Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-07T16:04:41Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2026 kl. 16:04
(Ingen forskjell)

~2026-26529-8: /* Liv og virke */

2026-01-13T11:55:28Z

Liv og virke

Ny side

{{referanseløs| - ''dette merket bør ikke fjernes før minst halvparten av artikkelen har fått referansenoter og resten er merket med trenger referanse''}}
{{infoboks biografi}}
'''Hans Henrik Rode''' (født [[9. september]] [[1767]] på [[Fredrikshald]], død [[29. desember]] [[1830]] på [[Søndre Hellerud]] i [[Aker]]) var en norsk [[offiser]], sønn av major Georg Frederik Rode (født 21. februar 1723 i [[Holsten]], død 1786) og [[Stockfleth|Wilhelmine Stockfleth]] (1732–1774) fra [[Drammen]], datter av [[etatsråd]] Friedrich Hannibalsen de Stockfleth, sønn av [[Hannibal de Stockfleth]] av slekten [[Stockfleth]].

Rode-familien stammet fra [[Blankenese]] ved [[Hamburg]].<ref>[https://www.eikaberg.org/web_documents/hefte_lokalhistorie_5_c.pdf] «[[Hellerud]] gårds område, matrikkel nr. 158» (s. 6)</ref> Forfatterinnen [[Sissel Lange-Nielsen]] som var Hans H. Rodes tippoldebarn gjennom sin farmor, skrev tre [[roman]]er der hun forsøkte å gjenskape livet hans, basert på papirer i familiens eie, blant annet Rodes [[selvbiografi]], hundre håndskrevne ark til nytte for sine barn, avsluttet med setningen «''- nu vil jeg tilstå det, dere er meg langt kjærere enn jeg under deres barndom holdt det tilrådelig å la dere merke, så dere ikke, til egen skade, skulle misbruke «det svake faderhjerte».''»<ref>[[Sissel Lange-Nielsen]]: ''Enhjørningen og rosen'', innledning, [[Aschehoug]] 1994, ISBN 82-03-17456-6</ref>

Han har fått [[Oberst Rodes vei (Oslo)|Oberst Rodes vei]] på [[Nordstrand]] oppkalt etter seg.

== Liv og virke ==
I familiearkivet finnes fortsatt [[frieri|frierbrevet]] som Hans H. Rodes far Georg skrev til Wilhelmine Stockfleth:
:Ja, hun skal mange, mange år oppnå
:og siden høyst lykksalig fra denne verden gå.
:I hennes levetid skal ingen sorger, sykdom og fortred
:gjøre henne uro noe sted,
:men hun skal lønnes efter hennes dyd
:og nyte her og hisset evig fryd.
:Således ønsker jeg: Skjenk og forunn meg derfor dog det gode
:at jeg fra nu må kalle meg min søte frøkens egen Rode.<ref>Gjengitt i Sissel Lange-Nielsen: ''Enhjørningen og rosen'' (s. 20)</ref>

Hun sa ja, og paret giftet seg i [[Halden|Fredrikshald]]. Wilhelmine var arving etter en rik onkel som blant annet etterlot henne gården Østgaard, hvor de nygifte bosatte seg. Det ble et
«[[stamhus]]» der eldste sønn, William, arvet alt. Ialt var de 5 søsken:
:William Walker Rode, født 3. september 1765,
:Hans Henrik Rode, født 9. september 1767,
:Anne Cathrine Rode, født 3. oktober 1767 (muligvis Hans' tvillingsøster eller feil data),
:Maren Margrethe Rode, døpt 15. mars 1770 og
:Anne Ellonore Rode, døpt 2. oktober 1771.<ref>[https://www.eikaberg.org/web_documents/hefte_lokalhistorie_5_c.pdf «Hellerud gårds område, matrikkel nr. 158» (s. 8)]</ref> Wilhelmines [[herregård]] Østgaard står fortsatt.<ref>[https://www.ha-halden.no/new-articles/ostgaard-en-gard-ost-i-grannelaget/s/1-2906373-4948032 Arvid Johanson: «Østgaard, en gård øst i grannelaget»,] ''[[Halden Arbeiderblad]]'' 12. januar 2008</ref>

Den dagen Hans H. Rode fylte ni år, 9. september 1776, tok faren ham og storebroren William med fra Halden. William var 12, og de to brødrene skulle på [[Landkadetakademiet]] i [[København]]. Reisevognen kjørte forbi [[Berg kirke (Halden)|Berg kirke]] der moren deres lå gravlagt. Brødrene så ikke Østgaard igjen før de var voksne.<ref>Sissel Lange-Nielsen: ''Enhjørningen og rosen'' (s. 54)</ref>

Som 14-åring kom Hans H. Rode til [[hoff]]et som [[pasje]] på [[Amalienborg slott]].<ref>[https://www.eikaberg.org/web_documents/hefte_lokalhistorie_5_c.pdf «Hellerud gårds område, matrikkel nr. 158» (s. 9)]</ref> I sine memoarer skriver han at han i starten følte seg svett og svimmel i de kongeliges nærvær. Han hentet kongens brukte sølvtallerken fra bordet, «''hvorpå lå kongens brukte kniv og gaffel med - tenke seg - skaft av [[gull]]''». På vei tilbake til bordet med ny middagstallerken og rengjort [[bestikk]], merket han forferdet at hendene hans rystet, og mintes [[hovmester]]ens formaning om å lytte nøye til kongens ordre, men aldri svare og fremfor alt ikke smile, selv om kongen - den sinnssyke [[Christian VII]] - sa noe rart.<ref>Sissel Lange-Nielsen: ''Enhjørningen og rosen'' (s. 115-16)</ref> Men etter hvert ble Rode kjent med kong Christian og skrev i sine memoarer at vel kom han ut for «særegne opptrinn», men ble svært glad i kongen, «''kanskje av deltagelse i hans sørgelige forfatning, kanskje også kun av den fra barnsben innprentede ærefrykt for min konge, han være hvem han vil''». Rode var blant de «''av kongen særdeles yndede pasjer''», men dette kunne ikke vises åpent. En gang glemte en annen pasje seg da han serverte [[kreps]] ved bordet, og kong Christian forsynte seg. Pasjen hvisket: «''Der Krebs beisst!''» («Krepsen biter!» - det ble snakket tysk ved det danske hoffet). Kongen gjentok dette høyt så andre hørte det, og dermed ble pasjen som snart skulle blitt offiser, i stedet forflyttet til provinsen som underoffiser. Der ble han værende i flere år før han fikk avansere til offiser.<ref>Sissel Lange-Nielsen: ''Enhjørningen og rosen'' (s. 196-97)</ref>

Hans H. Rode ble ansatt som lærer og offiser ved landkadettakademiet i [[Rendsborg]] og siden utnevnt til [[overadjutant]]. I 1809 fulgte han prins [[Frederik av Hessen]] til Norge som generalkvartermester-løytnant. Han var til stede ved [[stormannsmøtet på Eidsvoll]] (ofte kalt «notabelmøtet») den [[16. februar]] [[1814]]. Under felttoget i 1814 kommanderte han som oberst og generaladjutant-løytnant en [[brigade]] på 2 000 mann i området mellom [[Elverum]] og [[Flisa]]. Samme høst ble han utnevnt til [[generalkrigskommissær]] for land- og sjøetaten.

Han giftet seg med Carithe Nicoline Holst (1778-1863) som var født utenfor [[ekteskap]], men trolig tilknyttet kongehuset, siden dette holdt hennes foreldres identitet hemmelig,<ref>[https://www.eikaberg.org/web_documents/hefte_lokalhistorie_5_c.pdf «Hellerud gårds område, matrikkel nr. 158» (s. 10)]</ref> dvs. at hun i virkeligheten var datter av [[arveprins Frederik]], Christian VIIs yngre halvbror. Senere samme år ble Rode løst fra tjenesten i Danmark og satt inn i krigen mot Sverige. Å forlate Danmark etter så mange år falt tungt for ham; men han ble boende på Hellerud gård på Nordstrand livet ut.<ref>[https://eidsvoll1814.no/hans-henrich-rode «Hans H. Rode», ''eidsvoll1814.no]</ref>

== Utmerkelser ==
Rode ble utnevnt til [[kammerherre]] ved [[Christian Frederik]]s hoff i 1814. Senere ble han [[ridder]] av [[Sverdordenen]] og [[Nordstjerneordenen]] og medlem av det svenske [[Kungliga Krigsvetenskapsakademien]].

== Referanser ==
<references>
</references>

== Kilder ==
* [[Jens Braage Halvorsen]]: ''Norsk Forfatter-Lexikon 1814–1884'', fjerde Bind. Kristiania: Den norske Forlagsforening, 1896.

== Eksterne lenker ==
* {{Lokalhistorie}}

{{startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Niels Andreas Vibe]]| Hva=[[Generalkrigskommissær]] i Norge|Startår=1814|Sluttår=1818|Etterfølger=?|}}
{{sluttboks}}

{{Norge i 1814}}
{{Portal|Norge i 1814}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Rode, Hans H.}}
[[Kategori:Norske oberster]]
[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
[[Kategori:Stormannsmøtet på Eidsvoll]]
[[Kategori:Personer fra Halden kommune]]
[[Kategori:Norske kammerherrer]]

Hans H. Rode - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

~2026-26529-8: /* Liv og virke */