https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Hanna_SolaasHanna Solaas - Sideversjonshistorikk2026-04-18T15:44:46ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Hanna_Solaas&diff=156267&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-04-18T06:43:40Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="1" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="1" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 18. apr. 2026 kl. 06:43</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr></table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Hanna_Solaas&diff=156266&oldid=prevnb>TholmeBot: Fjerner Portal:litteratur2024-10-13T20:54:47Z<p>Fjerner Portal:litteratur</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{Infoboks biografi}}<br />
'''Hanna Birgitte Larsdatter Solaas''' (født [[3. januar]] [[1818]] i [[Levanger]], død [[21. januar]] [[1893]]) var en [[Norge|norsk]] pleiehjemsbestyrer og [[forfatter]]. I sin samtid ble hun kjent gjennom den såkalte ''Solaas-saken'', en konflikt om hennes medlemskap i [[den katolske kirke]].<br />
<br />
== Familie ==<br />
Hanna Solaas var datter av Berit Hansdatter fra Håvevaldet i [[Skogn]] og lærer og klokker Lars Haagensen Elgesæther. Hun ble 20. april [[1841]] gift i [[Loppa]]<ref>"Norway Marriages, 1660-1926", database, FamilySearch (https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:NWWW-YHW : 20 February 2020), Ole Ellingsen, 1841.</ref> med bokbinder<ref>Folketelling 1875 for 1720L Levanger prestegjeld, Levanger landsokn, Tellingskrets: 003, Bosted land: 0012 Olafs Løkke %Lykke%</ref> Ole Ellingsen Solaas.<br />
<br />
== Liv og virke ==<br />
Hanna bosatte seg i [[Loppa]] i [[Finnmark]] i [[1836]], og der traff hun Ole Ellingsen Solaas, som hun giftet seg med. Noen år senere reiste hun til [[Christiania]], hvor hun ble bestyrerinne for et fosterhjem for fattige og forsømte småbarn. I [[1857]] ble hun av den katolske sognepresten Jean Claude Lichtlé opptatt i [[den katolske kirke]]. Dette dannet utgangspunktet for den såkalte ''Solaas-saken''<br />
<br />
==== Solaas-saken ====<br />
Sogneprest Lichtlé var i henhold til Dissenterloven pålagt å protokollføre alle opptatte medlemmer i kirken. Hanna Solaas risikerte å miste jobben dersom det ble kjent at hun var blitt katolikk. Et styremedlem for fosterhjemmet merket seg at hun hadde begynt å holde andakt for hjemmets barn på en måte han oppfattet som katolsk. Solaas' navn var utelatt i medlemsfortegnelsen Lichtlé sendte til myndighetene i [[1858]], og da han ble spurt om hun var medlem i kirken, hadde presten nektet å svare. Kort tid senere innrømmet Solaas at hun var katolikk, og i april 1858 ble hun oppsagt fra sin stilling. Lichtlé ble dømt til å betale en bot, og saken var en stor belastning for den katolske kirke i [[Norge]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1993 | tittel = Katolske kirke i Norge | isbn = 8203220126 | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042405123 | side = 202-203 }}</ref><br />
<br />
==== Levanger og Stockholm ====<br />
Hanna Solaas vendte tilbake til [[Levanger]] i [[1858]], hvor hun også tok imot barn til pleie. I [[1866]] flyttet hun virksomheten til Lille Olavs løkke, der stiftelsen ble bestående av hovedhus og uthus. Der kunne hun ha opptil 30 barn i pleie.<br />
<br />
Tre ganger i løpet av de første årene i Levanger besøkte hun [[Stockholm]] og enkedronning [[Josefine av Norge og Sverige|Josefine]], mor til kong [[Oscar II]]. Enkedronningen ga henne en viss økonomisk bistand. Dette omtaler hun i småskriftet ''Et taknemligt tilbakeblikk paa det forløbne Aar'' (1872). Etter enkedronningens død i [[1876]] var Solaas gjest ved begravelsen i Stockholm.<br />
<br />
I 1870-årene forfattet hun flere småskrifter som hun solgte til «bedste for de fattige, syge, små børn og krøblinger i pleiestiftelsen i St. Olavs løkke i Levanger».<ref>Ingebjørg Wesche: Navneforslag, ''Hanna Solaas' plass'', Levanger, 13. november 2006, gamle Levanger kommune</ref><br />
<br />
Løkkebygningen ble etter Hanna Solaas' død flyttet til Levanger sentrum. Den er blitt kalt ''Katolikkergården''. Hanna Solaas' veg på Levanger har navn etter henne.<br />
<br />
== Bibliografi ==<br />
* [[1872]]: ''Et taknemligt Overblik paa det forløbne Aar'', Christiania<br />
* [[1873]]: ''Et Tilbakeblik paa St. Hans-dag i Aaret 1873 ved Hans Majestet Kong Oscar den 2dens Indtog gjennom Levanger''<br />
* [[1877]]: ''Et taknemligt og velsignet Tilbakeblik ved vor elskede og uforglemmelige velgjørerinde Hendes Majestæt Enkedronning Josephines højtidelige Ligbegjængelse paa Stockholm Slot den 21de Juni – med Indholdet af Hans Høiværdighed Pastor Moro's Tale ved Hds. Maj. Enkedronnigens Begravelse'', Trondheim<br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references /><br />
<br />
== Kilder ==<br />
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1984 | tittel = Dette skrev kvinner | isbn = 8257900109 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Skolen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018021305039 | side = 96 }}<br />
* Ingebjørg Wesche: Navneforslag, ''Hanna Solaas' plass'', Levanger, 13. november 2006, gamle Levanger kommune<br />
<br />
<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
{{STANDARDSORTERING:Solaas, Hanna}}<br />
[[Kategori:Norske forfattere]]<br />
[[Kategori:Personer fra Levanger kommune]]</div>nb>TholmeBot