nb>Znuddel: Tilbakestilte endring av ~2025-32212-79 (bidrag) til siste versjon av JhsBot

2025-11-08T22:24:20Z

Tilbakestilte endring av ~2025-32212-79 (bidrag) til siste versjon av JhsBot

Ny side

{{koord|12|07|N|61|40|W|type:country_region:GD_scale:1000000|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = '''Grenada'''
| norsknavn = Grenada
| flagg = Flag of Grenada.svg
| våpen = Coat of arms of Grenada.svg
| våpenstørrelse =
| motto = Ever Conscious of God We Aspire, Build and Advance as One People
| antallspråk = 1
| språk = [[Engelsk]]
| hovedstad = [[St. George's]]
| innbyggernavn = Grenadier, grenadisk
| styreform = [[Konstitusjonelt monarki]]
| leder1t = [[Grenadas monark|Konge]]
| leder1p = [[Charles III av Storbritannia|Charles III]]
| leder2t = [[Liste over Grenadas generalguvernører|Generalguvernør]]:<br />[[Liste over Grenadas regjeringssjefer|Statsminister]]
| leder2p = [[Cécile La Grenade]]<br />[[Dickon Mitchell]]
| arealrang = 204
| areal = 
| vann = 1,6
| befolkningsrang = 198
| befolkningsår = 
| befolkning = 
| uavhengighetfra = [[Storbritannia]]
| uavhengighettid = [[7. februar]] [[1974]]
| valuta = [[Østkaribisk dollar]]
| valutakode = XCD
| tidssone = -4
| nasjonaldag = 7. Februar
| nasjonalsang = [[Hail Grenada|«Hail Grenada»]]
| ISO 3166 = GD
| toppnivådomene = [[.gd]]
| plassering = Grenada
}}
'''Grenada''' er en [[øystat]] i det østlige [[Karibia]]. Den består av hovedøya Granada og en rekke mindre øyer i [[Grenadinene]]. Landet har til sammen et areal på 344 km². Hovedstaden er [[St. George's]]. Grenada befinner seg nordvest for [[Trinidad og Tobago]], nordøst for [[Venezuela]] og sørvest for [[Saint Vincent og Grenadinene]].

Grenada ble uavhengig fra [[Storbritannia]] i 1974. I 1983 ble landet [[Invasjonen av Grenada|invadert av USA]]. I september 2004 ble Grenada rammet av den kraftige [[orkanen Ivan]], som drepte 39 personer og gjorde flere tusen hjemløse. I løpet av juli 2005 kom [[orkanen Emily]] og gjorde enda mer skade.

Grenada har av og til blitt kalt «Krydderøya» på grunn av den store mengden krydder som blir dyrket her. Dette kommer også fram i flagget hvor symbolet på venstre side skal forestille en muskatplante. [[Muskat]] er et av de viktigste jordbruksproduktene på øya. Grenada var den syvende største produsenten av muskat i 2019.<ref>{{Kilde www|url=http://www.fao.org/faostat/en/#data/QC|tittel=FAOSTAT|besøksdato=2021-04-12|verk=www.fao.org}}</ref>

== Navn ==
[[Fil:Grenada-CIA WFB Map.png|mini|Kart over Grenada]]
Grenada er oppkalt etter kongeriket eller byen [[Granada]],<ref>Room, Adrian: ''Placenames of the World: Origins and Meanings of the Names for 6,600 Countries, Cities, Territories, Natural Features and Historic Sites'', 2. utgave, Jefferson, North Carolina/London: McFarland & Company, 2013, s. 151.</ref><ref name="wpn">Everett-Heath, John: «Grenada», ''Concise Dictionary of World Place-Names'', Oxford: Oxford University Press, 2005, s. 191.</ref> det vil si det [[Spanske imperiet]].

[[Kariber|Karibindianerne]] kalte øya Camerhogne, Camáogne eller Camàhogne.<ref name="wpn"/><ref name="AZnavn">Martin, John Angus: «Grenada (names)», i ''A–Z of Grenada Heritage'', Oxford: Macmillan Caribbean, 2007, s. 101.</ref> Betydningen av karibenes navn på øya er ukjent. Da [[Christofer Columbus|Kristoffer Columbus]] kom til øya i 1498 kalte han den Concepción, etter festdagen for [[den ubesmittede unnfangelse]] (spansk: ''Inmaculada Concepción''). Mayo (Maxo) var et annet navn spanjolene benyttet de to første tiårene av 1500-tallet, men det ble ikke stående.<ref name="AZnavn"/> Spanske sjøfolk foretrakk navnet Granada, som ble innarbeidet fra 1520-årene. Etter at franskmennene erobret øya i 1649, ble navneformen endret til Grenade. Britene endret så igjen formen til Grenada.<ref name="wpn"/><ref name="AZnavn"/>

Grenada har gitt navn til [[Grenadinene]],<ref name="AZnavn"/> rekken av mindre øyene nordover til [[Saint Vincent]]. Spanjolene kalte småøyene [[diminutiv]]t Los Granadillos, som ble til fransk og engelsk Grenadines. Blant folket på Grenadinene omtales hovedøya Grenada også som ''the mainland''.<ref name="AZnavn"/>

== Naturgeografi ==
[[Fil:Grenadadove1.jpg|mini|[[Grenadadue]] finnes kun på Grenada, er kritisk truet og står på [[IUCNs rødliste]]]]
Landet består av øya Grenada og flere mindre øyer.

Øya Grenada består av fem [[vulkan]]er. [[Stratovulkan]]en [[Mount St. Catherine]] er den yngste av disse og landets høyeste punkt med 840 [[moh.]] Krateret på toppen er hesteskoformet. Det er ikke kjent utbrudd fra vulkanen i historisk tid, men det finnes varme kilder og [[fumarole]]r.<ref>[http://www.volcano.si.edu/volcano.cfm?vn=360170 «St. Catherine»], Global Volcanism Program, Smithsonian Institution. Lest 23. juli 2014.</ref> Ved kysten av hovedøya finnes det noen mindre øyer, blant annet [[Glover Island]] og [[Calivigny Island]] i sør og [[Marquis Island]] i øst. [[Levera Island]], [[Green Island]] og [[Sandy Island]] i nord er en del av [[Levera National Park]].

De sørligste øyene i [[Grenadinene]], med [[Carriacou]], [[Petite Martinique]], [[Ronde]] og omkring tretti småøyer,<ref name="AZgrenadines">Martin, John Angus: «Grenada Grenadines», i ''A–Z of Grenada Heritage'', Oxford: Macmillan Caribbean, 2007, s. 103–104.</ref> tilhører Grenada og kalles Grenada Grenadinene (engelsk: ''Grenada Grenadines''). De øvrige øyene i Grenadinene tilhører nabostaten [[St. Vincent og Grenadinene]] i nord. De grenadiske Grenadinene er tørre med 89–104 mm [[nedbør]] om året og ferskvannforsyning er et problem.<ref name="AZgrenadines"/> Øyene er delvis avskoget som følge av beite og hogst.<ref name="AZgrenadines"/> Den fortsatt aktive [[undersjøisk vulkan|undersjøiske vulkanen]] [[Kick 'em Jenny]] ligger nord for hovedøya og vest for Ronde.

[[Grenadadue]] finnes kun på Grenada. Med en populasjon på omkring 130 individer regnet [[Verdens naturvernunion]] i 2013 arten som kritisk truet.<ref>[http://www.iucnredlist.org/details/22690874/0 Leptotila wellsi (Grenada Dove)], ICUN red list. Lest 23. juli 2014.</ref>

== Demografi ==
Folketellingen i 2011 viste et innbyggertall på {{formatnum:106667}}.<ref name="CensusParish2011">[http://www.finance.gd/images/TotalPopulationcountbyParish2011.pdf ''Total Population count by Parish 2011''], Central Statistics Office.</ref>

{{Befolkningsutviklingstabell
| 1871 | 37684
| 1881 | 42403
| 1891 | 53209
| 1901 | 63438
| 1911 | 66750
| 1921 | 66302
| 1946 | 72387
| 1960 | 88677
| 1970 | 92775
| 1981 | 89088
| 1991 | 85123
| 2001 | 103137
| 2011 | 106667
}}
Det har vært holdt [[folketelling]]er siden 1871, vanligvis med ti års mellomrom.<ref name="census2001-1">[http://www.caricomstats.org/Files/Publications/NCR%20Reports/Grenada.pdf ''National Census Report 2001, Grenada''] {{Wayback|url=http://www.caricomstats.org/Files/Publications/NCR%20Reports/Grenada.pdf |date=20150923200517 }}, CARICOM Secretariat, 2009, s. 1.</ref> Det ble ikke holdt folketelling på 1930-tallet. Landet opplevde stor befolkningsvekst de siste tiårene av 1800-tallet, men veksten avtok de første tiårene av 1900-tallet og var negativ mellom 1911 og 1921. Mellom 1946 og 1960 var det igjen betydelig befolkningsvekst, med en økning på 22,5 %. Mellom 1970 og 1991, da landet opplevde politiske ustabilitet, gikk folketallet også ned. Fra 1970 til 1981 gikk folketallet tilbake med 4,14 %, fulgt av en tilbakegang på 4,51 % fra 1981 til 1991. Deretter vokste folkemengden med 21,16 % fra 1991 til 2001.<ref name="census2001-1"/>

Ved folketellingen i 2011 rapporterte 82,4 % av befolkningen at de var av afrikansk avstamning. 13,3 % rapporterte blandet bakgrunn og 2,2 % indisk avstamning. 0,2 % oppgav å tilhøre urfolket.<ref>[http://finance.gd/images/Censussubmissionfinal.pdf ''Population and Housing Census 2011''], Central Statistics Office, s. 7.</ref> Ved folketellingen i 2001 var 89,4 % av afrikansk avstamning, 8,2 % hadde blandet bakgrunn og 1,6 % hadde indisk bakgrunn, mens urfolk utgjorde 0,12 % av folketallet.<ref>[http://www.caricomstats.org/Files/Publications/NCR%20Reports/Grenada.pdf ''National Census Report 2001, Grenada''] {{Wayback|url=http://www.caricomstats.org/Files/Publications/NCR%20Reports/Grenada.pdf |date=20150923200517 }}, CARICOM Secretariat, 2009, s. 10.</ref>

=== Språk ===
[[Engelsk]] er standardspråk. Befolkningen taler [[Kreolspråk|kreolsk]], der engelskbasert kreolsk er vidt utbredt, mens [[fransk]]basert kreolsk har begrenset utbredelse.<ref>[http://www.ethnologue.com/country/GD/languages «Grenada»], i M. Paul Lewis, Gary F. Simons og Charles D. Fennig (red.): ''Ethnologue: Languages of the World'', 7. utgave, Dallas, Texas: SIL International, 2014.</ref>

=== Religion ===
{{Pie chart
| caption=Trossamfunn i Grenada (2011).<ref name="CensusReligion2011"/>
| label1 = [[Den katolske kirke|Katolikker]]
| value1 = 36
| color1 = gold
| label2 = [[Pinsebevegelsen|Pinsevenner]]
| value2 = 17.2
| color2 = FireBrick
| label3 = [[Syvendedagsadventister|Sjuendedagsadventister]]
| value3 = 13.2
| color3 = DarkGreen
| label4 = [[Den anglikanske kirke|Anglikanere]]
| value4 = 8.5
| color4 = #000080
| label5 = [[Baptisme|Baptister]]
| value5 = 3.2
| color5 = #F0F8FF
| label6 = [[Church of God]]
| value6 = 2.4
| color6 = #72A0C1
| label7 = [[Evangelikalisme|Evangelikanere]]
| value7 = 1.9
| color7 = #7CB9E8
| label8 = [[Metodisme|Metodister]]
| value8 = 1.6
| color8 = #E9D66B
| label9 = [[Rastafarianerne|Rastafarianere]]
| value9 = 1.2
| color9 = #8DB600
| label10 = [[Jehovas vitner]]
| value10 = 1.2
| color10 = #C39953
| label11 = Ingen religion
| value11 = 5.7
| color11 = #B2BEB5
| label12 = Ikke oppgitt
| value12 = 1.3
| color12 = #91A3B0
| label13 = Andre
| value13 = 6.6
| color13 = #F2F3F4
}}
Folket er i hovedsak [[Kristendom|kristne]]. I 2011 var [[Den katolske kirke]] det største trossamfunnet, med 36 % av befolkningen.<ref name="CensusReligion2011">[http://finance.gd/images/PopulationbyReligionandParishCensus2011.pdf ''Population by Religion and Parish Census 2011''], Central Statistics Office. </ref> 17,2 % var [[Pinsebevegelsen|pinsevenner]], 13,2 % [[Syvendedagsadventister|sjuendedagsadventister]] og 8,5 % [[Den anglikanske kirke|anglikanere]]. Andelen katolikker og anglikanere har gått ned, mens andelen [[Syvendedagsadventister|sjuendedagsadventister]] og særlig [[Pinsebevegelsen|pinsevenner]] har økt sammenliknet med folketellingen i 2001.<ref name="CensusReligion2011"/>

Andre kirke- og trossamfunn var også representert. 3,2 % oppga å være [[Baptisme|baptister]], 2,4 % tilhørte [[Church of God]], 1,9 % var [[Evangelikalisme|evangelikanere]] og 1,6 % [[Metodisme|metodister]]. 1,2 % tilhørte [[Rastafarianerne|rastafari]] og 1,2 % [[Jehovas vitner]]. 5,7 % rapporterte ingen religion, mens 1,3 % ikke oppga religiøs tilhørighet ved folketellingen i 2011.<ref name="CensusReligion2011"/>

== Historie ==
Før europeerne ankom, drev [[Kariber|karibindianerne]] bort [[Arawak (folk)|arawakindianerne]] og bosatte seg på Grenada. [[Christofer Columbus|Columbus]] kom til Grenada i 1498 på sin tredje reise til den nye verden.

Delvis på grunn av karibene forble Grenada ukolonisert mer enn 100 år etter sin oppdagelse. Tidlig engelsk innsats for å innta øya mislyktes. I 1650 kjøpte et fransk kompani grunnlagt av [[kardinal Richelieu]] øya fra England og etablerte et lite nybyggersamfunn. Etter flere kamper med karibene hentet franskmennene forsterkninger fra [[Martinique]] og beseiret dem.

Grenada var en [[Storbritannia|britisk]] [[koloni]] fram til 1974, da landet ble selvstendig. I 1979 grep [[New Jewel Movement]] makten i et [[statskupp]] og [[Maurice Bishop]] ble statsminister i spissen for [[People's Revolutionary Government]]. Etter intern strid tok et militærråd makten den 19. oktober 1983. Kuppmakerne henrettet statsminister Bishop. Seks dager senere ble øya [[Invasjonen av Grenada|invadert av USA]] og seks andre vestindiske land. De militære lederne ble hurtig tatt til fange. Det ble holdt frie valg året etter.

== Politikk og forvaltning ==
[[Fil:StGeorgesGrenada2000.jpg|mini|Hovedstaden [[St. George's]] i året 2000]]
Grenada er et [[konstitusjonelt monarki]] med et politisk system organisert etter [[Westminster-modellen|britisk modell]].<ref name="AZparliament">Martin, John Angus: «Parliament», i ''A–Z of Grenada Heritage'', Oxford: Macmillan Caribbean, 2007, s. 184-185.</ref> Landets [[Grenadas grunnlov|grunnlov]] trådte i kraft i februar 1974.<ref>[http://pdba.georgetown.edu/Constitutions/Grenada/gren73eng.html ''Grenada Constitution of 1973''], Georgetown University Political Database of the Americas.</ref>

=== Statsoverhode ===
Grenada er et [[konstitusjonelt monarki]] med [[Charles III av Storbritannia|konge Charles III]] som statsoverhode. I det daglige er [[Granadas monarki|monarken]] representert ved [[Granadas generalguvenør|generalguvernøren]].<ref name="Commonwealth">[http://thecommonwealth.org/our-member-countries/grenada/constitution-politics «Grenada : Constitution and politics»] {{Wayback|url=http://thecommonwealth.org/our-member-countries/grenada/constitution-politics |date=20200619104504 }}, The Commonwealth. Lest 22. juli 2014.</ref>

Monarkens rolle er seremoniell. Alle monarkens oppgaver utføres i egenskap av Grenadas monark.<ref>[http://www.thediamondjubilee.org/queen-and-grenada «The Queen and Grenada»] {{Wayback|url=http://www.thediamondjubilee.org/queen-and-grenada |date=20140531020515 }}, offisielt nettsted for dronningens diamantjubileum.</ref> Ved et besøk i 1985 åpnet dronning [[Elizabeth II av Storbritannia|Elizabeth II]] parlamentet<ref>[https://www.royal.gov.uk/MonarchAndCommonwealth/QueenandGrenada/Royal%20visits.aspx «Royal visits»], The Royal Household. Lest 22. juli 2014.</ref> og leste [[trontale]]n.<ref>Martin, John Angus: «Head of State», i ''A–Z of Grenada Heritage'', Oxford: Macmillan Caribbean, 2007, s. 111.</ref>

Generalguvernøren utnevnes av monarken etter råd fra statsministeren, som også har makt til å tilrå avsettelsen av en generalguvernør om denne ikke har statsministerens tillit.<ref>Derek O'Brien: ''The Constitutional Systems of the Commonwealth Caribbean'', Oxford: Hart, 2014, s. 49.</ref>

=== Regjering ===
Regjeringen utgår fra flertallet i parlamentet. Etter valg gir generalguvernøren regjeringsoppdraget til lederen for det største partiet i underhuset.

Regjeringen ledes av statsministeren. Regjeringsmedlemmene utpekes av statsministeren.<ref name="Commonwealth"/>

=== Parlament ===
[[Fil:Grenada House of Representatives seats.svg|mini|[[ New National Party]] vant alle setene ved parlamentsvalget i 2014]]

Parlamentet har [[Tokammersystem|to kamre]], der underhuset har mer makt enn overhuset.<ref name="AZparliament"/>

[[Underhus]]et [[Representantenes hus (Grenada)|Representantenes hus]] velges ved allmenne valg for perioder på fem år. Statsministeren kan skrive ut nyvalg når vedkommende måtte ønske.<ref name="AZvalg">Martin, John Angus: «Elections», i ''A–Z of Grenada Heritage'', Oxford: Macmillan Caribbean, 2007, s. 72.</ref> Det er [[universell stemmerett]]. Underhuset har 15 medlemmer.<ref name="Commonwealth"/> Underhusets president (''speaker'') kan velges blant husets medlemmer eller utenfra. Dersom det sistnevnte skjer, får underhuset 16 medlemmer og det er tradisjon for at dette skjer.<ref name="AZparliament"/> [[Valgordning]]en er flertallsvalg i enmannskretser.<ref>[http://www.electionguide.org/countries/id/87/ Grenada Learn more], International Foundation for Electoral Systems.</ref>

Overhuset, [[Senatet (Grenada)|Senatet]], består av 13 oppnevnte medlemmer. Senatorene oppnevnes av generalguvernøren etter samråd med statsministeren og opposisjonslederen. Regjeringen oppnevner ti senatorer, opposisjonen tre.<ref name="AZparliament"/> Valgperioden er fem år.<ref name="Commonwealth"/>

=== Partisystem ===
[[Fil:Tillman Thomas.jpg|mini|[[Tillman Thomas]] fra [[National Democratic Congress]] var statsminister 2008–2013]]
Fra 1950-tallet var politikken dominert av to partier, der [[Grenada United Labour Party]] (GULP) og [[Grenada National Party]] (GNP) kjempet mot hverandre om regjeringsmakten. På 1970-tallet kom [[New Jewel Movement]] til. Dette ble landets eneste lovlige parti etter kuppet i 1979.<ref name="AZpartier">Martin, John Angus: «Political parties», i ''A–Z of Grenada Heritage'', Oxford: Macmillan Caribbean, 2007, s. 197-198.</ref>

Etter at flerpartidemokrati ble gjenopprettet etter invasjonen i 1983, konkurrerte fem til sju partier ved valgene.<ref name="AZpartier"/> Fra slutten av 1990-årene har to partier har vært dominerende, [[New National Party]] (NNP) og [[National Democratic Congress]] (NDC).

I 1999 fikk NNP under ledelse av [[Keith Mitchell]] 62 % av stemmene og vant alle setene i underhuset.<ref name="Commonwealth"/> NNP beholdt regjeringsmakten til 2008 da NDC med partileder [[Tillman Thomas]] vant 51 % av stemmene og 11 av 15 seter, mot 48 % og fire seter for NNP. I 2013 vendte NNP og Mitchell tilbake til regjeringsmakten etter et valg der NNP fikk 59 % av stemmene og vant alle de 15 setene i underhuset. NDC fikk 41 % av stemmene, men ingen representanter.<ref name="Commonwealth"/>

=== Administrativ inndeling ===
{{utdypende|Grenadas parishes}}
[[Fil:Grenada parishes named.png|mini|Hovedøya er inndelt i seks distrikter (''parishes'').]]
Grenada er en [[enhetsstat]] uten kommunalt selvstyre,<ref>[http://www.clgf.org.uk/userfiles/1/files/Grenada%20local%20government%20profile%202011-12.pdf ''The local government system in Grenada''] {{Wayback|url=http://www.clgf.org.uk/userfiles/1/files/Grenada%20local%20government%20profile%202011-12.pdf |date=20140729123813 }}, Commonwealth Local Government Forum.</ref> bortsett fra Carriacou og Petite Martinique, som [[Grenadas grunnlov|grunnloven]] bestemmer skal ha kommunalt selvstyre.<ref>Jf. grunnlovens § 107: «There shall be a Council for Carriacou and Petit Martinique, which shall be the principal organ of local government in those islands.» [http://pdba.georgetown.edu/Constitutions/Grenada/gren73eng.html ''Grenada Constitution of 1973''], Georgetown University Political Database of the Americas.</ref>

Hovedøya er inndelt i sju distrikter (''parishes''). I tillegg kommer Carriacou og Petite Martinique, som av og til regnes som et sjuende parish.<ref>[http://www.gov.gd/egov/pdf/ncodc/docs/grenden_annual_report-2012.pdf ''Grenada Drug Epidemiology Network (GRENDEN) Annual Report, 2012''], Drug Control Secretariat, 2013, s. 7: «Overall, the country is divided into seven parishes, with Carriacou and Petit Martinique counted as one parish.»</ref> Carriacou og Petite Martinique omtales også som ''dependency''.

Distriktene, med innbyggertall for 2011, er:<ref name="CensusParish2011"/>
{{kolonner}}
*[[Saint Andrew Parish (Grenada)|Saint Andrew]], {{formatnum:26503}}
*[[Saint David Parish (Grenada)|Saint David]], {{formatnum:12877}}
*[[Saint George Parish (Grenada)|Saint George]], {{formatnum:38251}}
*[[Saint John Parish (Grenada)|Saint John]], {{formatnum:8466}}
*[[Saint Mark Parish (Grenada)|Saint Mark]], {{formatnum:4406}}
*[[Saint Patrick Parish (Grenada)|Saint Patrick]], {{formatnum:10503}}
*[[Carriacou og Petite Martinique]], {{formatnum:5661}}

=== Rettsapparat ===
Høyeste domstol er [[Østkaribisk høyesterett]] (''Eastern Caribbean Supreme Court'').<ref>O'Brien: ''The Constitutional Systems of the Commonwealth Caribbean'', Oxford: Hart, 2014, s. 194.</ref>

=== Menneskerettigheter ===
Grenada har fengselsstraff inntil 10 år for homofili.<ref>{{Kilde www|url=https://amnesty.no/ulovlig-kjaerlighet|tittel=Ulovlig kjærlighet|besøksdato=2022-06-02|dato=2020-12-15|utgiver=Amnesty International|sammendragkilde=ILGA world}}</ref>

=== Forsvar ===
Grenada har ikke egne militære styrker. [[Royal Grenada Police Force]] har en egen Special Service Unit og det finnes en [[kystvakt]] underlagt politiet. I tilfelle krig eller unntakstilstand erklært av myndighetene, kan landets politistyrke benyttes som forsvarsstyrke.<ref name="RESDAL113">«Chapter 9: Special Section: The Caribbean», i [http://www.resdal.org/atlas/atlas10-ing-09-the-caribbean.pdf ''A Comparative Atlas of Defence in Latin America and Caribbean – 2010 Edition''], Buenos Aires: RESDAL, 2010, s. 113–114, 116.</ref>

Landet er medlem i [[Regional Security System]], et forsvarssamarbeid mellom sju østkaribiske stater.<ref>Dent, David W. og Larman C. Wilson: ''Historical Dictionary of Inter-American Organizations'', 2. utgave, Lanham/Toronto/Plymouth: Scarecrow Press, 2014, s. 270.</ref>

=== Utenrikspolitikk ===
[[Fil:Flag of CARICOM.svg|mini|Grenada er med i [[CARICOM]]]]
Grenada er medlem av [[FN]] og [[FNs særorganisasjoner|særorganisasjoner]] [[FNs organisasjon for ernæring og landbruk]] (FAO), [[Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart]] (ICAO), [[Den internasjonale arbeidsorganisasjonen]] (ILO), [[Det internasjonale pengefondet]] (IMF), [[Det internasjonale fondet for jordbruksutvikling]] (IFAD), [[Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen]] (IMO), [[Den internasjonale telekommunikasjonsunion]] (ITU), [[FN-konferansen om handel og utvikling]] (UNCTAD), [[UNESCO|FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon]] (UNESCO), [[FNs organisasjon for industriell utvikling]] (UNIDO), [[Verdenspostforeningen]] (UPU), [[Verdens helseorganisasjon]] (WHO), [[Den internasjonale opphavsrettsorganisasjonen]] (WIPO) og [[Verdens handelsorganisasjon]] (WTO), samt av organisasjoner i [[Verdensbankgruppen]]: [[Den internasjonale bank for gjenoppbygging og utvikling]] (IBRD,) [[Det internasjonale utviklingsfondet]] (IDA), [[Det internasjonale finansieringsinstituttet]] (IFC) og [[Det multilaterale garantiinstituttet]] (MIGA).<ref name="factbook">[https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/gj.html «Grenada: Government»] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/gj.html |date=20200424064358 }}, ''CIA Factbook''. Lest 22. juli 2014</ref>

Landet deltar i internasjonale organisasjoner og samarbeidsorganer: [[Samveldet av nasjoner]], [[Organisasjonen av alliansefrie nasjoner]], [[Alliance of Small Island States]], [[Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen]] (OPCW), [[Interpol]], [[ACP|African, Caribbean, and Pacific Group of States]] og [[G77]]. Blant internasjonale organisasjoner på den vestlige halvkule er landet med i [[Organisasjonen av amerikanske stater]] (OAS), [[CELAC|Comunidad de Estados Latinoamericanos y Caribeños]], [[Det latinamerikanske økonomiske system]] (SELA), [[Petrocaribe]] og [[OPANAL]].<ref name="factbook"/>

Grenada er medlem av karibiske samarbeidsorganisasjoner som det karibiske fellesskapet og fellesmarkedet [[CARICOM]], [[Organisasjonen for østkaribiske stater]] (OECS), [[Regional Security System]] og [[Caribbean Development Bank]].<ref name="factbook"/>

== Økonomi og næringsliv ==
[[Fil:Nutmeg 01.jpg|mini|Muskatnøttre med frukt. Ytterst et kjøttfullt lag omkring muskatnøtt omsluttet av rød muskatblomme. Moden frukt åpner seg]]

=== Valuta ===
Grenada deltar i [[den østkaribiske valutaunionen]], med [[østkaribisk dollar]] som pengeenhet styrt av [[Den østkaribiske sentralbanken]].<ref>Frits van Beek, José Roberto Rosales, Mayra Zermeño, Ruby Randall og Jorge Shepherd: [http://www.imf.org/external/pubs/nft/op/195/index.htm ''The Eastern Caribbean Currency Union. Institutions, Performance, and Policy Issues''], Occasional Paper, nr. 185, International Monetary Fund, 2000. Lest 22. juli 2014.</ref><ref>[http://www.eccb-centralbank.org/About/members.asp «Member territories of the ECCB»] {{Wayback|url=http://www.eccb-centralbank.org/About/members.asp |date=20200809063436 }}, Eastern Caribbean Central Bank.</ref><ref>[http://www.eccb-centralbank.org/About/who-we-are.asp «About the ECCB»] {{Wayback|url=http://www.eccb-centralbank.org/About/who-we-are.asp |date=20200808024142 }}, Eastern Caribbean Central Bank. Lest 22. juli 2014.</ref>

=== Energi ===
Elektrisitetsforsyningen ivaretas av selskapet Grenada Electricty Ltd (GRENLAC), som har monopol. Selskapet er privateid, men regjeringen har en eierandel på 10 %.<ref name="CGutilities">[http://www.commonwealthgovernance.org/countries/americas/grenada/utilities/ «Utilities of Grenada»], Commonwealth Governance.</ref>

=== Vannforsyning ===
Det er innlagt vann i de fleste husholdninger, men enkelte steder benyttes felles tappekraner og to landsbyer er ikke knyttet til vannledningsnettet og må benytte kildevann eller vann fra tankbiler. National Water and Sewerage Authority er en statlig virksomhet som har ansvar for vannforsyning.<ref name="CGutilities"/>

=== Telekommunikasjoner ===
[[Fil: Telephone Booths at the Cruise Terminal C IM0464.JPG|mini|Telefonkiosker i St. George's]]
[[West Indian and Panama Telegraph Company]] etablerte [[telegraf]]forbindelse til Grenada i 1873. [[Trådløs telegraf]] kom i 1925 og året etter fikk også Carriacao trådløs telegraf og direkteforbindelse med hovedøya. I 1887 fikk landet det første [[telefon]]nettet. Det forbandet de fleste politistasjonene. En offentlig telefonsentral ble tilgjengelig i 1893.<ref name="AZtelekom">Martin, John Angus: «Telecommunications», i ''A–Z of Grenada Heritage'', Oxford: Macmillan Caribbean, 2007, s. 245.</ref>

Telefonnettet ekspanderte først på 1960-tallet. I 1969 ble [[Grenada Telephone Company]] grunnlagt med 2368 abonnenter. I 1982 ble [[Grenada Telecommunications]] overtatt av staten. Det ble privatisert i 1989 og telefonsystemet ble samtidig modernisert. Orkanen Janet ødela i 1955 telefonnettet.<ref name="AZtelekom"/>

Telekommunikasjonssektoren ble liberalisert i 2000. Etter dette er Digicel, Cable and Wireless (LIME), Southern Caribbean Fiber og Columbus Communications (FLOW) de viktigste selskapene i sektoren.<ref name="CGutilities"/>

=== Samferdsel ===
Landets hovedflyplass er [[Maurice Bishop internasjonale lufthavn]] på sørspissen av hovedøya.

== Samfunn ==
=== Utdanning ===
[[Fil:SchoolOnBeach Grenada1965.jpg|mini|Skole fotografert i 1965]]
Det er lang tradisjon for religiøse skoler og disse eksisterer sammen med det offentlige skoleverket. Utdanningsloven fra 2004 gjør skolegang obligatorisk for barn mellom 5 og 16 år. Grunnskolen er delt i to, den første fra 5 til 11 år, det andre fra 11 til 16. Utdanningen i andre del er differensiert i akademisk og yrkesfaglige skoler der elevene fordeles på bakgrunn av resultater i avgangseksamen fra barneskolen. Etter grunnskolen følger videregående skole, som ikke er obligatorisk.<ref>Brock, Colin, Cherill Howard og Gabrielle Mason: «Grenada: An Overview», i Emel Thomas (red.): ''Education in the Commonwealth Caribbean and Netherlands Antilles'', London/New York: Bloomsbury, 2014, s. 191ff.</ref>

=== Urbanitet ===
Hovedstaden [[St. George's]] hadde i 2011 en befolkning på {{formatnum:3133}} innbyggere. [[Saint George Parish (Grenada)|Saint George Parish]], som omgir hovedstaden, hadde ytterligere {{formatnum:35118}} innbyggere.<ref name="CensusParish2011"/>

Andre byer på hovedøya er [[Gouyave]], [[Grenville]], [[Sauteurs]], [[St. David's (Grenada)|St. David's]] og [[Victoria (Grenada)|Victoria]]. På Carriacou er [[Hillsborough (Grenada)|Hillsborough]] største by.

=== Medier ===
Landet har ingen [[dagsavis]]er. ''Grenada Informer'', ''The Grenada Times'' og ''The Grenadian Voice'' og GULPs partiavis ''The Grenada Guardian'' kommer ut ukentlig.<ref name="CGmedia">[http://www.commonwealthgovernance.org/countries/americas/grenada/society/ «Society of Grenada»], Commonwealth Governance. Lest 22. juli 2014.</ref>

[[Radio]]- og [[fjernsyn]]ssendinger kringkastes av [[Grenada Broadcasting Network]], som er et statlig-privat selskap. Det private selskapet Meaningful Television sender fjernsynsprogrammer. I tillegg finnes en rekke private radiostasjoner.<ref name="CGmedia"/>

== Kultur ==
[[Fil:GREN-spices-jam.jpg|mini|Syltetøy med muskat og andre krydder]]
===Mat og drikke===
Nasjonalretten kalles ''oil down'', en gryterett som består av saltkjøtt, kylling, deigboller og brødfrukt med [[callaloo]] av skudd og andre grønnsaker kokt i [[kokosmelk]] med urter og krydder.<ref>[http://www.gov.gd/articles/grenada_oil_down.html «Oil down - National Dish of Grenada»], Grenadas regjering. Lest 22. juli 2014.</ref>

En annen rett, ''cou-cou'', tilberedes av [[maismel]], eventuelt [[jams]] eller [[brødfrukt]] i stedet, sammen med [[kokosolje]] og [[krydder]]. Den spises til callaloo og fisk. Ferdig ''cou-cou'' kan også friteres.<ref>Martin, John Angus: «Cou-Cou», i ''A–Z of Grenada Heritage'', Oxford: Macmillan Caribbean, 2007, s. 59.</ref>

Det destilleres [[Rom (brennevin)|rom]].

=== Idrett ===
[[Fil: KiraniJamesFinale400mLondres2012 2.JPG|mini|[[Kirani James]] vant i 2011 Grenadas første olympisk gullmedalje]]
Det er spilt [[cricket]] siden midten av 1800-tallet.<ref name="AZCricket">Martin, John Angus: «Cricket», i ''A–Z of Grenada Heritage'', Oxford: Macmillan Caribbean, 2007, s. 60-61.</ref> Sammen med [[fotball]] er dette de mest populære [[lagidrett]]ene. Grenada Cricket Club ble grunnlagt i 1890. Andre klubber er St. Mark's Royal Cricket Club og Wanderers Cricket Club. Det spilles kamper mellom grenadiske lag, men også mot besøkende, særlig lag fra [[Trinidad og Tobago]] og [[St. Vincent og Grenadinene]].<ref name="AZCricket"/> Internasjonalt stiller Grenada sammen med andre karibiske land i et [[Vestindias herrelandslag i cricket|vestindisk felleslag]].

Fotball kom til Grenada senere enn cricket, men på 1890-tallet fantes det klubber i flere av prestegjeldene.<ref name="AZsoccer">Martin, John Angus: «Football/Soccer», i ''A–Z of Grenada Heritage'', Oxford: Macmillan Caribbean, 2007, s. 83.</ref> [[Grenada Football Association]] ble grunnlagt i 1924. Blant de lengst etablerte klubbene er Hurricanes, Queen's Park Rangers, GBSS, Carenage United og Honved. Det spilles i tre divisjoner.<ref name="AZsoccer"/> Grenada har et [[Grenadas herrelandslag i fotball|herrelandslag]], så vel som et [[Grenadas kvinnelandslag i fotball|kvinnelandslag i fotball]].

[[Grenada National Stadium|National Stadium]] i hovedstaden ble fullført i 2000. Etter at [[orkanen Ivan]] ødela anlegget i 2004, ble det med hjelp fra [[Kina]] gjenoppført i tide til [[Verdensmesterskapet i cricket 2007|Verdensmesterskapet i cricket]] i 2007.<ref>Martin, John Angus: «National Stadium», i ''A–Z of Grenada Heritage'', Oxford: Macmillan Caribbean, 2007, s. 172-173.</ref> Nasjonalstadion har også [[friidrett]]s- og [[fotball]]anlegg.<ref>[http://grenadastadium.com/about/ «About us»] {{Wayback|url=http://grenadastadium.com/about/ |date=20210126185304 }}, Grenada Nataional Stadium Authority. Lest 22. juli 2014.</ref>

[[Grenadas olympiske komité]] ble grunnlagt i 1984 og anerkjent av [[Den internasjonale olympiske komité]] samme år.<ref>[http://www.olympic.org/grenada «Grenada»], Den internasjonale olympiske komité. Lest 22. juli 2014.</ref> Landet deltok første gang i [[olympiske leker]] under [[Sommer-OL 1984]] i [[Los Angeles]]. Grenada fikk sin første olympiske gullmedalje da [[Kirani James]] vant [[Friidrett under Sommer-OL 2012 – 400 meter herrer|400 meter-løpet]] i [[Sommer-OL 2012|Sommer-OL]] i [[London]] i 2012.<ref>[http://www.theguardian.com/sport/2012/aug/06/london-2012-400m-kirani-james «London 2012: Kirani James wins Grenada's first Olympic gold medal»], ''The Guardian'', 7. august 2012. Lest 22. juli 2014.</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{globalis|Grenada}}

{{ECCU}}
{{Nord-Amerika}}
{{Land og territorier i Karibia}}
{{CARICOM}}
{{WTO}}
{{AOSIS}}
{{OAS}}
{{Samveldet av nasjoner}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Grenada| ]]
[[Kategori:Konstitusjonelle monarkier]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1974]]
[[Kategori:1974 i Nord-Amerika]]

Grenada - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Znuddel: Tilbakestilte endring av ~2025-32212-79 (bidrag) til siste versjon av JhsBot

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2026 kl. 17:01
(Ingen forskjell)