Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-08T12:57:00Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2026 kl. 12:57
(Ingen forskjell)

nb>Toba: Språk- og lenkepuss

2025-09-07T12:31:55Z

Språk- og lenkepuss

Ny side

'''Gorgias''' (gresk: Γοργίας - ulike dateringer er oppgitt, såsom 483-375 f.Kr.<ref>[https://iep.utm.edu/gorgias/ «Gorgias», ''InternetEncyclopediaPhilosophy]</ref> eller ca. [[485 f.Kr.]], død ca. [[380 f.Kr.]]) var en [[Hellas|gresk]] [[filosof]] og [[retorikk|retoriker]] som kom til [[Athen]] i 427 f.Kr. som [[diplomati]]sk utsending fra den greske [[koloni]]en Leontinoi på [[Sicilia]]. I Athen vant han seg snart et navn for sin taleferdighet. Sicilia var et tidlig sentrum for [[retorikk]], som med Gorgias holdt sitt inntog i Athen.

Lite er kjent om livet hans før han dukket opp i Athen i håp om å skaffe hjembyen sin militær bistand mot [[Siracusa|Syrakus]], en annen av Sicilias [[bystat]]er. Talene hans i den anledning blendet de athenske tilhørerne så fullstendig at han etter endt oppdrag ga seg til å reise rundt i [[Hellas]] og undervise i talekunst. Ifølge [[Aristoteles]] holdt han tale ved de panhellenske lekene og gikk selv i lære hos [[Empedokles]]. Ifølge blant andre [[Quintilian]] underviste Gorgias [[Isokrates]]. Også [[Aspasia]] kan ha vært hans elev. Filostratos<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07): «Filostratos» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 27. mai 2024 fra [https://snl.no/Filostratos]</ref> ca 200 e.Kr. hevdet at Gorgias var så freidig å be tilhørerne foreslå et hvilket som helst emne, så regnet han med å kunne si noe om det. Han skal ha blitt 108 år gammel, og døde i Larissa i [[Thessalia]].<ref>[https://iep.utm.edu/gorgias/ «Gorgias», ''InternetEncyclopediaPhilosophy]</ref> At han gjorde sterkt inntrykk, vises ved at [[attisk gresk|den attiske]] [[dialekt]]en gjennom talene hans vant stor anseelse som [[skriftspråk]].<ref>Tranøy, Knut Erik: «Gorgias» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 27. mai 2024 fra [https://snl.no/Gorgias]</ref>

Likevel er han i dag mest kjent for å opptre sammen med [[Sokrates]] i [[Platon]]s [[dialog]] ''Gorgias'', der han nærmest fremstilles som en luring og [[sjarlatan]]. Gorgias' blomstrende retorikk gikk da også snart av moten etter hans død, og han var nærmest glemt frem til 1800-tallet, da filosofene tok for seg igjen hans oppfatning av skillet mellom tanke og [[virkelighet]], og hvordan den enkelte er fanget i sin egen fortolkning av virkeligheten, slik at vi egentlig ikke makter å formidle helt det vi opplever og tenker til noen annen, jfr filosofen [[Luigi Pirandello]] (1867-1936).<ref>[https://www.worldhistory.org/Gorgias/ Joshua J. Mark: «Gorgias», ''worldhistory.org]</ref>

Mange lærde regnet Gorgias for å være en av [[sofisme]]ns grunnleggere, en filosofisk retning som tok i bruk talekunst som påvirkningskraft i samfunnsliv og politikk. Sofistene var omreisende lærere som tok betalt for undervisning i retorikk, som innebar å kunne fremsnakke det dårligste argumentet til det beste; samt å kunne fremsnakke både én påstand og dens motpol («tese» og «antitese»). Dette ga dem ord for å være ryggesløse, og på 1930-tallet kalte filosofen [[Jacques Maritain]] sofismen «''ikke et system av idéer, men et giftig tankesett''»; men de fikk stor innflytelse på [[antikkens Hellas]]. Platon tok som den første i bruk ordet ''rhêtorikê'', mens sofistene selv kalte sin lære ''logos'' («ord»).<ref>[https://iep.utm.edu/gorgias/ «Gorgias», ''InternetEncyclopediaPhilosophy]</ref> I dialogen ''Gorgias'' fremgår at Platon regnet Gorgias som retoriker og ingen sofist, selv om han delte noen av deres trekk ved å reise omkring og ta seg betalt for sin undervisningsvirksomhet. Men han adskilte seg også fra sofistene som reklamerte med å kunne lære andre å opptre med ''areté'' («briljans»). Gorgias ga ingen slike forhåpninger.<ref>[https://www.umanitoba.ca/outreach/lcmnd/e_journal/v2004_1p.pdf Daniel Erickson: ''Gorgias, Polus, and Socrates on Rhetoric in Plato’s Gorgias'',] {{Wayback|url=https://www.umanitoba.ca/outreach/lcmnd/e_journal/v2004_1p.pdf |date=20240527082412 }} universitetet i [[Nord-Dakota]]</ref>

Fire verker tilskrives Gorgias: ''Om det ikke-eksisterende'' (eller ''Om naturen'') som er tapt og bare overlevert i to ulike [[parafrase]]r, den ene i [[Sextus Empiricus]]' ''Mot professorene'' og i et [[anonym]]t arbeid kalt ''Melissus, [[Xenofanes]], Gorgias''. Bevart er bare to korte taler (''[[Lovprisning]] av [[den skjønne Helene av Troja|Helene]]''<ref>{{Kilde www |url=https://faculty.bemidjistate.edu/bdonovan/helen.html |tittel=Gorgias: ''Lovprisning av Helene |besøksdato=2024-05-27 |arkiv-dato=2023-10-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20231003113242/https://faculty.bemidjistate.edu/bdonovan/helen.html |url-status=yes }}</ref> og ''Forsvarstale for Palamedes'') og et fragment av en tredje (''Gravtalen''). Stilen hans kjennetegnes av [[ordspill]], gjentagelser og [[paradoks]]er, de mest karakteristiske typene kalles gjerne gorgianske talefigurer: «Antitesen» som ordner ord, setninger eller setningsledd i parvise motsetninger, «parallellismen» som sideordner [[syntaks|syntaktisk]] likeverdige ledd, «isokolon», en parallellisme der leddene har (omtrent) like mange stavelser, ''homoioteleuton'', det vil si [[enderim]], og ''polyptoton'', der den samme ordstammen gjentas i forskjellige bøyningsformer eller ulike [[ordklasse]]r.

Gorgias tok også i bruk [[humor]], og hans innslag på rim skyldtes at taleren skulle lede når de fremmøtte samlet fremsa besvergelser. Begrepet ''macrologia'' («store ord», dvs. å bruke flere ord enn nødvendig for å fremstå som veltalende) har vært brukt om stilen hans.<ref>[https://iep.utm.edu/gorgias/ «Gorgias», ''InternetEncyclopediaPhilosophy]</ref> I Platons ''[[Symposion (Platon)|Symposion]]'' er Agathons tale om kjærligheten en [[parodi]] på Gorgias' stil.<ref>[https://www.gradesaver.com/symposium-by-plato/study-guide/summary-the-speech-of-agathon-and-socrates-questions-agathon Oppsummering av Agathons tale i ''Symposion]</ref>

Gorgias' stil var karakteristisk og vakte stor oppsikt, men ble bare i liten grad etterlignet. Den neste generasjonen av [[prosa]]forfattere ([[Thukydides]], Platon) utviklet en mer variert uttrykksmåte, som ble videreført av blant andre [[Demosthenes]].

Gorgias skapte oppsikt med sin filosofiske [[tese]] om at:
#Ingenting eksisterer
#Hvis det eksisterer noe, kan det ikke erkjennes
#Selv om det finnes erkjennelse, kan ikke denne erkjennelsen formidles til andre.

I etterkant er det blitt stilt spørsmål om Gorgias virkelig har ment dette, eller om tesene hans har bare vært brukt i å demonstrere hvordan den retoriske talekunst kan overbevise folk om de mest absurde påstander.

== Referanser ==
<references />

==Litteratur==
* Søren Sørensen: ''Ordets magt: Gorgias og retorikken''. Hjørring 2002 (med dansk oversettelse av de tre bevarte tekstene)
* [[Gjert Vestrheim]] og [[Tor Ivar Østmoe]]: ''Klassisk talekunst''. Oslo 2009 (norsk oversettelse av ''Lovprisning av Helena'')
* [[Tormod Eide]]: ''Retorisk leksikon''. 2. utg, Oslo 1999 (om gorgianske talefigurer)

==Eksterne lenker==
{{Wikisource-språk|el|Γοργίας|Gorgias}}
[https://faculty.bemidjistate.edu/bdonovan/helen.html Gorgias: ''Lovprisning av Helene] {{Wayback|url=https://faculty.bemidjistate.edu/bdonovan/helen.html |date=20231003113242 }}

{{Førsokratikerne}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Førsokratiske filosofer]]
[[Kategori:Retorikk]]
[[Kategori:Personer fra provinsen Siracusa]]

Gorgias - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Toba: Språk- og lenkepuss