Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-19T18:04:47Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 18:04
(Ingen forskjell)

~2025-28981-7: Litteraturtillegg

2025-07-29T12:28:48Z

Litteraturtillegg

Ny side

{{Infoboks geografi
|zoom = 12
}}
'''Gokstadhaugen''', også kjent som '''«Kongshaugen»''', er en stor [[gravhaug]] på Gokstad gård i [[Sandefjord]] kommune (tidligere [[Sandar]] kommune) i [[Vestfold]]. I 1879 ble det oppdaget at haugen inneholdt et [[vikingskip]], og sommeren etter ble «[[Gokstadskipet]]» med gravkammer og gravgods fra [[vikingtida]] hentet ut. Restene etter skipet er i dag utstilt i [[Vikingskiphuset]] i Oslo.

== Gravfunnet ==
[[File:CfL02219 013 museum no. C10384 Utgravning av Gokstadskipet (Gokstad ship excavation 1880. Kulturhistorisk museum UiO Oslo, Norway. License CC BY-SA 4.0).jpg|thumb|Gokstadhaugen ble gravd ut fra april til juni [[1880]] under ledelse av antikvar [[Nicolay Nicolaysen]].<ref name="Da Gokstadskipet ble funnet"/>{{byline|[[Kulturhistorisk museum i Oslo]]}}]]
Gokstadhaugen var ved utgravingen i [[1880]] 50 meter i [[diameter]] og fem meter høy.<ref>[https://snl.no/Gokstadfunnet Gokstadfunnet]. (2015, 26. april). I [[Store norske leksikon]]. Hentet 14. januar 2017.</ref> I [[vikingtiden]] sto havet nesten fire meter høyere enn i dag, slik at haugen lå ikke langt fra stranden.<ref name=vfk_Gokstadhaugen>[https://www.vfk.no/Tema-og-tjenester/Kulturarv/Hvordan-deler-vi-inn-fortiden/Vikinghistorie/Gokstadhaugen/ Gokstadhaugen] {{Wayback|url=https://www.vfk.no/Tema-og-tjenester/Kulturarv/Hvordan-deler-vi-inn-fortiden/Vikinghistorie/Gokstadhaugen/ |date=20170116161209 }}, Kulturarv i Vestfold, Vestfold fylkeskommune, besøkt 14.01.17</ref>

I graven lå det kjente «[[Gokstadskipet]]». Skipet er utstilt på [[Vikingskipshuset]] på [[Bygdøy]] i [[Oslo]]. Graven inneholdt også knokler fra en mann, tre småbåter, et teltformet gravkammer, fiskekroker, seletøybeslag, kjøkkenutstyr, en seng med utskårne dyrehoder, fem enklere senger, en slede, et spillebrett, tolv [[hest]]er, fire [[hund]]er, to [[hønsehauk]]er, to [[påfugl]]er, silketøy og rester av 32 gule og 32 svarte [[Skjold (heraldikk)|skjold]].<ref>[http://www.khm.uio.no/besok-oss/vikingskipshuset/utstillinger/gokstad/3-gokstadgraven.html Gokstadgraven]</ref>

Dendrokronologiske prøver viser at skipet ble bygget i tidsrommet 885-892 e.Kr. Tømmer fra gravkammeret er datert til 895-903 e.Kr.<ref>[http://www.khm.uio.no/besok-oss/vikingskipshuset/utstillinger/gokstad/2-gokstadskipet.html Gokstadskipet]</ref> Graven dateres derfor til ca 900 e.Kr. Den ble gjenåpnet kort tid etter.

Den døde var del av det øverste sosiale sjiktet i vikingtid. Undersøkelser av knoklene viser at han var 181–183 cm høy og ble drept i kamp da han var rundt 40 år gammel.<ref>[http://www.dnms.no/index.php?seks_id=72568&a=1 Skjelettet fra Gokstadskipet – ny vurdering av et gammelt funn]</ref> Det er ikke kjent hvem han var. Antagelser om at det er småkongen [[Olav Geirstadalv Gudrødsson]] avkreftes av dateringene som viser at graven er anlagt for lang tid etter hans død.

=== Haugbrott ===
Gokstadhaugen og mange andre store gravhauger ble åpnet igjen forholdsvis kort tid etter haugleggingen. Dette kalles [[haugbrott]]. Årsakene kan ha vært mange, fra ren skattejakt til å sikre seg mot at den døde gikk igjen. Kanskje ville man hente ut gjenstander av spesiell, magisk betydning for etterslekten. Haugbruddet kan ha foregått som en form for [[ritual]].<ref name=vfk_Gokstadhaugen/>

=== Utgraving ===
[[File:Sandefjord - Gokstadhaugen 01.jpg|thumb|Stein reist til minne om den offisielle innvielsen av den restaurerte gravhaugen i [[1929]]. Opprinnelig var støtta utstyrt med en skipsmodell på toppen.{{byline|2012}}]]
«Gokstadskipet» ble oppdaget i 1879. Haugen ble utgravd i perioden april-juni [[1880]] under ledelse av antikvar [[Nicolay Nicolaysen]]<ref name="Da Gokstadskipet ble funnet">[http://www.khm.uio.no/besok-oss/vikingskipshuset/utstillinger/gokstad/1-gokstadfunnet.html Da Gokstadskipet ble funnet]</ref>. 16. juni [[1928]] ble knoklene gjenbegravet i haugen. De ble festet til en eikeplanke som ble plassert i en blykiste. Kisten ble lagt i en [[syenitt]][[sarkofag]]. [[Haakon VII|Kong Haakon VII]] var til stede under den offisielle innvielsen av den restaurerte gravhaugen 29. juli [[1929]]. I [[2007]] ble sarkofagen med kisten hentet ut igjen av haugen.<ref>[http://www.vfk.no/Documents/vfk.no-dok/Kulturarv/Vestfoldhistorie/Levd%20liv_utstillingsplakater.pdf Utstillingen Levd liv] {{Wayback|url=http://www.vfk.no/Documents/vfk.no-dok/Kulturarv/Vestfoldhistorie/Levd%20liv_utstillingsplakater.pdf |date=20151117024650 }}</ref> Det var fare for at knoklene skulle ødelegges. Knoklene oppbevares ved Universitetet i Oslo.

== Gokstad revitalisert ==
[[File:In 1880 opgegreven Vikingschip - en graf, vermoedelijk bezocht door de in Nederlands-Indië werkzame archeoloog P.V. van Stein Callenfels tijdens zijn reis naar Noorwegen in 1936, KITLV 67726.tiff|thumb|Bildekollasj fra 1930-tallet av haugen, monumenter og gravfunn.{{byline|Bryn Foto, Sandefjord, fra samlingene til Universitetet i Leiden}}]]
I 2009 ble prosjektet «Gokstad revitalisert» satt igang ved [[Universitetet i Oslo]]. Hensikten med prosjektet er å gjennomføre naturvitenskapelige analyser av skjelettet og gravgavene som ble funnet i haugen, samt å undersøke selve haugen med [[Arkeologisk geofysikk|geofysiske metoder]], boringer og utgravninger. Videre skal prosjektet undersøke landskapet omkring haugen ved hjelp av høyteknologiske metoder, og tilslutt skal prosjektet undersøke vikingtidens gårdsbebyggelse og kongshaller gjennom arkeologiske utgravninger<ref>[http://www.khm.uio.no/english/research/projects/gokstad/ Gokstad revitalisert (en.)]</ref>.

I 2011 ble det ved hjelp av [[georadar]] og [[magnetometer]] påvist bosetningsspor og flere mindre gravhauger ved det såkalte [[Heimdalsjordet]], rundt 500 m sør for Gokstadhaugen<ref>[http://www.niku.no/no/arkeologi/geofysiske_undersokelser/bebyggelse_fra_vikingtiden_oppdaget_ved_gokstadhaugen/Bebyggelse+fra+vikingtiden+oppdaget+ved+Gokstadhaugen.9UFRnWZj.ips Bebyggelse fra vikingtiden oppdaget ved Gokstadhaugen] {{Wayback|url=http://www.niku.no/no/arkeologi/geofysiske_undersokelser/bebyggelse_fra_vikingtiden_oppdaget_ved_gokstadhaugen/Bebyggelse%2Bfra%2Bvikingtiden%2Boppdaget%2Bved%2BGokstadhaugen.9UFRnWZj.ips |date=20161023014002 }}</ref>. Noen av disse sporene ble delvis undersøkt ved utgravning i 2012 og 2013, og resultatene tyder på at de stammer fra en markedplass<ref>{{Kilde www |url=http://norark.no/undersokelse/heimdalsjordet-en-ny-markeds-og-produksjonsplass-i-vestfold |tittel=Heimdalsjordet – en nyoppdaget markeds- og produksjonsplass i Vestfold - NORARK |besøksdato=2014-02-28 |arkiv-dato=2016-02-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160220040617/http://norark.no/undersokelse/heimdalsjordet-en-ny-markeds-og-produksjonsplass-i-vestfold |url-status=yes }}</ref>.

== Søkes inn på UNESCOs verdensarvliste ==
Regjeringen ønsker å få Gokstadhaugen, [[Borrehaugene]], [[Oseberghaugen]] og [[kvernstein]]sbruddet i [[Hyllestad]] i [[Sogn]] inn på [[UNESCOs verdensarvliste]]. Søknaden ble innsendt i januar 2014. Verdensarvkomiteen fattet sin avgjørelse sommeren 2015.<ref name=vfk>[http://www.vfk.no/Tema-og-tjenester/Kulturarv/Prosjekter/Vikingtid-som-verdensarv/ Vikingtid som verdensarv på nettsidene til Kulturarv i Vestfold fylkeskommune] {{Wayback|url=http://www.vfk.no/Tema-og-tjenester/Kulturarv/Prosjekter/Vikingtid-som-verdensarv/ |date=20131220233312 }}</ref> Verdensarvkomiteen vedtok i juli 2015 å sende søknaden i retur og anbefalte videre bearbeiding. Det er foreløpig, pr. januar 2017, ikke bestemt hva som vil skje med søknaden fremover.<ref name=vfk/><ref>[https://www.vfk.no/Aktuelt/Arkiv-2015/Verdensarvsoknad-i-retur/ Nominasjon i retur ] {{Wayback|url=https://www.vfk.no/Aktuelt/Arkiv-2015/Verdensarvsoknad-i-retur/ |date=20170116160730 }}, Vestfold fylkeskommune, besøkt 13.01.17</ref>
<gallery widths=160>
File:Sandefjord - Gokstadhaugen 07.jpg|{{byline|2012}}
File:Sandefjord - Gokstadhaugen 04.jpg|{{byline|2012}}
</gallery>
== Referanser ==
<references/>
==Litteratur==
* Jan Bill og Aoife Daly: The plundering of the ship graves from Oseberg and Gokstad: an example of power politics? ''Antiquity 86'', Durham 2012
* Per Holck: Skjelettene fra Gokstad- og Osebergskipet. Antropologiske skrifter nr. 8, Universitetet i Oslo 2009

==Eksterne lenker==
* {{Kulturminne|51229}}
* [https://web.archive.org/web/20131220183018/http://www.vfk.no/Tema-og-tjenester/Kulturarv/Vestfoldhistorie-artikkel/Vikinghistorie/Gokstad/ Gokstadhaugen på nettsidene til Kulturarv i Vestfold fylkeskommune]
* [https://web.archive.org/web/20140505145659/http://www.vfk.no/Tema-og-tjenester/Kulturarv/Vestfoldhistorie-artikkel/Andre-tema-og-steder/Falkefangst-og-falkonering/Honsehauker-i-Gokstadhaugen/ Om Gokstadhaugens hønsehauker på nettsidene til Kulturarv i Vestfold fylkeskommune]
* [https://web.archive.org/web/20151125005143/http://www.vfk.no/Tema-og-tjenester/Kulturarv/Vestfoldhistorie-artikkel/Vikinghistorie/Heimdal/ Om handelsplassen på Heimdal på nettsidene til Kulturarv i Vestfold fylkeskommune]
* [https://www.youtube.com/watch?v=gqPf0cdJlkc Tv-serien ARVEN om Gokstad]

{{Autoritetsdata}}
{{spire}}

[[Kategori:Kulturminner i Sandefjord]]
[[Kategori:Gravhauger i Norge]]
[[Kategori:Sandefjords historie]]
[[Kategori:Vikingtiden i Norge]]
[[Kategori:Byggverk i Sandefjord]]

Gokstadhaugen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

~2025-28981-7: Litteraturtillegg