Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-19T18:12:43Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 18:12
(Ingen forskjell)

nb>Avilena på 16. mai 2025 kl. 19:33

2025-05-16T19:33:50Z

Ny side

{{Omdirigerandrebetydninger|St. Hallvard}}
{{Infoboks helgen
| navn= <big>Sankt Hallvard</big>
| beskrivelse= – norsk [[martyr]] og [[helgen]] –
| bilde= Domkirka statuer 20.jpg
| bildetekst= St. Hallvard<br /><small>([[Vestfronten på Nidarosdomen]])</small>
| dåpsnavn= Hallvard Vebjørnsson
| dsted= Ved [[Drammensfjorden]]
| salig= -
| hellig= Kort tid etter sin død
| anerkjent= [[Den ortodokse kirke]] og [[Den katolske kirke]]<ref>[[Per Einar Odden]]: [http://www.katolsk.no/biografi/hallvard.htm Den hellige Hallvard] katolsk.no, lest 14. august 2019</ref>
| fest= [[15. mai]]
| biourl = http://www.katolsk.no/biografi/hallvard.htm
| vernehelgen= [[Oslo]]
| kunst= Med kvernstein og piler.
}}
'''Hallvard Vebjørnsson''' (død [[1043]]), trolig fra storgården [[Huseby (Lier)|Huseby]] i [[Lier kommune|Lier]], er kjent som '''Sankt Hallvard'''. Han regnes som både [[katolsk]] og [[Ortodoks kristendom|ortodoks]] [[helgen]], og har blitt hyllet i [[Norge]] fra midten av [[1000-tallet]] og framover, og han ble spesielt feiret over [[Østlandet]] på begynnelsen av 1200-tallet. Den såkalte «[[hallvardsvaka]]» var i så måte en kirkelig begivenhet som ble feiret natten til 15. mai, til ære for {{nowrap|St. Hallvard}}.<ref name="NBL"/>

St. Hallvard er [[Oslo]]s [[skytshelgen]] og gjengis i hovedstadens [[byvåpen]], bærende på to av sine [[helgenattributt]]er, en [[møllestein]] og en [[pil|pilebunt]]. Han er også kjent som ''Hallvard Vebjørnsson den Hellige'', ''Hallvard den Hellige'' og ''Hellige Hallvard'' med mer.

== Hallvardlegenden ==
Man vet egentlig svært lite om Hallvard Vebjørnssons liv, men [[islandske annaler]] hevder ble han ble drept i år 1043.<ref name="NBL"/> Ifølge lokal tradisjon skal Hallvard ha vokst opp på farsgården Huseby i Lier, som sønn av storbonden Vebjørn og kona Thorny, hvis mor skal ha vært datter til [[Gudbrand jarl]]. Gudbrand skal også ha vært far til [[Åsta Gudbrandsdatter]], mor til [[Olav Haraldsson|Sankt Olav]] (med sin første ektemann, [[Harald Grenske]]) og [[Harald Hardråde]] (med sin andre ektemann, [[Sigurd Syr]]), som begge dermed var nært beslektet med Hallvard.<ref>Gjerløw, L. (1988). Oloph Odenius' tryckta skrifter-en kommentar. ''Fornvännen'', '''83''', 258-262.</ref> Hallvard ble ifølge sagnet ofte med sin far på handelsreiser, blant annet til [[Gotland]].<ref name="NBL"/>

En maidag i 1043, da Hallvard skulle krysse [[Drammensfjorden]], kom en gravid kvinne løpende opp til ham og ba om å bli rodd over. Hun ble forfulgt av tre menn som urettmessig beskyldte henne for å ha brutt seg inn i et hus og stjålet. Hun rømte fra dem i frykt for sitt liv. Kvinnen sa seg villig til å bære [[jernbyrd]] for å bevise at hun ikke hadde stjålet noe. Hallvard trodde på hennes uskyld og tok henne med i båten.

Da de så vidt var kommet ut i fjorden, nådde kvinnens forfølgere stranden. Fra strandbredden prøvde de å overtale Hallvard til å utlevere kvinnen, men han nektet. En av mennene spente da buen sin i sinne, og pilen boret seg inn i Hallvards bryst. Også kvinnen ble drept og begravd på stranden. Deretter skal drapsmennene ha bundet en stein til Hallvards hals,<ref name="NBL"/> og senket ham i sjøen for å skjule ugjerningen.

Likevel fløt den døde opp. Venner av Hallvard soknet etter ham, fant ham og ga ham en praktfull [[begravelse]] i hjembygden hans. Snart skal det ha vist seg [[jærtegn]] ved graven hans; [[vidje]]kvistene som skal vært bundet sammen til soknereip - men ikke er nevnt i legenden - begynte å spire, og hans ry som hellig mann vokste. Fordi han døde i forsvar for en uskyldig kvinne, ble Hallvard dyrket av folket som en [[martyr]].

== Helgenkultus ==
Det tidligste vitnemålet om Hallvards helgenkåring er ''[[Gesta Hammaburgensis ecclesiae pontificum]]'', en [[krønike]] skrevet av presten [[Adam av Bremen]] mellom [[1073]] og [[1076]], altså rundt 30 år etter Hallvards død.<ref>Adam av Bremen: [https://web.archive.org/web/20050207105412/http://hbar.phys.msu.su/gorm/chrons/bremen.htm ''Gesta Hammaburgensis ecclesiae pontificum] Liber tertius, capitulum 53</ref><ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?index=19#73 ''Den eldste Noregs-historia, med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bemen''], Det norske samlaget, Oslo 1921. Side 74-75: Fotnote med forklaring, av oversetter Halvdan Koht.</ref> Adam av Bremen beskriver her en «Alfward» som kan være Hallvard, og som «lenge ubemerket levde blant nordmennene» og angivelig ble drept av venner da han forsvarte en fiende. Adam nevner også at ved Alfwards hvilested «opplever folk ennå i dag store helbredelsesundere». Hallvards grav på den tiden er ukjent, men Harald Hardråde kan ha fått den døde flyttet til [[Mariakirken i Oslo]]. Senere ble den døde flyttet til Oslos daværende [[domkirke]].<ref name="NBL"/>

Kvelden 14. mai ble i middelalderen kalt «hallvardsvaka»,<ref>https://naob.no/ordbok/hallvardsvaka</ref> tilsvarende feiringen av andre helgener, som «[[olsok]]» og «[[sankthans|jonsok]]».

Sankt Hallvard ble dyrket i Norge og på Island, men også i [[Skara]] i Sverige.<ref>[http://www.katolsk.no/biografier/historisk/hallvard Om Hallvardkultusen på Katolsk.no]</ref> Viktigst ble Hallvardkultusen i Sør-Norge og spesielt på Østlandet på 1200-tallet. Da Oslo-bispen i første del av 1100-tallet skulle innvie den nye [[Kristkirken i Oslo]], trengte han [[relikvie]]r. St. Hallvards døde kropp ble vurdert som passende og flyttet fra sin opprinnelige grav og skrinlagt i kirken, hvoretter [[relikvieskrin]]et ble satt opp over [[høyalter]]et. Kristkirken fikk deretter navnet [[Hallvardskatedralen]],<ref name="NBL"/> og skrinet skal ha befunnet seg der frem til november 1532. Etter [[reformasjonen i Norge]] vet imidlertid ingen hvor det ble av skrinet.<ref>Jørgen Haavardsholm: «St. Hallvard - Oslos skytshelgen», ''[[Dagbladet]]'' 21. mai 2000</ref>

== Oslos byvåpen ==
[[Fil:Oslo komm.svg|thumb|upright|[[Oslo]]s byvåpen ble utformet og godkjent i 1892, men tatt i bruk først ved [[Christiania]]s jubileum i 1924.<ref name="Oslos byvåpen"/> Motivet med St. Hallvard har imidlertid versert i ulike varianter, helt siden [[middelalderen]].<ref name="Oslos byvåpen">[http://www.aktivioslo.no/artikkel/oslos-byvapen/ Oslos byvåpen]</ref>]]
St. Hallvard er gjengitt i Oslos byvåpen. Utgangspunktet for avbildninger av St. Hallvard er Oslo bys segl fra 1300-tallet. Her sitter han på en trone med armlener formet som to [[løve]]r, bærende på to av sine helgenattributter, en møllestein og en pilebunt. Under tronen ses en halvt liggende skikkelse, senere feiltolket som den druknede kvinnen. At det dukker opp en møllestein i seglet og senere i byvåpenet, skyldes trolig påvirkning fra legenden om biskop Quirinius fra [[Sisak]] i [[Kroatia]], som ble druknet med en møllestein i 309. Legenden om Hallvard sier ingenting om noen møllestein; den nevner bare en stein.<ref>Jørgen Haavardsholm: «St. Hallvard - Oslos skytshelgen», ''Dagbladet'' 21. mai 2000</ref>

Men Quirinius, som er gravlagt i en [[krypt]] ved [[via Appia]] i [[Roma]],<ref>[https://www.newadvent.org/cathen/12615a.htm St. Quirinius, ''Catholic Encyclopedia'']</ref> ble ofte avbildet i tyske middelalderkirker med en møllestein som attributt. Da den nye byen ble anlagt ved [[Akershus festning]] i 1624, trengte man et nytt byvåpen og tok utgangspunkt i det gamle seglet. Nå ble skikkelsen på tronen endret til en kvinne med tre piler. Møllesteinen ble endret til en slange som biter seg selv i halen, og under kvinnens føtter lå en [[soldat]] i full [[rustning]]. Denne endringen medførte at Hallvard-motivet ble glemt. Først mot slutten av 1800-tallet våknet et ønske om å vende tilbake til det opprinnelige helgenmotivet, og [[riksarkivar]] [[Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas|H.J. Huitfeldt-Kaas]] utarbeidet malen som seglet gjengis etter i dag. Flere kunsthistorikere, deriblant Erla Bergendahl Hohler, har påpekt at Huitfeldt-Kaas feiltolket skikkelsen ved helgenens føtter som en kvinne, enda det var en kriger i [[brynje]], fremstilt hvilende med beina i kryss. Dette var et tradisjonelt middelaldermotiv, basert på et eldgammelt [[orientalsk]] herskermotiv der seierherren tramper på den overvunne. Skikkelsen under St. Hallvards føtter var den beseirede drapsmannen, ikke den druknede kvinnen han forsøkte å redde.<ref>Jørgen Haavardsholm: «St. Hallvard - Oslos skytshelgen», ''Dagbladet'' 21. mai 2000</ref>

=== Oslo rådhus ===
Man finner blant annet byvåpenet på vestveggen i [[Oslo rådhus]]. Det viser St. Hallvard, som i sin høyre hånd holder møllesteinen som drapsmennene bandt fast til ham. De tre pilene Hallvard holder i den andre hånden representerer de tre som ble skutt av forfølgerne; Hallvard selv, kvinnen han prøvde å berge og hennes ufødte barn.

<gallery widths="150" style="font-size:90%">
File:Oslo, town hall (4).JPG|[[Oslo rådhus]] med [[Nic Schiøll]]s relieff av St. Hallvard på hovedfasaden ut mot sjøen.{{byline|Michal Klajban, 2012 }}
File:Le grand hall de lhôtel de ville dOslo (4853550193).jpg|[[Alf Rolfsen]]s [[Freskomaleri|fresker]] i festsalen i Oslo rådhus med motiv basert på byvåpenet og byens historie.{{byline|Jean-Pierre Dalbéra, 2010}}
File:Oslo domkirke byvapen id 85250.jpg|Oslo byvåpen over indre dør i hovedinngangen til [[Oslo domkirke]].{{byline|2014}}
File:Billedteppe - no-nb digifoto 20151106 00044 NB MIT FNR 11690.jpg|[[Else Poulsson]]s billedteppe av blant annet Sankt Hallvard til bystyresalen i Oslo rådhus.
</gallery>

== St. Hallvard kuriosa ==
* [[Hallvardsmerket]] er en sjelden, bevart [[skipsfløy]] fra middelalderen, som viser St. Hallvard med møllestein og pilebunt.<ref name="Blindheim (1982)"/>
* [[St. Hallvard kirke og kloster]] på [[Enerhaugen]] er sognekirke for den katolske [[menighet]]en for Oslo øst for [[Akerselven]].
* «Sankt Hallvards [[brønn]]» er en [[fontene]] på [[Bragernes torg]] i [[Drammen]].<ref>[http://byleksikon.drmk.no/sankt-hallvards-bronn/ Sankt Hallvards brønn, Drammen]</ref>
* På [[Gilhusodden]] i Lier holdes annethvert år et utespill, ''Hallvards valg'', om hendelsen.<ref>[https://www.brageteatret.no/forestilling/st-hallvardspillet/ Brageteatret: ''Hallvards valg'']</ref>
* I Lier finnes [[St. Hallvard videregående skole]] som har røtter tilbake til [[1911]], selv om skolen først fikk «St. Hallvard» i navnet i [[1965]].
* [[Hellige Hallvard ortodokse menighet]] er en [[Den ortodokse kirke|ortodoks kirke]] som ligger på [[Grefsen]] i [[Oslo]] og er viet til St. Hallvard. Kirken har også sterke tilknytninger til andre ortodokse menigheter i Oslo som; [[Hellige Olga menighet - Den russisk ortodokse kirke|Hellige Olga menighet]], [[Hellige Nikolai ortodokse menighet]] og [[Maria Bebudelses kirke]].
* I Oslo feires St. Hallvards festdag hvert år den [[15. mai]] gjennom ulike arrangementer i [[Middelalderbyen Oslo|Middelalderbyen]]. Denne dagen kalles også Oslo-dagen.
* St. Hallvardsdagen er også datoen for utdeling av [[St. Hallvard-medaljen]].
* «St. Hallvards menn» er ett av kallenavnene til fotballaget [[Vålerenga Fotball|Vålerenga]].<ref>{{Kilde www |url=https://www.toppkamp.com/derfor-kalles-valerenga-for-st-hallvards-menn/ |tittel=Vålerenga som St. Hallvards menn |besøksdato=2021-10-19 |arkiv-dato=2021-10-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211029174955/https://www.toppkamp.com/derfor-kalles-valerenga-for-st-hallvards-menn/ |url-status=yes }}</ref>

== Litteratur ==
* Høisæther, O. R. (2020). ''Sankt Hallvard: helgen og symbol''. Orfeus. ISBN 9788293140696
* Antonsson, Haki (2020). ''[https://discovery.ucl.ac.uk/id/eprint/10135176/1/Antonsson_StSunniva_2020_korr1-2701_kap.pdf Ei heilag dronning for nordlege strender –St. Sunniva og den nordiske helgenverda]''.

== Referanser ==
<references>
<ref name="Blindheim (1982)">Martin Blindheim (1982) [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/37636/Vol-46-1982.pdf?sequence=3&isAllowed=y De gylne skipsfløyer fra sen vikingetid. Bruk og teknikk]. s. 85–111. I Viking – Tidsskrift for norrøn arkeologi. Bind XLVI – 1982. ''Norsk Arkeologisk Selskap'', Oslo 1983. ISSN 0332-608X</ref>

<ref name="NBL">{{NBL|Hallvard_Den_Hellige}}</ref>

<ref name="NBL">{{NBL|Hallvard_Den_Hellige}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20090424211446/http://home.online.no/~thorosl/Kirkeside/NO/sider/TEMA13/Tema13L.htm Hl. Hallvard fra Lier – en ortodoks helgen i Norge] ved Thomas Arentzen
* [http://sankthallvard.no/ Sankt Hallvard] nettsted ved Svend Asbjørn Sylling
* [http://www.katolsk.no/biografier/historisk/hallvard Hallvards biografi] katolsk.no

{{Norske helgener}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske helgener]]
[[Kategori:Nordmenn fra vikingtiden]]
[[Kategori:Ortodokse helgener]]
[[Kategori:Personer fra Lier kommune|Vebjørnsson, Hallvard]]
[[Kategori:1000-tallet]]
[[Kategori:Hallvard Vebjørnsson| ]]

Hallvard Vebjørnsson - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Avilena på 16. mai 2025 kl. 19:33