Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-14T17:58:37Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2026 kl. 17:58
(Ingen forskjell)

~2026-26031-53 på 29. apr. 2026 kl. 11:09

2026-04-29T11:09:56Z

Ny side

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
[[Fil:Latex_dripping.JPG|thumb|Naturgummi samles fra et gummitre]]
'''Gummiene''' eller «elastomerer» utgjør en stor og meget viktig gruppe [[polymer]]e [[materiale]]r. Det mest karakteristiske ved gummiene er at de har meget lave [[E-modul]]er (1–100 [[N]]/mm²) og høye bruddtøyninger (ε<sub>B</sub> = 300–1000%), samt at glassomvandlingstemperaturen (T<sub>g</sub>) er lavere enn ca. −20 °C. De gjenvinner sin form praktisk talt øyeblikkelig, selv etter relativt store tøyninger.

'''Kautsjuk''' er rå naturgummi tappet av [[tropene|tropiske]] planter.<ref>Ore, Sven: «kautsjuk» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 29. april 2026 fra [https://snl.no/kautsjuk]</ref>

== Historie ==
Naturgummi (cis-1,4 polyisopren), fremstilt av saften til [[gummitre]]et, var den første polymer med industriell betydning. Allerede i [[1839]] fant [[USA|amerikaneren]] [[Charles Goodyear]] ut at naturgummiens mekaniske egenskaper kunne forbedres vesentlig ved [[vulkanisering]] med [[svovel]].

I våre dager er syntetiske gummityper med et vidt spekter av [[kjemi]]ske og [[mekanikk|mekaniske]] egenskaper helt dominerende. Utvikling og produksjon av syntetiske gummier skjøt særlig fart under [[andre verdenskrig]] som en konsekvens av at den [[japan]]ske [[okkupasjon]]en av [[Malaysia]] i [[1942]] stoppet tilgangen på naturgummi, kautsjuk.

Gummi var en slik mangelvare i det krigførende Tyskland at selv kautsjuk-platene fra [[gebiss]] ble gjenbrukt.<ref>[https://shop.studibuch.de/9783926827005/die-dresdner-bank-und-der-reichsfuehrer-ss Peter-Ferdinand Koch: ''Die Dresdner Bank und der Reichsführer-SS'',] ISBN 3-926827-00-9 (s. 73)</ref>

== Forurensingsproblemer ==
Et typisk syntetisk gummi er bygget opp av et løsmasket, romlig nettverk av myke kjede-segmenter der avstanden mellom knutepunktene («tverrbindingene») normalt er flere hundre [[Karbon (grunnstoff)|karbonatomer]]. Da nettverksstrukturen er permanent, kan brukt gummi ikke [[resirkulering|resirkuleres]]. De enorme kvanta av brukte [[bildekk]] er således et [[forurensing|miljøproblem]], selv om en del i de senere år brukes til fremstilling av aktivt kull (ved [[pyrolyse]]), eller males opp for tilsetning til [[asfalt]], noe som gir asfalten en mykere, mer elastisk konsistens.

== Gummityper ==
* ''Naturgummi'' har høy [[molvekt]] (ca. 350000) og foreligger i en «[[spaghetti]]»-liknende tilstand der de lange kjedene er sterkt innfiltrerte i hverandre. De elastiske egenskapene skyldes her en reversibel strekking av de sammenkrøllede kjedene. Den kan utvinnes fra ca. 500 forskjellige trær og planter, viktigst er gummitreet («Hevea Brasiliensis») som gir en saft ([[latex]]) med 25–40% gummipartikler i vandig dispersjon. Rågummien bearbeides og vulkaniseres eventuelt med svovel.
* ''Butylgummi'' fremstilles ved å kopolymerisere isobutylen med små mengder [[isopren]] for å gjøre produktet vulkaniserbart. Butylgummi er bestandig mot de vanligste typer [[løsemiddel|løsemidler]].
* ''Styren-butadiengummi'' fremstilles ved kopolymerisasjon av styren og butadien. Da den er uregelmessig oppbygd fås en liten grad av krystallisasjon. Gummien er slitesterk og værbestandig, og brukes vesentlig til bildekk.
* ''Nitrilgummi'' er en kopolymer av butadien og acrylonitril. Den er meget bestandig mot løsemidler og bensin, og er varme- og oksidasjonsbestandig. Gummien kan ved forbrenning føre til dannelse av giftige gasser.
* ''Neopren'' (polykloropren) har lav krystallisasjonsgrad. Den er veldig resistent mot oksidativ nedbrytning, og er vær- og oljebestandig. Gummien kan ikke konkurrere prismessig som råstoff for bildekk, men har en rekke spesialanvendelser.
* ''Termoplastiske elastomerer'' er en spesiell gruppe plaster som har brukbare gummiegenskaper uten å ha gummiens ulemper når det gjelder gjenbruk. De kan bearbeides og formes som vanlige termoplaster, og følgelig også resirkuleres. De vinner en stadig større del av markedet for gummier takket være det meget varierte tilbud av produkter og egenskaper. Deres svakhet er at bruken stort sett er begrenset til temperaturområdet −70 til 170 °C.

== Produkter ==
Eksempler på produkter av gummi:
* [[Dekk (hjul)|Dekk]]
* [[Gummistrikk]]
* [[Kondom]] («Gummi» kan være [[synonym]]t med «kondom»)
* [[O-ring]]
* [[Viskelær]]
* [[Cellegummi]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Polymerer]]

Gummi - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

~2026-26031-53 på 29. apr. 2026 kl. 11:09