Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-08-09T07:00:25Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2026 kl. 07:00
(Ingen forskjell)

nb>ThusGawk på 4. mar. 2026 kl. 10:43

2026-03-04T10:43:16Z

Ny side

{{referanseløs}}
[[Fil:GPSr for hiking.JPG|thumb|Et utvalg GPS-mottakere for turbruk eller for [[geocaching]].]]

'''Global Positioning System''' ('''GPS''') er et [[datanett|nettverk]] bestående av omtrent 30 [[Navigasjonssatellitt|satellitter]] som er plassert i [[kunstig_satellitt#Satellittbaner|bane]] rundt [[jorden]] av [[USAs forsvar]], og som brukes til satellitt[[navigasjon]] (GNSS). Systemet gjør det mulig for en mottaker å fastsette sin egen posisjon med svært stor nøyaktighet overalt i verden, under nær sagt alle [[Vær (meteorologi)|værforhold]]. Systemet omtales til daglig som «GPS» (Global Positioning System). Det finnes flere globale navigasjonssatellitt-systemer (Global Navigation Satellite Systems (GNSS)), hvorav NAVSTAR er ett.

GPS var opprinnelig laget for [[Militærvesen|militær]] bruk. I [[1973]] beordret [[Forsvarsdepartementet (USA)|det amerikanske forsvarsdepartementet]] at det skulle utvikles et navigasjonssystem som kunne gi [[Kartesisk koordinatsystem|koordinater]] i sanntid i alle tre [[dimensjon]]er (bredde, lengde og høyde). Systemet skulle blant annet kunne brukes under alle værforhold og være [[Universet|rombasert]]. Den første satellitten ble skutt opp i [[1978]]. I [[1994]] ble den siste satellitten skutt opp før systemet var fullt operativt. I [[1980-årene]] ble systemet stilt til disposisjon for sivil bruk, da fortrinnsvis innenfor [[sjøfart]] og andre maritime aktiviteter. GPS virker under alle værforhold, hvor som helst i verden og hele [[døgn]]et, såfremt signalene fra satellittene ikke stoppes av massive objekter som husvegger eller [[fjell]]. Systemet er tilgjengelig og gratis å bruke for alle.

NAVSTAR er et [[akronym]] som står for NAVigation System using Timing And Ranging.

== Virkemåte ==
NAVSTAR-satellittene kretser rundt [[jorden]] to ganger pr. døgn i nøyaktig beregnete baner. Satellittene inneholder meget nøyaktige [[atomur]], og sender [[radio]]signaler som inneholder blant annet opplysninger om tidspunktet signalet ble sendt ut fra satellitten, om satellittens bane og andre satellitters bane. GPS-mottakeren kan sammenligne tidspunktet et signal er sendt fra en satellitt med tidspunktet det ble mottatt. Denne tidsforskjellen forteller GPS-mottakeren hvor langt unna satellitten er. Med avstandsmål fra noen flere satellitter, fastsetter GPS-mottakeren sin posisjon. En GPS-mottaker må være låst på signalet fra minst tre [[Navigasjonssatellitt|satellitter]] for å beregne en to-dimensjonal posisjon ([[breddegrad|bredde]], (nord/sør) og [[lengdegrad|lengde]], (øst/vest)) og bevegelse. Med fire eller flere satellitter i sikte, fastsetter mottakeren sin tre-dimensjonale posisjon (bredde, lengde og høyde). Etter at posisjonen er fastsatt, kan GPS-enheten beregne annen informasjon, slik som fart, peiling, spor, turlengde, avstand til [[destinasjon]], [[soloppgang]] og [[solnedgang]]. Mange mottakere kan også vise den eksakte posisjonen grafisk på et [[kart]].

NAVSTAR krever svært nøyaktige tidsberegninger. For at GPS-systemet skal virke, er det nødvendig å ta hensyn til [[relativistisk tidsforskyvning]], et fenomen forbundet med [[relativitetsteorien]], både den spesielle og den generelle. I korte trekk går dette ut på at ett [[sekund]] for en observatør på [[jorden]], ikke er den samme tidslengden som ett sekund for en satellitt med enorm fart i bane rundt jorden – eller omvendt. Dermed blir beregningen av tidspunkt og tidsforskjeller enda mer komplisert, og noe man absolutt må ta hensyn til i beregningen av posisjon. GPS er derfor et håndfast [[Bevis (vitenskap)|bevis]] for at de relativistiske bevegelsesligningene er korrekte. Fordi tid kan angis så nøyaktig med GPS, kan satellittene også brukes til å styre klokker.

== Digitale kart ==
Det finnes flere typer digitale [[kart]] som kan lastes inn i GPS-mottakeren, beregnet for bilkjøring, [[navigasjon]] til sjøs, flyging og for fotturister. Disse kan programmeres med [[veipunkt]]er, [[rute]]r og [[alarm]]er som gjør det enklere å navigere i ukjent [[terreng]]/[[farvann]]. I mange situasjoner er det likevel viktig å ha tradisjonelle navigasjonshjelpemidler som papir[[kart]], [[kompass]], [[Klokke (ur)|klokke]], [[passer]] og [[linjal]] i tilfelle strømforsyning eller radiosignaler svikter.

== Kartreferanser ==
GPS-mottakerne kan gi [[geografiske koordinater|posisjonsbestemmelse]] i et stort antall typer kartreferanser. Den vanligste internasjonalt er grader og desimalminutter (desimalgrader samt grader, minutter og sekunder brukes også), [[nord]] eller [[sør]] og [[øst]] eller [[vest]]. [[UTM-koordinater]] er et annet standard rutenett for hele kloden som brukes mye på gradteigskart (f.eks. de norske [[topografisk kart|topografiske kartene]] i målestokk 1 : 50 000). Dette brukes bla. av [[Militærvesen|militæret]], [[AMK-sentral]]er, [[ambulanse]]r, [[politi]], [[Røde Kors Hjelpekorps|hjelpekorps]], [[brannvesen]] og [[skogbrann]]overvåkning. Det militære koordinatsystemet [[Military grid reference system|MGRS]] som er en enklere måte å skrive dette på, brukes fremdeles på disse kartene.

=== Felles norsk referanse ===
Norge dekker sonene 32 – 36 i UTM-systemet, soner 29 – 37 om vi tar med alle havområder. Det kan være en feilkilde ved registrering av posisjoner ved bruk av GPS. Det er derfor vanlig å benytte UTM sone 33 som en felles referanse for geografiske data som skal dekke hele Norge, og det er den som benyttes i de fleste digitale norske online karttjenester og digitale brukersteder som [[Artsobservasjoner]]. De fleste håndholdte GPS-er har imidlertid ikke noe valg for å gi fast UTM 33, det må stilles inn som «Brukerrutenett» i mottakeren med innstillingene:
*Type:UTM
*Feil forandret østlengde: +500 000 m
*Feil forandret nordlengde: 0 m
*Skala: +0,9996
*Lengdegrad opprinnelig: E015°00,00
*Opprinnelig breddegrad: 0°00,00

== Nøyaktighet ==
Nøyaktigheten for en vanlig mottaker under meget gode forhold kan være på ca. 7 [[meter]] (uten korreksjonssignaler). Korreksjonssignaler fra landbaserte GPS-stasjoner kan forbedre nøyaktigheten ytterligere til noen [[centimeter]], men dette krever spesialutstyr. GPS blir med denne nøyaktigheten brukt til blant annet veibygging, tomteoppmåling og brøyting av vei. Før [[2. mai]] [[2000]] var det sivile posisjonssignalet av militære hensyn satt til en nedre nøyaktighetsgrense på ca. 100 meter, men etter denne datoen har alle tilgang til et mer presist signal.

I Europa ble det satellittbaserte korreksjonssystemet [[European Geostationary Navigation Overlay System|EGNOS]] erklært operativt [[1. oktober]] [[2009]]. Flere år før dette var mange mottakere klare for å motta slike signaler. For de mottakerne som kan behandle disse korreksjonssignalene, forbedres nøyaktigheten til rundt 2 meter.

== Militær bruk ==
Det var det amerikanske forsvaret som begynte å bruke NAVSTAR GPS, blant annet til styring av missiler (eksempelvis [[BGM-109 Tomahawk|Tomahawk]]-missiler) og bomber ([[JDAM]]). Det brukes også til navigeringssystemer ombord i fly, båter og liknende.

Det norske [[forsvaret]] har gjort forsøk på å «jamme» GPS-systemet ved å sette opp en falsk GPS-stasjon som bevisst sendte feilinformasjon.

==Privat bruk==
GPS er i dag i utstrakt sivil bruk, i biler, fly, båter, ubåter, bobiler og for turgåere. De ledende produsentene av GPS-mottakere for privat bruk er: [http://www.garmin.com Garmin], [http://www.magellangps.com Magellan], [http://www.mio.com Mio] {{Wayback|url=http://www.mio.com/ |date=20170728140855 }} og [http://www.tomtom.com TomTom].
<br />
GPS har også gitt blinde og svaksynte en mulighet å bevege seg i ukjente omgivelser uten ledsager (se artikkel om [[GPS for synshemmede]]).

*ETE er en forkortelse for Estimated Time Enroute, på norsk oversatt med estimert tid underveis. ETE forteller deg hvor lang tid i timer og minutter man har igjen til målet.
*ETA, Estimated Time of Arrival, på norsk ofte oversatt med Estimert Tid til Ankomst, er sannsynlig tidspunkt for ankomst når man navigerer fra A til B. ETA forteller klokkeslettet man vil ankomme et mål dersom man fortsetter med samme hastighet.
*ATA, Actual Time of Arrival, på norsk ofte oversatt med «faktisk tid for ankomst», er tidspunkt (klokkeslett) ved ankomst når man navigerer fra A til B.

== Se også ==
* [[Assisted Global Positioning System|Assisted Global Positioning System (A-GPS)]]
* [[Bilnavigasjon]]
* [[Carputer]]
* [[Geocaching]] – et spill, en sport eller en fritidsaktivitet som innebærer bruk av en satellittnavigator (GPS-mottaker) i en form for skattejakt etter utlagte turbokser, inneholdende minimum en loggbok. Geocachere (deltagerne i spillet/sporten) som finner boksen logger besøket sitt i loggboken.
* [[GLONASS]]
* [[LORAN]] – bakkebasert radionavigasjon
* [[Radio]]
* [[Radiostyrt ur]]
* [[Traffic Message Channel]]

==Eksterne lenker==
* [http://www.kystverket.no/?aid=9030966 Radionavigasjon (DGPS) Kystverket'''.'''no].
* [https://web.archive.org/web/20080906230427/http://education.uncc.edu/droyster/talks/NCTM_2003/NCTM%202003_files/frame.htm GPS: Global Positioning Systems & Math] En kort innføring i teorien bak GPS.
* [http://www.gps.no: GPS'''.'''no] {{Wayback|url=http://www.gps.no/ |date=20210128074731 }} Stort norsk nettsted om GPS.
* [http://www.geocaching.com/ geocaching'''.'''com] – et spill, en sport eller en fritidsaktivitet som innebærer bruk av en satellittnavigator (GPS-mottaker) i en form for skattejakt etter utlagte turbokser, inneholdende minimum en loggbok. Geocachere (deltagerne i spillet/sporten) som finner boksen logger besøket sitt i loggboken.

{{GPS}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Satellittbasert navigasjon]]
[[Kategori:Luft- og romfartsteknikk]]

Global Positioning System - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>ThusGawk på 4. mar. 2026 kl. 10:43