Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-09-12T03:12:57Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 12. sep. 2026 kl. 03:12
(Ingen forskjell)

nb>4ingBot: Defaultsort -> Standardsortering using AWB

2021-09-13T21:32:15Z

Defaultsort -> Standardsortering using AWB

Ny side

{{omhandler|SS-offiseren Hans Günther|den nazistiske raseteoretikeren|Hans F.K. Günther}}{{Infoboks militær person}}
'''Hans Günther''' (født [[22. august]] [[1910]] i [[Erfurt]],<ref name="Potthast">Potthast, J. B. (2002). ''Das jüdische Zentralmuseum der SS in Prag: Gegnerforschung und Völkermord im Nationalsozialismus.'' Campus Verlag.</ref> død [[5. mai]] [[1945]] i [[Hlásná Třebaň]], [[Tsjekkoslovakia]]) var en [[tyskland|tysk]] [[bokholder]], politimann og [[SS-Sturmbannführer]] som blant annet medvirket ved gjennomføring av [[holocaust]]. Fra juli 1939 til mai 1945 ledet han [[Zentralstelle für jüdische Auswanderung in Prag]]<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/theresienstadt-ss-and-police-structure|tittel=Theresienstadt: SS and Police Structure|besøksdato=2021-05-31|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org}}</ref> (sentralkontoret for jødisk utvandring) som var ansvarlige for å sende jøder fra [[Böhmen-Mähren|Böhmen og Mähren]] til utryddelsesleirer under [[holocaust i Riksprotektoratet]]. [[Theresienstadt konsentrasjonsleir]] var underlagt kontoret i Praha og [[Adolf Eichmann]] var Günthers overordnete.<ref name=":0" /> Utvandringskontoret i Praha ble etablert etter mønster av kontoret i Wien.<ref>Hájková, A. (2020). ''The Last Ghetto: An Everyday History of Theresienstadt.'' Oxford University Press, USA.</ref>

Günther ble medlem av [[Sturmabteilung]] (SA) i 1928 og i 1929 meldte han seg inn nazistpartiet [[NSDAP]]. Han begynte å arbeide for [[Gestapo]] i 1935 med tjenestested Erfurt og ble medlem av [[Schutzstaffel|SS]] i 1937. I Erfurt arbeidet han sammen med sin yngre bror [[Rolf Günther (SS-offiser)|Rolf Günther]] med ansvar for organisasjoner, jøder, frimurere og andre «folkeskadelige» grupper. Fra juli 1938 arbeidet de ved det jødiske «utvandringskontoret» i Wien som under Eichmanns ledelse forsøkte å få flest mulig jødiske østerrikere til å forlate landet.<ref name="Potthast" /> Høsten 1941 gjorde den tyske okkupasjonsmakten [[Theresienstadt konsentrasjonsleir|gettoen Theresienstadt]] om til en konsentrasjonsleir og mellomstasjon før deportering. Beslutningen ble tatt på et møte mellom [[Reinhard Heydrich|Heydrich]], Eichmann og Günther. Eichmann ville gjøre leiren til en «mønstergetto».<ref>{{Kilde avis|tittel=The Last of the Unjust review – Claude Lanzmann’s profound reflections on Theresienstadt and the Holocaust|url=https://www.theguardian.com/film/2015/jan/11/last-of-unjust-review-claude-lanzmann-theresienstadt-holocaust|avis=The Observer|dato=2015-01-11|besøksdato=2020-02-12|issn=0029-7712|språk=en-GB|fornavn=Mark|etternavn=Kermode|fornavn2=|etternavn2=|side=|sitat=…. to interview Benjamin Murmelstein, the only surviving president of the Jewish Council in Theresienstadt – Adolf Eichmann’s so-called “model ghetto” in which thousands died in appalling squalor, while many more were transported on to death camps in “the East”.}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Theresienstadt 1941–1945: The Face of a Coerced Community|publikasjon=The European Legacy|doi=10.1080/10848770.2018.1558846|url=https://doi.org/10.1080/10848770.2018.1558846|dato=2019-02-17|forfattere=|fornavn=Arthur|etternavn=Shostak|via=|serie=2|bind=24|hefte=|sider=246–248|issn=1084-8770|besøksdato=2020-02-12|sitat=Adolf Eichmann, an early supporter of Theresienstadt’s propagandistic potential as a “miniature Jewish State,” a “paradise ghetto,” assured Berlin power-holders it could help the Third Reich “save face towards the outside world”}}</ref>

Han ble drept av tsjekkiske [[partisan]]er i 1945 da han forsøkte å flykte fra [[Praha]] i krigens siste dager.<ref>Adler, H. G., & Adler, J. (2017). ''Theresienstadt 1941-1945: The Face of a Coerced Community.'' Cambridge University Press, s. 141, 801.</ref><ref name="Langer">Langer, L. L. (2021). ''The Afterdeath of the Holocaust.'' Springer Nature.</ref>

[[H.G. Adler]], forfatter og holocaustoverlevende fra Praha og Theresienstadt, sluttet å bruke sitt fødenavn Hans Günther Adler og gikk over til å bruke initialene H.G. da han etter krigen fikk kjennskap til Hans Günthers virksomhet i fødelandet.<ref name="Langer" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=H.G. Adler: A Life in Many Worlds Peter Filkins|publikasjon=Holocaust and Genocide Studies|doi=10.1093/hgs/dcaa021|url=https://doi.org/10.1093/hgs/dcaa021|dato=2020|fornavn=Michael|etternavn=Berenbaum|serie=1|bind=34|sider=108–111|issn=8756-6583|besøksdato=2021-05-31}}</ref>

==Referanser==
<references/>

{{autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Günther, Hans}}
[[Kategori:Personer fra Erfurt]]
[[Kategori:Tyske nazister]]
[[Kategori:SS-offiserer]]
[[Kategori:SA-personell]]
[[Kategori:Gestapo-personell]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:Medvirkende til Holocaust]]
[[Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1925–1932)]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell drept i andre verdenskrig]]

Hans Günther (SS-offiser) - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>4ingBot: Defaultsort -> Standardsortering using AWB