Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-11T16:52:13Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 11. feb. 2026 kl. 16:52
(Ingen forskjell)

nb>JhsBot: Bot: Fjerner sporingsparametre fra URL-er

2025-07-16T12:59:24Z

Bot: Fjerner sporingsparametre fra URL-er

Ny side

{{forveksles|Fransk Guyana}}{{koord|4|52|N|59|09|W|type:country_region:GY|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = '''Co-operative Republic of Guyana'''
| norsknavn = Den kooperative republikk Guyana
| motto = One People, One Nation, One Destiny ([[Engelsk]]: Et folk, en nasjon, en skjebne)
| antallspråk = 1
| språk = [[Engelsk]]
| innbyggernavn = Guyaner, guyansk
| styreform = [[Republikk]]
| leder1t = [[Liste over Guyanas statsoverhoder|President]]
| leder1p = [[Mohamed Irfaan Ali]]
| leder2t = [[Liste over Guyanas statsministre|Statsminister]]
| leder2p = [[Mark Phillips (guyansk politiker)|Mark Phillips]]
| uavhengighetfra = [[Storbritannia]]
| uavhengighettid = [[26. mai]] [[1966]]
| valuta = [[Guyansk dollar]]
| valutakode = GYD
| tidssone = -4
| nasjonalsang = [[Dear Land of Guyana, of Rivers and Plains|«Dear Land of Guyana, of Rivers and Plains»]]
| ISO 3166 = GY
| toppnivådomene = [[.gy]]
| plassering = Guyana
}}
'''Guyana''', offisielt kalt '''Den kooperative republikk Guyana''' og tidligere kjent som '''Britisk Guiana''' eller '''Britisk Guyana''', er et land i det nordøstre [[Sør-Amerika]] med kyst mot [[Atlanterhavet]]. Guyana har tidligere vært [[nederland]]sk [[koloni]] og var i over 200 år en britisk koloni. Landet er medlem av [[Caribbean Community]] (CARICOM), som har sitt hovedkvarter i Guyanas hovedstad, [[Georgetown (Guyana)|Georgetown]]. Landet er det eneste landet i [[Samveldet av nasjoner]] som ligger på fastlandet i Sør-Amerika, og det grenser til [[Brasil]], [[Surinam]] og [[Venezuela]]. Surinam krever å få overta områder i østre Guyana, og Venezuela områder i vestre. Guyana erklærte seg uavhengig fra [[Storbritannia]] 26. mai 1966 og ble en [[republikk]] 23. februar 1970.

Med sine 215 000 km² er Guyana det tredje minste landet på Sør-Amerikas fastland (etter [[Uruguay]] og Surinam). Guyana har ca. 770 000 innbyggere. Guyana er et av fire land i Sør-Amerika som ikke er [[spansk]]talende, sammen med [[Brasil]] (portugisisk), Fransk Guyana (fransk) og [[Surinam]] (nederlandsk).

==Etymologi==
Navnet Guyana kommer fra ''Guiana'', som var det opprinnelige navnet på område som i dag omfatter Guyana, Surinam, Fransk Guyana og deler av Venezuela og Brasil. Ifølge Oxford English Dictionary, kommer navnet fra et indiansk ord som betyr «vannenes land».<ref>[http://oxforddictionaries.com/view/entry/m_en_gb0357360#m_en_gb0357360 oxforddictionaries.com]{{Død lenke}}</ref>

==Geografi==
Guyana kan grovt deles inn i tre regioner: en smal, myrlendt slette langs atlanterhavskysten, et sandbelte lenger inn i landet som også inneholder [[regnskog]] og mye av Guyanas mineralreserver, og til slutt et større høylandsområde som består av savanner og fjell, hvor det høyeste er [[Mount Roraima]] (2772 moh.). De viktigste elvene er [[Essequibo]], [[Demerara]], Corentyne og Berbice.

Klimaet er tropisk, men blir noe mildere på grunn av [[passatvind]]er. Det er to regntider, en fra mai til august, og en fra november til januar. Disse regntidene fører ofte til flom.

==Demografi==
{{Befolkningsutviklingstabell
|kilde = Bureau of Statistics<ref>[http://www.statisticsguyana.gov.gy/download.php?file=88 ''Guyana Population and Housing Census 2012. Preliminary Report''], Bureau of Statistics, 2014, s. 12.</ref>
|fotnote =
|tittel = Befolkningsutvikling
|prosenter =
|align = right
|bredde =
|state =
|skillelinjer = på
|1980 |759564
|1991 |723673
|2002 |751223
|2012 |747884
}}
Ved folketellingen i 2012 hadde landet en befolkning på {{formatnum:747884}}.<ref>[http://www.statisticsguyana.gov.gy/download.php?file=88 ''Guyana Population and Housing Census 2012. Preliminary Report''], Bureau of Statistics, 2014, s. 11.</ref>

89,1 % av befolkningen bor i kystområdene (2012). Innlandsbefolkningen økte fra 6,6 % i 1980 til 10,9 % i 2012.<ref>[http://www.statisticsguyana.gov.gy/download.php?file=88 ''Guyana Population and Housing Census 2012. Preliminary Report''], Bureau of Statistics, 2014, s. 13.</ref> Hovedstaden Georgetown har {{formatnum:118363}} innbyggere (2012), med {{formatnum:24849}} i bykjernen og {{formatnum:93514}} i forstedene.<ref>[http://www.statisticsguyana.gov.gy/download.php?file=88 ''Guyana Population and Housing Census 2012. Preliminary Report''], Bureau of Statistics, 2014, s. 37.</ref>

=== Folkegrupper ===
Hoveddelen av befolkningen stammer fra ulike deler av verden og mange er etterkommere etter slaver og kontraktsarbeidere. Ved folketellingen i 2012 oppga 39,8 % av befolkningen at de hadde øst-indisk opphav, en andel som falt fra 51,9 % i 1980.<ref name="Compendium 2, s. 4">[http://www.statisticsguyana.gov.gy/download.php?file=93 ''Compendium 2. Population Composition''], Bureau of Statistics, juli 2016, s. 4.</ref> 29,3 % hadde afrikansk opphav. 20 % oppga blandet opphav, en kategori som hadde økt fra 11,2 % i 1980. Andelen som rapporterte å ha indiansk opphav steg fra 5,3 % i 1980 til 10,5 % i 2012.<ref name="Compendium 2, s. 4"/>

=== Religion ===
Over 60 % av befolkningen er kristne, fordelt på ulike kirkesamfunn. [[Pinsebevegelsen]] har vokst kraftig og ved folketellingen i 2012 var 22,8 % av befolkningen pinsevenner.<ref name="Compendium 2, s. 29">[http://www.statisticsguyana.gov.gy/download.php?file=93 ''Compendium 2. Population Composition''], Bureau of Statistics, juli 2016, s. 29.</ref> I 2012 tilhørte 7,1 % [[den katolske kirke]], 5,4 % var [[Syvendedags Adventistkirken|sjuendedagsadventister]], 5,2 % var [[Den anglikanske kirke|anglikanere]] og 1,4 % var [[Metodisme|metodister]]. Andre kristne utgjorde 20,7 % av befolkningen. 1,3 % var [[Jehovas vitner]]. En firedel av befolkningen, 24,8 %, var [[Hinduisme|hinduer]], mens 6,8 % tilhørte [[islam]]. Ved folketellingen i 2012 oppga 3,1 % at de ikke tilhørte noen religiøs retning.<ref name="Compendium 2, s. 29"/>

=== Språk ===
Engelsk er administrasjons-, undervisnings- og hovedspråk.

==Historie==
Guyana var opprinnelig en del av en [[Nederland|nederlandsk]] koloni på 1600-tallet, men denne ble delt mellom Nederland, Storbritannia og [[Frankrike]] i 1815. Landet som i dag er Guyana gikk over i [[Storbritannia|britisk]] eie i 1815 og fikk navnet Britisk Guyana, mens de andre delene ble kjent som Nederlandsk Guyana (i dag [[Surinam]]) og [[Fransk Guyana]]. Da slaveriet ble forbudt, flyttet flesteparten av de tidligere slavene til byene, og man ble nødt til å importere arbeidskraft til sukkerplantasjene fra [[India]]. Det har siden vært store konflikter mellom disse befolkningsgruppene på grunn av forskjeller i velstandsutviklingen. Guyana ble selvstendig i 1966, og ble frem til 1985 styrt av sosialistiske regjeringer ledet av [[Forbes Burnham]], og hans oppfølger [[Desmond Hoyte]] i 1992. I 1992 ble [[Cheddi Jagan]] valgt til [[president]] i det som anses å være landets første demokratiske og rettferdige valg siden det ble selvstendig. Da Jagan døde ble han etterfulgt av [[Sam Hinds]] som styrte inntil Jagans kone, [[Janet Jagan]], overtok 19. desember 1997. Hun gikk av på grunn av helseproblemer i 1999, da [[Bharrat Jagdeo]] tok over. I desember 2011 ble [[Donald Ramotar]] innsatt som president.<ref>[http://www.washingtonpost.com/world/americas/guyana-swears-in-new-president-who-pledges-compromise-with-strengthened-opposition/2011/12/03/gIQA11IGPO_story.html «Guyana swears in new president who pledges compromise with opposition»]{{Død lenke|dato=juli 2021 |bot=InternetArchiveBot }}, ''The Washington Post'', 3. desember 2011.</ref> Tidligere offiser [[David Granger (politiker)|David Granger]] tok over som president i 2015.<ref>[https://www.bbc.com/news/world-latin-america-32747514]</ref>

==Politikk==
[[Fil:Cottage of city Georgetown.jpg|thumb|right|Høyesterettsbygningen i Guyana.]]
[[Fil:Parliament building, Guyana.jpg|thumb|left|Parlamentsbygningen i Guyana fra 1834.]]
Guyana er et [[representativt demokrati]] og [[republikk]] med [[Semipresidentialisme|semipresidentsystem]]. [[Guyanas president|Presidenten]] er [[regjeringssjef]]. Den [[utøvende makt]] utøves av regjeringen. Den [[lovgivende makt]] utøves av både regjeringen og [[Guyana nasjonalforsamling|nasjonalforsamling]]. Landet har [[flerpartisystem]].

Historisk har landet hatt en spent politisk situasjon og det har vært flere voldelige opprør når det arrangeres valg. På 1970- og 1980-tallet var politikken i landet dominert av [[People's National Congress]].

I 1992 ble det første «frie og rettferdige»{{tr}} valget arrangert under oppsyn av tidligere president i USA, [[Jimmy Carter]] og [[People's Progressive Party (Guyana)|People's Progressive Party]] hadde makten fram til 2015, hvor en koalisjon med blant andre elementer fra People's National Congress tok over under president Granger. I 2018 tapte Granger et mistillitsvotum i parlamentet,<ref>[https://www.reuters.com/article/us-guyana-politics/guyana-government-to-challenge-no-confidence-vote-in-court-idUSKCN1OX1WD]</ref> og skrev til slutt ut nyvalg i mars 2020. Dette nyvalget ga fortsatt uklart resultat, og flere valgobservatører nektet å godkjenne resultatet.<ref>{{Kilde avis|url=http://www.theguardian.pe.ca/news/world/oas-observers-withdraw-from-guyana-presidential-election-citing-fairness-concerns-424087/|tittel=OAS observers withdraw from Guyana presidential election, citing fairness concerns|besøksdato=2020-06-03|byrå=Reuters|språk=en|verk=The Guardian (Charlottetown, Canada)}}</ref>

=== Administrativ innledning ===
[[Fil:Guyana regions numbered (GINA).png|miniatyr|Guyanas administrative regioner]]
Guyana er inndelt i ti administrative regioner:

{| class=wikitable
|-bgcolor="#BBBBBB"
! Nr.
! Region
! Hovedstad
! Areal (km²)
! Innbyggere<br />antall
! Innbyggere<br />per km²
|-
| align=right | 1 || [[Barima-Waini]] || align=right | [[Mabaruma]] || align=right | 20 339 || align=right | 24 275 || align=right | 1,2
|-
| align=right | 2 || [[Pomeroon-Supenaam]] || align=right | [[Anna Regina]] || align=right | 6 195 || align=right | 49 253 || align=right | 8,0
|-
| align=right | 3 || [[Essequibo Islands-West Demerara]] || align=right | [[Vreed en Hoop]] || align=right | 3 755 || align=right | 103 061 || align=right | 27,5
|-
| align=right | 4 || [[Demerara-Mahaica]] || align=right | [[Paradise (Guyana)|Paradise]] || align=right | 2 232 || align=right | 310 320 || align=right | 139,0
|-
| align=right | 5 || [[Mahaica-Berbice]] || align=right | [[Fort Wellington]] || align=right | 4 190 || align=right | 52 428 || align=right | 12,5
|-
| align=right | 6 || [[East Berbice-Corentyne]] || align=right | [[New Amsterdam (Guyana)|New Amsterdam]] || align=right | 36 234 || align=right | 123 695 || align=right | 3,4
|-
| align=right | 7 || [[Cuyuni-Mazaruni]] || align=right | [[Bartica]] || align=right | 47 213 || align=right | 17 597 || align=right | 0,4
|-
| align=right | 8 || [[Potaro-Siparuni]]|| align=right | [[Mahdia (Guyana)|Mahdia]] || align=right | 20 051 || align=right | 10 095 || align=right | 0,5
|-
| align=right | 9 || [[Upper Takutu-Upper Essequibo]] || align=right | [[Lethem]] || align=right | 57 750 || align=right | 19 387 || align=right | 0,3
|-
| align=right | 10 || [[Upper Demerara-Berbice]] || align=right | [[Linden (Guyana)|Linden]] || align=right | 17 040 || align=right | 41 112 || align=right | 2,4
|-
| || '''Guyana''' || align=right | '''214 999''' || align=right | || align=right | '''751 223''' || align=right | '''3,5'''
|}
Kilde: Bureau of Statistics Guyana, befolkningsdensitet 2002.<ref>{{webbref |url=http://www.statisticsguyana.gov.gy/pubs/Chapter3_Population_Redistribution_Internal_Migration.pdf |titel=Bureau of Statistics - Guyana |hämtdatum= |format= |verk= |arkivurl=https://www.webcitation.org/6ANd8NvxO?url=http://www.statisticsguyana.gov.gy/pubs/Chapter3_Population_Redistribution_Internal_Migration.pdf |arkivdatum=2012-09-02 }}, CHAPTER III: POPULATION REDISTRIBUTION AND INTERNAL MIGRATION</ref><ref>{{webbref |url=http://gina.gov.gy/natprofile/gnprof.html |titel=Guyana - Government Information Agency |hämtdatum= |format= |verk= |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070814020614/http://gina.gov.gy/natprofile/gnprof.html |arkivdatum=2007-08-14 }}, National Profile</ref>

===Forsvars- og utenrikspolitikk===
[[File:Guana Defense Forces.JPEG|thumb|right|Soldater fra Guyanas hær]]
Landets forsvarsstyrke, [[Guyana Defence Force]], ble etablert i 1965. I tillegg til oppgaven med å ivareta landets forsvar, skal forsvarsstyrken også bidra til indre sikkerhet og orden og bistå ved naturkatastrofer og krisesituasjoner.<ref name="RESDAL113">«Chapter 9: Special Section: The Caribbean», i [http://www.resdal.org/atlas/atlas10-ing-09-the-caribbean.pdf ''A Comparative Atlas of Defence in Latin America and Caribbean – 2010 Edition''], Buenos Aires: RESDAL, 2010, s. 113.</ref>

Guyana Defence Force har hærstyrker, kystvakt og et flykorps. Hærstyrkene består av to [[infanteri]]bataljoner, en støttebataljon, en [[Ingeniørtropper|ingeniørbataljon]], et [[artilleri]]kompani og en spesialstyrke. Til sammen disponerer forsvaret en styrke på {{formatnum:3428}} mann (2010).<ref>«Chapter 9: Special Section: The Caribbean», i [http://www.resdal.org/atlas/atlas10-ing-09-the-caribbean.pdf ''A Comparative Atlas of Defence in Latin America and Caribbean – 2010 Edition''], Buenos Aires: RESDAL, 2010, s. 117.</ref>

=== Menneskerettigheter ===
Guyana har livstidstraff i fengsel for homofili.<ref>{{Kilde www|url=https://amnesty.no/ulovlig-kjaerlighet|tittel=Ulovlig kjærlighet|besøksdato=2022-06-02|dato=2021|utgiver=Amnesty International|sammendragkilde=ILGA world}}</ref>

==Økonomi==
Guyanas økonomi har bedret seg noe i begynnelsen av 2000-tallet på grunn av utvikling i [[jordbruk]]s- og [[bergverk]]snæringene, bedret forretningsklima, en god utvikling i [[valuta]]kursene, lav [[inflasjon]] og støtte fra internasjonale organisasjoner. Landet sliter fremdeles med mangel på kvalifisert arbeidskraft og en dårlig utviklet infrastruktur. Landet har i tillegg en betydelig utenlandsgjeld.{{tr}}

De viktigste naturressursene for Guyana er [[Bauksitt|bauxitt]] og [[sukker]], men det er også forekomster av [[gull]] og [[diamant]]er. Andre eksportvarer er tømmer, reker og fisk. All elektrisitet fremstilles ved bruk av [[fossilt brensel]].

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! Verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
| BNP (vekst) (Verdensbanken)
| - 2,80 %
|
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| Arbeidsløshet
| 9,0 %
|
|2001, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
| Handelsbalanse
| -0,22 mrd $
|
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| Betalingsbalanse
| 0,43 mrd $
|
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| Utviklingshjelp
| 0,04 mrd US$
|
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| BNP per innb
| 3.031 US$
|
| 2005, ''UNDP Database''
|}

==Kultur==
===Sport===
[[Image:Providence Stadium outside.jpg|thumb|[[Providence Stadium]] sett fra East Bank Highway]]

De viktigste idrettene i Guyana er [[Guyanas herrelandslag i cricket|cricket]] (Guyana er en del av det [[Vestindias herrelandslag i cricket|Vestindiske cricketlandslaget]]), [[strandcricket|softball cricket (strandcricket)]] og [[fotball]]. Mindre idretter omfatter [[nettball]], [[rounders]], [[tennis]], [[Guyanas herrelandslag i basketball|basketball]], [[bordtennis]], [[boksing]], [[squash (sport)|squash]], [[Guyanas herrelandslag i rugby|rugby]] og flere andre.

Guyana var vertskap for flere kamper under [[Verdensmesterskapet i cricket 2007|Verdensmesterskapet i cricket i 2007]]. Den nye [[Providence Stadium]] med 15 000 seter, ble bygget til mesterskaper og ble åpnet 28. mars samme år.

I internasjonal fotball er {{f|Guyana}} medlem i [[CONCACAF]].

==Referanser==
<references/>

{{Sør-Amerika}}
{{UNISUR}}
{{CARICOM}}
{{AOSIS}}
{{WTO}}
{{OAS}}
{{Rio-gruppen}}
{{Samveldet av nasjoner}}
{{OIC}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Guyana| ]]
[[Kategori:De søramerikanske lands union]]
[[Kategori:Samveldet av nasjoner]]
[[Kategori:Subregioner]]
[[Kategori:Republikker]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1966]]
[[Kategori:1966 i Sør-Amerika]]
[[Kategori:Tidligere monarki i Sør-Amerika]]

Guyana - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>JhsBot: Bot: Fjerner sporingsparametre fra URL-er