Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-08-05T13:32:48Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 5. aug. 2026 kl. 13:32
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Add 1 book for Wikipedia:Verifiserbarhet (20260728sim)) #IABot (v2.0.9.5) (GreenC bot

2026-07-28T22:42:30Z

Add 1 book for Wikipedia:Verifiserbarhet (20260728sim)) #IABot (v2.0.9.5) (GreenC bot

Ny side

{{Taksoboks
| bilde=Somniosus microcephalus okeanos.jpg
| bildetekst=
| norsknavn= håkjerring,<ref name="adb_taxon_42501" /> ishai, håmær, håkarl, grønnlandshai
| vitenskapsnavn=''Somniosus microcephalus''
| autor=([[Marcus Élieser Bloch|Bloch]] & [[Johann Gottlob Theaenus Schneider|Schneider]]
| autorår=[[1801]])
| regnum=[[dyr]]
| phylum=[[ryggstrengdyr]]
| classis=[[bruskfisker]] 



| ordo = [[håer]]
| familia = [[håkjerringfamilien]]
| genus = ''[[Somniosus]]''
| rødlistestatus = {{Rødliste|VU|3.1}}<ref name="Kulka et al. (2020)"/>
| rødlistestatusno = {{Rødliste|NT|no}} [[Artsdatabanken]] (2021)<ref name="Hesthagen mfl. (2021-11-24)"/>
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=[[marin]], tempererte og polare kyststrøk
| utbredelse = [[Nord-Atlanteren]]
| kart=Somniosus microcephalus distmap.png
| karttekst=
}}
'''Håkjerring''' (''Somniosus microcephalus'') er en stor [[hai]] i slekten ''[[Somniosus]]'', som teller fem<ref name="Froese & Pauly (eds.) (2018a)"/> arter og tilhører [[håkjerringfamilien]] (Somniosidae). Håkjerring er en [[benthopelagisk]] hai som finnes på begge sider av [[Nord-Atlanteren]], i de kjølige vannmassene nord til [[Polhavet]].<ref name="Mecklenburg et al. (2018)"/>

Håkjerring er den haiarten som frekventerer lengst nord i arktiske farvann, særlig i havene mellom [[Grønland]] og [[Island]]. Den er normalt å finne på dybder rundt {{nowrap|200–600 m}}eter, men kan også forekomme i grunnere farvann i arktiske strøk.<ref name="Mecklenburg et al. (2018)"/> Håkjerring er en [[toppkonsument]] i sitt [[økosystem]] og arten frekventerer de dype fjordene langs [[norskekysten]], der den eter det meste.

== Biologi ==
Håkjerring er trolig det [[Virveldyr|virveldyret]] som lever lengst. Før 2016 anslo IMR ([[Havforskningsinstituttet]] i Bergen) at maksimal levetid var cirka 200 år, men nå vet vi at den kan bli minst 272 år gammel.<ref name="Nielsen m.fl. (2016)"/> Håkjerringer vokser langsomt, med rundt én centimeter årlig. Det har imidlertid vært vanskelig å fastslå både alder og veksthastighet. Håkjerring har ikke samme vekstsoner i [[Otolitt|øresteiner]] og andre vev til å aldersbestemme arten med, slik en finner i andre fiskearter.<ref name="Havforskningsinstituttet"/> Forskere ved universitetene i København og Århus, brukte karbonisotoper (C-14) i haiens øyelinse som grunnlag for å beregne vekst. Atomprøvesprenging på 1950-tallet, ga forhøyet nivå av C-14 i havet noe som etterlot tydelige spor i haiene.<ref name="Science.org"/>

Danske forskere har studert innholdet av den radioaktive isotopen [[Karbondatering|14C]] i øyelinsen hos håkjerring. Vevet i linsen er dødt og tilføres ikke mer 14C etter at det er dannet. Forskerne fant spor etter de store [[prøvesprengning]]ene tidlig i 1960-årene. Ved å ekstrapolere målingene, mener de å ha påvist at håkjerring først blir kjønnsmoden ved en alder av {{nowrap|156 ± 22 år}}. Den eldste undersøkte håkjerring, var 5,02 m lang og {{nowrap|392 ± 120 år}} gammel, noe som gir en maksimal alder på omtrent 510 år.<ref name="Pennisi (2016)"/><ref name="Nielsen m.fl. (2016)"/>

Noen hevder at håkjerring skal kunne bli opptil 7,5 meter lang, selv om arten bare sjelden blir lenger enn 3–4 m.<ref name="Vøllestad (2021)"/> Hesthagen ''mfl''. (2021), hevder at arten kan bli opptil 5,5 meter lang.<ref name="Hesthagen mfl. (2021-11-24)"/> Det er fanget slik hai på over 700 kg, og det finnes trolig individer som veier mer enn {{formatnum:1000 kg}}<ref name="Vøllestad (2021)"/> Det største eksemplar som er målt var på 6,4 meters, og veide {{formatnum:1022 kg}}<ref name="Kirjaly" />. Det er dog observert håkjerringer på over 7 meter<ref name="Stokesbury" /><ref name="fb" />. Den største som er fanget i Norge ble beregnet til å veie cirka {{formatnum:1099 kg}}<ref name="Vøllestad (2021)"/> og målte 4,79 meter, men slike vektanslag er alltid belagt med stor usikkerhet. Haien ble imidlertid tatt med stang i [[Nedstrandsfjorden]], 19. juli 2013.<ref name="na" />.

I juli 2018 ble den nest største håkjerringa tatt i Norge: Svenske Mikael Åkesson tok en håkjerring på rundt 1050 kilo i [[Andfjorden]]. Den var 406 cm i lengde og hadde en omkrets på 274 cm.<ref name="Nordic Sea Angling"/> Den tredje største tatt i Norge veide 880 kg, var 4,10 meter lang, og ble tatt med stang i [[Boknafjorden]], 30. juni 2010.<ref name="nrk2" />. I 2009 ble det fisket en håkjerring på 643 kilo og 3,65 meter i [[Trondheimsfjorden]] [Beitstadfjorden].<ref name="db" /><ref name="adb_taxon_42501" />

=== Predasjon og ernæring ===
I 2011 ble det vist en episode av [[Ut i naturen]] på NRK hvor håkjerringer ble mistenkt for a være rovdyret som dreper seler på Svalbard. I dokumentaren vises prøvefangst av håkjerring, og antallet av haien overrasket forskerne –de var nemlig mange flere enn hva forskerne hadde trodd. Mistanken om at håkjerring jakter på og eter selarten [[steinkobbe]] ble bekreftet, ved at det ble funnet store mengder av sel i håkjerringas mageinnhold. Haiartens bevegelsesmønster ble målt ved satellittmerking og [[akselerometer]], og dokumenterte et langsomt dyr. Overraskelsen var desto større, siden selen beveger seg mer enn dobbelt så raskt. Forskernes hovedteori er at de spiser sovende sel, siden [[steinkobbe]] sover neddykket i vann.<ref name="nrk" /> I juni 2008 fant også Norsk polarinstitutt deler av kjeven til en ung [[isbjørn]] i magen til en håkjerring.<ref name="Reuters" /><ref name="TV2" />

== Kommersiell status ==
Håkjerringas kjøtt er giftig og lukter kraftig av [[ammoniakk]],<ref name="Nave & Christopher (2013)"/> og det må kokes eller stekes riktig for å kunne fortæres.<ref name="Fjeldseth (1997)"/> Arten jaktes og utnyttes i hovedsak på grunn av den oljerike [[lever]]en, som blant annet ble brukt som kilde til [[tran]] og [[lampeolje]]. Behandlet kjøtt kan brukes som [[hundemat|hundefôr]] og nødmat.<ref name="Nave & Christopher (2013)"/>

På islandsk kalles arten ''hákarl''. Islendingene regner den som en delikatesse når den er [[graving|gravet]], men gravet håkjerring er svært illeluktende og spesielt i smaken.<ref name="Dagbladet"/> Om kjøttet ikke tilberedes riktig risikerer man å bli «haifull», en tilstand som ligner [[alkoholrus]].<ref name="Nave & Christopher (2013)"/> Kjøttet må derfor tilberedes slik at giftene i kjøttet brytes ned.

== Inndeling ==
Inndelingen følger [[WoRMS]] og er i henhold til Froese & Pauly (eds.) (2018b).<ref name="Froese & Pauly (eds.) (2018b)"/> Norske navn og beskrivelser i parentes er ikke gyldige, men kun midlertidige og høyst uoffisielle).
{{Tre}}
* [[haier og skater|Elasmobranchii]], haier og skater
** [[Neoselachii]]
*** [[skater|Batoidea]], skater
*** [[haier|Selachii]], haier
**** [[Galeomorphi]]
**** [[Squalomorphi]]
***** [[Hexanchiformes]], (seks- og sjugjellede haier)
***** [[saghaier|Pristiophoriformes]], saghaier
***** [[håer|Squaliformes]], håer
****** [[Centrophoridae]]
****** [[Dalatiidae]]
****** [[Echinorhinidae]]
****** [[Etmopteridae]]
****** [[Oxynotidae]]
****** [[håkjerringfamilien|Somniosidae]], håkjerringfamilien
******* ''[[Centroscymnus]]''
******* ''[[Scymnodalatias]]''
******* ''[[Scymnodon]]''
******* ''[[Somniosus]]'', (håkjerringer)
******** ''[[Somniosus antarcticus|S. antarcticus]]'', (sørlig håkjerring)
******** ''[[Somniosus longus|S. longus]]'', (froskehai)
******** ''S. microcephalus'', håkjerring
******** ''[[Somniosus pacificus|S. pacificus]]'', (stillehavshåkjerring)
******** ''[[Somniosus rostratus|S. rostratus]]'', (pygmehåkjerring)
******* ''[[Zameus]]''
****** [[Squalidae]]
***** [[havengler|Squatiniformes]], havengler

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_42501">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/navn/42501 |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger |besøksdato = 2020-08-02 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2020-08-02 }}</ref>

<ref name="db">[http://www.dagbladet.no/2009/06/21/nyheter/innenriks/fiske/hai/6829416/ Dagbladet - Fikk 643 kg på kroken]</ref>

<ref name="Dagbladet">https://www.dagbladet.no/tema/kaestur-hakarl-skal-vaere-bade-sunt-og-smakfullt-men-lukter-dod-og-jaevelskap/60406684</ref>

<ref name="fb">{{FishBase-art|138|''Somniosus microcephalus'' (Bloch & Schneider, 1801) Greenland shark}}</ref>

<ref name="Fjeldseth (1997)">{{Kilde bok| forfatter = Fjeldseth, Øyvind | utgivelsesår = 1997 | tittel = Fisk i Norge | isbn = 8254002541 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Faktum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009050704029#119 | side = 116}}</ref>

<ref name="Froese & Pauly (eds.) (2018a)">Froese, R. and D. Pauly. Editors. (2018a). FishBase. ''Somniosus'' Lesueur, 1818. Accessed through: World Register of Marine Species at: http://www.marinespecies.org/aphia.php?p=taxdetails&id=105779 on 2018-07-31</ref>

<ref name="Froese & Pauly (eds.) (2018b)">Froese, R. and D. Pauly. Editors. (2018b). FishBase. Squalomorphi. Accessed through: World Register of Marine Species at: http://www.marinespecies.org/aphia.php?p=taxdetails&id=368412 on 2018-07-31</ref>

<ref name="Havforskningsinstituttet">{{Kilde www|tittel = Alder på håkjerring|url = http://www.imr.no/spor_en_forsker/alder_pa_hakjerringa/nb-no|verk = Havforskningsinstituttet|besøksdato = 2016-02-12|arkiv-dato = 2016-02-16|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20160216091145/http://www.imr.no/spor_en_forsker/alder_pa_hakjerringa/nb-no|url-status = yes}}</ref>

<ref name="Hesthagen mfl. (2021-11-24)">Hesthagen T, Wienerroither R, Bjelland O, Byrkjedal I, Fiske P, Lynghammar A, Nedreaas K og Straube N (24.11.2021). Fisker: Vurdering av håkjerring ''Somniosus microcephalus'' for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/31034</ref>

<ref name="Kirjaly">Kirjaly, S.J., Moore, J.A. & Jasinski, P.H. (2003): «Deepwater and Other Sharks of the U.S. Atlantic Ocean Exclusive Economic Zone». ''Marine Fisheries Review 65(4)'', 1–63. Tilgjengelig [http://spo.nmfs.noaa.gov/mfr654/mfr6541.pdf her som PDF] {{Wayback|url=http://spo.nmfs.noaa.gov/mfr654/mfr6541.pdf |date=20130222195623 }}</ref>

<ref name="Kulka et al. (2020)">Kulka, D.W., Cotton, C.F., Anderson, B., Derrick, D., Herman, K. & Dulvy, N.K. 2020. ''Somniosus microcephalus''. The IUCN Red List of Threatened Species 2020: e.T60213A124452872. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2020-3.RLTS.T60213A124452872.en. Accessed on 09 February 2023.</ref>

<ref name="Mecklenburg et al. (2018)">Mecklenburg CW, Lynghammar A, Johannesen E, Byrkjedal I, Christiansen JS, Dolgov AV, Karamushko OV, Mecklenburg TA, Møller PR, Steinke D, Wienerroither RM (2018). Marine Fishes of the Arctic Region, Volume I and II. Conservation of Arctic Flora and Fauna, Akureyri, Iceland. 739 p.</ref>

<ref name="na">[http://www.nettavisen.no/nyheter/article3653176.ece Nettavisen - Asgeir fikk over ett tonn på kroken]</ref>

<ref name="Nave & Christopher (2013)">Ingvild Nave og Renold Tennysen Christopher (2013-04-03) [https://www.nrk.no/vestland/225-kilo-giftig-hai-i-fiskedisken-1.10972472 Giftig attraksjon i fiskedisken]. NRK Vestland. Besøkt 2023-02-09</ref>

<ref name="Nielsen m.fl. (2016)">{{Kilde artikkel| forfatter=J. Nielsen m.fl.| tittel=Eye lens radiocarbon reveals centuries of longevity in the Greenland shark (''Somniosus microcephalus'')| url=https://archive.org/details/sim_science_science_2016-08-12_353_6300/page/702| publikasjon=Science| utgivelsesår=2016| bind=353| nummer=6300| side=702–704| doi=10.1126/science.aaf1703 | issn=1095-9203}}</ref>

<ref name="Nordic Sea Angling">{{Kilde www|url=http://nordic-sea-angling.se/2018/07/10/fisk-pa-over-1000-kg-fangad-utanfor-risoysundet/|tittel=Fisk på över 1000 kg fångad utanför Risöysundet! – Nordic Sea Angling|besøksdato=2018-07-11|språk=sv-SE|verk=nordic-sea-angling.se}}</ref>

<ref name="nrk">http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/797700/</ref>

<ref name="nrk2">[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/rogaland/haugaland/1.7191498 Aftenposten - Tok rekord-hai i Boknafjorden]</ref>

<ref name="Pennisi (2016)">{{Kilde www| url=http://www.sciencemag.org/news/2016/08/greenland-shark-may-live-400-years-smashing-longevity-record| tittel=Greenland shark may live 400 years, smashing longevity record| forfatter=E. Pennisi| dato=2016-08-11| besøksdato=2016-08-11| utgiver=Science}}</ref>

<ref name="Reuters">{{Kilde www |url=http://www.reuters.com/article/2008/08/11/us-arctic-idUSLB66891920080811?pageNumber=1&virtualBrandChannel=0 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-06-12 |arkiv-dato=2013-06-25 |arkiv-url=https://archive.today/20130625204327/http://www.reuters.com/article/2008/08/11/us-arctic-idUSLB66891920080811?pageNumber=1&virtualBrandChannel=0 |url-status=død }}</ref>

<ref name="Science.org">{{Kilde www|url=https://www.science.org/content/article/greenland-shark-may-live-400-years-smashing-longevity-record|tittel=Greenland shark may live 400 years, smashing longevity record|besøksdato=2023-01-22|språk=en|verk=www.science.org}}</ref>

<ref name="Stokesbury">Stokesbury et al. (2005): «Movement and environmental preferences of Greenland sharks electronically tagged in the St. Lawrence Estuary, Canada». ''Marine Biology 148'', 159–165. Tilgjengelig [http://www.tunaresearch.org/reprints/Stokesburyetal2005.pdf her som PDF]</ref>

<ref name="TV2">http://www.tv2.no/nyheter/snop/haakjerring-spiste-isbjoern-2126500.html</ref>

<ref name="Vøllestad (2021)">Vøllestad, Asbjørn: håkjerring i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 9. februar 2023 fra http://snl.no/h%C3%A5kjerring</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske haier]]
[[Kategori:Fisker formelt beskrevet i 1801]]
[[Kategori:Fisker på norsk rødliste]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Marcus Élieser Bloch]]
[[Kategori:Haier]]

Håkjerring - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Add 1 book for Wikipedia:Verifiserbarhet (20260728sim)) #IABot (v2.0.9.5) (GreenC bot