Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-13T11:13:27Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 11:13
(Ingen forskjell)

nb>Klongn på 5. aug. 2024 kl. 15:31

2024-08-05T15:31:17Z

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Gunnar Ousland''' (1877–1957) var en norsk [[redaktør]], [[forfatter]], fagforeningsmann og [[politiker]] for [[Arbeiderpartiet]] og [[Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti|Norges sosialdemokratiske arbeiderparti.]] Han startet som avholdsaktivist og fagforeningsmann før han ble politiker og arbeidet i [[Partipresse|partipressen]]. Han redigerte flere magasiner og aviser, inkludert en [[illegal avis]] under [[andre verdenskrig]]. Senere var han en av pådriverne for [[Fellesprogrammet]] og skrev historiske bøker.

== Tidlig liv og karriere ==
an ble født i [[Halse og Harkmark|Halse]] i [[Vest-Agder]] som den yngste av 11 barn av Henrik Tormundsen (1828-1998) og Gunhild Tomine Taraldsdatter (1835-1993). Han fullførte utdannelsen som [[typograf]] i 1897 og dro til [[Oslo]], hvor han ble medlem av typografenes fagforening. Han innledet snart et vennskap og et profesjonelt samarbeid med medtypografen [[Ole O. Lian]]. I 1898 grunnla de Gutenberg-losjen til [[Movendi International|IOGT]]. Da Lian i 1907 ble formann for [[Landsorganisasjonen i Norge|Landsorganisasjonen i Norge,]] overtok Ousland som leder for [[Norsk Centralforening for Boktrykkere]]. Ousland fungerte uformelt som Lians nærmeste rådgiver inntil Lian døde.<ref name="nbl">{{cite encyclopedia|year=|title=Gunnar Ousland|encyclopedia=[[Norsk biografisk leksikon]]|first=Einar A.|last=Terjesen|editor=Helle, Knut|editor-link=Knut Helle|publisher=Kunnskapsforlaget|location=Oslo|url=http://www.snl.no/.nbl_biografi/Gunnar_Ousland/utdypning|language=Norwegian|accessdate=19 December 2010}}</ref>

Ousland var redaktør for fagforeningsmagasinet ''Typografiske Meddelelser'' i 1906 og avholdsmagasinet Vort Arbeide fra 1907 til 1912. I 1911 ble han ansatt i [[Social-Demokraten]]. Han var sjefredaktør for [[Vestfold Arbeiderparti|Vestfold Social-Demokrat]] fra 1921 til 1926 og Bergens Social-Demokrat fra 1926 til 1927,<ref name="nbl" /> deretter for [[Bergens Arbeiderblad]] fra 1927 til 1939.<ref>{{cite book|title=Ved en milepel. Smakebiter av en avishistorie|year=1977|publisher=Bergens Arbeiderblad|location=Bergen|language=Norwegian|page=76}}</ref>

Ousland var medlem av [[Kristiania]] [[bystyre]] fra 1911 til 1921 og ledet Kristiania Arbeiderparti fra 1912 til 1920. I 1921 var han nølende til å bli med i det nye partiet [[Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti|Norges sosialdemokratiske arbeiderparti]], da han ikke ønsket å splitte [[Arbeiderpartiet]], men han sluttet seg til slutt til det. Han sluttet seg til Arbeiderpartiet igjen da de to partiene fusjonerte i 1927.<ref name="nbl" />

Ousland stilte flere ganger til valg til [[Stortinget]] uten hell. I [[Stortingsvalget 1912|stortingsvalget i 1912]] stilte han i enmannskretsen [[Hammersborg]] med [[Martha Tynæs]] som vara. Ousland ble slått av den konservative kandidaten [[Olaf Fredrik Rustad]] med 3.988 mot 4.957 stemmer i første runde; 4.779 mot 5.235 i andre runde.<ref>[https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_v_189.pdf "Norges Offisielle Statistikk. V. 189. Stortingsvalget 1912"] ''(PDF) (in Norwegian).'' Statistics Norway''.''</ref> I 1918 ble kretsen igjen vunnet av Rustad. Denne gangen var Ousland varakandidat bak [[Jacob Vidnes]].<ref>[[Statistisk sentralbyrå|"Norges Offisielle Statistikk. VI. 150. Stortingsvalget 1918"]] ''(PDF) (in Norwegian).'' Statistics Norway''.''</ref>

== Andre verdenskrig og karriere etter krigen ==
Under [[okkupasjonen av Norge]] av [[Tysklands historie (1933–1945)|Nazi-Tyskland]] redigerte Ousland den [[Illegal avis|illegale avisen]] [[LO-Aktuelt|Fri Fagbevegelse]] fra tidlig i 1944 til august 1944. Den ble utgitt i [[Drammen]]. Han etterfulgte Alfred B. Skar og ble etterfulgt av Inge Scheflo.<ref>{{cite book|last=Pryser|first=Tore|author-link=Tore Pryser|title=Klassen og nasjonen 1935-1946|year=1988|series=Volume four of ''[[Arbeiderbevegelsens historie i Norge]]''|publisher=Tiden|location=Oslo|language=Norwegian|isbn=82-10-02754-9|page=330}}</ref> I 1944–1945 var han en av pådriverne for Fellesprogrammet. Programmet fikk klarsignal av [[Sverre Iversen]], Arbeiderpartipolitiker og medlem av Kretsen, og ble utarbeidet av Ousland og tre borgerlige politikere, først og fremst [[Herman Smitt Ingebretsen]]. Det bygde på den såkalte Blåboka, skrevet av ledende politiker Haakon Lie i eksil i [[England]].<ref>Pryser, 1988: p. 417</ref>

Etter andre verdenskrig ble Fellesprogrammet manifestert i [[Einar Gerhardsens første regjering|Gerhardsens første regjering]]. Han skrev boken ''Fellesprogrammet. Hvordan det ble til – og hvordan det blir ført ut i livet'' om Fellesprogrammet i 1947, og utga også flere bøker om fagforeninger.<ref name="nbl" /> Hans hovedverk var ''Fagorganisasjonen i Norge'', om fagforeninger i Norge, først utgitt i 1927. I 1949 ble det utvidet fra ett til fire bind og utgitt på nytt. Ousland skrev tre av de fire bindene.<ref name="snl">{{cite encyclopedia|year=|title=Gunnar Ousland|encyclopedia=[[Store norske leksikon]]|editor=|publisher=Kunnskapsforlaget|location=Oslo|url=http://www.snl.no/Gunnar_Ousland|language=Norwegian|accessdate=19 December 2010}}</ref> Han skrev en bok om samtidige utfordringer, ''Fagorganisasjonens problemstilling i dag'' i 1946, og fagforeningshistorien ''Norsk Treindustriarbeiderforbund 50 år'' i 1954.

== Referanser ==
<references />
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Ousland, Gunnar}}
[[Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Politikere fra Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti]]
[[Kategori:Ap-politikere]]
[[Kategori:Lokalpolitikere i Oslo]]
[[Kategori:Norske fagforeningspersoner]]
[[Kategori:Personer fra Mandal kommune]]
[[Kategori:Dødsfall i 1967]]
[[Kategori:Fødsler i 1877]]

Gunnar Ousland - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Klongn på 5. aug. 2024 kl. 15:31