Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-06-03T04:34:21Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2026 kl. 04:34
(Ingen forskjell)

~2024-28458 på 5. feb. 2025 kl. 16:52

2025-02-05T16:52:08Z

Ny side

{{koord|60|23|20.281|N|5|15|38.646|E|type:city|vis=tittel}}
[[Fil:Bergen Gravdal IMG 3749.JPG|thumb|Flyfoto av bydelen Gravdal, med [[Askøy]] i bakgrunnen til venstre.]]
[[Fil:Gravdal_2019.jpg|thumb|Gravdal med [[sjøkrigsskolen]] til venstre og [[Lyderhorn]] til høyre.]]
'''Gravdal''' er et boligområde i [[Laksevåg]] bydel i [[Bergen]], og en del av det som ofte kalles Ytre Laksevåg. Gravdal ligger mellom Gravdalsvannet i sør og [[Byfjorden (Hordaland)|Byfjorden]] i nord, og vest for [[Nygård (Laksevåg)|Nygård]]. Gravdal ligger ved [[Lyderhorn]]s østside, og er startsted for [[7-fjellsturen]] i Bergen. Hovedveier i området er Gravdalsveien, Wallemviksveien og Sjøkrigsskoleveien. Keiserstien (tidligere Bekkebakken) er oppkalt etter [[Wilhelm II av Tyskland|keiser Wilhelm 2.]]<ref>https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/14030501</ref> som årlig avla paraplymester Christian Eriksen besøk på eiendommen Trulsheim på Lyreneset.<ref>[https://bonansa.no/index.html%3Fp=5561.html «Nå selges paraplymester Eriksens eiendom»]</ref>

På Gravdal ligger [[Kvarven fort]], [[sjøkrigsskolen]], den herskapelige [[Kommandantboligen (Gravdal hovedgård)|kommandantboligen]] i Gravdal, [[Gravdalspollen gravplass]] og et av Falck Nutec AS's opplæringssentre. Her lå [[Laksevåg videregående skole]], fra 2020 [[Bergen maritime videregående skole og Bergen maritime fagskole|Laksevåg og Bergen maritime videregående skole]].

Gravdal utgjør en [[grunnkrets]] i Bergen kommune, som hadde 1 215 innbyggere [[1. januar]] [[2014]], og et [[areal]] på 2,25 km², av dette er 0,19 km² [[ferskvann]].
[[Fil:Boligområder Bergen.png|alt=|miniatyr|venstre|Strøk og boligområder i [[Bergen]] kommune.]]
På Bergensutstillingen i [[1898]] deltok Kristiania Smørfabrik med en utstillingspaviljong som etterpå ble kjøpt av Jacob Larsen og flyttet til knausen på Kringsjå, som den gang hadde adressen Gravdalsveien 15.<ref>[http://marcus.uib.no/instance/spatialthing/58f201ae-a194-411f-ba71-607ea9fd407a Foto av bygningen]</ref> Her ble det åpnet kafé, først under navnet ''Pavillon Kringsjaa'', senere ''Kafé Kringsjaa''. To store [[løve]]r i [[bronse]] lå ved inngangen. Kaféen fikk ikke [[skjenkebevilling]], men etiketter skal ha blitt fjernet fra [[flaske]]ne, som da ble solgt som «Kringsjå-brus». Stedet var populært, og i [[1920]] ble det utstyrt med spisesal og glassveranda. Men på 1930-tallet forfalt det, og forsvant helt da Laksevåg ble bombet av [[RAF]] under [[andre verdenskrig|krigen]].<ref>Morten Heiselberg: «Søndagsturen gikk til en kafé», ''[[Bergens Tidende]]'' 10. desember 2020</ref>

I april 1940 evakuerte mange fra Gravdal, og tyskere flyttet inn. Etter hvert kom folk tilbake til husene sine, men i slutten av 1941 ble alle bolighus i Gravdal rekvirert av tyskerne. En del ble senere gitt tilbake.<ref>[[Alf Pettersen]] m.fl.: ''Rundt i Laksevåg'' (s. 37), Laksevåg kommunes opplysningskomité for gjenreisningen, 1946</ref> [[Motstandsbevegelse]]n på Laksevåg utga sin egen [[illegal avis|illegale avis]], ''Lappen'', først utgitt av sentralen, siden av Blikkvalseverket i Simonsviken i Gravdal.<ref>Alf Pettersen m.fl.: ''Rundt i Laksevåg'' (s. 43)</ref> 12. oktober 1943 meldte [[Gestapo]] seg på Blikkvalseverket og rullet opp motstanden på Laksevåg. Folk flyktet til Sverige og England om de kunne.<ref>Alf Pettersen m.fl.: ''Rundt i Laksevåg'' (s. 44)</ref>

Av over 4 000 [[Sovjetunionen|sovjetiske]] [[krigsfange]]r som kom til [[Hordaland]] under krigen, kom de første til leiren på [[Nygårdsmyren (Bergen)|Nygårdsmyren]]<ref>[https://www.geocaching.com/geocache/GC6CTWB_kringsja-tde?guid=36185819-d971-48d7-9e30-234862fbc9ec «Kringsjå», ''geogaching.com]</ref> i Gravdal i [[mai]] [[1942]].<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/OygGq/fangeleirer-og-henrettelser-i-aasane Marianne Herfindal Johannessen: «Fangeleirer og henrettelser i Åsane», ''Bergens Tidende'', 1. september 2007]</ref> Sommeren 1942 etablerte motstandsbevegelsen kontakt med de russiske krigsfangene og hjalp dem med mat, klær og nyheter. De fortalte at tyskerne truet med å skyte dem, om de ikke ville kjempe på tysk side i tilfelle av en alliert invasjon. Det ble avtalt med motstandsgruppene på Laksevåg at russerne skulle organisere seg i grupper på femti som skulle kjempe mot tyskerne under norsk ledelse. Rundt 500 russere meldte seg og begynte straks å organisere seg. De var utålmodige. [[Våpen]] hadde de ikke, men stolte på at de kunne overmanne de tyske vokterne. Dessverre var det [[angiver]]e blant russerne, og opprullingen i 1943 kostet 27 av dem livet, derav 7 av lederne. Fire angivere ble drept av sine landsmenn da freden kom.<ref>Alf Pettersen m.fl.: ''Rundt i Laksevåg'' (s. 43-44)</ref>

I [[etterkrigstiden]] fikk Blikkvalseverket sitt eget [[borettslag]], «Simonsvik boliglag», med støtte fra bedriften.<ref>Alf Pettersen m.fl.: ''Rundt i Laksevåg'' (s. 63)</ref> Det var en 92 år gammel virksomhet da det ble nedlagt i 2008, og 260 ansatte mistet arbeidet sitt. Senere har ny industri flyttet inn.<ref>[https://www.bt.no/nyheter/okonomi/i/k8baB/ny-dans-i-gammelt-valseverk Gunnar Wiederstrøm: «Ny dans i gammel valseverk», ''Bergens Tidende'' 26. august 2012]</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20080414170630/http://www.mil.no/sjo/sksk/start/omsksk/ Sjøkrigsskolen]

{{Laksevåg bydel}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Laksevåg]]
[[Kategori:Bosetninger i Bergen]]

Gravdal (Bergen) - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

~2024-28458 på 5. feb. 2025 kl. 16:52