<?xml version="1.0"?>
<feed xmlns="http://www.w3.org/2005/Atom" xml:lang="nb">
	<id>https://www.wikisida.no/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=Gnome_%28fyndord%29</id>
	<title>Gnome (fyndord) - Sideversjonshistorikk</title>
	<link rel="self" type="application/atom+xml" href="https://www.wikisida.no/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=Gnome_%28fyndord%29"/>
	<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Gnome_(fyndord)&amp;action=history"/>
	<updated>2026-04-15T14:41:35Z</updated>
	<subtitle>Versjonshistorikk for denne siden på wikien</subtitle>
	<generator>MediaWiki 1.45.1</generator>
	<entry>
		<id>https://www.wikisida.no/index.php?title=Gnome_(fyndord)&amp;diff=134806&amp;oldid=prev</id>
		<title>Wikisida: Én sideversjon ble importert</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Gnome_(fyndord)&amp;diff=134806&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2026-04-13T04:02:54Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Én sideversjon ble importert&lt;/p&gt;
&lt;table style=&quot;background-color: #fff; color: #202122;&quot; data-mw=&quot;interface&quot;&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-marker&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-content&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-marker&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-content&quot; /&gt;
				&lt;tr class=&quot;diff-title&quot; lang=&quot;nb&quot;&gt;
				&lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;← Eldre sideversjon&lt;/td&gt;
				&lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 04:02&lt;/td&gt;
				&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;4&quot; class=&quot;diff-notice&quot; lang=&quot;nb&quot;&gt;&lt;div class=&quot;mw-diff-empty&quot;&gt;(Ingen forskjell)&lt;/div&gt;
&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-134805:rev-134806 --&gt;
&lt;/table&gt;</summary>
		<author><name>Wikisida</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.wikisida.no/index.php?title=Gnome_(fyndord)&amp;diff=134805&amp;oldid=prev</id>
		<title>nb&gt;LA2-bot: https</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Gnome_(fyndord)&amp;diff=134805&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2023-12-17T20:16:32Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;https&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Ny side&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;div&gt;{{forveksles|GNOME}}&lt;br /&gt;
[[Fil:Roman-mosaic-know-thyself.jpg|thumb|300px|En romersk mosaikk med &amp;#039;&amp;#039;[[memento mori]]&amp;#039;&amp;#039;, avdekket fra klosteret San Gregorio i Roma som hadde det gresk gnomiske utsagnet «Kjenn deg selv!»]]&lt;br /&gt;
&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;Gnome&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039; (gresk: γνώμη, &amp;#039;&amp;#039;gnómé&amp;#039;&amp;#039;, fra γιγνώσκειν, &amp;#039;&amp;#039;gignoskein&amp;#039;&amp;#039;, «å vite»)&amp;lt;ref&amp;gt;[https://en.wiktionary.org/wiki/γνώμη γνώμη], &amp;#039;&amp;#039;Wiktionary&amp;#039;&amp;#039;&amp;lt;/ref&amp;gt; er en litterær betegnelse for en fyndig uttrykt lærdom, en [[mening]], et råd, en bedømmelse, eller hensikt.&amp;lt;ref&amp;gt;[http://biblehub.com/greek/1106.htm gnómé], &amp;#039;&amp;#039;Biblehub&amp;#039;&amp;#039;&amp;lt;/ref&amp;gt; Slike fyndord, [[aforisme]], eller gullkorn har til hensikt å instruksjon i en meget kompakt form, gjerne i form av [[heksameter]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Etymologi ==&lt;br /&gt;
Gnome er avledet fra greske γνώμη, &amp;#039;&amp;#039;gnómé&amp;#039;&amp;#039;, «bedømmelse», «mening», «maksime», «meningen til kloke menn», og henviser til en kort og fyndig utsagn av generell sannhet.&amp;lt;ref name=&amp;quot;gnome&amp;quot;&amp;gt;[http://www.etymonline.com/index.php?term=gnome&amp;amp;allowed_in_frame=0 «gnome (n.2)»], &amp;#039;&amp;#039;Online Etymology Dictionary&amp;#039;&amp;#039;&amp;lt;/ref&amp;gt; Gnomisk, «instruktiv utsagn», spredte seg til [[engelsk]] språk fra [[fransk]]e &amp;#039;&amp;#039;gnomique&amp;#039;&amp;#039;, dokumentert fra [[1610-tallet]].&amp;lt;ref name=&amp;quot;gnomic&amp;quot;&amp;gt;[http://www.etymonline.com/index.php?term=gnomic&amp;amp;allowed_in_frame=0 «gnomic (adj.)»], &amp;#039;&amp;#039;Online Etymology Dictionary&amp;#039;&amp;#039;&amp;lt;/ref&amp;gt; Det franske ordet er avledet direkte fra [[senlatin]] &amp;#039;&amp;#039;gnomicus&amp;#039;&amp;#039;, «opptatt av maksimer, didaktisk», igjen avledet fra greske &amp;#039;&amp;#039;gnomikos&amp;#039;&amp;#039;, fra rotordet &amp;#039;&amp;#039;gignoskein&amp;#039;&amp;#039;, «å vite».&amp;lt;ref name=&amp;quot;gnomic&amp;quot;/&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Ordet andre betydning, «dverglignende vesen», et vesen som lever i jorden på samme vis som en fisk lever i vann, er et ord som ble skap av en sveitsisk lege, [[Paracelsus]] ([[1493]]-[[1541]]). Dette ordet synes å være en ren oppfinnelse fra hans del, og ikke basert på eller beslektet med det greske ordet.&amp;lt;ref&amp;gt;Ayto, John (1990): &amp;#039;&amp;#039;Dictionary of Word Origins&amp;#039;&amp;#039;, Bloomsbury, s. 258&amp;lt;/ref&amp;gt; Det ble senere popularisert i engelsk [[Barne- og ungdomslitteratur|barnelitteratur]] for tyske og sveitsiske [[Dverg (mytologi)|mytologiske dverger]]. [[Gnom|Hagegnomer]] i form av malte, keramiske figurer ble først importert til England på slutten av 1860-tallet.&amp;lt;ref name=&amp;quot;gnome&amp;quot;/&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Gnomisk poesi==&lt;br /&gt;
Korte visdoms eller fyndord i poetisk form kan også kalles &amp;#039;&amp;#039;gnomisk poesi&amp;#039;&amp;#039; eller &amp;#039;&amp;#039;gnomisk diktning&amp;#039;&amp;#039;. Gnomisk [[poesi]] forekom blant annet hos [[jødene]] i gammel tid. I [[Det gamle testamentet]] i [[Bibelen]] inneholder særlig [[Salomos ordspråk]] og [[Siraks bok]] rike skatter av slik diktning. Også [[indere]], [[persere]] og [[arabere]] har dyrket denne diktsjangeren. Hos [[Antikkens Hellas|grekerne]] blomstret den i særdeleshet på 500-tallet f.Kr. der gnomisk poesi særlig opptrådte i form av [[elegisk distikon]]. Berømte navn på den gnomiske poesiens område er blant andre vismannen [[Solo]], [[Fokylides]], [[Simonides]], [[Xenofanes]] og ikke minst [[Theognis]], hvis bevarte gnomiske [[dikt]] inngår i &amp;#039;&amp;#039;[[Anthologia Graeca]]&amp;#039;&amp;#039;.&amp;lt;ref&amp;gt;[https://runeberg.org/nfbi/0714.html «Gnõmisk poesi»], &amp;#039;&amp;#039;Nordisk familjebok&amp;#039;&amp;#039;&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
En kjent gnome er &amp;#039;&amp;#039;gnōthi seauton&amp;#039;&amp;#039; (gresk: γνῶθι σεαυτόν) og som betyr «Kjenn deg selv!».&amp;lt;ref&amp;gt;[http://www.harrietleemerrion.com/gnoti-seayton γνῶθι σεαυτόν] {{Wayback|url=http://www.harrietleemerrion.com/gnoti-seayton |date=20151113191813 }}, Harriet Lee-Merrion Illustration&amp;lt;/ref&amp;gt; Det var innskrevet i &amp;#039;&amp;#039;pronaos&amp;#039;&amp;#039; (forgården) av Apollons [[Oraklet i Delfi|orakel og tempel]] i [[Delfi]], i henhold til den greske reiseskribenten [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] (10.24.1).&amp;lt;ref&amp;gt;Pausanias: &amp;#039;&amp;#039;Description of Greece&amp;#039;&amp;#039; (Beskrivelse av Hellas), [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Paus.+10.24&amp;amp;fromdoc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0160  Paus. 10.24]&amp;lt;/ref&amp;gt; Dette munnhellet har blitt tilskrevet flere av [[de sju vise]] fra [[antikkens Hellas]], blant annet filosofen [[Tales fra Milet]], [[Sparta]]s lovgiver [[Kheilon]] og [[Athen]]s lovgiver [[Solon]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Gnomiske linjer, ordtak og munnhell som er lette å huske og lære, kan inngå i såkalt [[didaktisk poesi]], det vil si i læredikt med praktisk eller [[etikk|etisk]] innhold.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Gnomisk verbform==&lt;br /&gt;
Adjektivet &amp;#039;&amp;#039;gnomisk&amp;#039;&amp;#039; kan også brukes i [[grammatikk]] om [[verb]] som brukes om noe som ikke er avgrenset i [[tid]]. Slike gnomisk verbalform finnes for eksempel i greske [[ordspråk]] i den øyeblikkelige fortidsformen [[aorist]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Referanser ==&lt;br /&gt;
&amp;lt;references /&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&amp;lt;!-- &lt;br /&gt;
Fra Nordisk familjebok https://runeberg.org/nfbi/0714.html&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Gnõmisk poesi. G n o m (grek. gnõme. insikt, mening, tanke) kallas ett i poetisk form affattadt kort tänkespråk. Gnõmisk poesi förekom redan hos Orientens äldsta folk, såsom judarna. Af gamla testamentets skrifter innehålla i synnerhet Salomos ordspråk och Syrachs bok rika skatter däraf. Äfven indier, perser och araber ha idkat denna diktart. Hos grekerna blomstrade den i synnerhet under 6:e årh. f. Kr. och framträdde i allmänhet i formen af elegiskt distikon (se d. o.). Berömda namn på den gnomiska poesiens område äro bl. a. Solon, Fokylides, Simonides, Xenofanes och framför allt Theognis, hvilkas ännu bibehållna gnomiska dikter äro upptagna i den s. k. grekiska antologien. Det är för öfrigt svårt att skilja den gnomiska diktarten från den elegiska ochepigrammatiska,ochäfven inom öfriga arter af grekisk poesi förekomma i mängd inströdda gnomiska sentenser. Särskilda samlingar af gnomiska dikter äro utgifna af Brunck, Schäfer, Gaisford m. fl. På latin finnes en samling dylika poetiska tänkespråk (sententiæ) af Publilius Syrus d:a årh. f. Kr.) och likaledes en från 3:e eller 4:e årh. e. Kr. härrörande samling af gnomiska disticha under det säkerligen fingerade författarnamnet Cato. Äfven för våra nordiska förfäder var gnomisk diktning ingalunda främmande, och i synnerhet den äldre eddan gifver många värderika prof därpå.&lt;br /&gt;
--&amp;gt;&lt;br /&gt;
==Se også==&lt;br /&gt;
*[[Ordspråk]]&lt;br /&gt;
*[[Visdomsdiktning]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{Autoritetsdata}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Kategori:Ordspråk]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Litterære sjangre]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Lyrikk]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Grammatikk]]&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>nb&gt;LA2-bot</name></author>
	</entry>
</feed>