Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-08T06:40:13Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2026 kl. 06:40
(Ingen forskjell)

nb>Avilena på 1. nov. 2025 kl. 11:14

2025-11-01T11:14:26Z

Ny side

{{Infoboks bygning
| formål = nonnekloster
| eier = [[Benediktinerordenen]]
| påbegynt = 12. århundre
| revet = brent i 1546
}}
'''Gimsøy kloster''' var et [[benediktiner]]<nowiki></nowiki>kloster med [[kloster]]bygninger og hovedsete på [[Klosterøya]] i [[Skien]], omtrent der hvor [[Norske Skog Union|Union]] hadde sitt [[fabrikk]]anlegg fram til [[2006]]. Klosteret brant i [[1546]], og det er i dag ingen spor etter bygningene over bakkenivå.

== Historie ==
Klosteret skal ha blitt opprettet i første halvdel eller mot midten av [[1150-tallet]] av [[lendmann]]en [[Dag Eilivsson]], etter at han hadde vært med [[Sigurd Jorsalfare]] til [[Jerusalem]] og [[Konstantinopel]] i tiden [[1108]]–[[1111]] og kommet helskinnet hjem. På veien ut overvintret følget på 6000 mann i [[England]], og det antas at de her møtte engelsk klosterliv og ble kjent med det. Klosteret ble anlagt på Dag Eilivssons eiendom Gimsøy, som tidligere hadde vært benyttet som beitemark for geiter, derav trolig navnet. Klosteret var bygget i stein, og det antas at dette hovedsakelig ble utført av [[England|engelske]] fagarbeidere og de første [[nonne]]ne var antakelig også fra [[England]].

Klosteret var et av Norges første nonneklostre. Det antas å være på omtrent samme alder som [[Nonneseter kloster, Oslo]] og [[Bakke kloster|Bakke]] i Trondheim. Dag Eilivssons datter [[Baugeid Dagsdatter|Baugeid]] ble senere [[abbed]]isse i klosteret. Det blir hevdet at hun skal ha vært den første abbedissen, men det er det ikke belegg for i det sparsommelige kildematerialet fra denne tiden.

Klosterets sentrale beliggenhet i forhold til datidens reise- og handelsveier, gjorde at klosteret etterhvert opparbeidet seg store verdier. Til klosteret hørte betydelige jordeiendommer både i Telemark og andre steder. Dette eiendomskomplekset synes å ha vokst gradvis gjennom århundrene. Det er ikke nærmere kartlagt hvor mye av dette som var resultat av kjøp og økonomisk virksomhet, eller var arv, f.eks. fra personer som søkte opphold i klosteret, eller som etterlot seg eiendommer og andre verdier til klosteret av [[religiøs]]e grunner.

== Avvikling av klosterfunksjonen ==
Klosteret var i virksomhet i over 400 år. Avviklingen av klosterlivet på Gimsøy foregikk gradvis på 1500-tallet. [[Christian II]] gjorde klosteret med de store eiendommene til en form for verdslig len i [[1532]], men nonnene ble boende på Klosterøya frem til [[1540]]. Eiendommene ble deretter flettet sammen med annet nærliggende krongods til [[Bratsberg]] len med lensmenn innsatt av den dansk-norske kongemakten.
Kongen overlot eiendommene til menn som hadde gjort seg fortjent av kronen, mot en årlig avgift. Kirkens folk protesterte forgjeves.
{{Dobbeltbilde|right|Gimsøydaler advers.jpg|100|Gimsøydaler revers.jpg|100|Gimsøydaleren fra 1546 med kongebyste og den norske løve.}}

Gimsøy kloster ble valgt som [[kronen]]s (dvs statsmaktens) [[administrasjon]]ssenter for [[bergverk]]sdrift, da det ble oppdaget [[sølv]]holdig [[kobber]] i øvre Telemark og [[jernmalm]] i Gjerpen, på første halvdel av 1500-tallet. Planen var å gjøre Gimsøy til en stor «bergstad», og på kongens ordre måtte de siste nonnene forlate klosterbygningene i 1540. Bergstaden ble riktignok ikke opprettet, men lederen av bergdriften i Telemark flyttet inn på Klosterøya. Da ble også malm fraktet dit og foredlet der, bl.a. til en kort tid med [[mynt]]produksjon, særlig den berømte [[Gimsøydaleren]] som ble prydet med [[den norske løve]]. En stor brann i [[1546]] la imidlertid klosterbygningene i grus, bl.a. en gammel kirke.

Senere [[herregård]]sbebyggelse og [[industri]]bygging i området, har gjort at alle spor etter klosterbygningene for lengst er borte.

==Se også==
*[[Gjemsø kloster]] om eiendommene og virksomheten etter reformasjonen

== Litteratur ==
*[[Halvor Bergan|Bergan, Halvor]]: ''Drøm og virkelighet bak klosterets murer, Gimsøy nonnekloster 1110-1540'', Norgesforlaget 2002, ISBN 82-91986-50-9
* [[J. L. Quisling]]: «KLOSTRET PAA GIMSØ», ''Gjerpen En bygdebok, Gaardshistorie I'', [[Kristiania]] 1921 [http://slekt.org/books/quisling/gaard1/005.html]
*Ivar Seierstad: ''Skiens historie, bind I fra 1184 til ca. 1814,'' Skien 1958.

==Eksterne lenker==
* [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1946740.ece Jakten på klosteret – aftenposten.no]
* {{Kulturminne|64715}}
* [http://www.katolsk.no/artikler/middelalderkloster/kap_13.htm Norges klostre i middelalderen: Gimsøy kloster]
* [http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/artikler/1130-gimsoydaleren-norges-mest-ettertraktede-mynt.html Gimsøydaleren - Norges mest ettertraktede mynt], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Katolske klostre]]
[[Kategori:Benediktinerordenens klostre]]
[[Kategori:Klostre i Norge før reformasjonen]]
[[Kategori:Kulturminner i Skien]]
[[Kategori:Telemarks historie]]
[[Kategori:Religion i Telemark]]

Gimsøy kloster - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Avilena på 1. nov. 2025 kl. 11:14