Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-27T07:50:32Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2026 kl. 07:50
(Ingen forskjell)

nb>Tholme: Tilbakestilte endring av ~2025-55382 (bidrag) til siste versjon av InternetArchiveBot

2025-05-13T11:10:04Z

Tilbakestilte endring av ~2025-55382 (bidrag) til siste versjon av InternetArchiveBot

Ny side

'''Geografi''' er [[vitenskap]]en om hvordan [[jorda]]s ytre ser ut og hvorfor den ser slik ut, og som setter dette i relasjon til hvordan [[menneske]]lig aktivitet påvirker og påvirkes av jorda. Ordet ''geografi'' kommer fra [[gresk]] γη (''ge'') eller γεια (''geia'') som betyr «jord» og «jordsmonn» og γραφειν (''grafein''), med betydningen «å skrive» eller «å beskrive».

Geografi kan deles inn i to undergrener, [[naturgeografi]] og [[samfunnsgeografi]]. Begge grenene er tverrvitenskapelige, med innslag av for eksempel [[hydrologi]], [[geologi]], [[klimatologi]], [[sosiologi]] og [[matematikk]].

I tillegg omfatter det store begrepet ''geografi'': [[kartografi]], [[geomatikk]], [[geografisk informasjonssystem]], [[geostatistikk]], og [[geodesi]].

== Geografiens historie ==
[[Fil:The Geographer.jpg|thumb|''Geografen'', maleri av [[Jan Vermeer]].]]
Den første kjente kulturen som aktivt utviklet geografi som en vitenskap var [[antikken]]s Grekenland. For eksempel fortelles det om [[Anaximander]] fra [[Milet]] at han skal ha vært den første som omkring 550 f.Kr. tegnet et [[kart]] over jorden og havet. [[Herodotos]] fra Halikarnassos (484–424 f.Kr.) skrev et stort antall geografiske tekster. Også [[Klaudios Ptolemaios]] (cirka 100 til 175 e.Kr.) samlet topografisk informasjon og ga ut instruksjoner om hvordan kart burde tegnes. [[Romerriket|Romerne]] utviklet senere avanserte kartografiske teknikker da de utforsket nye områder. I [[middelalderen]] videreutviklet i første rekke [[araber]]ne [[Al-Idrisi|Muhammad al-Idrisi]], [[Ibn Battuta]] og [[Ibn Khaldūn]] teknikkene som var oppfunnet av grekerne og romerne, og utviklet også nye, egne teknikker. I [[Europa]] gikk interessen for geografien derimot tilbake. Vitenskapen ble holdt i live i [[Kina]] og [[Orienten]].

Først etter [[Marco Polo]]s oppdagelsesreiser økte geografiinteressen igjen i [[Europa]]. [[Oppdagelsestiden|De lange oppdagelsesreisene]] på 1500- og 1600-tallet gjenopplivet interessen for geografien, verden fikk mer detaljerte kart og flere teoretiske idéer. I den såkalte [[opplysningstiden]] ble geografi en anerkjent vitenskap. Geografien ble en etablert akademisk disiplin ved universitetene rundt om i Europa (blant annet i [[Paris]] og [[Berlin]]). Flere geografiske foreninger ble stiftet på 1800-tallet, blant annet den franske [[Société de Géographie]] i 1821<ref>{{Språkikon|fr|fransk}} [http://www.socgeo.org/index.html Société de Géographie, Paris, France] {{Wayback|url=http://www.socgeo.org/index.html |date=20070207084008 }}. Besøkt 15. januar 2007.</ref>, den britiske [[Royal Geographical Society]] i 1830<ref>{{Språkikon|en|engelsk}} [http://www.rgs.org/AboutUs/about+us.htm About Us] {{Wayback|url=http://www.rgs.org/AboutUs/about%2Bus.htm |date=20161018192946 }}. Royal Geographical Society. Besøkt 15. januar 2007.</ref>, det russiske geografiske selskap i 1845<ref>{{Språkikon|ru|russisk}} [https://archive.today/20120524183911/http://www.rgo.org.ru/ Русское Географическое Общество (основано в 1845 г.)]</ref> og de amerikanske [[American Geographical Society]] i 1851<ref>{{Språkikon|en|engelsk}} [http://www.amergeog.org/ The American Geographical Society] {{Wayback|url=http://www.amergeog.org/ |date=20090412081904 }}</ref> og [[National Geographic|National Geographic Society]] i 1888<ref>{{Språkikon|en|engelsk}} [http://www.nationalgeographic.com/index.html National Geographic - Inspiring People to Care About the Planet] {{Wayback|url=http://www.nationalgeographic.com/index.html |date=20081202124037 }}</ref>. Flere vitenskapsmenn som [[Immanuel Kant]], [[Alexander von Humboldt]], [[Carl Ritter]] og [[Paul Vidal de la Blache]] var delaktig i geografiens utvikling fra filosofisk til akademisk disiplin.

[[George Perkins Marsh]] (1801–1882) påpekte allerede i 1864 at menneskenes innvirkning på Jorden har betydning for geografien. [[Élisée Reclus]] (1830–1905) utviklet sidegrenen [[sosialgeografi]] og [[Albrecht Penck]] (1859–1945) var avgjørende for etableringen av [[geomorfologi]]en. På 1900-tallet ble flere deldisipliner introdusert, fordelt på de to hovedgrenene [[naturgeografi]] og [[kulturgeografi]].

Siden 1960-tallet blir geografien stadig mer brukt som bakgrunn for politiske beslutninger, for eksempel for [[byplanlegging|by-]] og [[landskapsplanlegging]] eller i [[miljø]]spørsmål.

== Metoder ==
Geografene bruker fire beslektede fremgangsmåter:
* Systematisk – grupperer geografisk viten inn i kategorier, som kan utforskes globalt
* Regionalt – undersøker systematiske sammenhenger mellom kategorier for en bestemt region på planeten.
* Beskrivende – spesifiserer lokaliseringen av bestemte ting og befolkninger.
* Analytisk – spør ''hvorfor'' befinner bestemte ting og befolkninger seg i et bestemt geografisk område.

== Naturgeografi ==
[[Fil:Grandcanyon view2.jpg|thumb|260px|[[Grand Canyon]]]]
[[Fil:VittfarneGeorgien_155.jpg|thumb|260px|[[Kaukasus]]]]
Innen [[naturgeografi]]en studeres ''fysisk geografi'', som behandler bergarter, mark, terrengformer, vann og klima, og ''biologisk geografi'' som omhandler organismers geografiske fordeling aover jorden. Se også [[geofag]].

=== Fysisk geografi ===
Denne grenen av geografien fokuserer på de naturlige forekomster og utbredelse av biologisk liv og geologisk materiale på jorden. De fysiske geografien gjør bruk av [[geologi]] for å forstå mønstre i [[bergart]]er, og [[jordsmonn]], og [[biologi]] for å forstå utbredelsen og utviklingen av [[dyreliv|dyre]]- og [[planteliv]]. Den fysiske geografien vil gjerne kartlegge utbredelsen og utviklingen av de ulike elementene, og forstå sammenhengene mellom dem i tid og rom ([[økologisk geografi]]). Fysisk geografi omfatter også produksjonen av [[kart]] og bruken av [[navigasjon]].

[[Jordens atmosfære|atmosfære]] – [[halvøy]] – [[by]] – [[kontinent]] – [[ørken]] – [[bukt]] – [[øy]] – [[innsjø]] – [[lagune]] – [[fjellkjede]] – [[hav]] – [[slette]] – [[elv]] – [[dal]] – [[økologi]] – [[klima]] – [[jord]] – [[meteorologi]]

=== Geomorfologi ===
:''Utdypende artikkel: [[Geomorfologi]]''
Innen geomorfologien studeres jordens landformer og de prosessene som er skapt av disse, slik som [[forvitring]], [[erosjon]] og slutningsprosesser og [[sedimentasjon]]. Selv ulike landformer, som [[esker]] e.l. studeres. Denne retningen er under innflytelse av både geologien og geografien.

=== Klimatologi ===
{{Utdypende|Klimatologi}}
Klimatologi er studiet av klimaet på lokalt, regionalt eller globalt nivå. Dette innbefatter alt fra studiet av [[mikroklima]]et på for eksempel en veistrekning for å motarbeide glatte veier, til globale [[klimaendring]]er. Et sentralt spørsmål for dagens klimaforskning er å kartlegge hvor stor del av den globale klimaendringer i dag som skyldes menneskelig aktivitet.

=== Hydrologi ===
{{Utdypende|Hydrologi}}
Innen hydrologien studeres forekomster og prosesser i [[vann]]et på jorden. Den tidligere betegnelsen ''hydrografi'' benyttes i dag kun for kartlegging av [[hav]], [[sjø]]er og [[vassdrag]]. I Norge studeres de fysiske aspektene av ferskvann innenn emnet hydrologi, og de biologiske og kjemiske aspektene innen [[limnologi]]en. I andre land er det ofte vanlig at disse vitenskapsgrenene behandles likt.

=== Oseanografi ===
{{Utdypende|Oseanografi}}
Internasjonalt sett er oseanografi en betegnelse på studie av havets geologi, biologi, fysikk og kjemi. I [[Norden]] avgrenses emnet ofte til bare å innbefatte de fysiske og kjemiske sammensetningene av havet, som saltholdet og [[nitrogen]]ets kretsløp.

=== Glasiologi ===
{{Utdypende|Glasiologi}}
Innen glasiologien studeres [[isbre]]er og [[innlandsis]], samt egenskaper for snø og is.

=== Biogeografi ===
Biogeografien studerer organismers geografiske fordeling rundt om på jorden. Faktorer som påvirker utbredelsen kan for eksempel være [[naturkatastrofe]]r, [[kontinent]]ens forflyttinger, fysiske barrierer, havnivåforskjeller, forandringer i klima-, vegetasjons- og terrengforholdene. Andre faktorer er organismenes evne til å tilpasse seg til de rådende miljøforholdene.

== Historisk geografi ==
Denne grenen av geografien forsøker finne ut av de fysiske og kulturelle omstendigheter som har omgitt livet på jorden. De viser hvordan jorden fikk sin overflate, endringer som er skjedd, og hvordan organismer og etter hvert planter og dyr har klart å overleve der. Videreføringen er å kartlegge omstendigheter rundt menneskelig virksomhet.

== Kulturgeografi ==
Kulturgeografi, eller samfunnsgeografi, er den [[menneske]]lige eller politiske/kulturelle grenen av geografien fokuserer på de sosiale sammenhengene, de ikke-fysiske aspektene av hvordan verden henger sammen. Det undersøkes hvordan mennesker tilpasser seg til et landområde og til andre mennesker, og de endringer som det tilfører verden. Den kan igjen deles inn i disse hovedområdene: [[økonomisk geografi]], [[politisk geografi]], [[sosial geografi]], [[økologisk geografi]], [[kartografi]] og [[militær geografi]].

[[Liste over stater]] – [[nasjon]] – [[stat]] – [[politisk union|union]] – [[provins]] – [[amt]] – [[kommune]] – [[by]] – [[forstad]]

== By- og regional planlegging ==
[[Byplanlegging]] bruker den geografiske vitenskapen for å hjelpe til å bestemme hvordan man skal utvikle (eller ikke utvikle) et landområde for å oppnå bestemte mål, slik som sikkerhet, skjønnhet, økonomiske muligheter, bevaring av bygninger og naturområder osv. Planleggingen av by- og landområder kan anses som anvendt geografi, selv om det også henter viten fra [[kunst]] og [[historie]].

== Se også ==
* [[Liste over stater]]
* [[Afrika]]
* [[Asia]]
* [[Europa]]
* [[Nord-Amerika]]
* [[Sør-Amerika]]
* [[Antarktika]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* Utdanning.no sin [http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/geograf yrkesbeskrivelse av geograf]
* [http://www.ntnu.no/geografi Geografisk institutt, NTNU]

{{Portal|Geografi}}

{{Vitenskap}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Geografi| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Akademiske disipliner]]

Geografi - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Tholme: Tilbakestilte endring av ~2025-55382 (bidrag) til siste versjon av InternetArchiveBot