Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-24T17:58:21Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2026 kl. 17:58
(Ingen forskjell)

nb>Anne-Sophie Ofrim på 28. jun. 2025 kl. 15:25

2025-06-28T15:25:44Z

Ny side

{{Andre personer}}
{{Infoboks kunstner
| felt = [[malerkunst|Maleri]], [[Tegnekunst|tegning]], [[illustrasjon]], [[bokkunst]], [[billedvev]]
}}
[[Fil:Finn arnesson and Tore hund.jpg|thumb|Gerhard Munthes [[illustrasjon]]er til [[Snorre]]s [[heimskringla]] kjennetegnes ved en stilisert og dekorativ behandling av streker og flater inspirert av [[norrøn]] [[billedvev]] og [[treskjæring|treskjærerkunst]]. Her fra sagaen om [[Olav den hellige]].]]
[[Fil:Ynglingesaga 24 Gerhard Munthe.jpg|thumb|En annen [[Snorre]]illustrasjon (fra [[Ynglingesagaen]]) i Munthes dekorative strek viser en stilsikker [[bokkunst]]ner.]]
[[File:Lart nouveau au Kunstindustrimuseet (Oslo) (4850242874).jpg|thumb|[[Billedvev]]en «Nordlysdøtrene» og møbler designet av Gerhard Munthe på 1890-tallet i en [[dekorativ]] stil med forbindelser til [[art nouveau]] og [[symbolisme]]. Fra utstilling i [[Kunstindustrimuseet]] i Oslo.]]
[[Fil:Portrett_av_Gerhard_Munthe_(1849-1929)_ved_staffeliet_(9369763712).jpg|thumb|Gerhard Munthe ved staffeliet sommeren 1905 i [[Bøverdalen]]. {{byline|ukjent, Nasjonalbibliotekets bildesamling}}]]
'''Gerhard Peter Franz Wilhelm Munthe''' (1849–1929) var en [[Norge|norsk]] [[malerkunst|maler]], [[tegner]], [[bokkunst|bok-]] og [[billedvev|tekstilkunstner]].

== Liv og arbeid ==
Gerhard Munthe ble født i [[Heradsbygd]] i [[Elverum]] kommune. Samme året som Gerhard ble født, kjøpte familien en annen gård, Alfheim i Elverum.<ref>[http://munthegaarden.no/HISTORIE/GerhardMunthe/tabid/495/Default.aspx munthegaarden.no] {{Wayback|url=http://munthegaarden.no/HISTORIE/GerhardMunthe/tabid/495/Default.aspx |date=20100122104009 }}</ref> Faren Christian Pavels Munthe, var [[lege]], mens moren var datter av [[Peter Pavels Aabel]]. Gerhard hadde i alt tolv søsken, blant andre forfatteren [[Margrethe Munthe]]. Han begynte på [[Johan Fredrik Eckersberg|J.F. Eckersbergs]] malerskole i [[Kristiania]] i 1870, siden på [[Statens håndverks- og kunstindustriskole|''Den kongelige tegneskole'']], og fra 1874 til 1876 gikk han i lære hos landskapsmaleren og slektningen [[Ludvig Munthe (maler)|Ludvig Munthe]] i [[Düsseldorf]]. Gerhard Munthe debuterte på [[Høstutstillingen]] i 1882.

Gerhard Munthe var først opptatt av [[landskapsmaleri]] i mørke [[farge]]r, men gikk over til [[akvarell]]er i 1890-årene. Under et sykeleie i 1890 begynte han å sysle med [[ornamentikk]]. Etter en periode med motiver i [[Naturalismen|naturalistisk]] stil, tok han opp og utviklet en egen stil inspirert av [[folkekunst]] og [[jugend]]. Blant hans mest kjente arbeider er [[illustrasjon]]sbidragene til [[Snorre|Snorres Kongesagaer]] fra 1896 til 1899. I 1904 kom hans illustrerte utgave av [[Draumkvedet]]. [[Skrifttype]]n han designet til denne boka, ble forsøkt videreutviklet rundt 1910 ved et tysk [[støperi]] (Gebr) under navnet «Muntheschrift».

Hans første møte med billedvev var da han rundt 1890 tegnet en del rutevevmønstre for sin kone Sigrun Munthe. Hun skulle veve billedtepper som utsmykning av hjemmet deres. Hun måtte oppgi vevingen allerede rundt 1894 på grunn av sykdom. Tre av bildene hun vevde ble solgt til [[KODE 1|Vestlandske Kunstindustrimuseum]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012030208221|tittel=Nordenfjeldske Kunstindustrimuseums Vævskole og Atelier for Kunstvævning|etternavn=Opstad|fornavn=Jan-Lauritz|utgiver=Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum|år=1983|isbn=8290502001|utgivelsessted=Trondheim}}</ref> Senere solgte Munthe [[Kartong (mønster)|kartonger]] og kopier av akvareller til både private vevere, som [[Augusta Christensen]], og institusjoner, som [[Husflidsforeningen]] i Kristiania og vevskolen og vevatelieret ved [[Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum]]. Han solgte flere versjoner av enkelte av bildene, og disse ble igjen vevd i flere eksemplarer. Billedtepper med samme motiv finnes derfor i flere samlinger, vevd av ulike vevere. Et eksempel er ''Nordlysdøtre,'' som finnes i Hamburg<ref>{{Kilde www|url=https://sammlungonline.mkg-hamburg.de/de/object/Bildteppich-%22Die-Nordlichtt%C3%B6chter%22-auch-%22Frierne%22-norw.-Freier/1898.293/dc00017050?s=augusta+christensen&h=0|tittel=Gerhard Munthe, Augusta Christensen {{!}} Bildteppich "Die Nordlichttöchter", auch "Frierne" (norw. Freier) {{!}} Museum für Kunst und Gewerbe Hamburg|besøksdato=2021-07-20|verk=sammlungonline.mkg-hamburg.de}}</ref>, ved [[Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum]]<ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.no/021068390716/nordlysdotrene-veggteppe|tittel=Nordlysdøtrene [Veggteppe]|besøksdato=2021-07-20|språk=nb|verk=digitaltmuseum.no}}</ref> og [[Nordnorsk Kunstmuseum]]<ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.no/021047997709/beilerne-nordlysdotrene|tittel=Beilerne (Nordlysdøtrene)|besøksdato=2021-07-20|språk=nb|verk=digitaltmuseum.no}}</ref>. Munthe så ikke vevnadene som selvstendige kunstverk, men som reproduksjoner av hans egne bilder.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010051806035|tittel=Tradisjon og fornyelse : Norge rundt århundreskiftet : Nasjonalgalleriet, 22. oktober 1994-15. januar 1995|etternavn=Thue|fornavn=Anniken|utgiver=Nasjonalgalleriet|år=1994|isbn=8290744315|side=295|kapittel=En kamp om det nasjonale}}</ref>

Gerhard Munthe hentet ofte motiver fra [[norrøn]] historie, og han ble, og blir, assosiert med [[nasjonalromantikken]]. Arbeidene hans ble stilt ut flere steder i utlandet, blant annet i [[Stockholm]], [[Paris]], [[New York]] og [[Chicago]]. I dag befinner flere av bildene hans seg i [[Nasjonalmuseet]]. Hans dekor og interiørdesign av [[Håkonshallen]], der han hadde ansvaret for totalutsmykningen, gikk for det meste tapt under eksplosjonen på Bryggen i 1943. En del av akvarellene og grunnlagsskissene til arbeidene finnes på [[Bergen Kunstmuseum]], der en høsten 2011 hadde en samlet presentasjon av denne siden av kunstneren.

Gerhard Munthe skrev også flere artikler.

Gerhard Munthe giftet seg i 1886 med Sigrun Sandberg, datter av Jenny Sandberg, som samme år giftet seg med [[Bjørn Bjørnson]]. Sigrun ble dermed svigerdatter av [[Bjørn Bjørnson]] og Gerhard fikk en svigerfar som var ti år yngre enn ham selv.<ref>''Gerhard Munthe – en radikal stilskaper'', Jan Kokkin (red.), utgitt av [[Lillehammer Kunstmuseum]], Labyrinth Press, 2011</ref> Gerhard og Sigrun Munthe bodde i Jenny Bjørnsons [[Ringstabekk]] pensjonat fra 1895, flyttet i 1899 inn i et eget designet hus, Villa Leveld, på [[Lagåsen]], [[Lysaker]] utenfor Oslo, og etter hvert til Morskogen i [[Eidsvoll]]. Paret skilte seg i 1918, og Sigrun giftet seg med [[Fridtjof Nansen]] året etter.

Munthe ble i 1892 utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] og ble i 1910 forfremmet til kommandør.<ref>''Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947'', utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 121.</ref> Han var også ridder av [[Dannebrogordenen]] og av [[Nordstjerneordenen]].

Gerhard Munthe har fått gatenavn oppkalt etter seg i Bærum, [[Hamar]] og [[Stavanger]].

== Tidlige arbeider (utvalg) ==
* 1877: «Høst. Regn i solskinn, motiv fra Gjøsgården, Hedmark» (i privat eie i Oslo)
* 1883: «Efter Regn», motiv fra Eidsvoll, Kunstmuseet i København
* 1887: «Epletreet», [[Nasjonalgalleriet]]

== Naturalistiske verker (utvalg) ==
* 1889: «Bondehagen»
* 1891: «Blåveis»

== Dekorative arbeider (utvalg) ==
* 1893: «Elleve fantasier om norske eventyr» (Sort-Hvitt-utstillingen, Kristiania)
* 1896–1899: [[Illustrasjon]]er til ''[[Snorre|Snorres Kongesagaer]]''
* 1897: Dekorasjon av «Eventyrværelset» på Holmenkollen Turisthotell. Oppdrag ved [[Axel Heiberg]].
* 1904: Illustrasjon og [[Skrifttype|håndtegnet tekst]] til ''[[Draumkvedet]]''
* 1910–1916: Utsmykkning med [[freske]]r, [[billedvev]] og [[møbler]] til [[Håkonshallen]] i [[Bergen]] (ødelagt [[1944]])
* 1916: [[Bærum rådhus]] har sitt «Muntherom» som huser syv [[eventyr]]malerier
*1933: ''Norske Folkeviser'', håndskrevet bok med illustrasjoner tegnet i perioden 1918–23, utgitt i 200 nummererte eksemplarer i 1933 <ref name="Norske Folkeviser 1933">{{ Kilde bok | forfatter = Munthe, Gerhard | utgivelsesår = 1933 | tittel = Norske folkeviser | utgivelsessted = no# | forlag = Dreyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008071813001 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bakken, Hilmar | utgivelsesår = 1946 | tittel = Gerhard Munthes dekorative kunst | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007021301027 | side = 189-199}}</ref>

== Omtale ==
* 1904: [[Jens Thiis]]: Monografi om Munthe
* 1919: ''Minder og Meninger'', selv[[biografi]]
* 1944: [[Jan Kokkin]]: ''Gerhard Munthe (1849–1929)''
* 2014: Terje Thronæs: ''Gerhard Munthe - multikunstneren fra Elverum'' (ISBN 9788290833997)

== Se også ==
* [[Nyromantikken]]
* [[Fleskumsommeren]]
* [[Edvard Munch]]
* [[Jugendstil]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://ovaering.no/search?keyword=gerhard+munthe Verk av Gerhard Munthe hos fotoarkiv ovaering.no]
* [https://web.archive.org/web/20110724180550/http://www-bib.hive.no/galleri/draumkvedet/index.html#galleri Illustrasjoner fra Draumkvedet]
* [http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I19278&tree=IEA Privat slektsside: Gerhard Munthe]
* [http://www.nrk.no/programmer/radio/kunstreisen/1.7760402 Nrk.no: «Munthe og Nansen»]
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Munthe, Gerhard}}
[[Kategori:Norske malere]]
[[Kategori:Norske illustratører]]
[[Kategori:Art nouveau]]
[[Kategori:Kommandører av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Riddere av Dannebrogordenen]]
[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
[[Kategori:Personer fra Elverum kommune]]
[[Kategori:Aabel (slekt)]]

Gerhard Munthe - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Anne-Sophie Ofrim på 28. jun. 2025 kl. 15:25