Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-09-03T06:11:06Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2026 kl. 06:11
(Ingen forskjell)

nb>Soleincitta: +kat

2026-01-04T14:14:17Z

+kat

Ny side

{{Infoboks turvei
| navn = Hærvejen
| undertekst = Ochsenweg
| bilde = Hærvejen vandretureskilt.jpg
| strekning = [[Vendsyssel]] – [[Hamburg]]
| lokasjon = [[Jylland]], [[Schleswig-Holstein]]
| lengde = >600
| kart = Mapa del Camino del Ejercito (Haervejen).png
| karttekst = Kart over Hærvejen i Danmark
}}
'''Hærvejen''' ([[tysk]]: ''Ochsenweg'', «okseveien») er det moderne navnet for det ene av de tre til fire gamle veiløpene gjennom [[Jylland]], fra [[Limfjorden]] i nord via [[Flensborg]] til [[Hamburg]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/46faa9b318c104df3b4352afcd802e0c?page=21&searchText=H%C3%A6rvejen|tittel=Guide til det danske høyfjellet. B. 2|besøksdato=2025-07-08|verk=www.nb.no}}</ref>

== Etymologi ==
I den Jyske lov fra 1241 ble brukes betegnelsen ''Kongens Hærstrede'' om alle større veier i Danmark. Det var avgjørende at hærene kunne komme raskt frem. På et kart fra 1650 brukes navnet ''Heerweg'' om enkelte veier gjennom Sønderjylland og Vestjylland. Navnet Hærvejen som brukes idag, er en fordanskning av Heerweeg og stammer fra ca. 1930 og er av historikeren Hugo Matthiesen.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/357e34ac21a3ba1ed64233dca783ed64?page=129&searchText=H%C3%A6rvejen|tittel=På livets vei : pilegrimsmotivet - et nasjonalt utviklingsprosjekt : en utredning for Kirke- og kulturdepartementet, 1.januar - 31. desember 2008|besøksdato=2025-07-08|verk=www.nb.no}}</ref>

Veien har i det hele tatt mange navn, heriblant '''Oksevejen, Sakservejen, Gammel Viborgvej, Adelvejen''' og '''Pilegrimvejen'''.

De fleste av navnene sier noe om veiens bruk. Hærvejen var altså anvendelig til å transportere en hær, og på [[11. århundre|1000-tallet]] skal en [[Vendere|vendisk]] hær ha brukt veien til å trenge langt opp på Jylland. Av samme grunn oppførte beboerne langs veien [[festningsverk]]er og [[dike]]r, hvorav noen fremdeles kan finnes i nærheten av Hærvejen.

Navn som Okseveien og Stuteveien stammer fra [[handel]]en mellom Jylland og landene lenger sør, hvor kjøtt var en vare [[daner|danene]] kunne bytte mot varer sørfra. Det var mest rasjonelt å vente med å slakte dyrene til de nådde fram til bestemmelsesstedet, og da en oksedrift fra Danmark tok opp mye plass, var det viktig at veien var noenlunde bred og i farbar tilstand. Handelslivet medførte også fremveksten av bosetninger som utviklet seg til viktige knutepunkter og administrative sentra, som [[Viborg]] og [[Jelling]].

== Opprinnelse ==
Veiens alder vurderes for noen av veiløpene å være opp mot 4 000 år, men skriftlige kilder finnes først fra begynnelsen av [[middelalderen]]. Veiens høye alder skyldes antagelig at det følger [[vannskille]]t langs Jyske ås (Europas nordligste åsrygg, formet av is og vann under [[siste istid]] for rundt 12 000 år siden<ref>{{Kilde www|url=https://realdania.dk/projekter/jyske-aas|tittel=Jyske Aas|besøksdato=2024-09-13|språk=da|verk=realdania.dk}}</ref>) som gir den fordelen at det er forholdsvis få [[elv]]er og [[myr]]drag som skal passeres.

== Traseer ==
Hærvejen er ikke en enkelt, veldefinert vei, men flere nord-sørgående veiløp som i noen tilfeller kan ha vært i bruk på samme tid, men som har flyttet seg gjennom tidene. På de normale veiene var bruene en flaskehals, slik at det spesielle ved Hærvejen var at man kunne bre seg i flere spor, noe som var en stor fordel ved [[kveg]]drift og transport av en hær.

Veien har flere løp fra [[Limfjorden]]:
# fra Aggersund/[[Aggersborg]] ved [[Løgstør kommune|Løgstør]]
# fra Farstrup
# fra Lindholm ([[Ålborg]]) til [[Viborg]] og derfra videre langs Jyske ås over Nordre Snede, Randbøl (hvor veidelet til den gamle veien til [[Ribe]] var), [[Vejen]], [[Vojens]], [[Rødekro]] og [[Flensborg]].

Side om side med Hærvejen ligger [[Alheden]] skog som består av Havredal, Stendal og Ulvedal plantasje, der en finner Jens Langknivs røverhule<ref>{{Kilde www|url=https://dvl.dk/viborg/2020/11/18/ulvedal-plantage/|tittel=En tur på 7 km gennem blandet skov, søer, enge og moser i Ulvedal|besøksdato=2024-09-13|dato=2020-11-18|fornavn=Vagn|etternavn=Olsen|språk=da-DK|verk=Viborg Afd.}}</ref> som egentlig er en [[gravplass]] fra [[yngre steinalder]] 2000-1500 f.Kr. Ifølge [[vandresagn]]et oppstod Jens Langknivs hule fordi det ble bygget en kirke - i dette tilfelle Karup kirke - noe som gjorde [[troll]]ene i Thorning så arge at de kastet klippeblokker etter kirken, men steinene var tunge og rakk ikke lenger enn til Ulvedal, der de fortsatt ligger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.karup-by.dk/jens.htm|tittel=Jens Langknivs hule|besøksdato=2024-09-13|verk=www.karup-by.dk}}</ref>

Med [[skipsfart]]ens framvekst måtte Hærvejen etter hvert konkurrere som transportvei med havnene i Østjylland, og da jernbanen kom fra midten av [[1800-tallet]], forsvant grunnlaget fullstendig for Hærvejen som handelsrute. Den ble stort sett glemt, inntil historikerne rundt 1930 gjenoppdaget den. Siden da er den blitt restaurert på flere strekninger, herunder flere av de gamle bruene. Veien brukes nå først og fremst av turister, særlig syklister og vandrere. En av Danmarks nasjonale sykkelruter følger Hærvejen.

Hærvejen regnes som Danmarks viktigste pilegrimsvei, og går fra den dansk tyske grense til Viborg.<ref name=":0" />

<gallery>
Ochsenweg Icon.svg|Stilisert kart over Hærvejen, fra Wedel i sør til Viborg i nord. Dagens vandre- og sykkelruter strekker seg videre mot Hirtshals og Fredrikshavn
Jens Langknivs hule 2.jpg|Jens Langknivs hule i [[Alheden]] skog ved Hærvejen
Povlsbro east 20040424.jpg|Povls bro, en enkeltbuet [[granitt]]bro fra 1844 som erstatning for en trebro fra 1744.<ref>{{Kilde www|url=https://graenseforeningen.dk/leksikon/povls-bro|tittel=Povls bro|besøksdato=2024-09-13|forlag=Grænseforeningen.dk|sitat=Povls Bro er en enkeltbuet granitbro, som fører Hærvejen over Bjerndrup Mølleå umiddelbart syd for Urnehoved. Broen er opført i 1844 som erstatning for en 100 år tidligere egetræsbro, opført i 1744, bekostet af Søgård Gods. Denne bro måtte allerede i 1780 erstattes af en ny træbro, som også måtte repareres og udskiftes adskillige gange.}}</ref>
Danewerk.jpg|Hærvejen krysser [[Dannevirke|Danevirke]].
</gallery>

== Sykkelrute i Tyskland ==
''Ochsenweg'' (tysk for okseveien) brukes også om navnet på en sykkelrute fra [[Wedel (by)|Wedel]] i [[Schleswig-Holstein]] til den danske grensen. Mellom Jeverstedt i Nord og Uetersen i sør, er ruten todelt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ochsenweg.de/|tittel=Ochsenweg {{!}} Ochsenweg|besøksdato=2025-07-08|verk=www.ochsenweg.de}}</ref>

== Hærvejsruten: sykkel- og vandreruter i Danmark ==
Hærvejsruten er navnet på sykkel- og vandreruter i Danmark. Sykkelruten strekker seg fra Fredrikshavn til Padborg og er den nasjonale sykkelrute nr 3 (National Cykelrute 3).<ref>{{Kilde www|url=https://lex.dk/National_Cykelrute_3|tittel=National Cykelrute 3|besøksdato=2025-07-08|dato=2024-09-30|språk=da|verk=Lex}}</ref> Vandreruten er en gaffelruten og går fra både Fredrikshavn og Hirtshals. De to traseene møtes i Aars og fortsetter til Padborg.<ref>{{Kilde www|url=https://lex.dk/H%C3%A6rvejsruten|tittel=Hærvejsruten|besøksdato=2025-07-08|dato=2024-09-30|språk=da|verk=Lex}}</ref> Hærvejen er del av [[EuroVelo 3]] (Pilegrimsruten).

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Hugo Matthiesen, ''Hærvejen. En tusindaarig Vej fra Viborg til Danevirke'', Gyldendal, København 1989. ISBN 87-00-66612-2.
* Henrik Becker-Christensen, ''Hærvejen i Sønderjylland : et vejhistorisk studie : fra Kongeåen til Danevirke'', Institut for Grænseregionsforskning, 1986. ISBN 87-87637-34-0.
* Historikeren Mads Lidegaard har skrevet en serie bøker om Hærvejen og dens historie i de forskjellige danske fylker.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* ''[https://www.haervej.dk/da/historien-om-haervejen Historien om Hærvejen gjennom Jylland]'' på haervej.dk – besøkt 13. september 2024

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Veier i Danmark]]
[[Kategori:Sykling i Danmark]]
[[Kategori:Veier i Tyskland]]
[[Kategori:Sykling i Tyskland]]
[[Kategori:Danmarks historie]]
[[Kategori:Schleswig-Holsteins historie]]
[[Kategori:Vandreruter]]
[[Kategori:Sykkelruter]]

Hærvejen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Soleincitta: +kat