Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-16T18:09:59Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2026 kl. 18:09
(Ingen forskjell)

nb>Citanoo: navigasjon kunnskapsminister

2025-12-04T13:45:09Z

navigasjon kunnskapsminister

Ny side

{{Infoboks politiker
| verv = [[Liste over Norges helseministre|Norges helseminister]]
| regjering = [[Gro Harlem Brundtlands tredje regjering|Brundtland III]]<br>[[Thorbjørn Jaglands regjering|Jagland]]
| periode = 22. desember 1995–17. oktober 1997
| forgjenger = [[Werner Christie (1949–)|Werner Christie]]
| etterfølger = [[Dagfinn Høybråten]]
| verv2 = [[Liste over Norges utdannings- og forskningsministre|Norges kirke-, utdannings- og forskningsminister]]
| regjering2 = [[Gro Harlem Brundtlands tredje regjering|Brundtland III]]
| periode2 = 3. november 1990–22. desember 1995
| forgjenger2 = [[Einar Steensnæs]]
| etterfølger2 = [[Reidar Sandal]]
}}
'''Gudmund Hernes''' (født 1941) er en norsk [[sosiolog]] og tidligere statsråd for [[Arbeiderpartiet]]. Han omtales som en av etterkrigstidens toneangivende «professorpolitikere» og reformatorer innen norsk skole og utdanning.<ref name=nbl />

Hernes var fra 1971 til 1989 professor ved [[Sosiologisk institutt (UiB)|Sosiologisk institutt]] ved [[Universitetet i Bergen]], der han ledet den første [[Maktutredningen (1972–1981)|Maktutredningen]] og stod sentralt i «Bergensskolen» innen norsk sosiologi som vektla matematiske modeller, store datasett og økonomisk tenkemåte.<ref name=nbl>{{NBL|Gudmund_Hernes}}</ref> Hans første rolle i regjeringen var som [[statssekretær (Norge)|statssekretær]] i Planleggingssekretariatet 1980–1981. I 1981 stod han sammen med [[Terje Rød-Larsen]] i spissen for opprettelsen av [[Fafo]], der han var forskningsleder fra 1983 ved siden av sitt UiB-professorat. Han var gjesteprofessor ved [[Harvard University]] i 1986 og 1990, og ble i 1990 [[professor II]] ved [[Universitetet i Oslo]]. Mellom 1990 og 1997 var han statsråd, først som kirke-, utdannings- og forskningsminister 1990–1995 og siden som helseminister 1995–1997. Som kirke-, utdannings- og forskningsminister gjennomførte han store reformer av norsk skole og høyere utdanning som [[Reform 94]], [[Reform 97]] og [[Høgskolereformen]].

Etter at han forlot regjeringen har han hatt oppdrag for FN og vært knyttet til forskjellige akademiske institusjoner, blant annet som [[forsker I]] ved Fafo<ref>fafo.no [http://www.fafo.no/index.php?option=com_zoo&task=item&item_id=4740&Itemid=1048&lang=nb Gudmund Hernes' hjemmeside ved Fafo]</ref> og professor II ved [[Handelshøyskolen BI]].<ref>bi.no [https://www.bi.no/om-bi/ansatte/institutt-for-regnskap-revisjon-og-jus/hernes-gudmund/ Gudmund Hernes' hjemmeside ved BI] {{Wayback|url=https://www.bi.no/om-bi/ansatte/institutt-for-regnskap-revisjon-og-jus/hernes-gudmund/ |date=20150402121612 }}</ref>

Reform 94 har imidlertid vist seg å være kontroversiell og har resultert i [[Studentopprøret i 1993|massiv kritikk]], hvor hoveddelen av kritikken synes å være rettet mot teoretisering av yrkesfagene.

== Utdannelse ==
Gudmund Hernes tok [[artium]] ved [[Trondheim katedralskole]] i 1960, historie mellomfag ved [[Norges lærerhøgskole]] i 1961, siden [[sosialøkonomi]] støttefag (1963) og sosiologi grunnfag (1964) ved [[Universitetet i Oslo]]. I 1966 dro han til [[Johns Hopkins University]] i USA, der han studerte under Arthur L. Stinchcombe og James S. Coleman, med sosiologisk teori og matematisk sosiologi som spesialemner. Han fikk sin [[Ph. D.]] i 1970 med en avhandling om maktforhold i det norske Stortinget: ''Interest, Influence and Cooperation''.

== Akademisk karriere ==
I 1969 ble Hernes universitetslektor ved [[Sosiologisk institutt (Universitetet i Bergen)|Sosiologisk institutt]] ved [[Universitetet i Bergen]] og professor samme sted i 1971. I 1970-årene var han med i forskergruppen for den første [[Levekårsundersøkelsen]]. Han ledet den første [[Maktutredningen (1972–1981)|maktutredningen]], som fikk ros for å ta i bruk sin tids mest moderne analyseteknikker for å forstå det norske samfunnet. I 1974–75 var han Fellow ved Center for Advanced Study in the Behaviorial Sciences ved [[Stanford University|Stanford]] (Palo Alto).

Fra 1983 var han forskningsleder ved FAFO, som han sammen med [[Terje Rød-Larsen]] hadde tatt initiativ til opprettelsen av. Han ble senere utnevnt til [[professor II]] ved [[Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (UiO)| Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi]] ved Universitetet i Oslo. Han var gjesteprofessor ved [[Harvard University]] fra 1986 til 1987 og høsten 1990.

Hernes' bok ''Makt og avmakt: En begrepsanalyse'' først utgitt i 1975 ble i 2011 kåret til et av de 25 viktigste bidragene til norsk sosiologi i [[Norsk sosiologisk kanon]].

== Politisk karriere ==
Hernes har ikke stilt til valg som kandidat ved stortingsvalg. Direkte engasjert i regjeringsarbeid ble han derimot første gang i 1980–1981, som statssekretær i Planleggingssekretariatet (knyttet til [[Finansdepartementet]]), ledet av statsråd [[Per Kleppe]].

Ni år senere, høsten 1990, ble Gudmund Hernes statsråd i [[Kirke-, utdannings og forskningsdepartementet]] i [[Gro Harlem Brundtlands tredje regjering]], en stilling han hadde til han ble helseminister i samme regjering fra desember 1995 til oktober 1997.

Hernes var statsråd for forskning da Norges forskningsråd ble opprettet i 1993, og utnevnte som kirkeminister den første kvinnelige biskop, [[Rosemarie Köhn]], i 1993.

Som helseminister fremmet han forslaget om [[fastlege]]ordningen, som et flertall i Stortinget sluttet seg til i 1997.

=== Reform 94 ===
Som utdanningsminister ble han mest husket for innføringen av [[Reform 94]], som gav elever rett til tilbud om [[videregående opplæring]], men som også har blitt møtt med kritikk om teoretisering av (særlig) yrkesopplæringen.

Reform 94 var en parallell til den [[Elevsentrert pedagogikk|elevsentrerte]] reformpedagogikken i Danmark, der [[Bertel Haarder]] var undervisningsminister inntil 1993.

Som minister forberedte Hernes også grunnskolereformen R97 som utvidet grunnskolen fra ni til ti år.

== Karriere etter politikken ==
I perioden 1997–1999 var Hernes knyttet til [[IT Fornebu]] og [[Norsk Investorforum]]. I desember 1999 ble han direktør ved [[UNESCO International Institute for Educational Planning]], og har også vært UNESCOs koordinator for [[hiv]]/[[aids]].

Han har vært gjesteprofessor ved [[Stanford University]], hvor han stadig er på forskningsopphold.<ref>[http://healthpolicy.stanford.edu/people/?alpha=H "FSI Standford University Center for Health Policy/Center for Primary Care and Outcome Research: Directory", 6. desember 2011] {{Wayback|url=http://healthpolicy.stanford.edu/people/?alpha=H |date=20130531130406 |df=iso }}</ref> Hernes er fra 2006 igjen forsker ved forskningsstiftelsen Fafo og professor II ved [[Handelshøyskolen BI]] ved Institutt for regnskap - revisjon og jus.<ref>[http://www.bi.no/profile?ansattid=a0610191 "Handelskolen BI - Gudmund Hernes", 6. desember 2011]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Hernes er medlem av [[Det norske Videnskaps-Akademi]], [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] og [[Agder Akademi]].

Han var president i International Social Science Council 2007-2011.

== Priser og utmerkelser ==
I 2010 ble Gudmund Hernes tildelt [[Norsk sosiologforenings hederspris]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.idunn.no/ts/st/2010/02/art08 |tittel=«Norsk sosiologforenings hederspris 2010 Gudmund Hernes», 6. desember 2011 |besøksdato=2011-12-06 |arkiv-dato=2013-10-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131026154615/http://www.idunn.no/ts/st/2010/02/art08 |url-status=yes }}</ref><ref>[http://www.sosiologforeningen.no/doku.php/foreningen/hederspris/gudmund_hernes «Gudmund Hernes er tildelt Norsk sosiologforenings hederspris 2010», 6. desember 2011]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
Han er æresdoktor ved [[Universitetet i Umeå]] og ved Universitetet i Bergen.

== Privat ==
Gudmund Hernes var gift med den tyskfødte samfunnsviteren [[Helga Hernes]] i perioden 1969–1978. Han var deretter samboer med historiker [[Sofie Rogstad]] 1984–1998.<ref>{{NBL|Gudmund Hernes}}</ref> Han er nå gift med [[Charlotte Haug]], tidligere redaktør i ''[[Tidsskrift for Den norske legeforening]]''. Han er far til [[Stein Hernes]].

== Se også ==
* [[Norsk utdanningshistorie]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Filmperson}}
* {{Politiker}}
* {{Forskerlenker}}
* {{Somelenker}}
* {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20120415012750/http://www.fafo.no/pers/bio/ghe-english.htm Ansattside på Fafo]

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Werner Christie (1949–)|Werner Christie]]|Hva=[[Liste over Norges helseministre|Norges helseminister]]|Startår=[[1995]]|Sluttår=[[1997]]|Etterfølger=[[Dagfinn Høybråten]]}}
{{Sluttboks}}
{{Norges kunnskapsministre}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hernes, Gudmund}}
[[Kategori:Norske helseministre]]
[[Kategori:Norske utdanningsministre]]
[[Kategori:Ap-statsråder]]
[[Kategori:Statsråder i Regjeringen Brundtland III]]
[[Kategori:Statsråder i Regjeringen Jagland]]
[[Kategori:Norske statsråder etter 1945]]
[[Kategori:Statssekretærer fra Ap]]
[[Kategori:Norske sosiologiprofessorer]]
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Bergen]]
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Professorer ved Handelshøyskolen BI]]
[[Kategori:Professorer ved Harvard University]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Fafo]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Stanford University]]
[[Kategori:Alumni fra Johns Hopkins University]]
[[Kategori:Norsk sosiologforenings hederspris]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi]]
[[Kategori:Æresdoktorer ved Universitetet i Bergen]]
[[Kategori:Alumni fra Trondheim katedralskole]]
[[Kategori:Personer fra Trondheim kommune]]

Gudmund Hernes - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Citanoo: navigasjon kunnskapsminister