Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-10T09:54:50Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2026 kl. 09:54
(Ingen forskjell)

nb>Finn Bjørklid: utvidet med referanser og bilder

2025-11-26T23:29:41Z

utvidet med referanser og bilder

Ny side

[[Fil:Hapag Lloyd cargo ship Munsterland - Bangkok on the Chao Phraya River - 1975-76.png|thumb|Et handelskip i [[Bangkok]] i 1975-76]]
[[Fil:Baltic Prestige.JPG|thumb|Stykkgodsskipet ''Le Brilliante'' på 5 500 [[Dødvekttonn|dvt]].]]
[[Fil:MAERSK MC KINNEY MÖLLER & MARSEILLE MAERSK (48694054418).jpg|thumb|To containerskip tilørende rederiet Maersk.]]
'''Handelsskip''' eller '''handelsfartøy''' er, i henhold til [[Folkerett|internasjonal lov]],<ref>[https://opil.ouplaw.com/display/10.1093/law:epil/9780199231690/law-9780199231690-e1197?d=%2F10.1093%2Flaw%3Aepil%2F9780199231690%2Flaw-9780199231690-e1197&p=emailA4322vM0C7w.E&print «Merchant Ships»], ''Oxford Public International Law''</ref><ref>[https://casebook.icrc.org/a_to_z/glossary/merchant-shipping «Merchant shipping - How does law protect in war?»], ''ICRC''</ref> et privateide og private [[skip]], i motsetning til et statlig skip. Handelsskip kan frakte last og/eller passasjerer. De kan brukes i [[handel]], men ikke nødvendigvis. [[Krysstoktskip|Cruiseskip]], [[passasjerskip]], [[ferge]]r, frakteskip og [[tankskip]] er noen eksempler på handelsskip.

== Historisk ==
I [[Norden]] var [[vikingtiden]]s handelsskip, [[knarr]]en, var et åpent, bredt fartøy bygget av tre med seil og årer for fremdrift.<ref>Morcken, Roald (1980): ''Langskip, knarr og kogge''. Bergen: Eget forl. ISBN 8299069505.</ref> Det var sjødyktig og romslig, noe som gjorde det egnet som handelsskip – ikke bare for kystfart, men også for utenlandshandel.

[[Middelalderen]]s handelsskip i Europa ble også bygget av tre og drevet fram av et eller flere [[seil]]. Skipene ble bygget med et værtekk, slik at skipets lasterom kunne lukkes helt.

Moderne handelsskip er bygget av stål og drevet fram av en [[dieselmotor]] med skips[[propell]].

[[Stykkgodsskip]] har mange lasterom og mellomdekk, hvor last kan plasseres og surres.<ref>[https://unctad.org/system/files/official-document/rmt2004_en.pdf#search='UNCTAD%2FRMT%2F2004' «UNCTAD/RMT/2004 Om stykkgodsskip fra UNCTAD»] (PDF), FNs konferanse om handel og utvikling, Genève</ref> Lasten kan pakkes i esker, tønner, på paller eller i [[Container (transport)|containere]].<ref>[https://naob.no/ordbok/container «container»], ''NAOB''</ref>

Et [[containerskip]] er en spesialisert versjon av stykklastskipet, hvor all last stues i containere av standardisert størrelse. [[Sveits|Sveitsiske]] [[Mediterranean Shipping Company|MSC]] er verdens største containerrederi<ref>[https://www.msc.com «MSC: Global Container Shipping Company»], ''MSC''</ref> med en containerkapasitet på nesten 4,5 millioner [[TEU]]s. De har et forsprang på rundt 233.000 TEU på [[Danmark|danskeide]] Maersk ([[A.P. Møller – Mærsk]]) på andreplass.<ref> Lund, Glenn (2. oktober 2022): [https://www.mtlogistikk.no/alphaliner-godstransport-internasjonalt/msc-fremdeles-verdens-storste/677554 «MSC fremdeles verdens største»], ''Moderne transport''</ref>

[[Tørrlasteskip|Bulkskip]] eller [[tørrlasteskip]] har noen få store lasterom, hvor lasten, som kull, korn osv., plasseres i bulk, enten i tanker på tankskip eller i tørrlastrom på [[tankskip]].

Noen handelsskip seiler i [[linjefart]] og har en seilingsplan som ligner på en ferge, mens andre seiler i [[Trampbåt|trampfart]], der skipet dirigeres dit den største profitten kan oppnås i øyeblikket.<ref>[https://www.scribd.com/document/393031359/Tramp-Ships «Understanding Tramp Ships and Trade»], ''Scribd.com''</ref>

== Lov og rett ==
Handelsskip har spesielle rettigheter, som [[Diplomatisk immunitet|ekstraterritorialitet]], i hvert fall når de ikke brukes kommersielt.<ref>[https://www.marfag.no/k28/kap2-1 «Kapittel 2: Havrettskonvensjonen «United Nations Convention on Law of the Sea» (UNCLOS)»], ''Marfag.no''</ref><ref>[https://www.noaa.gov/jurisdiction-over-vessels «Jurisdiction Over Vessels»], ''National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) (.gov)''</ref> I henhold til prinsippet om frie skip, fri last i folkeretten, har handelsskip rett, under visse regler, til å transportere varer som anses som fiendtlige i krigstid.<ref>[https://www.sdir.no/regelverk/rundskriv/forskrift-om-sarlige-regler-for-skip-som-er-vernet-eller-fredet-og-forer-flere-enn-12-passasjerer/ «Forskrift om særlige regler for skip som er vernet eller fredet og fører flere enn 12 passasjerer»], ''Sjøfartsdirektoratet'' 17. juni 2014</ref>

Handelsskip som tilhører et særskilt land, kalles «handelsflåte». Et handelsskip kan være registrert og seile under flagget til eierens hjemland, eller det kan være flagget til et annet land. [[Bekvemmelighetsflagg]] er en betegnelse på [[flaggstat]]er som tillater registrering i sitt [[skipsregister]] av handelsfartøy som har eiere av en annen nasjonalitet<ref>[https://data.ub.uio.no/skosmos/humord/nb/page/c58809 «Bekvemmelighetsflagg»], ''Data.ub.uio.no''</ref> og tiltrekker seg disse ved å tilby gunstige skatte- og avgiftsvilkår.

Gigantiske handelsskip som containerskip spiller meget viktige rolle i verdenshandelen , men også de har en begrenset levetid. Skroting og demontering av disse fartøyene (i overveiende grad med eiere i Eurpa, Kina og USA) i land som [[Bangladesh]], [[India]], eller [[Pakistan]] er preget av ugjennomsiktighet, menneskerettighetsbrudd, miljøforurensning og korrupsjon gjennom å utnytte et internasjonalt juridisk smutthull som bekvemmelighetsflagg gir.<ref>Baur, Matthew (17. november 2021): [https://gfintegrity.org/flags-of-convenience-and-the-hazards-of-shipbreaking/ «Flags of Convenience and the Hazards of Shipbreaking»], ''Global Financial Integrity''</ref> Eierne av skip under bekvemmelighetsflagg ikke bare utnytter skattefordeler, men utnytter den legitime bruken av alle tilgjengelige juridiske midler for å minimere ens økonomiske ansvar overfor sin nasjonale stat.<ref> Grey, Michael (31. juli 2024): [https://www.bairdmaritime.com/shipping/column-escape-and-evasion-the-damaging-aspect-of-flags-of-convenience-grey-power «Escape and evasion: the damaging aspect of flags of convenience»], ''Baird Maritime''</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Portal|Sjøfart}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fartøyer]]
[[Kategori:Sjøfart]]
[[Kategori:Skipsterminologi]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]
[[Kategori:Handel]]

Handelsskip - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Finn Bjørklid: utvidet med referanser og bilder