Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-01T15:49:22Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2026 kl. 15:49
(Ingen forskjell)

nb>LarsMarius: /* Litteratur */ La til manglende forlag

2026-01-28T19:54:34Z

Litteratur: La til manglende forlag

Ny side

[[Fil:Tusenaarsstaden Gulatinget.jpg|thumb| Bård Breiviks installasjon på Tusenårsstedet Gulatinget]]
'''Gulatinget''' ([[Norrønt (språk)|norrønt]]: ''{{Språk|non|Gulaþing}}'') er en av de viktigste institusjonene fra eldre norsk [[historie]]. Det kan ikke angis med sikkerhet når det første Gulatinget ble holdt, da man antar at Norges skrevne historie ikke går så langt tilbake i tid.

Gulatingslag er i dag Gulating lagdømme, rettskretsen for [[Gulating lagmannsrett]]. Denne domstolen er en indirekte arvtager etter det gamle Gulatinget.

== Teori og historie ==
En teori er at Gulatinget opprinnelig var et lovsamfunn som var sammensatt av tre eller flere forhistoriske småland styrt av småkonger, slik [[Norge]] var før det ble samlet til ett [[rike]]. [[Ting (forsamling)|Tinget]] har fått navn etter stedet [[Gulen]] og/eller gården/halvøya [[Guløy]], som tidligere tilhørte den nordligste bygden i [[Hordafylke]].

[[Snorre Sturlason]] skrev at [[Håkon den gode]] satte [[Gulatingsloven]] med råd av [[Torleiv Spake]]<ref>Heimskringla, Håkon den gode, kap. 11</ref>, men dette må i såfall være en revisjon. [[Alltinget]] på [[Island]] omkring [[930]] hadde Gulatinget som forbilde for [[Ulvljotsloven]], og Robberstad mener Gulatinget ikke kan ha vært nytt på den tiden.<ref name="Robberstad">Robberstad, Knut: ''Gulatingslovi.'' Umsett av Knut Robberstad, innleiding ved Knut Robberstad. Oslo:Samlaget, 4. utg. 1981.</ref> Norske historikere{{Hvem}} lærer gjerne at [[Harald Hårfagre]] sto for loven, men islendingene{{Hvem}} motsier dette og argumenterer for at de på den tiden gjerne ville så langt unna Hårfagre som mulig. Islendingene hevder at de trolig ønsket en lov lik den som var på [[Vestlandet]] før Hårfagres tid og [[slaget ved Hafrsfjord]], og i såfall må loven være eldre enn fra 870. Det sammenfaller også med teorien om hvordan tinget opprinnelig var sammensatt, selv om det kan være vanskelig å bevise.{{Tr}}

På sitt største dekket tinget området fra [[Lyngør]] i sør, og nord til og med [[Sunnmøre]]. Gulatingsloven gjaldt også en tid for fjellbygdene i [[Valdres]] og [[Hallingdal]], trolig også en tid i [[Numedal]] og [[Vest-Telemark]], og vestover til [[Færøyene]] og [[Shetland]]. Kilder fra 1100-tallet sier at Gulatingsloven gjelder for mange bygder mellom «sjølandet» og «opplandet» slike som Valdres og Hallingdal. Valdres og Hallingdal må ifølge Robberstad ha hørt under Gulatingsloven også tidligere fordi de ble lagt under Stavanger bispedømme i 1125 da det ble opprettet som Norges andre bispedømme. Landsloven av 1274 slo fast at Valdres, Hallingdal, Valle (i Setesdal) og «Otradal» ([[Bygland]]) skulle ha utsendinger til Gulating.<ref name="Robberstad" /> Til å begynne med var utbredelsen trolig mindre, kanskje dagens Hordaland og Sogn og Fjordane.

=== Njardarlag ===
[[Gustav Heber]] hevdet at Hordaland og Rogaland gikk sammen i et lovforbund de kalte Njardarlag før Gulatinget ble til. Heber fremholder at Njardarloven trolig bygget Hordaloven (hordenes lov) og at Njardarloven i sin tur var hovedkilde til Gulatingsloven. Heber nevner blant annet at [[Tysnesøya|Tysnesøy]] som tidligere ble kalt Njardarlog som betyr Njords lovområde. Gamle navn og Tysnesøyens sentrale beliggenhet tyder ifølge Heber på at øyen var et gammelt tingsted som var felles for Rogaland og Hordaland. Heber antok at lovforbund kan være knyttet til dyrking av guden [[Njord]] på Tysnesøy. Hebers hypotese er at Njardarloven også var et forsvarsforbund og omfattet Hordaland (med Voss og Hardanger) og Rogaland samt Agder, mens Sogn og [[Firdafylke]] ikke var med.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010102906074|tittel=Fra ættesamfund til kongedømme|forfatter=Heber, Gustav|forlag=I kommisjon hos Johan Grundt Tanum|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1933}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017081548020|tittel=Norske rettsreglers historie|forfatter=Heber, Gustav|forlag=I kommisjon hos Johan Grundt Tanum|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1938}}</ref>

[[Peter Andreas Munch|P.A. Munch]] og [[Magnus Olsen]] mente at Njardarlog var et lagdømme med sentrum på [[Tysnes]]. [[Finnur Jónsson|Finnur Jonsson]] og [[Eivind Vågslid]] mente at "-log" i denne sammenhengen betyr vann og at Njardarlog var en gård på Tysnes. Rettshistorikeren [[Knut Robberstad]] skriver at dersom Njardarlag faktisk var et lagdømme omfattet det trolig bare [[Sunnhordland]] og [[Ryfylke]] og kanskje Nordhordland.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007052401063|tittel=Rettssoga|forfatter=Robberstad, Knut|forlag=Universitetsforl.|isbn=8200015513|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1976}}</ref>

==Geografisk utstrekning==
Mens Gulatinget omfattet bare Hordaland, Sogn og Fjordane møtte trolig alle voksne, våpenføre og frie menn. Da Egdafylket (Agder), Rygjafylket (Rogaland) og Sunnmøre kom under Gulatinget ble det trolig umulig å la alle møte og i stedet ble det valgt utsendinger, omkring 400 valgte sendemenn. Flest fra Hordaland og Rogaland med rundt 100 hver. For Sunnmøre var tallet delvis oppgitt til «så mange som ville». I tillegg kom det mange andre tilreisende og alle kunne møte opp for å legge frem saker. Noen møtte opp for å drive handel.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Kleiva, Ivar | utgivelsesår = 1985 | tittel = Gulatinget: tingstader og lovverk | isbn = 8290186444 | utgivelsessted = [Bergen] | forlag = Norsk bokreidingslag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016021208073 | side = }}</ref> Gulatingsloven gjaldt opprinnelig for Vestlandet til og med [[Nordfjord]]. [[Sunnmøre]] hørte opprinnelig til [[Frostatingsloven]]s område, og ble trolig en gang på 1100-tallet overført til Gulatingsloven.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1994 | tittel = Frostatingslova | isbn = 8252143229 | utgivelsessted = Frosta | forlag = I samarbeid med Frosta historielag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014021006058 | side =xxii }}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Gulating|url=http://snl.no/Gulating|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2017-11-10|besøksdato=2020-02-16|språk=no|fornavn=Per G.|etternavn=Norseng|sitat=Visstnok var Gulatinget opprinnelig felles tingsted for midtre del av Vestlandet, de tre fylkene Firðafylki, Sygnafylki og Horðafylki, noe som forutsettes i Egil Skallagrimssons saga. }}</ref> [[Egil Skallagrimsson]]s saga nevner de tre fylkene Firðafylki, Sygnafylki og Horðafylki. [[Historia Norvegiæ]] sier at Gulatinget omfatter [[Agder]], Rogaland, Sogn, Fjordane og Sunnmøre samt [[Valdres]] og [[Hallingdal]]. Magnus Lagabøtes landslov fra 1274 nevner dessuten [[Bygland]] og [[Setesdal]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1994 | tittel = Den eldre Gulatingslova | isbn = 8254800367 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Riksarkivet | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015090106073 | side = 7}}</ref>

== Tusenårsstedet Gulatinget ==
Det har vært sådd tvil om hvor selve tingstedet har vært, selv om Guløy ved Flolid er eneste stedsnavn som er nevnt som tingsted i skriftlige kilder og muntlige overleveringer/lokal tradisjon. Noen hevder at det kan ha ligget i [[Eivindvik]] da det her er bevart to steinkors, men det kan ikke dokumenteres at disse har med tingstedet å gjøre. [[Flolid]] noen kilometer innenfor Eivindvik er den mest sannsynlige plass der tinget kan ha vært holdt. Her er det reist et monument over tingstedet laget av [[billedhogger]]en [[Bård Breivik]]. Det består av «Tingveggen», «Tinghella» og «Eldsirkelen», og ble høytidelig åpnet siste helgen i august [[2005]].

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* ''Den eldre Gulatingslova''. Norrøne tekster nr 6, Oslo Riksarkivet 1994. ISBN 82-548-0036-7
* Helle, Knut: ''Gulatinget og Gulatingslova'', Skald forlag, Leikanger 2001. ISBN 82-7959-022-6
* Kværness, Gunhild: ''Blote kan ein gjere om det berre skjer i løynd : kristenrettane i Gulatingslova og Grágás og forholdet mellom dei'', Oslo : Noregs forskingsråd, 1996. ISBN 82-12-00831-2

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.gulatinget.no/ Tusenårsstedets hjemmeside]
* [https://web.archive.org/web/20060210031823/http://kunsthistorie.com/blog/?p=40 Omtale av åpningen]
* [https://web.archive.org/web/20060210032435/http://kunsthistorie.com/galleri/index.php?album=Norge%2FTusenaarsstaden+Gulatinget&sortby=name&order=asc Bilder av tusenårsstedet og fra åpningen]
* Den eldre Gulatingslov i [https://web.archive.org/web/20160112065554/http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=ngl1 Norges gamle Love bind 1] side 1-118
* Den nyere kristenretten i Gulatingsloven i [https://web.archive.org/web/20070607100048/http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=ngl2 Norges gamle Love bind 2] side 306-338

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norrøn tid i Norge]]
[[Kategori:Norsk rettshistorie]]
[[Kategori:Politiske forsamlinger]]
[[Kategori:Tusenårssteder]]
[[Kategori:Gulens historie]]
[[Kategori:Kultur i Gulen]]

Gulatinget - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>LarsMarius: /* Litteratur */ La til manglende forlag