https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Habeas_corpusHabeas corpus - Sideversjonshistorikk2026-04-13T18:40:39ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Habeas_corpus&diff=138614&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-04-13T05:31:23Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 05:31</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-138613:rev-138614 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Habeas_corpus&diff=138613&oldid=prevnb>Eao: retter referanser2022-06-26T14:43:43Z<p>retter referanser</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>'''Habeas corpus''' ([[latin]] for «du [skal] ha kroppen») er et juridisk prinsipp som går ut på at enhver person som er fengslet eller på annen måte frihetsberøvet, har rett til innen en fast tidsramme å bli stilt for en domstol. Prinsippet er viktig for å hindre vilkårlig frihetsberøvelse, og står sentralt i enhver moderne [[rettsstat]].<br />
<br />
== Begrepets opprinnelse i England ==<br />
<br />
Begrepet ''habeas corpus'' er mest kjent fra [[England]], og spesielt fra den britiske loven ''Habeas Corpus Act'' av 1679, som representerte en formalisering og styrking av prinsippet. Siden middelalderen har imidlertid begrepet blitt brukt i ulike stevnelser (''writ''). Den mest kjente, ''habeas corpus ad subjiciendum'', en befaling om å bringe personen (''corpus'', kroppen) for retten (''subjiciendum'', underleggelse), skal ifølge [[William Blackstone|Blackstone]] ha blitt brukt siden 1305. Andre stevnelser med lignende innhold har blitt benyttet enda tidligere, og ''habeas corpus''-prinsippet finnes igjen i [[Magna Charta]] (1215).<ref>{{Kilde www |url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/magazine/4329839.stm |tittel=A brief history of habeas corpus |utgiver=BBC |språk=engelsk|dato=2005-03-09 }}</ref><br />
<br />
== Prinsippet i Norge og andre land == <br />
<br />
Begrepet ''habeas corpus'' brukes ikke i norsk lovtekst, men selve prinsippet finnes nedfelt både i [[Grunnloven]] § 94 annet ledd<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/lov/1814-05-17-bm/§94|tittel=Kongeriket Norges grunnlov § 94|besøksdato=2022-06-26|språk=norsk|verk=lovdata.no}}</ref>, og i artikkel 5 nr. 4 i [[Den europeiske menneskerettskonvensjon]].<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/emkn/a5|tittel=Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, artikkel 5 (norsk oversettelse)|besøksdato=2022-06-26|språk=norsk|verk=lovdata.no}}</ref><br />
<br />
Videre finnes prinsippet i straffeprosessloven av 22. mai 1981 § 183, som sier at den som er pågrepet som mistenkt for en straffbar handling, snarest mulig og senest den tredje dagen etter pågripelsen skal fremstilles for tingretten på det sted der fremstilling mest hensiktsmessig kan skje.<ref>{{Kilde www |url=http://www.lovdata.no/all/tl-19810522-025-021.html#183 |tittel=Lov om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven). Kap 14. Pågripelse og fengsling. §183|språk=norsk|utgiver=Lovdata }}</ref> Tingretten skal veilede siktede om hva siktelsen og fengslingsbegjæringen innebærer, og avgjøre om vedkommende skal undergis [[varetektsfengsling]] eller ikke.<br />
<br />
== Referanser == <br />
<br />
<references/><br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
[[Kategori:Latinsk juridisk terminologi]]<br />
[[Kategori:Rettssikkerhet]]</div>nb>Eao