samme gjestebudet som misjonæren [[Poppo av Slesvig|Poppo]]. Det kan være den Volkmar som ble innsatt som ble innsatt som [[Köln erkebispedømme|erkebiskop av Köln]] i 965. Ifølge [[Widukind von Corvey|Widukind fra Corvey]] skal kong Harald ha utfordret Poppo til å bevise kristendommens overlegenhet ved [[jernbyrd]], og blitt overbevist da Poppo angivelig lyktes.{{tr}} Men religionsskiftet var nok heller en politisk strategi fra Haralds side for å avverge ytterligere fremstøt fra [[Otto I av Det tysk-romerske rike|keiser Otto den store]].<ref>Lund, Niels: «Poppo» i ''Lex'' på lex.dk. Hentet 2. januar 2026 fra [https://lex.dk/Poppo]</ref> Dåpen skal ha funnet sted der Tamdrup kirke,<ref>[https://www.tv2ostjylland.dk/vil-du-se-min-smukke-kirke/tamdrup-kirke-her-blev-harald-blatand-dobt Omvisning i Tamdrup kirke, ''tv2ostjylland.dk'']</ref> reist i 1125, står i dag.<ref>[https://danmarkskirker.natmus.dk/Home/GetChurch/9634 «Tamdrup kirke», ''natmus.dk'']</ref> Det er likevel påfallende at ingen av [[krønike]]ne fra 1000-1100-tallet nevner Tamdrup i forbindelse med Poppo og jernbyrden.<ref>[https://web.archive.org/web/20060111103821/http://www.danmarkskirker.dk/amtsoversigt_aarhus_ramme.htm «Tamdrup kirke»] hentet fra ''[[Wayback Machine]]''</ref>

Jellingsteinene kalles også «Danmarks dåpsattest», for inskripsjonen gir uttrykk for at danene nå var kristnet - muligens en advarsel til keiser Otto om at et angrep på dansk område ikke lenger kunne bortforklares som et [[korstog]] mot hedninger.{{tr}} Skikkelsen med utstrakte armer i Jelling er den eldste bevarte fremstillingen i Norden av den korsfestede Kristus.<ref>[https://slks.dk/fileadmin/user_upload/kulturarv/publikationer/emneopdelt/verdensarv/Jelling-monumenterne_96s.pdf Jellingmonumenterne: «Haralds sten», ''slks.dk]</ref>

Den kristne religionen ble uansett stadig mer integrert i Danmark. Selv enkelte av stormennene ble omvendt og bispeseter ble etablert, som i [[Schleswig|Slesvig]], [[Ribe]] og [[Århus]] i 948.<ref>Det første dokumenterte misjonsforsøk ble gjort av den engelske misjonæren [[Willibord]] tidlig på 700-tallet. Forsøket var mislykket, men etter sigende fikk Willibord med seg 30 unge dansker tilbake til England, sannsynligvis for å utdanne dem til prester. Andre forsøk ble gjort etter denne tiden som også var stort sett mislykket. I 845 herjet danene byen [[Hamburg]], der biskop [[Ansgar]] holdt til.</ref>

Da keiser Otto var død i 973, utnyttet Harald dette til et hurtig hærtokt i Tyskland, men ble ettertrykkelig slått og måtte trekke seg tilbake.{{tr}} Året etter kom tyskerne nordover og erobret [[Hedeby]] og [[Danevirke]] og besatte [[Sønderjylland]].{{tr}} Annalene sier at tyskerne hadde mye motgang, men danene sendte ut fredsfølere da inntrengerne kom så langt nord som til [[Limfjorden]], og da keiseren selv kom til området «vant han en stor seier».{{tr}}

Bispesetet i [[Odense]] ble etablert i 980, og offerstedet [[Vejle]] i Jylland forlatt. Kong Harald flyttet kongsgården til [[Roskilde]] og reiste en [[stavkirke|trekirke]] for [[Den hellige treenighet]]. Kirker ble bygget på mange steder i kong Haralds tid, der tyske og noen danske prester prekte.

[[Kongesaga]]ene er enige i at [[ladejarler|ladejarlen]] [[Håkon Sigurdsson]] søkte Harald Blåtanns vennskap og gjestet ham i Danmark.{{tr}} Men før Håkon jarl la ut på hjemreisen, forteller ''[[Heimskringla]]'' og ''[[Fagrskinna]]'' at Blåtann ga ham lærde og prester med, så også Norge kunne bli kristnet.{{tr}} Håkon jarl sørget imidlertid for å sette de lærde og prestene på land igjen, og [[Tormod Torfæus]] legger til at keiser Otto utnyttet Håkon jarls danmarksferd til å sende to danske jarler med tretti skip til Norge for å kristne landet, mens ladejarlen befant seg i Danmark.{{tr}} Ifølge ''[[Flatøybok]]'' dro Håkon jarl på hjemreisen innom [[Viken (historisk område)|Viken]], der han fikk høre at de danske jarlene hadde revet ned [[Hov (kultplass)|hov]] og tvangsdøpt folk.{{tr}} Håkon bygde da opp igjen hovene skal ha sendt bud til alle i Viken at ingen skulle beholde den tro som jarlene hadde påbudt.<ref>[https://steffenthunheim.wordpress.com/2016/09/21/74/ Steffen Thunheim: «Hvem var Håkon jarl?»]</ref>

=== Forsvarsanleggene i Danmark ===
Både skriftlige kilder og dateringer av arkeologiske funn viser at Harald Blåtann iverksatte en betydelig utbygging av [[Danevirke]]. Det var spesielt [[Kograben|Kovirke]]. Det var en snorrett, framskutt forsvarslinje mot sør, der vollene og vollgravenew minner sterkt om forsvarsanleggene rundt [[Trelleborg (borganlegg)|trelleborgene]]:<ref>[https://natmus.dk/historisk-viden/danmark/oldtid-indtil-aar-1050/vikingetiden-800-1050/magt-og-aristokrati/dannevirke/ «Dannevirke», 800-1050; ''natmus.dk]</ref> [[Trelleborg (Slagelse)|Trelleborg]] på Sjælland, [[Nonnebakken]] på Fyn, [[Fyrkat]] sentralt i Jylland, [[Aggersborg]] i nærheten av Limfjorden og Trelleborg i nærheten av byen av samme navn i [[Skåne]]. Alle de fem festningene fikk lik utforming: perfekte sirkler med åpninger på fire sider, som et [[solkors]] som delte sirkelen i fire områder med store langhus i [[kvadrat]]iske mønstre. En sjette trelleborg er lokalisert i [[Borgeby]] i Skåne. Den har samme form, og er datert til rundt år 1000. Den kan også være Harald Blåtanns verk.<ref>Fortehad, Oram & Pedersen: ''Viking Empires'', side 180. Cambridge University Press, 2005</ref>

I Harald Blåtanns tid ble den eldste kjente broen i sørlige Skandinavia bygd, [[Ravningebroen]] ved [[Vejle]].<ref>Mogens Schou Jørgensen: «Den berømte bro». ''[[Skalk (tidsskrift)|Skalk]]'' nr 5, 1998</ref> Ravningebroen bekrefter Jellings militær-strategiske betydning, med anlegg av nye veier i retning [[Kolding]] og [[Ribe]].<ref>[https://jura.ku.dk/jurabog/pdf/juridiske-monografier/joergensen_danmarks_kongemagt_og_dens_foedsel_1987.pdf Stig Jørgensen: Danmarks kongemagt og dens fødsel'' (side 57)]</ref>

== Harald Blåtann som konge ==
Den eldste bevarte teksten som nevner en konge over Norge, er Harald Blåtanns inskripsjon på [[Jellingsteinene]], der han hevdet å herske over ''tannmaurk'' (dvs. Danmark) og ''nuruiak'' (dvs. Norge), samt «å ha kristnet [[daner|danene]]» (''auk tani karþi kristną'').<ref>[https://web.archive.org/web/20230401074539/https://d1wqtxts1xzle7.cloudfront.net/52289069/Jakobsson-Viator16-libre.pdf?1490362726=&response-content-disposition=inline;+filename=THE_EARLY_KINGS_OF_NORWAY_THE_ISSUE_OF_A.pdf&Expires=1680338484&Signature=gVhHD8J-eU-~eWLDFiKAbJ-SwTkxWqGZ9ydg93JBdyU8Wb6XyHWK4Yv~DeLjPzKwRkkXWZmk69MW~YIi8uSSI--fo4UzgP607GckmBVuJ-fEDjfCjIy5KtG6RxbC3JnGlTGBu6~B9bNBhEMJDuWD8PTaHu8kw29IcgMnqjWzdFYrMY8DfomRw9eztyHJkg49IkUhGPcLAUI~PLXaoXWOpwHbx9IKShS82g8dj-4vbbIWLBgrSyy5OoHMtFG0V-uZMVF0x-2aIDKZzxvzFzYHTWI8TLXf8qMLO1FhgMnDwE6n2tqqhkrRMKIGWXwkAkyVxjNX4Rzfk5rZB7KL~IYbLQ__&Key-Pair-Id=APKAJLOHF5GGSLRBV4ZA Sverrir Jakobsson: ''The early kings of Norway, the issue of agnatic succession, and the settlement of Iceland'',] hentet fra ''[[Wayback Machine]]</ref>

Med sin hustru [[Gunhild (ca. 965)|Gunnhild]] fikk Harald sønnen [[Svein Tjugeskjegg|Svein]], som ble døpt sammen med resten av familien.{{tr}} I tillegg til navnet Svein fikk sønnen også navnet til den tysk-romerske keiseren, Otto; et navn som Svein Tjugeskjegg tilsynelatende aldri siden brukte.

Flere ganger skal Harald Blåtann ha gitt [[Rikard I av Normandie|hertug Rikard]] i [[Normandie]] (942-96) militær støtte.<ref>[https://www.katolsk.no/biografier/historisk/blaatann Den hellige Harald Blåtann, ''katolsk.no]</ref>

Den svenske høvdingen [[Styrbjørn Sterke]] erobret [[Jomsvikingene|jomsvikingenes]] borg i [[Wolin]].{{tr}} Borgen stod angivelig under kommando av [[Palnatoke]], en sagnskikkelse som hadde vært i konflikt med Harald Blåtann og senere skildres som hans drapsmann. Kong Harald var takknemlig for dette, og Styrbjørn skal både ha giftet seg med kongens datter [[Tyra Haraldsdatter]] og mottatt skip og menn. Med denne flåten dro Styrbjørn mot [[Uppland]] for å avsette sin farbror [[Erik Seiersæl|kong Erik]]. Ved [[Fyrisån]]s munning satte Styrbjørn fyr på skipene for å hindre sine menn i å flykte. Danene valgte da å dra hjem, og Styrbjørn tapte [[slaget ved Fyrisvollene]] der han selv falt, mens hans farbror vant tilnavnet «seiersæl».

I 983 da keiser [[Otto II]] oppholdt seg i Roma,<ref>[https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclop%C3%A6dia_Britannica/Otto_II. «Otto II», ''1911 Britannica]</ref> reiste stammer langs østgrensen hans seg til opprør. Danene grep da sjansen og trengte inn i Schleswig, mens [[sorbere|sorberne]] mellom [[Elben]] og [[Saale]] lenger øst erobret andre områder. Heller ikke venderne som var kristnet, nølte med å gripe til våpen mot sakserne.<ref>[https://asjournals.lib.cas.cz/api/img?uuid=uuid:54b31948-7bb4-4b9c-bc3a-5209ac8156d8&kramerius_version=k7 Mihai Dragnea: ''Emotional Memory and Religious Identity in the Saxon Marches (10th–11th centuries)'' (side 235)]</ref>
[[Fil:Harald bluetooth.PNG|thumb|Mulig utstrekning av Harald Blåtanns kongerike (rødt) og hans vasaller og allierte (gult), som beskrevet i ''[[Heimskringla]], [[Knytlinga Saga]]'' og andre middelalderkilder. tegning fra 2009.]]

=== Harald Gråfell som underkonge til Harald Blåtann? ===
Flere hevder at Harald Gråfell styrte Norge på vegne av sin morbror Harald Blåtann.<ref>Se for eksempel Torjus Wathne. «Av hans ætt er alle Norges konger kommet»: Fortellinger om Harald Hårfagre-en analyse av historiske oversiktsverk og lærebøker. MS thesis. Høgskulen på Vestlandet, 2018. side 38 - https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/3078073/no.ntnu%3Ainspera%3A144862669%3A21528309.pdf?sequence=1</ref>

[[Saxo Grammaticus]] fortalte ca 1200 at Harald Gråfell søkte hjelp hos Harald Blåtann mot Håkon den gode. Han lovte å betale skatt dersom danskenes hjelp var tilstrekkelig. Han fikk da en flåte på 60 skip, og dro til Norge.<ref>Saxo Grammaticus i ''Danmarks krønike'': «Harald Gunhildssøn, som søgte Hjælp imod Hakon og lovede, at han vilde betale Skat, hvis han ved Danskernes Bistand fik tilstrækkelig Forstærkning, saa at han kunde udrette noget»" - https://heimskringla.no/wiki/Harald_Blaatand</ref> Dette endte med slaget på Fitjar. Videre forteller Saxo Grammaticus at Harald Gråfell i tre år - «ærlig og redelig» - betalte skatt til Danmark som lovet.<ref>Saxo Grammaticus i ''Danmarks krønike'': «...i tre Aar betalte han ærlig og redelig den Skat, han havde lovet Danskerne.» - [https://heimskringla.no/wiki/Harald_Blaatand]</ref> Om skattleggingen var mente å vare i tre år, eller skulle være permanent, omtales ikke.

Ingen av de norske eller islandske sagaene fra 1100-tallet forteller noe om Haralds skatt til Harald Blåtann.<ref>''[[Ågrip]]'', ved [[Gustav Indrebø]], ''Norøne bokverk'', 1973 - [https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=27&searchText=h%C3%A5kon%20]</ref> <ref>''Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings''. Utgitt av Egil Kraggerud. [[Novus forlag]], Oslo, 2018, side 340.</ref> <ref>«Norges Kongerække på Vers (C.C.Rafn) – heimskringla.no» - [https://heimskringla.no/wiki/Norges_Konger%C3%A6kke_p%C3%A5_Vers_(C.C.Rafn)]</ref> <ref>Den eldste Noregs-historia : med tillegg: ''Meldingane frå Noreg hjå [[Adam av Bremen]]'', utgitt av [[Halvdan Koht]], 1921 [https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35#33]</ref> Årsaken til misforholdet mellom kildene kan være at avtalen ikke var kjent, at det ikke var noen avtale, eller at den ble utelatt av politiske årsaker.

Flere viser også til runeinskripsjonen på Jellingsteinene, som lyder: «''Harald (Blåtann), konge, ba gjøre disse kumbler'' [minnesteiner] ''etter Gorm sin far og Tyra sin mor, den Harald som vant seg hele Danmark og Norge og gjorde danene kristne.''» Teksten om Norge kan gjelde for Harald Gråfells tid eller tiden etter hans død.

== Harald Blåtanns død ==
Flere kilder hevder at hans sønn erobret kongsmakten fra sin gamle far. Snorre Sturlasson skrev på 1230-tallet, men hvor mye som er oppdiktet er uvisst:<ref>Sturlasson, Snorre: ''Snorres kongesagaer'', side 147. Gyldendal 1979.</ref>
:''«Svein, sønn til kong Harald, han som siden ble kalt Tjugeskjegg, krevde rike av far sin kong Harald; men det gikk da som før, at kong Harald ville ikke dele Danevelde i to, og ville ikke gi ham noe rike. Da fikk Svein seg hærskip og sa at han ville i viking. Men da hele flåten hans var kommet sammen, og dessuten Palna-Toke av jomsvikingene hadde kommet for å hjelpe ham, så seilte Svein til Sjælland og inn i Isefjorden. Der lå kong Harald, far hans, med skipene sine, han skulle ut i leidang. Svein la til strid med ham, det ble et stort slag; folk gikk over til kong Harald, så Svein kom til å kjempe mot overmakt, og så flyktet han. Kong Harald fikk sår der, og døde av dem. Deretter ble Svein tatt til konge over Danmark.»

Harald Blåtann døde den 1. november i enten 985 eller året etter. Det er svært usikkert om han ble gravlagt i [[Roskilde domkirke]].<ref>{{Kilde www |url=https://roskildedomkirke.dk/besoeg/kongegrave/kongegravenes-historie |tittel=Harald Blåtanns grav, ''Kongegravenes historie |besøksdato=2022-12-09 |arkiv-dato=2019-08-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190815115152/https://roskildedomkirke.dk/besoeg/kongegrave/kongegravenes-historie |url-status=yes }}</ref> [[Adam av Bremen]] beretter at hæren tok den døde Harald Blåtann til Roskilde etter hans død i «Jomsborg» (trolig [[Wolin]] ved [[Oder]]s utløp i våre dagers Polen).{{tr}} Angivelig skulle han begraves i den Trefoldighetskirken det ble sagt at han hadde fått reist. I så fall må den ha ligget på tomten der [[Roskilde domkirke]] står i dag, men noen slik kirke er aldri blitt påvist.<ref>Michael Andersen: «Slaverne i Roskilde» (side 28), seminaret ''Venderne og Danmark'', [[Odense]] 2000</ref>

== Harald Blåtann som referanse ==
=== Romanen ''Röda Orm'' (1941 og 1945) ===
I romanen ''[[Röde Orm]]'' av den svenske forfatteren [[Frans G. Bengtsson]] foregår en stor del av fortellingen i kretsen rundt den aldrende Harald Blåtann, kort tid før [[Svein Tjugeskjegg]]<nowiki/>s opprør. En av personene i boken er en kristen prest som sammenligner kong Harald og sønnen Svein med Bibelens [[David av Israel|kong David]] og hans sønn [[Absalom]]. Romanens hovedperson Orm blir gift med kong Haralds datter Ylva.

=== ''Bluetooth''-teknologien ===
[[Blåtann]]teknologien, på engelsk kalt «Bluetooth», ble introdusert i 1999 som en spesifikasjon for trådløs, kabelfri forbindelse mellom datamaskiner og andre elektroniske enheter som mobiltelefoner, [[PDA|PDA-er]] og skrivere. Teknologien er oppkalt etter Harald Blåtann, ifølge oppfinnerne fordi de var satt til å utarbeide en forent standard til erstatning for en rekke ulike systemer, slik Harald Blåtann angivelig fullførte sin fars verk med å få de ulike folkestammene i Danmark forent i ett kongedømme rundt 970 – selv om dette raknet etter kort tid.<ref>[https://www.todayifoundout.com/index.php/2011/10/the-bluetooth-standard-is-named-after-a-10th-century-scandinavian-king/ Daven Hiskey: ''The Bluetooth Standard is Named After a 10th Century Scandinavian King'']</ref> Teknologiens [[logo]] består av Harald Blåtanns [[initial]]er i runer; H og B.

== Se også ==
* [[Harald Blåtanns gullskive]]

== Referanser ==
<references/>

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Gorm den gamle]]|Hva=[[Liste over Danmarks monarker|Konge av Danmark]]|Startår=ca. [[958]]|Sluttår=[[987]]|Etterfølger=[[Svein Tjugeskjegg]]}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske monarker]]
[[Kategori:Danske monarker]]
[[Kategori:Dansker fra vikingtiden]]
[[Kategori:900-tallet]]
[[Kategori:Fødsler i 930-årene]]

Harald Blåtann - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Kvitrud: flikking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 18:33
(Ingen forskjell)