Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-09-03T06:30:03Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 3. sep. 2026 kl. 06:30
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

2026-05-28T07:13:06Z

Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

Ny side

'''Høysensitivitet''' er et begrep som brukes om personer som reagerer særlig sterkt på små sanseinntrykk. Det er omstridt om høysensitivitet er et reelt fenomen eller en alternativ årsaksforklaring som ikke er vitenskapelig belagt.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://forskning.no/stress-depresjon-menneskekroppen/spor-en-forsker-forskere-kritiske-til-teori-om-de-spesielt-sensitive/400663|tittel=Spør en forsker: Forskere kritiske til teori om de spesielt sensitive|besøksdato=2023-02-02|dato=2016-08-29|språk=no|verk=forskning.no}}</ref>

På engelsk brukes gjerne betegnelsen «highly sensitive person», forkortet HSP.<ref name="Benham">Benham, G. (2006). [[doi:10.1016/j.paid.2005.11.021|The highly sensitive person: Stress and physical symptom reports]]. ''Personality and individual differences'', 40(7), 1433-1440. «The Highly Sensitive Person (HSP) scale is a measure of sensory-processing sensitivity, which is conceptualized as involving both high levels of sensitivity to subtle stimuli and being easily overaroused by external stimuli.»</ref> Begrepet knyttes til den amerikanske psykologen [[Elaine N. Aron|Elaine Aron]]<nowiki/>s bok ''The Highly Sensitive Person'' fra 1996.<ref name=":0" /><ref name="Benham" /><ref>{{Kilde www|url=https://hsperson.com/|tittel=The Highly Sensitive Person|besøksdato=2023-02-02|verk=hsperson.com}}</ref> Utgitt som pocketbok på norsk i 2014 som " Særlig sensitiv - la sårbarheten bli din styrke".

I Norge ble organisasjonen «Foreningen for høysensitive» stiftet i 2018.<ref>{{Kilde www|url=https://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp?orgnr=921230605|tittel=Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret : Foreningen for høysensitive|besøksdato=2023-02-02|verk=w2.brreg.no|forlag=Brønnøysundregistrene}}</ref> Foreningen anser at høysensitive personer er født med et mer fintfølende nervesystem enn andre.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hsperson.no/|tittel=Foreningen for høysensitive – Kunnskap, nettverk og ressurser|besøksdato=2018-02-22|språk=nb-NO|verk=Foreningen for høysensitive|arkiv-dato=2018-02-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180222165313/https://www.hsperson.no/|url-status=død}}</ref>

== Bakgrunn ==
Foreningen for høysensitive definerer høysensitivitet som et personlighetstrekk, og ikke en [[sykdom]] eller en [[diagnose]]. Å være høysensitiv eller særlig sensitiv innebærer at man er mer mottakelige for inntrykk, og at det skal mindre til før at man begynner å produsere stresshormoner. Dette fører blant annet til at høysensitive lettere kan bli overstimulert og utmattet.

Det psykologiske fagmiljøet i Norge er delt i synet på karaktertrekket, og det finnes meninger som taler både for og imot at høysensitivitet er et reelt karaktertrekk{{trenger referanse}}. Siden de som benytter seg av begrepet mener at så mange som 15-20%<ref>{{Kilde avis|tittel=Høysensitivitet - Foreningen for høysensitive|avis=Foreningen for høysensitive|url=https://www.hsperson.no/hoysensitivitet/|besøksdato=2018-02-22|språk=nb-NO|arkiv-dato=2018-02-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180222165317/https://www.hsperson.no/hoysensitivitet/|url-status=død}}</ref> av befolkningen er født med dette karaktertrekket, mener fagmiljøet at dette ikke er et spesielt karaktertrekk, men heller en naturlig variasjon i personlighet. Det kan likevel kunne være relevant for blant annet barnehager og skole å ha innsikt i disse variasjonene, da det vil kunne påvirke hvordan bl.a. barn og unge responderer på omgivelsene rundt seg.

Noen mener at forskningen er mangelfull, og at mye av kunnskapen om karaktertrekket er oppstått i alternativbevegelsen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Høysensitive barn|avis=kaihatsu.no|url=http://kaihatsu.no/hoysensitiv/hoysensitivitet-finnes-ikke/|besøksdato=2018-02-22|dato=2018-02-22|språk=nb-NO|arkivurl=https://web.archive.org/web/20180222165313/http://kaihatsu.no/hoysensitiv/hoysensitivitet-finnes-ikke/|arkivdato=2018-02-22|url-status=død}}</ref>

==Kjennetegn==
{{Objektivitet-seksjon}}
Forskning viser at høysensitivitet er korrelert med [[personlighet]]strekket [[introvert]] uten at dette er samme fenomen. Det blir heller ikke betraktet som bare et utslag av personlighetstrekket temperament/følelsesmessig ustabilitet (''neuroticism''). Høysensitive barn har en tendens til å reagere med sjenerthet og negative følelser. Voksne rapporterer om stress og helse som konsekvens av være høysensitive.<ref name="Benham" /> Smolewska mfl identifisert tre aspekter ved høysensitivitet: estetisk sensitivitet, lav sanseterskel og lav terskel for å bli engasjert (engelsk: ''ease of excitation''); og hver av disse er korrelerte ulikt med personlighetstrekk.<ref>Smolewska, K. A., McCabe, S. B., & Woody, E. Z. (2006). [https://doi.org/10.1016/j.paid.2005.09.022 A psychometric evaluation of the Highly Sensitive Person Scale: The components of sensory-processing sensitivity and their relation to the BIS/BAS and “Big Five”]. ''Personality and Individual Differences'', 40(6), 1269-1279.</ref> Høysensitivitet er til en viss grad arvelig.<ref>Chen, C., Chen, C., Moyzis, R., Stern, H., He, Q., Li, H., ... & Dong, Q. (2011). [https://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0021636 Contributions of dopamine-related genes and environmental factors to highly sensitive personality: a multi-step neuronal system-level approach]. ''PloS one'', 6(7), e21636.</ref>

== Referanser ==
<references>
</references>

== Se også ==
* [[Femfaktormodellen]]
* [[Alternativbevegelsen]]

== Litteratur ==
* Aron, Elaine (1996) ''The Highly Sensitive Person: How to Thrive When the World Overwhelms You.'' ISBN 0-55306218-2
* Aron, E. N., & Aron, A. (1997). [http://dx.doi.org/10.1037/0022-3514.73.2.345 Sensory-processing sensitivity and its relation to introversion and emotionality]. ''Journal of Personality and Social Psychology,'' 73(2), 345.
* Aron, Elaine (1999) ''The Highly Sensitive Person's Workbook.'' ISBN 0-7679-0337-4
* Aron, Elaine (2000) ''The Highly Sensitive Person in Love.'' ISBN 0-7679-0336-6
* Aron, Elaine (2002) ''The Highly Sensitive Child.'' ISBN 0-7679-0872-4
*Bianca P. Acevedo, Elaine N. Aron, Arthur Aron, Matthew‐Donald Sangster, Nancy Collins, Lucy L. Brown (2014). ''The highly sensitive brain: an fMRI study of sensory processing sensitivity and response to others' emotions''. https://onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1002/brb3.242
*Steiner, Pia Marie (2015) ''Uten filter. Skoleerfaringers betydning for selvoppfatningen til særlig sensitive barn.'' [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/45677/Steiner_Masteroppgave.pdf?sequence=1&isAllowed=y https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/45677/Steiner_Masteroppgave.pdf]
*Arlund, Silje E. (2015). ''Jakten på energityver i klasserommet. Tilpasset opplæring for høysensitive elever.'' https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/52532/Master-h-ysensitivitet-duo.pdf
* Pedersen, Eirin (2017) ''Tilrettelegging for høysensitive barn''. https://www.hsperson.no/wp-content/uploads/2018/02/Bacheloroppgave-i-høysensitivitet.pdf {{Wayback|url=https://www.hsperson.no/wp-content/uploads/2018/02/Bacheloroppgave-i-h%C3%B8ysensitivitet.pdf |date=20190920064638 }}

== Eksterne lenker ==
* [https://sensitivityresearch.com Sensitivityresearch.com], nettsted drevet av forskere.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sanser]]
[[Kategori:Personlighet]]

Høysensitivitet - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5