Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-08-29T05:44:17Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2026 kl. 05:44
(Ingen forskjell)

nb>Helge Høifødt: /* Branner, oversvømmelser og drap */ skrivefeil

2025-10-10T12:11:32Z

Branner, oversvømmelser og drap: skrivefeil

Ny side

[[Hamar]] er administrasjonssete i [[Innlandet]] fylke. Den er en av [[Norge]]s fem middelalderbyer, men mistet sin posisjon som by i [[1587]]. Dagens by ble grunnlagt i [[1849]].

== Åker gård ==

[[Fil:Aaker_Gaard_Hamar.JPG|thumb|250px|right|Åker gård]]
Det har bodd folk i Hamarområdet i om lag 4000 år, og på 400-tallet var [[Åker gård]] et religiøst sentrum og et maktsentrum. Her var nemlig samlingsstedet for [[Heiner|Heidenes]] stammeting – [[Eidsivating]]et. Stedsnavn som ''[[Torshov gård|Torshov]]'', ''[[Vidarshov gård|Vidarshov]]'' og ''[[Disen (Hamar)|Disen]]'' vitner om religiøs betydning.

Ved [[arkeologi]]ske utgravinger har man gjort et spesielt rikt funn som stammer fra [[500-tallet]], det såkalte [[Åkerfunnet]]. Funnet tyder på at [[høvding]]en på Åker var mektig og rik. Gjenstandene er sannsynligvis gaver som skulle sikre høvdingen [[allianse]]r med andre maktpersoner innenfor høvdingdømmet. Høvdingen og hans familie hadde antageligvis kontroll over viktige ressurser i nærområdet, for eksempel [[jern]] og [[pelsverk]]. Handelen med disse varene skjedde enten i [[Oslo]] eller i Hamarområdet.

[[Hedemarken]] var en av de siste stedene kong [[Olav den hellige]] klarte å kristne. Han overrumplet fem småkonger under ledelse av [[Rørek Dagson|kong Rørek]], som hadde samlet seg på [[Ringsaker]] for å slåss. Dette regnes som en av helligkongens store bragder. I [[1046]] var Åker antagelig forliksstedet mellom kong [[Magnus den gode]] og [[Harald Hardråde]], da sistnevnte hadde kommet hjem fra [[Bysants]]. Her ble Harald anerkjent som medkonge. Denne avtalen beskrives både i [[Heimskringla]], [[Theodoricus monachus|Theodoricus Monachus]]' Norgeshistorie, [[Fagerskinna]] og [[Morkinskinna]], men bare de to sistnevnte omtaler navnet på gården. Morkinskinna kaller gården ''Scialdaracre'' («Skjoldaker»),<ref>Morkinskinna, s. 19-20</ref> mens den i Fagerskinna kalles Aker.<ref>Fagerskinna s. 252 (kap. 52)</ref>
Det er imidlertid også mulig at forliksstedet kan ha vært [[Aker gård (Oslo)|Aker gård]] i [[Oslo]]. Dette grunnet sagaforfatternes beskrivelser av de geografiske forholdene i området, som får det til å høres ut som om gården lå ved havet og ikke ved Mjøsa.<ref>Frans Arne Stylegar (2011): http://arkeologi.blogspot.no/2011/01/aker-eller-aker.html</ref>

== Hamarkaupangen ==

Åker fortsatte som maktsentrum til 1000-tallet, men midt på 1000-tallet vokste det frem en [[kaupang]] noen kilometer lenger ut mot [[Mjøsa]], på en odde. Hamarkaupangen har fått navnet sitt fra det gamle [[Norrønt språk|norrøne]] ordet for en steinete ås: ''Hamarr''. Det finnes indikasjoner på at [[Harald Hardråde]] flyttet makten til odden, fordi han selv hadde eiendom der. Han tok over kontrollen av de viktige ressursene og omsatte dem på kaupangen.{{tr}}

Det eldste sikre funnet som kan knyttes til [[Hamar]], er et myntfunn fra [[Helgelandsmoen]] fra [[1892]]. Mynten er datert til ca. 1050. På den ene siden står det ''Haraldr Rex'' (Harald Konge), og på den andre siden står det ''Olafr á Hamarkaupangr''. Det var vanlig at myntene bar myntmesterens navn. Også tre mynter fra [[Ringerike]] (funnet i [[1895]]) bærer denne inskripsjonen.

== Bispedømmet ==

[[Fil:Hamar Domkirke by Olaf Nordhagen.png|thumb|300px|Hamar domkirke slik [[Olaf Nordhagen]] tror den så ut.]]
I [[1152]]/[[1153|53]] ble [[Hamar bispedømme]] opprettet av den pavelige utsendingen [[pave Hadrian IV|Nicolaus Breakspere]], som senere ble pave [[Hadrian IV]]. Bispedømmet omfattet [[Hedemarken]] og [[Oppland]], som tidligere tilhørte [[Oslo bispedømme]]. Den første biskopen het [[Biskop Arnald|Arnald]], og var tidligere biskop av [[Igaliku|Garðar]] på [[Grønland]]. Han satte i gang byggingen av [[Domkirkeruinene på Hamar|domkirken]], og med den kom også kloster, skole og rådstue. Dette åpnet for blomstrende kultur og handel i Hamar.

Ifølge [[Hamarkrøniken]] nådde byen sitt klimaks å 1300-tallet, med domkirke, bispeborg og byen rundt. I byen var det handelsmenn, fiskere, håndverkere og et rikt marked. Hamar var kjent for sin eplehage og [[munk]]enes urtehager. [[Bispegården i Hamar|Bispegården]] hadde en trekantet form og lå bak domkirken, der [[Hedmarksmuseet]] ligger i dag. Man kan se ruinene av den ved museet. I Hamar lå blant annet også St. Olufs kloster og en [[Hamar katedralskole|katedralskole]].

== Reformasjonen ==

[[Biskop Mogens]] var den siste biskopen i Hamar før [[reformasjonen]]. I [[1537]] ble han, tross motstand, tatt til fange av den [[Danmark|danske]] hærføreren [[Truid Ulfstand]] og sendt til [[Antvorskov|Antvorskov kloster]] på [[Sjælland]] i Danmark. Der ble han holdt fanget til sin død i [[1542]]. Bispegården fikk navnet ''Hamarhus slott'' da den ble omgjort til residens for lensherren. Bispedømmet ble underlagt [[Oslo bispedømme|Oslo]]. Domkirken var enda i bruk, men ble ikke ivaretatt. I [[1567]], under [[Den nordiske syvårskrig|den Nordiske 7-års krigen]], ble Hamarhus slott beleiret av den svenske [[Erik XIV|kong Eriks]] hærfører, Johan Siggeson, som sprengte den i lufta med krutt.

[[Fil:Domkirkeruinene_lindahl_1.jpg|right|thumb|300px|Ruinene fotografert av [[Axel Lindahl]] i 1890-årene.]]
Etter dette flyttet folk fra byen, og byen ble forlatt. Katedralskolen flyttet til Vang i [[1584]], og i [[1608]] flyttet den til Oslo, der den ble del av [[Oslo katedralskole]]. I [[1587]] ble markedet stengt etter kongelig forordning. Hamar mistet sin bystatus. Området ble brukt av [[Storhamar gård]] til jordbruk.

== Grunnleggelsen av den moderne byen ==

Så tidlig som i [[1755]] uttrykket regjeringen i [[København]] et ønske om en handelsby ved [[Mjøsa]]. Biskop [[Frederik Julius Bech]], en meget fremtredende mann i sin tid, foreslo å opprette en by nær Storhamar, ved foten av Furuberget.

I [[1812]] startet forhandlingene for alvor, da embetsmannen i [[Kristians amt]] foreslo å etablere et marked ved Mjøsa. En kommisjon bestående av fire mann, fikk den [[26. juli]] [[1814]] i oppdrag å finne et passende sted for den nye byen langs Mjøsas bredder. Den [[8. juni]] [[1815]] anbefalte de å opprette denne byen i [[Lillehammer]].

[[Indredepartementet (Norge)|Indredepartementet]] likte ikke idéen, og ba to [[professor]]er, [[Ludvig Stoud Platou]] og [[Gregers Fougner Lundh]], overse området og komme opp med en alternativ anbefaling. Lundh la mye arbeid i dette oppdraget og i [[1824]] presenterte han rapporten sin for [[Stortinget]], med kart, planer og det hele.

Lundhs forutsetning var den nasjonale [[økonomi]]ens interesser. Han baserte derfor anbefalingen sin at den nye byen raskt skulle bli selvforsynende. Han foreslo at navnet på den nye byen skulle være Carlshammer og at den skulle ligge like nord for Storhamar og østover. Planene hans var detaljerte, og innebar blant annet tjue meter brede veier, rektangulære kvartaler med tolv bygninger i hver og to meters mellomrom mellom hver av bygningene. Dessuten foreslo han at nye innbyggere skulle få skattelette de første tjue årene, at staten ikke ga [[eiendomsskatt]] til fordel for byen og at byen skulle ha monopol på viss type handel. Han foreslo til og med at noen folkegrupper, særlig [[kvekere]], skulle få lov til å etablere seg i området for å fremme handel.

[[Regjeringen]] godtok i prinsipp forslaget, men Stortingskomitéen var uenige i valget av plassering. Bestemmelsen av det endelige området falt på [[konge]]n, for å ikke utsette ting lenger enn nødvendig. I juni [[1825]] ble det opprettet enda en kommisjon, bestående av [[Herman Wedel Jarlsberg]], professor [[Gregers Fougner Lundh|Lundh]] og andre prominente nordmenn. Etter å ha undersøkt hele innsjøen la de frem en rapport som besto av elleve forskjellige steder, deriblant områder i nærheten av dagens [[Eidsvoll]], [[Minnesund]], [[Tangen (Stange)|Tangen]], [[Åker gård|Åker]], [[Storhamar (Hamar)|Storhamar]], [[Brumunddal]], [[Nes (Hedmark)|Nes]], [[Moelven]], [[Lillehammer]], [[Gjøvik]] og [[Toten]]. Alle ble argumentert for og imot. Kommisjonen var selv splittet mellom Storhamar og Lillehamar (Lillehammer). Stortinget vedtok at byen skulle legges til Lillehammer.

Da [[Dampskip|dampbåter]] ble introdusert på innsjøen, fattet eliten i byene interesse for Hamars historie, og i [[1841]] begynte redaktører å kjempe for gjenopprettelsen av en by nær Storhamar. På denne tiden hadde begrensningene ved Lillehammers beliggenhet også kommet til syne, særlig når det gjaldt den grunne havnen. Etter noen år med diskusjoner og forhandlinger både regionalt og nasjonalt, la stortingsrepresentant [[Frederik Stang]] frem mulighetene for en by i eller nær Storhamar. [[Frederik Hartvig Johan Heidmann|Fredrik Heidmann]], amtmann for [[Hedemarkens amt]], presenterte en grundig overveielse av muligheter for spesifikke beliggenheter, og foreslo til slutt det nåværende stedet, i Gammelhusbukten.

Den [[26. april]] [[1848]] signerte [[Oscar I|kongen]] resolusjonen om gjenopprettelsen av Hamar kjøpstad på eiendommen til [[Stohamar gård|Storhamar]] og [[Holset gård|Holset]] gårder. I resolusjonen heter det: «… saaledes er da Hamar kjøpstad gjenoprettet paa den østlige og længst inde i [[Åkersvika|Akersviken]] værende del av den gamle, i aaret [[1567]] ødelagte, i sin tid blomstrende stad av samme navn.» Det sto også at byen ville være grunnlagt den datoen grensene dens var bestemt. Det ble den [[21. mars]] [[1849]]. Den nye byen skulle ha en handelssone innenfor en radius av fem kilometer.

== Byggingen av en by ==

[[Fil:Original city map for Hamar Norway 1848.png|thumb|left|Kart over Hamar by i [[1848]]. Tegnet av ingeniør Røyen.]]
Den nye byen hadde et areal på 400 mål, og en ingeniør fra hæren, [[Christian Severin Balle Røyem]], tegnet den nye gateplanen. Det skulle være tre hovedveier: [[Strandgata (Hamar)|Strandgata]], [[Torggata (Hamar)|Torggata]] og [[Grønnegata (Hamar)|Grønnegata]], og et rutenett av veier på tvers av dem. Røyem satte av arealer til tre parker, et torg og en kirke i utkanten av byen.

Det var noen som kritiserte planen, og pekte på at terrenget var altfor kupert og ikke passet med det planlagte rutenettet. Noen tilpasninger ble gjort, men planen ble stort sett akseptert, og er tydelig i dagens by. Det vakte også bekymring med tanke på byens sårbarhet når det gjaldt oversvømmelse.

Allerede våren [[1849]] startet byggingen. De første husene liknet mer på skur, men entusiasmen var stor, og innen året var omme var det sikret ti bygninger i den nye byen. Ingen av disse står i dag, de siste to var tilstøtende bygninger i [[Skappelsgate (Hamar)|Skappelsgate]]. Innen [[1850]] var det 31 sikrede hus, i [[1852]] var det 42 og i [[1853]] var det 56. Så ble det stille en stund, før byggingen startet igjen i [[1858]]. Innen slutten [[1860]] var det 100 sikrede hus i Hamar. Eiendommene mot [[Mjøsa]] ble pålagt å ha hager.

Den første passasjerterminalen i Hamar var faktisk en klippe ut i sjøen, som man ble rodd inn fra. I [[1850]] ble en annen brygge bygd med en toetasjes terminalbygning, men alt ble komplisert på grunn av det forandrende vannivået. I [[1857]] ble det bygget en kanal omkring et havnebasseng som gjorde at frakteskip kunne nå det store lagerhuset. Enda kanalen ikke var dyp nok til at dampskip med passasjerer kunne få plass, ble området et av de travleste i byen, og utgangspunktet for videreutviklingen av havnen.

En promenade oppsto fra havneområdet, forbi hagene langs sjøkanten og nord mot den gamle byen.

== Organiseringen av byen ==

[[Fil:Hamar_lindahl_3.jpg|thumb|300px|right|Hamar ca. 1890]]
Den første fullmektigen i Hamar var [[Johannes Bay]] som ankom i oktober [[1849]] for å lede valget av et utvalg bestående av inspektører og representanter. Byens kongelige kjøpstadsrettigheter krevde at det skulle velges tre inspektører og syv representanter, og valget ble kunngjort i [[avis]]en eller ved opplesning. Av de ti berettigede borgerne ble det valgt tre inspektører, og de andre seks ble frivillig vagt til representanter, hvilket resulterte i at de var tre for få i utvalget. Hamars første ordfører var [[Christian Borchgrevink]].

Den første oppgaven var tildelingen av alkohollisens og den øvre grensen for [[Etanol|alkohol]] som kunne selges innenfor byens grenser. Utvalget bestemte seg fort for å tildele lisens til begge søknadene, og sette den øvre grensen til 12 000 [[pott]]er, en mengde som til ethvert formål ville være grenseløst.

Antallet berettigede steg i [[1849]] til 26, og inkluderte handelsmenn og visse håndverkere. Dermed ble de tomme postene i utvalget fylt i november. Deltidspolitimenn ble ansatt, og byen begynte å sette [[skatt]]er og lage [[budsjett]] ved slutten av [[1849]]. I [[1850]] ble det holdt gjenvalg av utvalget.

Maleren Jakobsen hadde tidlig tilbudt sitt hus for offentlige møter og samlinger, og ved å kjøpe et par solide låser ble kjelleren hans byens fengsel. En handelsmann fikk oppgaven som byens brannmann og fikk to bøtter med utstyr og senere en vannslange. Hamar hadde dessuten en skrupuløst tvunget ordning mot å røyke pipe uten lokk i offentlighet eller privat.

== Branner, oversvømmelser og drap ==

I [[1878]], da den unge byens brannberedskap var forbedret, startet en brann i et bakeri. Den ble slukket før den fikk gjort stor skade. I februar [[1879]], klokken to på natten, starten en annen brann som tok med seg en hel bygning full av gjenstander fra byens historie. Dette ble fulgt av en rekke branner som la hele kvartaler i aske, men som stoppet opp i [[1881]], da et profesjonelt brannvesen ble opprettet.

I [[1860]] kom våren sent og plutselig, og forårsaket dermed en oversvømmelse som var på sitt høyeste omkring [[24. juni]], da førsteetasjen i husene ved Mjøsa ble fylt med vann. Dette var den verste oversvømmelsen siden [[Storofsen|1789]]. Innen [[9. juli]] hadde vannet trukket seg tilbake, men det var ikke slutten på katastrofen. I august førte stor nedbør til enda en oversvømmelse, som satte flere gater under vann. Dette ble fulgt av uvanlig kalt vær, hvilket gjorde at [[potet]]ene frøs og gjorde det ubekvemt for Hamars bosettere. Så ble været mildt igjen og snø og is smeltet. Dette forårsaket enda en oversvømmelse. Da en særlig kald og snøfull vinter satte inn, var beboerne lettet over et mer stabilt vær.

I [[1876]] ble byen skandalisert av pågripelsen av [[Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen|Kristoffer Svartbækken]]. Han ble arrestert for det kaldblodige mordet på Even Tryssil. Svartbækken ble dømt for mordet og henrettet det påfølgende året i nabokommunen [[Løten]], og var den siste som ble henrettet i Norge for forbrytelser begått i fredstid. Begivenheten må ha vært litt av et syn, da det møtte opp et publikum bestående av 3000 lokalfolk; nesten hele Hamars befolkning på denne tiden.

== Historiske Innbyggertall ==
[[Fil:Hamar, Hedmark, Norway (6230612545).jpg|thumb|[[Østre torg]] i Hamar sommeren 1948{{byline|Fredrik Bruno/Riksantikvarieämbetet}}]]

''Umiddelbart etter bystatus: 25''

{| class="wikitable" borer="1" cellpadding="2"
|bgcolor="green"|'''År'''
|bgcolor="green"|'''Innbyggertall'''
|-
|1855
|1025
|-
|1865
|1868
|-
|1875
|2050
|-
|1885
|3773
|-
|1895
|4777
|-
|1900
|6043
|-
|1950
|11 507
|-
|1960
|13 489
|-
|1970
|15 417
|-
|1975
|16 261
|-
|1980
|15 917
|-
|1990
|16 129
|-
|1992*
|26 000
|-
|2000
|26 545
|-
|2005
|27 439 (ca. 29 000 i tettstedet)
|-
|}

(* Etter sammenslåingen med Vang kommune)

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Liste over biskoper i Hamar i katolsk tid]]
* [[Hamarkrøniken]]
* [[Hamar under andre verdenskrig]]

== Litteratur ==
*{{Kilde bok
| ref="refLillevold1948"
| redaktør= Lillevold, Eyvind
| artikkel=
| tittel= Hamars historie
| utgivelsessted= Hamar
| forlag=
| side= 646 sider
| kommentar= Digitalisert utgave ved [[Nasjonalbiblioteket]]
| isbn=
| url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012071208202
| dato=1948}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hamars historie]]

Hamars historie - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Helge Høifødt: /* Branner, oversvømmelser og drap */ skrivefeil