Grunnstoff - Sideversjonshistorikk

Wikisida: 315 sideversjoner ble importert

2026-04-22T01:58:28Z

315 sideversjoner ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2026 kl. 01:58
(Ingen forskjell)

nb>Anne-Sophie Ofrim: Tilbakestilte endring av Moistman555555 (bidrag) til siste versjon av Znuddel

2026-04-09T08:21:54Z

Tilbakestilte endring av Moistman555555 (bidrag) til siste versjon av Znuddel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 08:21
Linje 1:		Linje 1:
	==~~nei~~ ==		Et '''grunnstoff''' er et stoff som ved konvensjonelle [[kjemi]]ske metoder ikke kan adskilles i flere stoffer. Et grunnstoff består av bare én type [[atom]]er. Det betyr at alle atomer i et grunnstoff har samme [[atomnummer]], det vil si samme antall [[proton]]er i [[atomkjerne]]n. Atomene kan være av ulike [[isotop]]er, altså med forskjellig antall [[nøytron]]er og forskjellig [[atommasse]], men de kjemiske egenskapene bestemmes i hovedsak av protontallet.

			Av de 92 grunnstoffene domineres [[universet]] av to: [[Helium]] utgjør nesten 25 % av all materie, mens [[hydrogen]] utgjør nesten 75 %. Alle andre grunnstoffer utgjør sammenlagt bare 1 %.<ref>George Smoot: ''Rynker i tiden'' (s. 30), Aschehoug forlag, {{ISBN\|82-03-17196-6}}</ref> Hydrogen, helium og [[litium]] fantes i universet før stjernene ble dannet. De resterende grunnstoffer har blitt dannet i stjernene. Grunnstoffer med masse opp til og med jern blir dannet av fusjonsprosessene i en stjerne. Alle grunnstoffer tyngre enn jern er blitt til i [[supernova]]eksplosjoner, som frigjør dem og sprer dem til omgivelsene.

			Grunnstoffene er svært ulike i sin form og beskaffenhet. Til grunnstoffene hører stoffer som spiller en viktig rolle i naturens prosesser, for eksempel hydrogen, [[oksygen]], [[nitrogen]] og [[karbon]]. Til grunnstoffene hører også materialer som [[jern]], [[kobber]], [[sølv]], [[gull]] og [[platina]]. Noen grunnstoffer er derimot sjeldne.

			==Oppbygning==
			Et grunnstoff er definert som et stoff der alle atomene har like mange protoner i kjernene. Selv om atomene kan være av forskjellige isotoper, vil dette ikke ha noen innvirkning på inndelingen i [[periodesystemet\|det periodiske system]].

			Grunnstoff opptrer i mange forskjellige former. [[Edelgass]]ene finnes i gassform som består av enkeltatomer. [[Metall]] består av et stort antall sterkt sammenbundne atomer. Mange grunnstoffer, blant andre oksygen, danner også molekyler sammensatt av to eller flere atomer.

			Mange grunnstoffer opptrer i forskjellige former, såkalte [[allotrop\|allotrope former]], fordi atomene i grunnstoffet kan binde seg til hverandre på forskjellige måter. To slike grunnstoffer er [[oksygen]], i formene O<sub>2</sub> og [[ozon\|O<sub>3</sub>]], og [[karbon]], som finnes som [[grafitt]], [[diamant]], og [[fulleren]].

			De fleste grunnstoffer før [[uran]] i periodesystemet er stabile, og ikke radioaktive i sin grunnform. Derimot kan isotoper være [[radioaktivitet\|radioaktive]]. Blant de høyere nummererte grunnstoffene er mange ustabile og radioaktive i alle former. Dette inkluderer alle kunstig fremstilte grunnstoffer, det vil si alle grunnstoffer med atomnummer over 92. [[Plutonium]] er et eksempel på et slikt grunnstoff.

			==Historie==
			Begrepet «grunnstoff» ble etablert av franskmannen [[Antoine Lavoisier]] i hans bok fra 1789. Der skriver han at grunnstoff er alle stoff som ikke har latt seg dele i enklere stoff. Lavoisier satte også opp en liste over stoffer han mente måtte være grunnstoffer, en liste som blant annet inkluderer [[jern]], [[gull]], og [[svovel]], men også varme og [[lys]].

			I 1869 satte russeren [[Dmitrij Mendelejev]] de 63 grunnstoffene som da var kjent, i et system.<ref>[https://www.ntnu.no/periodiske-system/historie NTNU: Periodesystemets historie] Besøkt 9. januar 2025</ref> Han fant ut at hvis grunnstoffene ordnes i en lang rekke etter økende atommasse, vil grunnstoffer med beslektede egenskapene dukke opp periodevis. For å vise denne periodisiteten, ordnet han grunnstoffene i grupper. Han lot det også være åpne plasser i systemet for grunnstoffer som han antok ville bli oppdaget senere, med forslag om hva deres egenskaper ville være. Disse grunnstoffene, med de forutsette egenskapene, ble virkelig funnet.

			== Se også ==
			* [[Periodesystemet]]
			* [[Grunnstoffliste]]
			* [[Isotoptabell]]
			* [[Oppdagelser av grunnstoff\|Kronologisk oversikt over oppdagelsen av grunnstoffer]]

			== Referanser ==
			<references />

			== Litteratur ==
			* {{Kilde bok\| forfatter= Truls Grønneberg, Merete Hannisdal, Bjørn Pedersen, Vivi Ringnes \| utgivelsesår= 2001 \| tittel= Kjemien Stemmer grunnbok 2 KJ \| forlag= Cappelens Forlag \| isbn= 82-02-19320-6 }}
			* {{Kilde bok\| forfatter= Truls Grønneberg, Merete Hannisdal, Bjørn Pedersen, Vivi Ringnes \| utgivelsesår= 2007 \| tittel= Kjemien Stemmer Kjemi 1 grunnbok \| forlag= Cappelens Forlag \| isbn= 978-82-02-26631-8 }}

			==Eksterne lenker==
	*[http://forskning.no/fysikk-kjemi/2008/02/hva-er-et-grunnstoff Hva er et grunnstoff?] - artikkel fra forskning.no 27.7.02		*[http://forskning.no/fysikk-kjemi/2008/02/hva-er-et-grunnstoff Hva er et grunnstoff?] - artikkel fra forskning.no 27.7.02

nb>Moistman555555: Erstatter siden med «==nei == *[http://forskning.no/fysikk-kjemi/2008/02/hva-er-et-grunnstoff Hva er et grunnstoff?] - artikkel fra forskning.no 27.7.02 {{Grunnstoffer}} {{stubb}} {{Autoritetsdata}} Grunnstoff Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha»

2026-04-09T08:21:01Z

Erstatter siden med «==nei == *[http://forskning.no/fysikk-kjemi/2008/02/hva-er-et-grunnstoff Hva er et grunnstoff?] - artikkel fra forskning.no 27.7.02 {{Grunnstoffer}} {{stubb}} {{Autoritetsdata}} Grunnstoff Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 08:21
Linje 1:		Linje 1:
	Et '''grunnstoff''' er et stoff som ved konvensjonelle [[kjemi]]ske metoder ikke kan adskilles i flere stoffer. Et grunnstoff består av bare én type [[atom]]er. Det betyr at alle atomer i et grunnstoff har samme [[atomnummer]], det vil si samme antall [[proton]]er i [[atomkjerne]]n. Atomene kan være av ulike [[isotop]]er, altså med forskjellig antall [[nøytron]]er og forskjellig [[atommasse]], men de kjemiske egenskapene bestemmes i hovedsak av protontallet.		==nei ==

	Av de 92 grunnstoffene domineres [[universet]] av to: [[Helium]] utgjør nesten 25 % av all materie, mens [[hydrogen]] utgjør nesten 75 %. Alle andre grunnstoffer utgjør sammenlagt bare 1 %.<ref>George Smoot: ''Rynker i tiden'' (s. 30), Aschehoug forlag, {{ISBN\|82-03-17196-6}}</ref> Hydrogen, helium og [[litium]] fantes i universet før stjernene ble dannet. De resterende grunnstoffer har blitt dannet i stjernene. Grunnstoffer med masse opp til og med jern blir dannet av fusjonsprosessene i en stjerne. Alle grunnstoffer tyngre enn jern er blitt til i [[supernova]]eksplosjoner, som frigjør dem og sprer dem til omgivelsene.

	Grunnstoffene er svært ulike i sin form og beskaffenhet. Til grunnstoffene hører stoffer som spiller en viktig rolle i naturens prosesser, for eksempel hydrogen, [[oksygen]], [[nitrogen]] og [[karbon]]. Til grunnstoffene hører også materialer som [[jern]], [[kobber]], [[sølv]], [[gull]] og [[platina]]. Noen grunnstoffer er derimot sjeldne.

	==~~Oppbygning==~~
	Et grunnstoff er definert som et stoff der alle atomene har like mange protoner i kjernene. Selv om atomene kan være av forskjellige isotoper, vil dette ikke ha noen innvirkning på inndelingen i [[periodesystemet\|det periodiske system]].

	Grunnstoff opptrer i mange forskjellige former. [[Edelgass]]ene finnes i gassform som består av enkeltatomer. [[Metall]] består av et stort antall sterkt sammenbundne atomer. Mange grunnstoffer, blant andre oksygen, danner også molekyler sammensatt av to eller flere atomer.

	Mange grunnstoffer opptrer i forskjellige former, såkalte [[allotrop\|allotrope former]], fordi atomene i grunnstoffet kan binde seg til hverandre på forskjellige måter. To slike grunnstoffer er [[oksygen]], i formene O<sub>2</sub> og [[ozon\|O<sub>3</sub>]], og [[karbon]], som finnes som [[grafitt]], [[diamant]], og [[fulleren]].

	De fleste grunnstoffer før [[uran]] i periodesystemet er stabile, og ikke radioaktive i sin grunnform. Derimot kan isotoper være [[radioaktivitet\|radioaktive]]. Blant de høyere nummererte grunnstoffene er mange ustabile og radioaktive i alle former. Dette inkluderer alle kunstig fremstilte grunnstoffer, det vil si alle grunnstoffer med atomnummer over 92. [[Plutonium]] er et eksempel på et slikt grunnstoff.

	~~==Historie==~~
	Begrepet «grunnstoff» ble etablert av franskmannen [[Antoine Lavoisier]] i hans bok fra 1789. Der skriver han at grunnstoff er alle stoff som ikke har latt seg dele i enklere stoff. Lavoisier satte også opp en liste over stoffer han mente måtte være grunnstoffer, en liste som blant annet inkluderer [[jern]], [[gull]], og [[svovel]], men også varme og [[lys]].

	I 1869 satte russeren [[Dmitrij Mendelejev]] de 63 grunnstoffene som da var kjent, i et system.<ref>[https://www.ntnu.no/periodiske-system/historie NTNU: Periodesystemets historie] Besøkt 9. januar 2025</ref> Han fant ut at hvis grunnstoffene ordnes i en lang rekke etter økende atommasse, vil grunnstoffer med beslektede egenskapene dukke opp periodevis. For å vise denne periodisiteten, ordnet han grunnstoffene i grupper. Han lot det også være åpne plasser i systemet for grunnstoffer som han antok ville bli oppdaget senere, med forslag om hva deres egenskaper ville være. Disse grunnstoffene, med de forutsette egenskapene, ble virkelig funnet.

	~~== Se også ==~~
	* [[Periodesystemet]]
	* [[Grunnstoffliste]]
	* [[Isotoptabell]]
	* [[Oppdagelser av grunnstoff\|Kronologisk oversikt over oppdagelsen av grunnstoffer]]

	~~== Referanser ==~~
	~~<references />~~

	~~== Litteratur ==~~
	* {{Kilde bok\| forfatter= Truls Grønneberg, Merete Hannisdal, Bjørn Pedersen, Vivi Ringnes \| utgivelsesår= 2001 \| tittel= Kjemien Stemmer grunnbok 2 KJ \| forlag= Cappelens Forlag \| isbn= 82-02-19320-6 }}
	* {{Kilde bok\| forfatter= Truls Grønneberg, Merete Hannisdal, Bjørn Pedersen, Vivi Ringnes \| utgivelsesår= 2007 \| tittel= Kjemien Stemmer Kjemi 1 grunnbok \| forlag= Cappelens Forlag \| isbn= 978-82-02-26631-8 }}

	~~==Eksterne lenker~~==
	*[http://forskning.no/fysikk-kjemi/2008/02/hva-er-et-grunnstoff Hva er et grunnstoff?] - artikkel fra forskning.no 27.7.02		*[http://forskning.no/fysikk-kjemi/2008/02/hva-er-et-grunnstoff Hva er et grunnstoff?] - artikkel fra forskning.no 27.7.02

nb>Znuddel: Tilbakestilte endring av ~2025-42909-6 (bidrag) til siste versjon av Aldebaran

2025-08-21T07:57:10Z

Tilbakestilte endring av ~2025-42909-6 (bidrag) til siste versjon av Aldebaran

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2025 kl. 07:57
Linje 3:		Linje 3:
	Av de 92 grunnstoffene domineres [[universet]] av to: [[Helium]] utgjør nesten 25 % av all materie, mens [[hydrogen]] utgjør nesten 75 %. Alle andre grunnstoffer utgjør sammenlagt bare 1 %.<ref>George Smoot: ''Rynker i tiden'' (s. 30), Aschehoug forlag, {{ISBN\|82-03-17196-6}}</ref> Hydrogen, helium og [[litium]] fantes i universet før stjernene ble dannet. De resterende grunnstoffer har blitt dannet i stjernene. Grunnstoffer med masse opp til og med jern blir dannet av fusjonsprosessene i en stjerne. Alle grunnstoffer tyngre enn jern er blitt til i [[supernova]]eksplosjoner, som frigjør dem og sprer dem til omgivelsene.		Av de 92 grunnstoffene domineres [[universet]] av to: [[Helium]] utgjør nesten 25 % av all materie, mens [[hydrogen]] utgjør nesten 75 %. Alle andre grunnstoffer utgjør sammenlagt bare 1 %.<ref>George Smoot: ''Rynker i tiden'' (s. 30), Aschehoug forlag, {{ISBN\|82-03-17196-6}}</ref> Hydrogen, helium og [[litium]] fantes i universet før stjernene ble dannet. De resterende grunnstoffer har blitt dannet i stjernene. Grunnstoffer med masse opp til og med jern blir dannet av fusjonsprosessene i en stjerne. Alle grunnstoffer tyngre enn jern er blitt til i [[supernova]]eksplosjoner, som frigjør dem og sprer dem til omgivelsene.

	Grunnstoffene er svært ulike i sin form og beskaffenhet. Til grunnstoffene hører stoffer som spiller en viktig rolle i naturens prosesser, for eksempel hydrogen, [[oksygen]], [[nitrogen]] og [[karbon]]. Til grunnstoffene hører også materialer som [[jern]], [[kobber]], [[sølv]], [[gull]] og [[platina]]. Noen grunnstoffer er derimot sjeldne~~. Det er noen ganger de lille partikelene krabber oppi rasshulet ditt - så vær forsiktig~~.		Grunnstoffene er svært ulike i sin form og beskaffenhet. Til grunnstoffene hører stoffer som spiller en viktig rolle i naturens prosesser, for eksempel hydrogen, [[oksygen]], [[nitrogen]] og [[karbon]]. Til grunnstoffene hører også materialer som [[jern]], [[kobber]], [[sølv]], [[gull]] og [[platina]]. Noen grunnstoffer er derimot sjeldne.

	==Oppbygning==		==Oppbygning==

~2025-42909-6 på 21. aug. 2025 kl. 07:18

2025-08-21T07:18:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2025 kl. 07:18
Linje 3:		Linje 3:
	Av de 92 grunnstoffene domineres [[universet]] av to: [[Helium]] utgjør nesten 25 % av all materie, mens [[hydrogen]] utgjør nesten 75 %. Alle andre grunnstoffer utgjør sammenlagt bare 1 %.<ref>George Smoot: ''Rynker i tiden'' (s. 30), Aschehoug forlag, {{ISBN\|82-03-17196-6}}</ref> Hydrogen, helium og [[litium]] fantes i universet før stjernene ble dannet. De resterende grunnstoffer har blitt dannet i stjernene. Grunnstoffer med masse opp til og med jern blir dannet av fusjonsprosessene i en stjerne. Alle grunnstoffer tyngre enn jern er blitt til i [[supernova]]eksplosjoner, som frigjør dem og sprer dem til omgivelsene.		Av de 92 grunnstoffene domineres [[universet]] av to: [[Helium]] utgjør nesten 25 % av all materie, mens [[hydrogen]] utgjør nesten 75 %. Alle andre grunnstoffer utgjør sammenlagt bare 1 %.<ref>George Smoot: ''Rynker i tiden'' (s. 30), Aschehoug forlag, {{ISBN\|82-03-17196-6}}</ref> Hydrogen, helium og [[litium]] fantes i universet før stjernene ble dannet. De resterende grunnstoffer har blitt dannet i stjernene. Grunnstoffer med masse opp til og med jern blir dannet av fusjonsprosessene i en stjerne. Alle grunnstoffer tyngre enn jern er blitt til i [[supernova]]eksplosjoner, som frigjør dem og sprer dem til omgivelsene.

	Grunnstoffene er svært ulike i sin form og beskaffenhet. Til grunnstoffene hører stoffer som spiller en viktig rolle i naturens prosesser, for eksempel hydrogen, [[oksygen]], [[nitrogen]] og [[karbon]]. Til grunnstoffene hører også materialer som [[jern]], [[kobber]], [[sølv]], [[gull]] og [[platina]]. Noen grunnstoffer er derimot sjeldne.		Grunnstoffene er svært ulike i sin form og beskaffenhet. Til grunnstoffene hører stoffer som spiller en viktig rolle i naturens prosesser, for eksempel hydrogen, [[oksygen]], [[nitrogen]] og [[karbon]]. Til grunnstoffene hører også materialer som [[jern]], [[kobber]], [[sølv]], [[gull]] og [[platina]]. Noen grunnstoffer er derimot sjeldne. Det er noen ganger de lille partikelene krabber oppi rasshulet ditt - så vær forsiktig.

	==Oppbygning==		==Oppbygning==

nb>Aldebaran: +ref, minus ((referanseløs)

2025-01-09T04:16:18Z

+ref, minus ((referanseløs)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2025 kl. 04:16
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{ingen fotnoter}}~~
	Et '''grunnstoff''' er et stoff som ved konvensjonelle [[kjemi]]ske metoder ikke kan adskilles i flere stoffer. Et grunnstoff består av bare én type [[atom]]er. Det betyr at alle atomer i et grunnstoff har samme [[atomnummer]], det vil si samme antall [[proton]]er i [[atomkjerne]]n. Atomene kan være av ulike [[isotop]]er, altså med forskjellig antall [[nøytron]]er og forskjellig [[atommasse]], men de kjemiske egenskapene bestemmes i hovedsak av protontallet.		Et '''grunnstoff''' er et stoff som ved konvensjonelle [[kjemi]]ske metoder ikke kan adskilles i flere stoffer. Et grunnstoff består av bare én type [[atom]]er. Det betyr at alle atomer i et grunnstoff har samme [[atomnummer]], det vil si samme antall [[proton]]er i [[atomkjerne]]n. Atomene kan være av ulike [[isotop]]er, altså med forskjellig antall [[nøytron]]er og forskjellig [[atommasse]], men de kjemiske egenskapene bestemmes i hovedsak av protontallet.

Linje 18:		Linje 17:
	Begrepet «grunnstoff» ble etablert av franskmannen [[Antoine Lavoisier]] i hans bok fra 1789. Der skriver han at grunnstoff er alle stoff som ikke har latt seg dele i enklere stoff. Lavoisier satte også opp en liste over stoffer han mente måtte være grunnstoffer, en liste som blant annet inkluderer [[jern]], [[gull]], og [[svovel]], men også varme og [[lys]].		Begrepet «grunnstoff» ble etablert av franskmannen [[Antoine Lavoisier]] i hans bok fra 1789. Der skriver han at grunnstoff er alle stoff som ikke har latt seg dele i enklere stoff. Lavoisier satte også opp en liste over stoffer han mente måtte være grunnstoffer, en liste som blant annet inkluderer [[jern]], [[gull]], og [[svovel]], men også varme og [[lys]].

	I 1869 satte russeren [[Dmitrij Mendelejev]] de 63 grunnstoffene som da var kjent, i et system. Han fant ut at hvis grunnstoffene ordnes i en lang rekke etter økende atommasse, vil grunnstoffer med beslektede egenskapene dukke opp periodevis. For å vise denne periodisiteten, ordnet han grunnstoffene i grupper. Han lot det også være åpne plasser i systemet for grunnstoffer som han antok ville bli oppdaget senere, med forslag om hva deres egenskaper ville være. Disse grunnstoffene, med de forutsette egenskapene, ble virkelig funnet.		I 1869 satte russeren [[Dmitrij Mendelejev]] de 63 grunnstoffene som da var kjent, i et system.<ref>[https://www.ntnu.no/periodiske-system/historie NTNU: Periodesystemets historie] Besøkt 9. januar 2025</ref> Han fant ut at hvis grunnstoffene ordnes i en lang rekke etter økende atommasse, vil grunnstoffer med beslektede egenskapene dukke opp periodevis. For å vise denne periodisiteten, ordnet han grunnstoffene i grupper. Han lot det også være åpne plasser i systemet for grunnstoffer som han antok ville bli oppdaget senere, med forslag om hva deres egenskaper ville være. Disse grunnstoffene, med de forutsette egenskapene, ble virkelig funnet.

	== Se også ==		== Se også ==

nb>12u: La til ISBN-mal

2024-03-11T22:02:52Z

La til ISBN-mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2024 kl. 22:02
Linje 2:		Linje 2:
	Et '''grunnstoff''' er et stoff som ved konvensjonelle [[kjemi]]ske metoder ikke kan adskilles i flere stoffer. Et grunnstoff består av bare én type [[atom]]er. Det betyr at alle atomer i et grunnstoff har samme [[atomnummer]], det vil si samme antall [[proton]]er i [[atomkjerne]]n. Atomene kan være av ulike [[isotop]]er, altså med forskjellig antall [[nøytron]]er og forskjellig [[atommasse]], men de kjemiske egenskapene bestemmes i hovedsak av protontallet.		Et '''grunnstoff''' er et stoff som ved konvensjonelle [[kjemi]]ske metoder ikke kan adskilles i flere stoffer. Et grunnstoff består av bare én type [[atom]]er. Det betyr at alle atomer i et grunnstoff har samme [[atomnummer]], det vil si samme antall [[proton]]er i [[atomkjerne]]n. Atomene kan være av ulike [[isotop]]er, altså med forskjellig antall [[nøytron]]er og forskjellig [[atommasse]], men de kjemiske egenskapene bestemmes i hovedsak av protontallet.

	Av de 92 grunnstoffene domineres [[universet]] av to: [[Helium]] utgjør nesten 25 % av all materie, mens [[hydrogen]] utgjør nesten 75 %. Alle andre grunnstoffer utgjør sammenlagt bare 1 %.<ref>George Smoot: ''Rynker i tiden'' (s. 30), Aschehoug forlag, ISBN 82-03-17196-6</ref> Hydrogen, helium og [[litium]] fantes i universet før stjernene ble dannet. De resterende grunnstoffer har blitt dannet i stjernene. Grunnstoffer med masse opp til og med jern blir dannet av fusjonsprosessene i en stjerne. Alle grunnstoffer tyngre enn jern er blitt til i [[supernova]]eksplosjoner, som frigjør dem og sprer dem til omgivelsene.		Av de 92 grunnstoffene domineres [[universet]] av to: [[Helium]] utgjør nesten 25 % av all materie, mens [[hydrogen]] utgjør nesten 75 %. Alle andre grunnstoffer utgjør sammenlagt bare 1 %.<ref>George Smoot: ''Rynker i tiden'' (s. 30), Aschehoug forlag, {{ISBN\|82-03-17196-6}}</ref> Hydrogen, helium og [[litium]] fantes i universet før stjernene ble dannet. De resterende grunnstoffer har blitt dannet i stjernene. Grunnstoffer med masse opp til og med jern blir dannet av fusjonsprosessene i en stjerne. Alle grunnstoffer tyngre enn jern er blitt til i [[supernova]]eksplosjoner, som frigjør dem og sprer dem til omgivelsene.

	Grunnstoffene er svært ulike i sin form og beskaffenhet. Til grunnstoffene hører stoffer som spiller en viktig rolle i naturens prosesser, for eksempel hydrogen, [[oksygen]], [[nitrogen]] og [[karbon]]. Til grunnstoffene hører også materialer som [[jern]], [[kobber]], [[sølv]], [[gull]] og [[platina]]. Noen grunnstoffer er derimot sjeldne.		Grunnstoffene er svært ulike i sin form og beskaffenhet. Til grunnstoffene hører stoffer som spiller en viktig rolle i naturens prosesser, for eksempel hydrogen, [[oksygen]], [[nitrogen]] og [[karbon]]. Til grunnstoffene hører også materialer som [[jern]], [[kobber]], [[sølv]], [[gull]] og [[platina]]. Noen grunnstoffer er derimot sjeldne.

nb>JhsBot: bot: Bytter ut tematiske stubbmaler med {{stubb}}

2023-11-22T09:52:19Z

bot: Bytter ut tematiske stubbmaler med {{stubb}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2023 kl. 09:52
Linje 37:		Linje 37:

	{{Grunnstoffer}}		{{Grunnstoffer}}
	{{~~Kjemistubb~~}}		{{stubb}}
	{{Autoritetsdata}}		{{Autoritetsdata}}

	[[Kategori:Grunnstoffer\| Grunnstoff]]		[[Kategori:Grunnstoffer\| Grunnstoff]]
	[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]		[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]

109.247.229.70: /* LOL */

2023-09-08T10:30:59Z

LOL

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2023 kl. 10:30
Linje 20:		Linje 20:
	I 1869 satte russeren [[Dmitrij Mendelejev]] de 63 grunnstoffene som da var kjent, i et system. Han fant ut at hvis grunnstoffene ordnes i en lang rekke etter økende atommasse, vil grunnstoffer med beslektede egenskapene dukke opp periodevis. For å vise denne periodisiteten, ordnet han grunnstoffene i grupper. Han lot det også være åpne plasser i systemet for grunnstoffer som han antok ville bli oppdaget senere, med forslag om hva deres egenskaper ville være. Disse grunnstoffene, med de forutsette egenskapene, ble virkelig funnet.		I 1869 satte russeren [[Dmitrij Mendelejev]] de 63 grunnstoffene som da var kjent, i et system. Han fant ut at hvis grunnstoffene ordnes i en lang rekke etter økende atommasse, vil grunnstoffer med beslektede egenskapene dukke opp periodevis. For å vise denne periodisiteten, ordnet han grunnstoffene i grupper. Han lot det også være åpne plasser i systemet for grunnstoffer som han antok ville bli oppdaget senere, med forslag om hva deres egenskaper ville være. Disse grunnstoffene, med de forutsette egenskapene, ble virkelig funnet.

	== ~~LOL~~ ==		== Se også ==
	* [[Periodesystemet]]		* [[Periodesystemet]]
	* [[Grunnstoffliste]]		* [[Grunnstoffliste]]

109.247.229.70: /* Se også */

2023-09-08T10:30:30Z

Se også

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2023 kl. 10:30
Linje 20:		Linje 20:
	I 1869 satte russeren [[Dmitrij Mendelejev]] de 63 grunnstoffene som da var kjent, i et system. Han fant ut at hvis grunnstoffene ordnes i en lang rekke etter økende atommasse, vil grunnstoffer med beslektede egenskapene dukke opp periodevis. For å vise denne periodisiteten, ordnet han grunnstoffene i grupper. Han lot det også være åpne plasser i systemet for grunnstoffer som han antok ville bli oppdaget senere, med forslag om hva deres egenskaper ville være. Disse grunnstoffene, med de forutsette egenskapene, ble virkelig funnet.		I 1869 satte russeren [[Dmitrij Mendelejev]] de 63 grunnstoffene som da var kjent, i et system. Han fant ut at hvis grunnstoffene ordnes i en lang rekke etter økende atommasse, vil grunnstoffer med beslektede egenskapene dukke opp periodevis. For å vise denne periodisiteten, ordnet han grunnstoffene i grupper. Han lot det også være åpne plasser i systemet for grunnstoffer som han antok ville bli oppdaget senere, med forslag om hva deres egenskaper ville være. Disse grunnstoffene, med de forutsette egenskapene, ble virkelig funnet.

	== ~~Se også~~ ==		== LOL ==
	* [[Periodesystemet]]		* [[Periodesystemet]]
	* [[Grunnstoffliste]]		* [[Grunnstoffliste]]