Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-09-12T03:04:32Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 12. sep. 2026 kl. 03:04
(Ingen forskjell)

nb>Avilena: −Kategori:Fødsler i 1894; −Kategori:Dødsfall i 1980; −Kategori:Enkeltmenn via HotCat

2024-08-11T19:07:25Z

−Kategori:Fødsler i 1894; −Kategori:Dødsfall i 1980; −Kategori:Enkeltmenn via HotCat

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Hans Benno Hüttig''' (1894–1980) var en tysk [[Schutzstaffel|SS]]-leder og kommandant ved [[Konsentrasjonsleir|konsentrasjonsleirene]] [[Natzweiler-Struthof]] og [[Herzogenbusch]].

== Liv og virke ==
Hüttig ble oppdratt i en streng evangelisk familie som det eldste barnet av en snekker. Han vokste opp i [[Dresden]] under ordnede forhold. Etter å ha fullført sin grunnskoleutdanning i 1908, begynte han på en skole i [[Sør-Tyskland]] for å forberede seg til ett års militærtjeneste. Han besto imidlertid ikke avslutningseksamenen i 1911.<ref name="Segev230ff">Tom Segev: ''Die Soldaten des Bösen. Zur Geschichte der KZ-Kommandanten'', Reinbek bei Hamburg 1995, S. 230ff</ref> Deretter startet han en utdanning som [[apoteker]], men avbrøt denne i 1913. Hüttig arbeidet deretter i fotobutikken som hans far hadde opprettet.<ref name="Stein308">Harry Stein, Gedenkstätte Buchenwald (Hrsg.): ''Konzentrationslager Buchenwald 1937–1945.'' Begleitband zur ständigen historischen Ausstellung. Göttingen 1999, S. 308</ref>

== Første verdenskrig – Soldat ved Østafrika-korpset ==
Fra mars 1914 arbeidet Hüttig som representant for et import- og eksportfirma i den tyske kolonien [[Øst-Afrika]]. Etter utbruddet av [[første verdenskrig]] meldte han seg frivillig til det tyske Øst-Afrika-korpset og oppnådde rang som sergent. Etter å ha blitt alvorlig skadet i desember 1917 ble han sendt til et militærlazarett som snart ble tatt av den britiske hæren. Hüttig ble tatt til fange og internert nær [[Kairo]].<ref name="Segev230ff" />

== Weimarrepublikken ==
Hüttig vendte tilbake til Dresden i 1920 og arbeidet i forskjellige firmaer. I desember 1921 giftet han seg, og fra ekteskapet som ble oppløst på begynnelsen av 1930-tallet, fikk han to barn.<ref name="Segev230ff" /> Han ble medlem av [[Stahlhelm]] i 1924 og startet i 1926 en fotobutikk, som han måtte stenge igjen i 1930 på grunn av [[den store depresjonen]]. Fra 1931 var Hüttig daglig leder ved en luftbildetjeneste i [[Meissen|Meißen]]. Hüttig, som alltid ønsket å bli offiser, ble medlem av [[NSDAP]] (medlemsnummer 1.127.620) den 1. mai 1932<ref>Bundesarchiv R 9361-IX KARTEI/17311268</ref> og ble samme år medlem av [[Schutzstaffel|SS]] (SS-nummer 127.673).<ref name="Stein308" /> Han oppnådde rang som [[SS-Sturmbannführer]] i 1942.<ref name="Klee274">Ernst Klee: ''Das Personenlexikon zum Dritten Reich'', Frankfurt am Main 2007, S. 274.</ref>

== Tidsperioden med nasjonalsosialisme – Tjeneste ved konsentrasjonsleirer ==
Fra 1933 var Hüttig ansatt på heltid i SS og ble tilknyttet [[SS-Totenkopf-Verbände|SS-Totenkopfverbände]]. Han var medlem av vaktmannskapet ved KZ Sachsenburg fra 1933, fullførte et kurs ved [[Dachau konsentrasjonsleir|KZ Dachau]] i 1935, og ble i 1937 gruppefører ved KZ Lichtenburg. I 1938 ble han adjutant for den daværende leirkommandanten [[Karl Otto Koch]] ved [[Buchenwald|KZ Buchenwald]], og ble i 1939 også utnevnt til andre beskyttelsesleirsleder ved samme leir.<ref name="Stein308" /> I KZ Buchenwald skal Hüttig, kjent som "Soldatenmax", ha utøvd alvorlig mishandling av fanger:

"Hauptsturmführer Hüttig sørget fra tid til annen for underholdning for folket. Han fikk 'Bock', en innretning for piskestraff, brakt til det lille leiret, og selv møtte han med en rekke blokkleder og fikk hvert tiende fanget til å motta 25 piskeslag. I et tilfelle, da en fange ønsket å ta straffene for sin bror som var blitt trukket ut ved loddtrekning, viste Hauptsturmführer Hüttig sin anerkjennelse ved å la begge brødrene bli pisket."<ref>''Aussage des ehemaligen Buchenwaldhäftlings Felix Rausch '' Zitiert bei: Hackett (Hg.), Der Buchenwald-Report, München 1996, S. 310.</ref>

Hüttig ble i 1939 adjutant for leirkommandanten ved [[Flossenbürg konsentrasjonsleir|KZ Flossenbürg]] og ble i 1940 første beskyttelsesleirsleder ved [[KZ Sachsenhausen]].<ref name="Stein308" /> Den 17. april 1941 ble han utnevnt til leirkommandant ved [[Natzweiler-Struthof|KZ Natzweiler-Struthof]].<ref>[[Karin Orth]]: ''Das System der nationalsozialistischen Konzentrationslager.'' Pendo Verlag, Hamburg 2002, ISBN 3-85842-450-1, S. 85</ref> Våren 1942 ble Hüttig overført som Høyere SS- og politileder (HSSPF) til Norge, hvor han fungerte som kommandant for vakttroppen ved politileiren [[Grini fangeleir|Grini]].<ref name="Klee274" /> I februar 1944 ble han utnevnt til leirkommandant ved [[Herzogenbusch|KZ Herzogenbusch]], etter at den forrige kommandanten [[Adam Grünewald]] var blitt avsatt på grunn av bunkerdramaet i Vught, som hadde kostet ti kvinnelige fanger livet. Hüttig forble kommandant ved leiren til den ble evakuert tidlig i september 1944. I denne perioden byttet Hüttig blant annet ut de nederlandske kapoene mot tyske funksjonsfanger, og iverksatte flere tiltak for å isolere leiren fra omverdenen og forhindre sabotasje. I tillegg lot Hüttig i sensommeren 1944 henrette 450 motstandsfolk og politifanger i Herzogenbusch.<ref>Coenraad J. F. Stuldreher: ''Das Konzentrationslager Herzogenbusch - „Ein Musterbetrieb der SS?“''. In: Ulrich Herbert, Karin Orth, Christoph Dieckmann: ''Die nationalsozialistischen Konzentrationslager - Entwicklung und Struktur.'' Band I, Wallstein, Göttingen 1998, S. 337f.</ref> Fra høsten 1944 til slutten av [[andre verdenskrig]] tjenestegjorde Hüttig ved en politistasjon.<ref name="Segev230ff" />

== Etter krigens slutt ==
Etter krigens slutt ble Hüttig tatt til [[alliert]] internering. Den 2. juli 1954 ble han dømt til livsvarig fengsel av en fransk militærdomstol i [[Metz]].<ref>Eintrag {{Webarchiv|url=http://www.webcitation.org/query?id=5nvMcqwY8|webciteID=5nvMcqwY8|text=''Huettig, Hans''}} in: ''A Biographical Dictionary of War Crimes Proceedings, Collaboration Trials and Similar Proceedings Involving France in World War II''.</ref> I 1956 ble Hüttig løslatt og levde et tilbaketrukket liv i Wachenheim fram til sin død i 1980. Den 8. mars 1975 ble Hüttig oppsporet og intervjuet av Tom Segev. Hüttig var en av de tre gjenværende KZ-kommandantene som Segev hadde kontakt med, sammen med Johannes Hassebroek og Wilhelm Gideon.[9]

== Litteratur ==

* Tom Segev : ''The Soldiers of Evil.'' ''Om konsentrasjonsleirsjefenes historie'' . Rowohlt, Reinbek nær Hamburg 1995, ISBN 3-499-18826-0 .
* Harry Stein, Buchenwald Memorial (red.) : ''Buchenwald konsentrasjonsleir 1937–1945.'' Medfølgende bind til den permanente historiske utstillingen. Wallstein, Göttingen 1999, ISBN 3-89244-222-3 .
* Ulrich Herbert, Karin Orth, Christoph Dieckmann : ''De nasjonalsosialistiske konsentrasjonsleirene - utvikling og struktur.'' Bind 1. Wallstein, Göttingen 1998, ISBN 3-89244-289-4 .
* Coenraad JF Stuldreher: ''Tyske konsentrasjonsleire i Nederland - Amersfoort, Westerbork, Herzogenbusch.'' I: [[Wolfgang Benz]] (red.) : ''Dachauer Hefte 5 – The Forgotten Camps.'' München 1994, ISBN 3-423-04634-1 .
* [[Ernst Klee]] : ''Det tredje rikets personlige leksikon: Hvem var hva før og etter 1945.'' Fischer-Taschenbuch-Verlag, Frankfurt am Main 2005, ISBN 3-596-16048-0 .
* Ulrich Pfaff: ''Soldaten Max von Buchenwald.'' I: ''Sächsische Zeitung'' fra 20. mars 2015, s. 3.

== Referanser ==
<references />
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Hüttig, Hans}}
[[Kategori:Tyskere]]
[[Kategori:Tyskere fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Medlemmer av NSDAP]]
[[Kategori:SS-personell]]
[[Kategori:Waffen-SS-personell]]

Hans Hüttig - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Avilena: −Kategori:Fødsler i 1894; −Kategori:Dødsfall i 1980; −Kategori:Enkeltmenn via HotCat