Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-24T07:51:38Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2026 kl. 07:51
(Ingen forskjell)

51.175.235.27 på 14. sep. 2024 kl. 20:59

2024-09-14T20:59:04Z

Ny side

{{Infoboks politiker
| verv = [[Liste over Frankrikes presidenter|Frankrikes president]]
| periode = 1969–1974
| forgjenger = [[Charles de Gaulle]]
| etterfølger = [[Valéry Giscard d'Estaing]]
}}
'''Georges Jean Raymond Pompidou''' (1911–1974) var en fransk politiker ([[Union pour la défense de la République|UDR]]) som var [[Frankrikes president]] fra 1969 til sin død i 1974.

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Etter sin [[khâgne]] ved [[Lycée Louis-le-Grand]], der han ble en venn av den senere senegalesiske dikter og statsmann [[Léopold Sédar Senghor]], tok han eksamen fra [[École normale supérieure]] med en [[agrégation]]sgrad i litteratur.

Han underviste så i litteratur ved [[lycée Henri IV]] i Paris til han ble ansatt i 1953 av [[Guy de Rothschild]] til en stilling hos [[NM Rothschild and Sons|Rothschild]]. I 1956 ble han bankens administrerende direktør, og hadde denne stillingen til 1962. Han ble underveis engasjert av [[Charles de Gaulle]] til å ivareta ''Anne de Gaulle''-fondet for [[Downs syndrom]] (de Gaulles datter Anne hadde Downs syndrom).{{tr}}

=== Politikk ===
Som en nær støttespiller til [[Charles de Gaulle]] tjenestegjorde han under ham som statsminister fra 16. april 1962 til 13. juli 1968. Som statsminister under [[Mai 1968|studentdemonstrasjonene i 1968]] fikk Pompidou et godt omdømme for å ha sørget for at demonstrasjonene gikk fredelig for seg. Han trakk seg som statsminister etter å ha vunnet parlamentsvalget 23. og 30. juni 1968.

Hans sterke posisjon, særlig etter håndteringen av studentdemonstrasjonene, gjorde at mange så på ham som de Gaulle naturlige etterfølger da de Gaulle trakk seg som president, og Pompidou erklærte sitt kandidatur i januar 1969, og ble valgt ved valgene 15. juni samme år.<ref name="snl">{{Kilde www|forfatter=[[Tim Greve]]|tittel=Georges Pompidou|url=https://snl.no/Georges_Pompidou|utgiver=[[Store norske leksikon]]|dato=28. desember 2012|besøksdato=21. desember 2015}}</ref>

Skjønt han var gaullist, var Pompidou mer pragmatisk en de Gaulle, noe som viste seg ved at han la til rette for at [[Storbritannia]] fikk ble medlem av [[EF]] den 1. januar 1973. Han la ut på en industrialiseringsplan og initierte [[Arianespace]]-prosjektet, så vel som [[TGV]], og fremmet det franske sivile atomprogram. Han var skeptisk til sin statsminister [[Jacques Chaban-Delmas]] «nye samfunn»-program. I 1972 erstattet han Chaban-Delmas med [[Pierre Messmer]], en mer konservativ gaullist.

Mens venstreopposisjonen organiserte seg og fremla et «fellesprogram» før velgene i 1973, klarte Pompidou å utvide sin presidentielle majoritet ved å knytte til sentristiske pro-europeiske partier. Han engasjerte seg også for problemløsning på regionale og lokale plan, og styrket dermed også sit parti, Union des Democrates pour la Ve République (UDR), som dermed ble en sentral og varig drivkraft i den gaullistiske bevegelse.<ref>Frank L. Wilson, "Gaullism without de Gaulle," ''Western Political Quarterly'' (1973) 26#3 pp. 485-506 [http://www.jstor.org/stable/446435 in JSTOR]</ref>

Utenrikspolitisk kunne landet dra fordel av at [[USA]] ivret etter å bedre sitt forhold til Frankrike nå etter at de Gaulle var ute av bildet. Den nye amerikanske presidenten, [[Richard Nixon]], og hans ledende rådgiver, [[Henry Kissinger]], satte pris på Pompidou; de var enige med hverandre om de fleste spørsmål. Pompidou tok også sikte på å nære gode forbindrelser til de nylig selvstendige tidligere franske kolonier i Afrika. I 1971 besøkte han [[Mauritania]], [[Senegal]], [[Elfenbenskysten]], [[Kamerun]] og [[Gabon]]. Han tilbød, uten en bismak av gammel paternalisme, samarbeid og finansiell assistanse. Han var også opptatt av tettere bånd til landene i Nord-Afrika og Midtøsten.<ref>Edward A. Kolodziej, ''French Foreign Policy under de Gaulle and Pompidou: The Politics of Grandeur'' (1974).</ref>

Han bestrebet seg på å modernisere hovedstaden Paris på forskjellige vis. Han stod i spissen for et nytt museum for moderne kunst - Centre Beaubourg (etter hans død ble det hetende [[Centre Pompidou]]) i utkanten av [[Le Marais|Marais]]-området i Paris.

Han døde mens han satt i embetet, av [[Waldenströms sykdom]], den 2. april 1974.

== Referanser ==
<references />
{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Michel Debré]]|Hva=[[Frankrikes statsminister]]|Startår=[[1962]]|Sluttår=[[1968]]|Etterfølger=[[Maurice Couve de Murville]]}}
{{Sluttboks}}

{{Frankrikes presidenter etter 1947}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Pompidou, Georges}}
[[Kategori:Franske presidenter]]
[[Kategori:Franske statsministere]]
[[Kategori:Personer fra departementet Cantal]]

Georges Pompidou - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

51.175.235.27 på 14. sep. 2024 kl. 20:59