Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-13T06:13:42Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 06:13
(Ingen forskjell)

nb>JhsBot: Bot: Fjerner sporingsparametre fra URL-er

2025-07-16T14:13:59Z

Bot: Fjerner sporingsparametre fra URL-er

Ny side

{{Forveksles|Tyngdebølge}}
[[fil:LIGO measurement of gravitational waves.svg|350px|thumb|Måling av gravitasjonsbølger]]
[[Fil:wavy.gif|360px|thumb|Todimensjonal framstilling av gravitasjonsbølger som dannes av to [[nøytronstjerne]]r som kretser rundt hverandre.]]
'''Gravitasjonsbølger''' er ifølge [[den generelle relativitetsteorien]] energi som forplanter seg utover fra en kilde i en bølgeform med lysets hastighet. Gravitasjonsbølger kan også forklares som fluktuasjoner i den firedimensjonale [[romtid]]ens krumning. Dette skyldes [[masse]] i universet, f.eks. [[galakse]]r, [[stjerne]]r og [[planet]]er.

==Bakgrunn, beskrivelse==
Gravitasjonsbølger ble forutsett av [[Einstein]] i [[Den generelle relativitetsteorien|relativitetsteorien]] i 1916,<ref>[http://www.dpf99.library.ucla.edu/session14/barish1412.pdf The Detection of Gravitational Waves using LIGO] {{Wayback|url=http://www.dpf99.library.ucla.edu/session14/barish1412.pdf |date=20160303205650 }} – Barry C. Barish, California Institute of Technology</ref> som sier at massive objekter innvirker på romtid rundt seg. Når disse objekter akselererer, skaper de [[Gravitasjon#Gravitasjonsstråling|gravisjonsbølger]]: Bølger i romtid (tid/rom) som sprer seg utover, slik som bølger i kjølvannet bak en båt.<ref name="newscientist.com">[https://www.newscientist.com/article/2077162-revolution-in-physics-as-gravitational-waves-seen-for-first-time/?cmpid=NLC%7CNSNS%7C2016-1102-GLOB Revolution in physics as gravitational waves seen for first time,] ''The New Scientist'', 11. februar 2016. Lest 11. februar 2016</ref>

Det første eksperimentelle bevis på gravitasjonsbølgers eksistens ble funnet av [[Joseph Hooton Taylor jr.]] og [[Russell Alan Hulse]] i 1974 da de oppdaget den første [[Dobbeltstjerne|binære]] pulsaren. Pulsarer er raske roterende [[nøytronstjerne]]r som sender ut korte regelmessige pulser av [[radiobølger|radiostråling]]. Uregelmessigheten i pulsene fra pulsaren [[PSR 1913+16]] fikk dem til å dra konklusjonen om at denne pulsaren hadde en ledsager i form av en annen nøytronstjerne som svevde rundt i en tett bane. De to stjernenes sammenlagte sterke [[gravitasjonsfelt]] påvirker [[frekvens]]en på radiopulsene som sendes ut, og Taylor og Hulse kunne vise at stjernene roterte mye raskere nær hverandre. Det ble foreslått at dette kom av at [[stjerne]]ne taper energi når de sender ut gravitasjonsbølger. De to ble tildelt [[Nobelprisen i fysikk]] i 1993.

Flere forskningsprosjekter har vært igangsatt for å påvise [[Den generelle relativitetsteorien#Gravitasjonsstråling|gravitasjonsbølger]]. I september 2015 begynte [[LIGO]] å utføre observasjoner. I februar 2016, hundre år etter at Einstein hadde postulert gravitasjonsbølgers eksistens, fastslo fysikerne ved LIGO at de hadde målt gravitasjonsbølger fra en kollisjon mellom to [[Sort hull|sorte hull]].<ref name="Discovery 2016">{{cite journal |title=Einstein's gravitational waves found at last |journal=Nature News|url=http://www.nature.com/news/einstein-s-gravitational-waves-found-at-last-1.19361 |dato=11. februar 2016 |last=Castelvecchi |first=Davide |last2=Witze |first2=Witze |doi=10.1038/nature.2016.19361 |accessdate=11. februar 2016}}</ref>

== Forskning ==
[[File:LIGO_control.jpg|thumb|350px|Kontrollrommet i LIGO-anlegget i Hanford i staten Washington]]
3. desember 2015 ble [[Den europeiske romfartsorganisasjon|ESA]]s sonde [[LISA Pathfinder]] skutt opp. Sonden skal teste ut teknologi for å registrere gravitasjonsbølger. Sonden har to identiske terninger av gull/platina på 46 millimeter med 38 centimeters avstand fra hverandre. Sonden skal plasseres i [[Lagrangepunkt]] 1 (L1), og terningene skal frigjøres for all mekanisk kontakt med sonden, slik at det eneste som kan påvirke dem er gravitasjon. Et komplisert lasermåler-system med presisjon på en milliarddel millimeter skal forsøke å registrere påvirkning fra gravitasjonsbølger.<ref>[http://www.sciencedaily.com/releases/2015/12/151203152514.htm Science Daily - LISA Pathfinder en route to gravitational wave demonstration (publisert 3. desember 2015)] <small>Besøkt 4. desember 2015</small></ref>

Det ble annonsert 11. februar 2016 at Ligo har observert en bølge fra to sorte hull som kolliderte.<ref>[http://journals.aps.org/prl/abstract/10.1103/PhysRevLett.116.061102 Observation of Gravitational Waves from a Binary Black Hole Merger. Physical review letters.]</ref> De to sorte hull var omtrent 1,3 milliarder lysår fra oss, det ene på 29 ganger solens masse, og dent andre 36 ganger; de gikk i bane rundt hverandre og forente seg så til ett sort hull. Hastigheten hadde rett før sammensmeltningen akselerert så meget at hvert omløp varte bare noen få millisekunder, ifølge Frans Pretorius. Da de forente seg, fikk det resulterende sorte hull en masse på 62 ganger solens masse – tre solmasser lettere enn de to hadde hatt sammenlagt. Den overskytende masse gikk da med til å lage gravitasjonsbølgene i romtid.<ref name="newscientist.com"/>

[[LIGO]]s to detektorer, den ene i [[Hanford (Washington)|Hanford]] i staten [[Washington]] i [[USA]] og den andre i [[Livingston (Louisiana)|Livingston]] i [[Louisiana]], følte «sjokkene» fra bølgen den 14. september 2015 så å si samtidig. Deres sensorer registrerte at romtid ekspanderte og trakk seg sammen med så meget som en tusendedel av størrelsen av et [[proton]] - en minimal distanse, men ti ganger større enn den minste enhet som [[LIGO]] kan måle.<ref name="newscientist.com"/>

Forskerne kan vanskelig anskueliggjøre gravitasjonsbølger helt enkelt; de visualiseringer som foretas med bølger ut fra en kilde er gjort på ett plan, skjønt bølgene beveger seg i alle retninger. Men de kan lydliggjøre bølgene ved å «oversette» frekvensen av gravitasjonbølgene til hørbare lydbølger. Man kan da høre signalet ved det forskerne kaller et «chirp» (kvitter): En høyere tone og styrke knyttet til de sorte hullenes stadig raskere rotering rundt hverandre. Et autentisk eksempel ble den 11. februar 2016 gjort tilgengelig og presentert for eksempel på [[YouTube]] og nettutgaven av ''[[New Scientist]].''

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
*Bartusiak, Marcia. ''Einstein's Unfinished Symphony''. Washington, DC: Joseph Henry Press, 2000.
*Chakrabarty, Indrajit, "[http://arxiv.org/pdf/physics/9908041 Gravitational Waves: An Introduction]". arXiv:physics/9908041 v1, Aug 21, 1999.
*Landau, L. D. and Lifshitz, E. M., ''The Classical Theory of Fields'' (Pergamon Press), 1987..
*Will, Clifford M., ''[http://www.livingreviews.org/lrr-2006-3/ The Confrontation between General Relativity and Experiment]''. ''Living Reviews'' Relativity 9 (2006) 3.
*Peter Saulson, ''Fundamentals of Interferometric Gravitational Wave Detectors'', World Scientific, 1994.

==Se også==
* [[Yves Meyer#Wavelet-teori : søknader|Wavelet-teori : søknader]]

==Eksterne lenker==
* [http://www.mn.uio.no/astro/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/astronytt/2012/astronytt-2012-08-28.html Jakten på gravitasjonsbølger] – [[Universitetet i Oslo]], [[Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiO)|Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gravitasjon]]
[[Kategori:Relativitetsteori]]

[[he:כבידה#גלי כבידה]]

Gravitasjonsbølge - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>JhsBot: Bot: Fjerner sporingsparametre fra URL-er