Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-06T12:52:00Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 6. mai 2026 kl. 12:52
(Ingen forskjell)

nb>Trurl: /* Arter */

2023-02-23T11:46:49Z

Arter

Ny side

{{Taksoboks
| bilde=Centaurium quadrifolium.jpg
| bildetekst=''Centaurium quadrifolium''
| norsknavn=gyldenslekta, tusengylden
| autor=Hill
| regnum = [[planter]]
| unranked_classis = [[blomsterplanter]]
| unranked_subclassis = [[egentlige tofrøbladete planter]]
| unranked_superordo = [[asterider]]
| ordo = [[søteordenen]]
| familia = [[søterotfamilien]]
| tribus = Chironieae}}
{{Taksoboks-gruppe
| deler=art
| artstall=25
| habitat=
| utbredelse=[[Eurasia]], [[Nord-Afrika]], [[Afrikas horn]], [[Mexico]], [[Sør-Amerika]]; forvillet andre steder}}
se egen seksjon
{{Taksoboks-slutt}}

'''Gyldenslekta''' (''Centaurium'') er ei [[slekt (biologi)|planteslekt]] i [[søterotfamilien]].

Artene er ett-, to- eller flerårige urter med opprett eller utoverliggende vekst. Bladene er motsatte og sittende, og noen har en rosett ved basis. De femtallige blomstene er samlet i en bred, forgrenet kvast eller halvskjerm. Kronbladene er rosa, purpur eller gule, og begerflikene har kjøl. Pollenknappene blir etterhvert spiralsnodde, og [[Griffel (botanikk)|griffelen]] er lang og trådformet med to arr. Frukten er en avlang kapsel med to kammer.<ref name="tek" >{{Kilde bok
| forfatter=C. Grey-Wilson og M. Blamey
| andre=Norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding
| utgivelsesår=1992
| tittel=Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa
| side=304–305
| forlag=Teknologisk Forlag
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016021107578
| isbn=82-512-0355-4}}</ref><ref name="kew" >{{Kilde www
| url=https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:30015106-2
| tittel=''Centaurium''
| besøksdato=2022-02-16
| verk=Plants of the World Online
| utgiver=Kew Science}}</ref><ref name="fi" >{{Kilde bok
| artikkel=''Centaurium''
| tittel=Flora iberica
| bind=11
| utgivelsessted=Madrid
| forlag=RJB/CSIC
| side=49–81
| språk=spansk
| kapittelurl=http://www.floraiberica.es/floraiberica/texto/pdfs/11_130_06_Centaurium.pdf}}</ref>

Slekta omfattet tidligere langt flere arter, men var da [[Polyfyletisk gruppe|polyfyletisk]]. For å skape en naturlig gruppe ble mange arter i 2004 flyttet til slektene ''[[Zeltnera]]'', ''[[Gyrandra]]'' og ''[[Schenkia]]''. Gyldenslekta omfatter nå 25 arter, og i tillegg finnes det fire naturlige [[hybrid]]er. De fleste vokser i [[middelhavsområdet]] og tilstøtende deler av [[Europa]], [[Nord-Afrika]] og [[Vest-Asia]], men noen finnes i andre verdensdeler, for eksempel i [[Mexico]] og [[Sør-Amerika]]. Flere arter er forvillet i [[Nord-Amerika|Nord-]] og Sør-Amerika og [[Australia]].<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=G. Mansion
| tittel=A new classification of the polyphyletic genus ''Centaurium'' Hill (Chironiinae, Gentianaceae): description of the New World endemic ''Zeltnera'', and reinstatement of ''Gyrandra'' Griseb. and ''Schenkia'' Griseb.
| publikasjon=Taxon
| utgivelsesår=2004
| bind=53
| nummer=3
| side=719–740
| doi=10.2307/4135447
| issn=0040-0262}}</ref><ref name="kew" />

I Norge forekommer to arter, [[tusengylden]] (''C. littorale'') og [[dverggylden]] (''C. pulchellum''). Begge vokser på [[strandeng]]er i de sørligste delene av landet. I Sverige og Danmark finnes det også en tredje art, [[skjermgylden]] (''C. erythraea'').<ref name="tek" /><ref name="f60" >{{Kilde bok
| forfatter=K. Fægri
| forfatterlenke=Knut Fægri
| andre=Tegninger av H. Anton
| utgivelsesår=1960
| utgivelsessted=Oslo
| tittel=Norges planter
| side=138–139, 210–211
| forlag=Cappelen
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042504011}}</ref>

Artene i gyldenslekta inneholder bitterstoffer i likhet med mange andre arter i søterotfamilien. De er blitt brukt til medisinske formål og i stedet for [[Humle (plante)|humle]] til ølbrygging. I Norge er de sjeldne i motsetning til den langt mer effektive arten [[søterot]], så det har vært lite tradisjonell bruk. Dialektnavnet ''koldegras'' viser likevel til bruk mot feber.<ref name="f60" />

Det vitenskapelige navnet kommer av kentauren [[Kheiron]] som visstnok oppdaget at disse plantene hadde medisinske egenskaper. Navnet ble på latin omtolket til ''Centaurium'', som er sammensatt av ''centum'', «hundre» og ''aurum'', «gull». På blant annet norsk og tysk har man multiplisert med ti så navnet er blitt ''tusengylden''.<ref name="f60" /> Artsdatabanken staver navnet på slekta med ''d'', selv om offisiell rettskriving har vært ''gyllen'' helt siden [[Rettskrivinga av 1917|rettskrivingsreformen i 1917]].<ref>{{Kilde bok
| forfatter=Den departementale rettskrivningskomite
| utgivelsesår=1918
| utgivelsessted=Kristiania
| tittel=Den nye rettskriving: regler og ordlister
| side=16
| forlag=Malling
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008062600035}}</ref>

== Arter ==
Følgende arter og hybrider er anerkjent i ''Plants of the World Online'' fra Kew Science:<ref name="kew" /><ref name="tek" /><ref>{{Kilde www
| url=http://ww2.bgbm.org/EuroPlusMed/PTaxonDetail.asp?NameId=23025&PTRefFk=7200000
| utgivelsesår=2011
| forfatter=K. Marhold
| tittel=''Centaurium''
| besøksdato=2022-02-16
| verk=Gentianaceae. In: Euro+Med Plantbase – the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity}}</ref><ref name="fi" />
* ''[[Centaurium ameghinoi]]'' (Speg.) Druce – sørlige [[Argentina]]
* ''[[Centaurium × aschersonianum]]'' (Seemen) Hegi – Mellom-Europa, naturlig hybrid mellom tusengylden og dverggylden
* ''[[Centaurium barrelieroides]]'' Pau – [[Marokko]]
* ''[[Centaurium bianoris]]'' (Sennen) Sennen – [[Balearene]]
* ''[[Centaurium cachanlahuen]]'' (Molina) B.L.Rob. – [[Peru]], sørlige Sør-Amerika
* ''[[Centaurium capense]]'' Broome – Mexico ([[Baja California Sur]], [[Socorro-øya]])
* ''[[Centaurium centaurioides]]'' (Roxb.) S.R.Rao & Hemadri – [[Det indiske subkontinent]]
* ''[[Centaurium chloodes]]'' (Brot.) Samp. – [[Frankrike]], [[Den iberiske halvøy]]
* ''[[Centaurium × cicekii]]'' Yild. & Yaprak – sørlige [[Tyrkia]], naturlig hybrid
* ''[[Centaurium cochinchinense]]'' (Spreng.) Druce – [[Vietnam]]
* ''[[Centaurium compar]]'' (R.Br.) Druce – [[Etiopia]]
* [[skjermgylden]] (''C. erythraea'') Rafn – [[Azorene]], Nord-Afrika, [[Europa]], Vest- og [[Sentral-Asia]]
* ''[[Centaurium favargeri]]'' Zeltner – Frankrike, [[Spania]]
* ''[[Centaurium flexuosum]]'' (Maire) J.-P.Lebrun & Marais – [[Tsjad]] ([[Tibesti]])
* ''[[Centaurium intermedium]]'' (Wheldon) Druce – [[Storbritannia]]
* ''[[Centaurium × jolivetinum]]'' (P.Fourn.) P.Fourn. – Vest-Europa, naturlig hybrid
* ''[[Centaurium × litardierei]]'' Ronniger ex Litard. – [[Korsika]], [[Sardinia]], naturlig hybrid
* [[tusengylden]] (''C. littorale'') (Turner) Gilmour – Europa, Sentral-Asia
* ''[[Centaurium mairei]]'' Zeltner – [[Makaronesia]], Nord-Afrika, Vest-Asia
* ''[[Centaurium malzacianum]]'' Maire – [[Sinaihalvøya]], nordvestlige [[Saudi-Arabia]]
* ''[[Centaurium maritimum]]'' (L.) Fritsch – Makaronesia, middelhavsområdet, Europas atlanterhavskyst
* ''[[Centaurium minutissimum]]'' Maire – Tsjad (Tibesti)
* ''[[Centaurium portense]]'' (Hoffmanns. & Link) Butcher – vestlige og sørvestlige Europa
* [[dverggylden]] (''C. pulchellum'') (Sw.) Druce – [[Eurasia]], Nord-Afrika, [[Afrikas horn]]
* ''[[Centaurium quadrifolium]]'' (L.) G.López & C.E.Jarvis – sentrale Spania
* ''[[Centaurium rigualii]]'' Esteve – sørlige Spania
* ''[[Centaurium scilloides]]'' (L. fil.) Samp. – Azorene, Europas atlanterhavskyst
* ''[[Centaurium serpentinicola]]'' Carlström – øyene øst i [[Egeerhavet]], sørlige Tyrkia, [[Kypros (øy)|Kypros]]
* ''[[Centaurium tenuiflorum]]'' (Hoffmanns. & Link) Fritsch – fra Vest-Europa og middelhavsområdet til Tsjad, [[Sokotra]] og [[Balutsjistan (Pakistan)|Balutsjistan]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Søterotfamilien]]
[[Kategori:Medisinplanter]]

Gyldenslekta - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Trurl: /* Arter */