Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-12T12:18:26Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2026 kl. 12:18
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Redder 0 kilde(r) og merker 1 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

2025-01-11T04:32:21Z

Redder 0 kilde(r) og merker 1 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

Ny side

{{Wikifisering|En del referanser og slikt ikke rett oppsatt}}
{{Infoboks biografi}}
'''Hans Jacob Arnold Kreyberg''' (født. 24. november 1924, død 5. juni 1983) var en [[Norge|norsk]] [[samfunnsøkonom]] som var [[professor]] i sosialøkonomi ved [[Norges tekniske høgskole]] i [[Trondheim]] 1970–1983.

== Bakgrunn og familie ==
Hans Jacob Arnold Kreyberg ble 24. november 1924 født på Levanger som sønn av [[Leiv Kreyberg]] og Emmie Louise Klem.<ref name="slekten">{{ Kilde bok | forfatter = Kreyberg, Leiv | utgivelsesår = 1973 | tittel = Slekten Kreyberg i Danmark og Norge | isbn = 8299007100 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Forf., Munkedamsveien 79, Oslo 2. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012051808055 | side = }}</ref>. Hans Jacob begynte fem år gammel på Bygdø skole i Oslo. Familien flyttet i 1933 inn i «Villa Kreyberg»<ref>https://digitaltmuseum.no/011072536662/villa-kreyberg-fotografi</ref> på [[Ullern]]. Under [[den tyske invasjonen av Norge]] i 1940 fulgte han faren som tjenestegjorde som sjef i saniteten. I juni 1940 reiste de til [[USA]] via [[Nova Scotia]]. Under første del av [[andre verdenskrig]] var han i USA og ble uteksaminert ved Columbia College i 1943 da han gikk inn i krigstjeneste i Storbritannia og Nord-Norge. Kreyberg begynte å studere i London i 1943.<ref name="slekten" /><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Leiv Kreyberg|url=http://nbl.snl.no/Leiv_Kreyberg|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2020-02-25|besøksdato=2021-04-18|språk=nb|fornavn=Øivind|etternavn=Larsen}}</ref> Han fulgte deretter sin far og ble fenrik i Forsvarets sanitet.<ref>Kreyberg, L. «Kast ikke kortene: i sanitetet- og utenfor, under krigen 1940-45». Oslo: Gyldendal, 1978 .</ref>. Han giftet seg i 1952 med [[Rigmor Skogland]].<ref name="slekten" />

== Utdanning og virke ==
Kreyberg ble [[cand.oecon.]] i 1951 ved [[Universitetet i Oslo]], deretter arbeidet han som statistiker ved [[WHO]]s Tuberkuloseforskningskontor i København<ref>"Statistical Report of UNICEF/WHO. BCG vaccination programmes". Bull. Org. mond. Santé, Bull. Wld. Hlth. Org., nr. 12, 1955</ref>. Fra 1952 til 1959 var han stipendiat ved Institutt for sosialøkonomi under [[Ragnar Frisch]] og [[Trygve Haavelmo]] med [[John Maynard Keynes]]' teorier som særskilt interessefelt, etter hvert kjent som «the Oslo School».<ref>Eriksen, Ib E., Sæther, A. "Keynesian economics and the Oslo School". Nordic J Polit Oecon, Vol. 36, 1910</ref> Han utarbeidet en oversikt over Keynesmodellene i 1961, utgitt på nytt i 1972.<ref>Kreyberg, H.J.A. «Oversikt over Keynes-modellene.» Med et forord av Ragnar Frisch. Tilleggsnotat og formelkontroll av Tore Johansen. Memorandum, Sosialøkonomisk Institutt, Universitetet i Oslo, jan. 1961 og Universitetsforlaget, 1972</ref><ref>Transkripsjon av håndskrevet brev fra Ragnar Frisch til Hans Jacob Kreyberg (1965) i et utvalg av [https://www.sv.uio.no/econ/om/tall-og-fakta/nobelprisvinnere/ragnar-frisch/correspondence/Selected%20Correspondence/dokumenter/letter-from-frisch-ragnar-to-kreyberg-hans-jacob-01.03.1965.pdf Nobelprisvinner Ragnar Frischs, korrespondanse]{{Død lenke}}</ref> I 1956 mottok han Kongens gullmedalje.<ref>Kreyberg, H.J.A. «En analyse av de økonomiske og sosiale grunntanker som kommer til uttrykk i kravet om en sterk aktivering av vårt lands naturressurser.» Humaniora Norvegica, Universitetet i Oslo, 1953–1954 og Stimulator, Sosialøkonomisk tidsskrift nr. 3/4, 1956 og Akademisk forlag, 1958</ref>

I samme tidsrom bidro han i arbeidet til sin far med å påvise årsakssammenheng mellom [[lungekreft]] og tobakksrøyking, først med en redegjørelse for metodologiske problemer ved en retrospektiv case-control-studie i 1954,<ref>{{Kilde artikkel|tittel=A Study of Tobacco Smoking in Norway|publikasjon=British Journal of Cancer|doi=10.1038/bjc.1954.2|url=http://www.nature.com/articles/bjc19542|dato=1954|fornavn=H J A|etternavn=Kreyberg|serie=1|språk=en|bind=8|sider=13–33|issn=0007-0920|pmc=PMC2007930|pmid=13172381|besøksdato=2021-03-30}}</ref> og i 1964 med en stokastisk modell der han tar individuell sårbarhet og kumulativ effekt av eksponering i betraktning<ref>Kreyberg, H.J. (1965): "Empirical relationship of lung cancer incidence to cigarette smoking and a stochastic model for the mode of action of carcinogens". ''Biometrics'': 839–857.</ref>. Årsakssammenheng mellom røyking og lungekreft var på dette tidspunkt et kontroversielt tema. Eksperimentelle bevis for den kreftfremkallende virkningen av tjære fantes i dyreforsøk, og det var påvist karakteristiske histopatologiske forandringer i maligne lungesvulster hos røykere som skilte seg fra morfologien hos ikke-røykere. Dette var et banebrytende arbeid og starten på typebestemmelse av maligne svulster, utført av Leiv Kreyberg i samarbeid med britene W.R. Doll og R. Peto.<ref>Kreyberg, L. (1956). Lung Cancer Studies. 6. The Relationship of Lung Cancer to Tobacco-Smoking in Norway. ''Tidsskrift for den Norske Lægeforening'', 76(3), 67–72.</ref><ref>Kreyberg, L. "Aetiology of Lung Cancer. A Morphological Epidemilogical and Experimental Analysis." Preface by Richard Doll. The Norwegian Research Council for Science and the Humanities 1969. Universitetsforlaget Oslo-Bergen-Trondheim</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Significance of Cell Type in Relation to the Aetiology of Lung Cancer|publikasjon=British Journal of Cancer|doi=10.1038/bjc.1957.6|url=http://www.nature.com/articles/bjc19576|dato=1957|fornavn=R|etternavn=Doll|etternavn2=Bradford Hill|fornavn2=A|etternavn3=Kreyberg|fornavn3=L|serie=1|språk=en|bind=11|sider=43–48|issn=0007-0920|pmc=PMC2073933|pmid=13436695|besøksdato=2021-03-30}}</ref> Men økt industrialisering og urbanisering ble sett på som konkurrerende årsaksforklaringer til tjære i tobakk som det kreftfremkallende [[Agens (naturvitenskap)|agens]], og påvisning av årsakssammenheng mellom lungekreft og tobakksrøyking på befolkningsnivå var en brikke som måtte på plass for å få vitenskapelig aksept for denne årsakssammenhengen. Han så at tobakk var et svakt karsinogen<ref>[[Kreftfremkallende stoffer]]</ref> der man kun observerte den første, slake delen av den S-formende dose-responskurven slik at den kumulative effekten av eksponering først viste seg etter flere tiår.<ref>Kreyberg, S. "Om helseskader og avhengighet ved tobakksbruk Med kommentarer til Robert Lund-saken". Norwegian Journal of Epidemiology 2001; 11 (1)</ref>

I 1959 holdt han to radioforedrag i NRK, først publisert i ''[[Sparebankbladet]]'' i 1959<ref>Kreyberg. H.J.A. «Hva er en valutaskapende næring?» Sparebankbladet nr. 4–5, 1959 </ref> og senere som «Klassiker» i ''Samfunnsøkonomen'' nr. 2, 2011<ref>Kreyberg, H.J.A. "Klassiker". Samfunnsøkonomen nr.2, 2011</ref> med et forord av Haakon Vennemo, videre omtalt blant annet i ''[[Økonomisk forum|Økonomisk Forum]]'' i 2001<ref>Sørgaard, N.E. Næringspolitikk og utenriksøkonomi – den merkantilistiske fristelse. Økonomisk forum nr. 9, 2001</ref> av høyskolelektor Nils E. Sørgaard i en polemikk med [[Torger Reve]].

I 1959 kom Kreyberg som vikar for Gunnar Bøe til Sosialøkonomisk institutt ved NTH og ble dosent samme sted i 1962. I 1963/1964 var han et år i Minneapolis som gjesteprofessor etter invitasjon fra University of Minnesota. I 1966 ble han innvalgt som medlem av Det Kongelige Norske Videnskapers Selskap.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=DKNVS Matrikkel 1960-2010|publikasjon=DKNVS' meddelelser - nr. 8|url=https://www.dknvs.no/wp-content/uploads/2017/07/matrikkel_1960-2010.pdf|via=Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Akademiet}}</ref> Han ble dr. philos. i 1970 med avhandlingen ''On the maximum principle of optimal control in economic processes'' i 1969<ref>Kreyberg., H.J.A. On the maximum principle of optimal control in economic processes", Sosialøkonomisk institutt, NTH, 1969</ref> og ble tilsatt som professor ved NTH i 1970. I forbindelse med utnevnelsen i Statsråd kom spørsmålet om ordlyden i embedseden opp, der det var inntatt et forbehold "så sandt hjælpe mig Gud den Almektige og Alvitende" som var irrelevant for ikke-troende, mens det samtidig manglet et tilsvarende forbehold for ikke-troende. Som en følge av dette ble grunnlovens §21 foreslått endret i 1975<ref>Sak nr. 3 https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1975-76&paid=7&wid=a&psid=DIVL476&pgid=b_1102</ref>. Forslaget falt, men en forsikring som utelot Guds hjelp ble stilltiende godtatt.

Han bidro med modellutvikling til langsiktig økonomisk planlegging i Norge (NOU 1975)<ref>"Modeller og modellutvikling i den langsiktige økonomiske planleggingen", november 1975, Universitetsforlaget, 1976 (NOU nr. 8, 1976)).</ref> og besøkte Costa Rica etter invitasjon fra myndighetene der for å hjelpe til med økonomisk planlegging etter norsk mønster på 1970-tallet.

=== Undervisning ===
På Institutt for sosialøkonomi ved daværende Norges tekniske høgskole i Trondheim (NTH) utarbeidet han undervisningsmateriell, blant annet for kurs i [[operasjonsanalyse]] og for basiskurset «Bedrift og samfunn». Han videreutviklet og utvidet utdanningstilbudet for [[dr.ing.]]-graden, med en betydelig økning i antall kandidater. Han var en pådriver for etterutdanning innen administrasjon, og var i samarbeid med [[Einar Thorsrud]] en pionér innen lederopplæring i Norge. Han skrev læreboken ''Samfunn og bedrift - en innføring i økonomiske og administrative emner'' i 1982<ref>Kreyberg, H.J.A. «Samfunn og bedrift: en innføring i økonomiske og administrative emner» Del 4 Innføring i økonomi, Tapir, 1982</ref>; i 1984 ble en redigert og utvidet utgave av boken utgitt posthumt<ref>Kreyberg, H.J.A. Skarstein, Rune Stokka, Arne. «Innføring i økonomi», Del 4, Tapir, 1984.</ref>. Instituttet han ledet ble senere innlemmet i Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse («Indøk»)<ref>{{Kilde www|url=https://www.ntnu.no/iot|tittel=Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse|besøksdato=2023-06-11|verk=www.ntnu.no|forlag=NTNU}}</ref> ved NTNU.

=== Verv ===
*Medlem i Lederopplæringsrådet i Norge fra 1971
*Vararepresentant til styret i Statoil (Den norske stats oljeselskap a.s.) fra 1974
*Medlem av "Langtidsmodellutvalget" oppnevnt av Planleggingsavdelingen i Det Kongelige Finans- og Tolldepartementet ("Modeller og modellutvikling i den langsiktige økonomiske planleggingen" i 1975)<ref>''Modeller og modellutvikling i den langsiktige økonomiske planleggingen'', november 1975, Universitetsforlaget, 1976 (NOU nr. 8, 1976)). </ref>
*Medlem av Rådet for industriøkonomisk institutt fra 1981
*Medlem av Norges forskningsråd (Rådet for samfunnsvitenskapelig forskning)<ref>https://www.nsd.no/polsys/data/forvaltning/utvalg/person/1537</ref>

== Journalistisk virksomhet ==
Ved siden av sin akademiske løpebane var han utenriksredaktør i ''Friheten,'' skribent i ukeavisen ''Orientering'' og fast spaltist i ''Ny Tid'' (hvori opptatt ''Orientering'').

== Politisk aktivitet ==
Han var medlem av NKP, men meldte seg ut i 1956 da Sovjet invaderte Ungarn. Fra starten i 1961 var han aktiv i Sosialistisk Folkeparti, og var blant initiativtagerne til dannelsen av Sosialistisk Valgforbund i 1973. Han satt en kort periode på Stortinget som vara for Sosialistisk Venstreparti<ref>https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representant/?perid=HAKR&tab=ProcAndPubl</ref> og ledet Folkebevegelsen mot EEC<ref>[[Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i EEC]]</ref> i Sør-Trøndelag fylke, der nei-stemmene ved Folkeavstemningen i 1972 utgjorde 58 %.<ref>[[Folkeavstemningen om Norges tilslutning til EF 1972]]</ref> Han ledet også Sør-Trøndelag [[Nei til atomvåpen]] og Nei til forhåndslagring<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=forhåndslagring|url=https://snl.no/forh%C3%A5ndslagring|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-01-22|besøksdato=2023-06-11|språk=no|fornavn=Jacob|etternavn=Børresen}}</ref> (av amerikansk krigsmateriell på norsk jord).

== Publikasjoner ==
* A. Amundsen og H.J.A. Kreyberg. «Økonomisk velferdsteori, Professororelesninger i høstsemesteret 1949 og vårsemesteret 1950. Universitetet i Oslo.» Nationaløkonomisk tidsskrift, Bind 89, 1951
* Kreyberg. H.J. A. «Kryssløp mellom produksjonssektorer og metodeproblemer ved innsmling av data.» Memorandum, Universitetes Socialøkonomiske institutt, Oslo, aug. 1952
* Kreyberg, H.J.A. "A study of tobacco smoking in Norway". Br. J Ca, 8(1), 1954
* Kreyberg, H.J.A. «Investeringsvarekryssløpet 1948». Memorandum, Universitetes socialøkonomiske institutt, Oslo, aug. 1954
* Kreyberg, H.J.A. «Bruttoinvesteringer, produksjon og sysselsetting etter størrelsen av foretak i industrien.» Memorandum, Sosialøkonomisk institutt, Oslo, des. 1954
* Kreyberg. H.J.A. «Beregning av kryssløpskoeffisienter i sektorer med flervareproduksjon.» Memorandum, Universitetets Socialøkonomiske institutt, Oslo, mars 1955
*"Statistical report of WHO/UNICEF BCG vaccination programmes". Bull. Org. mond. Santé, Bull. Wld. Hlth. Org., nr. 12, 1955
* Kreyberg, H.J.A.. «Økonomisk vekst og økonomisk velferd.» Statsøkonomisk tidsskrift nr. 4, Universitetet i Oslo, Sosialøkonomisk institutt, Oslo 1956
* Kreyberg, H.J.A. «En analyse av de økonomiske og sosiale grunntanker som kommer til uttrykk i kravet om en sterk aktivering av vårt lands naturressurser.» Stimulator, Sosialøkonomisk tidsskrift nr. 3/4 1956 ''og'' i Humaniora Norvegica, Universitetet i Oslo 1953–54 ''og'' Akademisk forlag, 1958
* Kreyberg. H.J.A., Johansen, T. med forord ar Ragnar Frisch. «Sosialøkonomisk jamføring mellom alternative anvendelser av elektrisk kraft i Norge.» Memorandum, Sosialøkonomisk institutt, Universitetet i Oslo, mai 1958
* Kreyberg. H.J.A. «Hva er en valutaskapende næring?» Sparebankbladet nr. 4–5, 1959 etter to radioforedrag i NRK samme år ''og'' som "Klassiker" i Samfunnsøkonomen nr. 2, 2011
* Kreyberg, H.J.A. «Oversikt over Keynes-modellene.» Med et forord av Ragnar Frisch. Tilleggsnotat og formelkontroll av Tore Johansen. Memorandum, Sosialøkonomisk Institutt, Universitetet i Oslo, jan. 1961 ''og'' Universitetsforlaget, 1972
* Johansen, L., Kreyberg, H.J. , Stoltz, G. «Trekk av økonomisk undervisning, forskning og planlegging i Sovjetunionen.» Statsøkonomisk Tidsskrift, hefte 3, 1962
* Kreyberg. H.J.A. «Ingeniøren og økonomi.» Sosialøkonomen nr. 2, 1963
* Kreyberg, H.J.A. «Randbemerkninger til Stortingsmelding nr. 6 i 1962/63 om utbygging av kraftkrevende industri», Sosialøkonomen nr. 7, 1964
*Johansen, L., Kreyberg, H.J., Stoltz, G. "Ensegnement et recherche - Le calcul économique en Union Soviétique". Cahiers de l'I.S.E.A., Fevrier 1964
* Kreyberg, H.J. "Empirical relationship of lung cancer incidence to cigarette smoking and a stochastic model for the mode of action of carcinogens". Biometrics (Tuscon): 839–857 Dec. 1965
* Kreyberg, H.J.A. «Innføring i operasjonsanalytiske emner (resymé av forelesninger).» Institutt for sosialøkonomi, Norges Tekniske Høgskole, Trondheim 1965
* Kreyberg. H.J.A. «Hva er operasjonsanalyse?» Sosialøkonomen nr. 4., 1966
* Kreyberg. H.J.A. «Betraktninger omkring distrikstutbyggingen.» Statsøkonomisk tidsskrift, hefte 2., 1968
* Kreyberg, H.J.A. «Delsystemer - totalsystemer.» Sosialøkonomen nr. 10, desember 1968
* Kreyberg., H.J.A. "On the maximum principle of optimal control in economic processes", Sosialøkonomisk institutt, NTH, 1969
* Kreyberg, H.J.A. «Om Norsk tilslutning til EEC - et økonomisk spørsmål? En rundspørring blant økonomer.» Sosialøkonomen nr. 3, 1971
* Per Frydenberg intervjuer Hans Jacob Kreyberg og Karl Georg Høyer: «Oljekaka tung å fordøye.» Norsk Natur nr. 4, 1976
* Foredrag på Norges Naturvernforbunds representantskapsmøte mai 1976: «Sosiale og økonomiske ringvirkninger av Nordsjøoljen», gjengitt i Norsk natur nr. 5, 1976
* Kreyberg, H.J.A. «Oljen og norsk økonomi». Samtidien nr. 5, 1980
* Kreyberg, H.J.A. «Samfunn og bedrift. En innføring i økonomiske og administrative emner.» Innføring i økonomi Del 4. Tapir, 1982.

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* ''[[Adresseavisen]]'', flere
* Kreyberg, L. «Kast ikke kortene: i sanitetet- og utenfor, under krigen 1940–45.» Oslo: Gyldendal, 1978.
* Ragnar Frisch til H.J.A. Kreyberg, 1965
* Henriksen, Arent M. Minneord i «Orientering», juni 1983
* Gunnar Bøe, Minneord, Norges Tekniske Vitenskapsakademi, Årbok, 1983
* Nils E. Sørgaard. Samfunnsøkonomen nr. 9, 2001

== Eksterne lenker ==
* [https://www.worldcat.org/search?q=kw%3A%22Kreyberg%2C+Hans+Jacob+%22&qt=faceted;&fq=+ln%3Aeng Hans Jacob Kreyberg, WorldCat]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Kreyberg, Hans Jacob Arnold}}
[[Kategori:Norske professorer i økonomi]]
[[Kategori:Professorer ved NTH]]
[[Kategori:Vararepresentanter til Stortinget]]

Hans Jacob A. Kreyberg - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 0 kilde(r) og merker 1 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5