Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-13T11:10:55Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 11:10
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Redder 0 kilde(r) og merker 1 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

2025-05-02T00:24:57Z

Redder 0 kilde(r) og merker 1 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

Ny side

{{infoboks biografi}}
'''Hans Jakob Luihn''' (født [[18. september]] [[1914]], død [[6. august]] [[2008]])<ref>[http://www.begravdeioslo.no/resultat/name/Hans%20Luihn/year_of_death_uncertainty/1/sort_by_column/last_name/sort_order/1 Gravferdsetaten i Oslo kommune]{{Død lenke}}</ref> var en norsk motstandsmann under [[Norge under andre verdenskrig|den andre verdenskrigen]]. Han var spesielt aktiv i forbindelse med [[illegal avis|illegale aviser]], og var i 1980- og 1990-åra leder av [[Den Illegale Presses Forening]].

Etter krigen arbeidet Luihn i utenrikstjenesten som sosialattache, og ble senere informasjonssjef i [[Arbeidsdirektoratet]]. Han arbeidet [[Sosialdepartementet (1913–1993 og 2002–2004)|Sosialdepartementet]], og som sekretær for [[Stortingets arbeids- og sosialkomité|Stortingets sosialkomite]]. Siden arbeidet han som redaktør innen fagpressen.

==Krigstiden==
Da krigen startet var Luihn aktiv i [[Arbeidernes ungdomsfylking]], og styremedlem i [[Østensjø]]-laget i [[Østre Aker]].<ref>Side 247. [[Terje Halvorsen]]: ''Partiets salt'', Pax, Oslo 2003</ref> Sammen med en annen AUFer, [[Kjell Kviberg]] fra [[Torshov]]-laget startet han i september 1941 Norges første trykte illegale avis, ''[[Avantgarden]]''. Sommeren 1943 kom det imidlertid til brudd mellom de to, da Kviberg fulgte [[Norges Kommunistiske Parti|NKP]] og ble sentral i deres avisutgivelser.

Høsten 1943 startet Luihn avisen ''[[Svart på hvitt]]'', som vinteren 1943 – 1944 ble en sentral illegal avis. Denne avisen utkom fram til okkupantene slo til mot de hemmelige avisene ved det såkalte «pressekrakket» i februar 1944.

Luihn gjorde noen forsøk på å føre ''Avantgarden'' videre, og var under denne opprullingen i [[Sverige]] for å skaffe utstyr til avisproduksjonen. Det endte med at et nummer ble trykt der og smuglet over grensa. Det ble imidlertid kommunistene som sto for utgivelsen av denne avisen de siste krigsårene.<ref>Side 35. Hans Luihn: ''Den frie hemmelige pressen'', Nasjonalbiblioteket (1999) ISBN 82-7965-010-5</ref>

Etter krigen la Luihn ned et stort arbeid for å samle informasjonen om den hemmelige pressa under okkupasjonen, og publiserte flere bøker om emnet.

Luihn egenpubliserte fremtidsromanen ''Dagen etter i morgen'' i 1954. Romanen ble distribuert av Tiden Norsk Forlag. Boka handler om Albert Olsen, som sammen med familien forlater Norge i 1952. De lever isolert på Grønland i 40 år, inntil de vender tilbake til Norge i 1992 og møter et nytt samfunn.<ref>Omslagets baksidetekst. Hans Luihn: ''Dagen etter i morgen'', Forlagt av Hans Luihn (1954), Trykt av Maiprent Stavanger</ref>

==Bibliografi==
*''Finnmark: en økonomisk analyse'' (1952)
*''Norges næringsliv'' (red) (1953)
*''Dagen etter i morgen'' (1954)
*''Fylker og landsdeler i Norge statistisk belyst'' (1959)
*''De illegale avisene'', Universitetsforlaget (1960)
*''Det fjerde våpen: den hemmelige presse i Norge 1940 – 1945'' (1981)
*''Men krigen er jo slutt : om de norske krigsinvalidene fra frihetskrigen 1940 – 45'' (1990)
*''Illegale aviser 1940 – 1945'' (red) AL Biblioteksentralen (1995) ISBN 82-7022-165-1
*''Den frie hemmelige pressen'', Nasjonalbiblioteket (1999) ISBN 82-7965-010-5

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}
{{stubb}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Luihn, Hans J}}
[[Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Norske sakprosaforfattere]]

Hans Luihn - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 0 kilde(r) og merker 1 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5