Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-09T11:08:27Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2026 kl. 11:08
(Ingen forskjell)

nb>Togabriel: Jf. stilmanual

2025-06-26T10:07:44Z

Jf. stilmanual

Ny side

{{Infoboks skuespiller|bildetekst=Gerd Egede-Nissen som Irene Baumer i «Siste Par Ut», 1933 ved [[Nationaltheatret]].{{Byline|Aage Remfeldt}}}}
[[Fil:Gerts have by Henrik Rom.png|thumb|Gerd Egede-Nissen (nr. tre fra høyre) som fru Løven ved en oppføring av [[Gunnar Heiberg]]s ''Gerts have'' på Nationaltheatret i 1917. Tegning av [[Henrik Rom]].]]
'''Gerd Grieg''' (født '''Egede-Nissen''', 1895–1988) var en norsk [[skuespiller]] og instruktør som også ble en anerkjent motstandskvinne under [[den andre verdenskrig]].

Hun var datter av [[Norges Kommunistiske Parti|NKP-nestoren]] [[Adam Egede-Nissen]] og [[Goggi Egede-Nissen]]. Hun var søster av skuespillerne [[Aud Richter]], [[Ada Kramm]], [[Oscar Egede-Nissen]], [[Stig Egede-Nissen]], [[Lill Egede-Nissen]] og [[Gøril Havrevold]].

== Skuespilleriet ==
Gerd debuterte på [[Nationaltheatret]] som 15-åring i 1910, som Lersol i eventyrspillet ''Kongens hjerte''. Hun slo straks gjennom og spilte en rekke store roller på Hovedscenen fram til 1917. I 1913 var hun i flere korte [[stumfilm]]er laget av den danske [[August Blom]]. I 1917 startet hun sine fem år i [[Berlin]] for å spille inn filmer for sin søster [[Aud Richter|Aud Egede-Nissens]] filmselskap, der Auds mann, [[Georg Alexander]], var involvert.<ref>Mona Vaagan, [http://www.allverdenshistorie.no/artikler/norske-filmsostre/ Norske filmsøstre] den 28. januar 2013.</ref> Hun vendte tilbake til Norge i 1922 og giftet seg, samt hadde gjestespill ved ulike teatre før hun returnerte til Nationaltheatret i 1928. Gerd Grieg hadde flere gjestespill i utlandet, spesielt bemerket gjorde hun seg ved opphold på [[Det Kongelige Teater]] i København i 1933 og 1946.

Gerd Grieg var en av sin generasjons viktigste [[Henrik Ibsen|Ibsen]]-skuespillere, og spilte ledende roller som Hedda, Hilde Wangel, Irene, Svanhild, Ella Rentheim og Rebekka West. Hun var også en stor [[Bjørnstjerne Bjørnson|Bjørnson]]-tolker, og gestaltet karakterer som Birgit Rømer og Tora Parsberg. I 1937 hadde hun en sterk tolkning av Lucretia i [[Holberg]]s ''Den vægelsindede''. Grieg spilte også [[Friedrich Schiller|Schillers]] Maria Stuart, Viola i [[William Shakespeare|Shakespeares]] ''[[Helligtrekongersaften (skuespill)|Helligtrekongersaften]]'', tittelrollene i [[Kjeld Abell]]s ''Anna Sophie Hedvig'' og [[Amalie Skram]]s ''[[Agnete (skuespill)|Agnete]]'', samtidig som hun tok på seg krevende [[operette]]roller som Rosalinde i ''[[Flaggermusen]]'' og Hanna Glawari i ''[[Den glade enke]]''. Gerd Grieg satte også opp teaterstykker, deriblant fem stykker ved det [[island]]ske nasjonalteater ''Þjóðleikhúsið'' som ble innviet i 1950.<ref>Lyche, Lise: «Gerd Grieg» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 21. juli 2022 fra [http://nbl.snl.no/Gerd_Grieg]</ref>

== Privatliv ==
Fra 1922 til 1940 var hun gift med [[kirurg]]en [[Ragnvald Ingebrigtsen]] (1882–1975) som var en god del eldre. Hun fikk ry på seg som norsk teaters ''[[femme fatale]]'', og hennes navn var knyttet til flere mer eller mindre pikante «sosietets[[skandale]]r» i [[mellomkrigstiden]]. Forholdet til kollegaen [[Odd Frogg]] (1901–1934) kulminerte med at han tok sitt eget liv ved å hoppe fra et tak og etterlate seg en papirlapp med påskriften «G.E.N.I.», som kan ha stått for «Gerd Egede-Nissen Ingebrigtsen».<ref>{{Kilde bok| forfatter = [[Edvard Hoem]] | utgivelsesår = 1989 | tittel = Til ungdommen: Nordahl Griegs liv | isbn = 820518405 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092538022 | side = }}</ref> Gerd hadde fra nyttår 1935 vært sammen med forfatter og senere [[motstandsmann]] [[Nordahl Grieg]] (1902–43) som hun hadde kjent siden 1931.<ref name="vold">{{Kilde bok| forfatter = Vold, Helge (f. 1941) | utgivelsesår = 1983 | tittel = Nordahl Grieg om seg selv | isbn = 8252510507 | utgivelsessted = [Stabekk] | forlag = Den norske bokklubben | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121006134 | side = 183 }}</ref> [[Bilde:Portrett av Gerd (1895-1988)og Nordahl Grieg (1902-1943).jpg|thumb|left|Gerd og Nordahl Grieg]] Etter [[skilsmisse]]n fra kirurgen giftet de to seg, men han døde i 1943 da [[bombefly]]et han satt i, ble skutt ned over [[Berlin]]. Gerd og Nordahl hadde før det rukket å møte [[Franklin D. Roosevelt]] i USA. Gerd forble aktiv i den norske [[motstandsbevegelsen]] i [[London]] og på [[Island]] under [[andre verdenskrig]].<ref name="vold" /> Krigsnervene og savnet av ektemannen medførte at hun etter krigen kun sporadisk opptrådte som skuespiller og instruktør. Hun trakk seg tilbake fra scenen i 1955 og ga i 1957 ut en bok om sitt og ektemannens samliv: ''Nordahl Grieg, slik jeg kjente ham''.

== Utmerkelser ==
For sesongen 1940/1941 vant hun [[Kritikerprisen]].<ref>[https://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0187.html Grieg, Gerd] i [[Hvem er Hvem]], 1973.</ref> Grieg ble i 1944 utnevnt til kommandør av [[St. Olavs Orden]] for «fremragende personlig innsats for norsk kunst under krigen».<ref name="sk1986">''Norges Statskalender 1986'' s. 541.</ref> Grieg ble også hedret med [[Kongens fortjenstmedalje|Kongens fortjenstmedalje i gull]].<ref name="sk1986" /> Og hun ble kåret til stor ridder av [[Den islandske falkeorden]] og mottok den danske [[Kong Christian Xs erindringsmedalje for deltakelse i krigen 1940–45]].
== Filmografi ==
* [[Filmåret 1913|1913]] – ''Livets blændverk'' (dansk kortfilm): Nora Hagen, en bankfrue
* [[Filmåret 1913|1913]] – ''En hofintrige'' (dansk): Elsa
* [[Filmåret 1913|1913]] – ''Guldmønten'' (dansk): Irene
* [[Filmåret 1913|1913]] – ''Elskovs opfindsomhet'' (dansk): Grethe, datter av enkefrua
* [[Filmåret 1913|1913]] – ''Hans og Grethe'' (dansk)
* [[Filmåret 1916|1916]] – ''[[Den hvide djævel]]'' (dansk krim): Clotilde
* [[Filmåret 1918|1918]] – ''[[En fare for samfundet]]'': Alice Payne
* [[Filmåret 1918|1918]] – ''Die Rachegöttin'' av [[Georg Alexander]]
* [[Filmåret 1919|1919]] – ''Die Jugendsünde'' av [[Georg Alexander]]
* [[Filmåret 1922|1922]] – ''[[Pan (stumfilm)|Pan]]'': Edvarda

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Aud Richter|Egede-Nissen, Aud]]: ''Ellertsen og Egede-Nissens samlede verker'', Eget forlag, Åsgårdstrand [[2004]]
* Gerd Grieg, ''[https://bokelskere.no/bok/nordahl-grieg-slik-jeg-kjente-ham/84730/ Nordahl Grieg, slik likte han]'', Gyldendal, 1958

== Eksterne lenker ==
* {{Kilde bok| tittel = Gerd Grieg forteller til om samværet med Nordahl Grieg i Bergen 1935 da han skrev skuespillet «Vår ære og vår makt». | forlag = NRK (the Norwegian Broadcasting Corporation) | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_1993-21183P | utgivelsesår = 6. februar 1953 | side = | redaktør=[[Mentz Schulerud]] (intervjuer)}}
* {{Filmperson}}

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Grieg, Gerd}}
[[Kategori:Kommandører av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull]]
[[Kategori:Norske skuespillere]]
[[Kategori:Skuespillere ved Nationaltheatret]]
[[Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Nordahl Grieg]]
[[Kategori:Personer fra Bergen kommune]]
[[Kategori:Den islandske falkeorden]]

Gerd Grieg - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Togabriel: Jf. stilmanual