Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-26T11:46:19Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2026 kl. 11:46
(Ingen forskjell)

nb>Havre2020: IARCs klassifisering, tilbaketrukket artikkel.

2025-12-08T15:55:13Z

IARCs klassifisering, tilbaketrukket artikkel.

Ny side

[[Fil:Glyphosate.svg|thumb|Glyfosat kjemisk struktur]]
'''Glyfosat''' er den aktive substansen i [[plantevernmiddel]]et [[Roundup]], produsert av [[Monsanto]]. Den inhibiterer enzymet som produserer 5-enolpyruvylshikimat 3-fosfat og blokkerer biosyntesen av aromatiske aminosyrer i vekster, men er relativt ufarlig for dyr da de mangler enzymet. Glyfosat er verdens mest brukte [[Herbicid|plantegift]], og har dannet et marked for glyfosat-resistente frø.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.iarc.who.int/featured-news/media-centre-iarc-news-glyphosate|tittel=IARC Monograph on Glyphosate|besøksdato=2025-12-08|språk=en-US}}</ref>

==Kjemi==
Glyfosat er et aminofosfonisk analog til den naturlig forekommende [[aminosyre]] [[glycin]], og navnet er en sammentrekning av '''gly'''cin + '''fos'''fo- + -at. I 1970 oppdaget [[John Franz]], som den gang arbeidet for Monsanto, at glyfosat kunne brukes som ugressmiddel.<ref>Murtaza F. Alibhai and William C. Stallings. ''Closing down on glyfosat inhibition—with a new structure for drug discovery'' i ''Proceedings of the National Academy of Sciences'', 2001, 98(6): 2944–2946. [https://archive.today/20130801115455/http://www.pubmedcentral.nih.gov/articlerender.fcgi?artid=33334 Online adgang.]</ref> I 1987 mottok han [[National Medal of Technology]] for sine oppdagelser,<ref>[http://www.technology.gov/medal/Recipients.htm Modtagere af National Medal of Technology] {{Wayback|url=http://www.technology.gov/medal/Recipients.htm |date=20070928061946 }}</ref> og i 1990 mottok han den amerikanske [[Perkinmedaljen]], som gis for oppdagelser innenfor anvendt kjemi.<ref>''People: Monsanto Scientist John E. Franz Wins 1990 Perkin Medal For Applied Chemistry'' i ''The Scientist'', 1990, 4(10):28 [http://www.the-scientist.com/article/display/10101/ John Franz's Perkin Medal]</ref>

==Biokjemi==
[[Fil:Glyphosate-3D-balls.png|thumb|right|310px|3D-modell av glyfosat-molekylet.]]
Glyfosat dreper planter ved å blokkere for [[enzym]]et ''5-enolpyruvylshikimat-3-fosfat syntase'' (EPSPS). Det virker ved å [[katalyse]]re reaksjonen mellom ''shikimat-3-fosfat'' (S3P) og ''fosfoenolpyruvat'', så det dannes ''5-enolpyruvyl-shikimat-3-fosfat'' (ESP). ESP blir deretter defosforylert, slik at det oppstår chorismat, som er en avgjørende forutsetning for plantenes oppbygning av de [[aromatisk]]e [[aminosyre]]r [[fenylalanin]], [[tyrosin]] og [[tryptofan]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.hort.purdue.edu/rhodcv/hort640c/aromat/ar00007.htm |tittel=Purdue University: ''The shikimate pathway - synthesis of chorismate'' |besøksdato=2008-04-29 |arkiv-dato=2007-12-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071219165155/http://www.hort.purdue.edu/rhodcv/hort640c/aromat/ar00007.htm |url-status=død }}</ref><ref>[http://pathway.yeastgenome.org:8555/YEAST/NEW-IMAGE?type=PATHWAY&object=ARO-PWY Saccharomyces Genome Database: ''Saccharomyces cerevisiae pathway: chorismate biosynthesis'']{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Disse aminosyrer brukes som byggestener i [[peptid]]kjedene og til dannelse av sekundære [[stoffskifte]]produkter som f.eks. [[folat]]er, [[ubikinon]]er og [[naftokinon]]er. Shikimsyre-prosessen finnes ikke hos dyrene, som skaffer seg aromatiske aminosyrer gjennom føden.

==Giftighet==
Miljøaktivister har over mange år hevdet at glyfosat er [[kreft]]fremkallende, er giftig for vannlevende organismer, og er fatalt giftig for [[pollinator]]er. Påstandene er tilbakevist av produsenten [[Monsanto]]/[[Bayer (selskap)|Bayer]]. Aktivistene har også hevdet at Bayer har tilbakeholdt rapporter om helserisiko.<ref>{{kilde www |url=https://phys.org/news/2023-10-ngos-accuse-bayer-glyphosate.html |tittel=NGOs accuse Bayer of hiding glyphosate risk data |dato=4. oktober 2023 |språk=en |utgiver=Phys.org}}</ref>

Glyfosat ble i 2015 klassifisert av [[De forente nasjoner|FNs]] og [[Verdens helseorganisasjon|WHOs]] [[International Agency for Research on Cancer]] (IARC) som «trolig kreftfremkallende for mennesker» (IARC gruppe 2A). Klassifisering var basert på uavhengige 1000 studier, der enkelte så på personer som var eksponert gjennom arbeid, supplert med dyreforsøk med «ren» glyfosat og effekter i eksperimentelle systemer. IARC konkluderte med at det var sterke bevis for genotoksisitet både for «ren» glyfosat og produkter der glyfosat inngår.<ref name=":0" />

Monsanto/Bayer er dømt til å betale store erstatninger til pasienter med kreftformen [[Lymfekreft|Non-Hodgkins lymfom]] i USA. Flere dommer har slått fast at Monsanto lenge har kjent til at glyfosat er kreftfremkallende, men har unnlatt å informere om dette.<ref>[https://www.bloomberg.com/news/articles/2023-11-18/monsanto-ordered-to-pay-over-1-5-billion-in-roundup-verdict]</ref> I 2025 ble den mest siterte artikkelen om glyfosats trygghet for mennesker (Williams et. al. 2000) tilbakekalt av forlaget, åtte år etter at det kom frem at den delvis var skrevet av Monsanto selv.<ref>{{Kilde www|url=https://retractionwatch.com/2025/12/04/glyphosate-safety-article-retracted-elsevier-monsanto-ghostwriting/|tittel=Glyphosate safety article retracted eight years after Monsanto ghostwriting revealed in court|besøksdato=2025-12-08|dato=2025-12-04|fornavn=Ellie|etternavn=Kincaid|språk=en-US|verk=Retraction Watch}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=RETRACTED: Safety Evaluation and Risk Assessment of the Herbicide Roundup and Its Active Ingredient, Glyphosate, for Humans|publikasjon=Regulatory Toxicology and Pharmacology|doi=10.1006/rtph.1999.1371|url=https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0273230099913715|dato=2000-04-01|fornavn=Gary M.|etternavn=Williams|etternavn2=Kroes|fornavn2=Robert|etternavn3=Munro|fornavn3=Ian C.|serie=2|bind=31|sider=117–165|issn=0273-2300|besøksdato=2025-12-08}}</ref>

I 2023 ble det påvist en sammenheng mellom bruk av glyfosat og epidemisk nyresvikt blant befolkningen på landsbygda i [[Sri Lanka]].<ref>{{kilde www |url=https://phys.org/news/2023-10-roundup-herbicide-ingredient-epidemic-chronic.html |tittel=Roundup herbicide ingredient connected to epidemic levels of chronic kidney disease |språk=en |dato=11. oktober 2023 |utgiver=Phys.org}}</ref> En studie blant befolkningen i [[Ecuador]] viste en sammenheng mellom glyfosatkonsentrasjoner i urin og reduserte hjernefunksjoner som konsentrasjonssvikt, språkforståelse og hukommelse.<ref>{{kilde www |url=https://ehp.niehs.nih.gov/doi/10.1289/EHP11383 |tittel=Urinary Glyphosate, 2,4-D and DEET Biomarkers in Relation to Neurobehavioral Performance in Ecuadorian Adolescents in the ESPINA Cohort |dato=11. oktober 2023 |språk=en |utgiver=Environmental Health Perspectives |besøksdato=2023-10-13 |arkiv-dato=2023-10-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20231012223641/https://ehp.niehs.nih.gov/doi/10.1289/EHP11383 |url-status=yes }}</ref>

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Plantevernmidler]]
[[Kategori:Karboksylsyrer]]
[[Kategori:Aminer]]

Glyfosat - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Havre2020: IARCs klassifisering, tilbaketrukket artikkel.