https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=HadafylkeHadafylke - Sideversjonshistorikk2026-04-16T11:27:31ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Hadafylke&diff=58870&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-03-01T15:49:46Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 1. mar. 2026 kl. 15:49</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-58869:rev-58870 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Hadafylke&diff=58869&oldid=prevnb>Tbjornstad på 14. jun. 2025 kl. 15:082025-06-14T15:08:52Z<p></p>
<p><b>Ny side</b></p><div>[[Fil:Kart over Oplandene.png|thumb|Kart over Opplandene i middelalderen, tegnet av [[Ivar Refsdal]], med Hadafylke (Hadaland og Hringariki) omtrent i midten.]]<br />
<br />
'''Hadafylke''' ([[norrønt]] ''Haðafylkí'') skal ifølge [[Snorre]] ha vært et betydelig småkongedømme eller [[fylke]] på [[Oplandene]], lenge før [[Harald Hårfagre]] samlet [[Norge]] til ett rike. I såfall kan det ha oppstått i [[merovingertiden]], men neppe som tingområde. Flere har også reist tvil omkring [[fylke]]t egentlig eksisterte. Det finnes nemlig ingen referanser til et slikt fylkesting før på [[1270-tallet]], da landskapslovene (også kjent som [[Landsloven]]) ble omarbeidet av [[Magnus Lagabøte]].<br />
<br />
I tidligere tider bruke man gjerne tredelingsprisippet. Hadafylke ble således regnet som en ''tridjung'' (treding), altså en tredjepart, av Oplandene. De to andre tredjepartene var [[Heinafylke]] ([[Hedemarken]]) og [[Raumafylke]] ([[Romerike]]). Disse og bilandskapene [[Gudbrandsdal]] og [[Østerdalen|Østerdal]] ble underlagt [[Eidsivatinget]] da dette oppsto, med tingsted på [[Eidsvoll]]. Eidsivatingslagen fikk imidlertid ikke like stor betydning som [[Gulatinget|Gulatingslagen]] ([[Vestlandet]]) og [[Frostatinget|Frostatingslagen]] ([[Trøndelag]]). De fleste historikere ser imidlertid ut til å være enige om at det på Oplandene har eksistert en fylkeslignende inndeling, men kanskje har [[bygdeting]]ene vært mer betydningsfulle der enn andre steder.<br />
<br />
Hadafylke besto også av tridjunger; [[Ringerike (landskap)|Ringerike]], [[Hadeland]] og [[Toten]], som ikke nødvendigvis hadde samme [[geografi]]ske utbredelse som i dag. Det gamle Ringerike omfattet dagens [[Hole]], det meste av [[Krødsherad]], deler av [[Modum]], og hele dagens [[Ringerike]]. Hadeland inkluderte trolig store deler av [[Land i Oppland|Land]] i tredelingstiden. Etter hvert ble imidlertid tredelingen omgjort til firedeling. Da kan Land ha blitt en egen fjerdepart, men det er ingen kirkebygg i dette området som tilsier en slik utvikling. Mot slutten av [[senmiddelalderen]] fikk imidlertid de lokale bygdetingene stadig mer betydning, samtidig som fylkestingene ble mindre viktige. Etter [[reformasjonen]] i [[1536]] ble det også mange endringer i maktbalansen, ikke minst fordi kronen da ble nærmest eneveldig, samtidig som kirkens makt ble nærmest pulverisert.<br />
<br />
Det grunn til å tro at [[Granavollen]] på Hadeland var det viktigste [[Ting (forsamling)|ting]]stedet i Hadafylke, selv om både Ringerike og Toten hadde sine egne tingsteder. På Granavollen ligger også den store [[Nikolaikirken på Gran|Nikolaikirken]] (kjent som en av de to [[Søsterkirkene på Gran]]). Den var sannsynligvis den mektigste av [[tridjungkirke]]ne (hovedkirkene) i fylket. De to andre var nok [[Hoff kirke]] på Toten og [[Norderhov kirke]] på Ringerike. Senere ser man også at disse tre landskapsområdene alle inngår i [[Hadeland, Ringerike og Toten prosti|Hadeland prosti]], som på [[1500-tallet]] er brutt opp i mindre enheter. Da som [[Biri prestegjeld|Biri]], [[Gran prestegjeld|Gran]], [[Hole prestegjeld|Hole]], [[Jevnaker prestegjeld|Jevnaker]], [[Land prestegjeld|Land]], [[Norderhov prestegjeld|Norderhov]], [[Toten prestegjeld|Toten]] og [[Vardal prestegjeld|Vardal]]. Denne situasjonen varte til i 1736, da [[Hadeland, Ringerike og Hallingdal prosti]] ble dannet.<br />
<br />
==Sysselinndeling==<br />
Hadafylke bestod av fire [[syssel|sysler]]:<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1849 | tittel = Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen | forlag = Trykt hos Carl C. Werner & Co. i ... | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001 | side = 148}}</ref><br />
* Nyrðri hlutr (nordlig del):<br />
** [[Toten|Þótn sýsla]]<br />
** [[Land (Oppland)|Land sýsla]]<br />
* Syðri hlutr (sørlig del):<br />
** [[Hadeland|Haðaland sýsla]]<br />
** [[Ringerike|Hringaríki sýsla]]:<br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references /><br />
<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
[[Kategori:Norrøn tid i Norge]]<br />
[[Kategori:Landskap i Norge]]<br />
[[Kategori:Holes historie]]<br />
[[Kategori:Ringerikes historie]]<br />
[[Kategori:Hadeland]]<br />
[[Kategori:Søndre Lands historie]]<br />
[[Kategori:Nordre Lands historie]]<br />
[[Kategori:Vestre Totens historie]]<br />
[[Kategori:Østre Totens historie]]</div>nb>Tbjornstad