Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-09-07T05:15:50Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2026 kl. 05:15
(Ingen forskjell)

nb>Znuddel: Ikke Wikipedia som kilde

2026-08-30T16:38:46Z

Ikke Wikipedia som kilde

Ny side

[[Fil:Earth Gravity Field Anomalies, geoid format, NASA Earth Observatory.jpg|miniatyr|<ref>{{Kilde www|url=https://science.nasa.gov/earth/earth-observatory/grace-fact-sheet/|tittel=GRACE Fact Sheet - NASA Science|besøksdato=2026-05-04|dato=2004-03-30|språk=en-US}}</ref>Jordens geodesi framstilt av NASA.]]
'''Geodesi''' er vitenskapen knyttet til [[jorden]]s form, plassering og størrelse samt dens ytre [[Tyngdekraft|tyngdefelt]].<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=geodesi|url=https://snl.no/geodesi|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-08-23|besøksdato=2023-10-20|språk=no|fornavn=Øystein B.|etternavn=Dick}}</ref> Geodesien danner grunnlag for [[kart]]- og oppmålingsarbeid.<ref name=":0" /> Geodesi er avgjørende for kontinuerlig monitorering av jordens geometriske endringer. Dette inkluderer langsomme prosesser som havnivåstigning og landhevning, samt raske hendelser som jordskorpebevegelser ved jordskjelv. GPS er også avhengig av nøyaktige geodesiske data for å fungere godt.

== Historie ==
[[Fil:Gnomon of Piazza dei Giudici, Florence, 224041.jpg|miniatyr|Gnomon i Firenze]]
Jordas form og omkrets har lenge vært diskutert. Det at jorden var en kule, ble først teorisert av gamle greske filosofer som [[Pytagoras]] og [[Parmenides]], men [[Aristoteles|Aristotoles]] var den første som klarte å å bevise dette. Det gjorde han ved å se på jordas skygge på månen. De første formelle målingene av jordas omkrets ble gjennomført av den greske geografen, astronomen og matematikeren [[Eratosthenes]] i ca. år 200 fvt.<ref name=":2" /> Eratosthenes sine målinger baserte seg på skyggen til en [[gnomon]] plassert i de Egyptiske byene [[Alexandria]] og [[Aswan]], for å deretter sammenligne skyggene deres. Basert på målingene regnet han seg fram til at jordas omkrets var {{formatnum:40338}} km, mens mer moderne metoder viser jordas omkrets til nærmere {{formatnum:40075}} km.

Det første direkte beviset på jordas form kom etter den Portugisiske oppdageren [[Ferdinand Magellan|Magellans]] jordomseiling. Reisen startet og endte i [[Sevilla]], og varte fra 1519 til 1522.

== Global Geodesi ==
[[Fil:CRS-20 Dragon.jpg|miniatyr|CRS-satellitt framstilt av NASA {{Byline|NASA Johnson Space Center}}]]
Global geodesi er vitenskapen om å måle og kartlegge jordens overflate på en global skala.<ref name=":2">{{Kilde bok|url=https://www.google.no/books/edition/Geodesy/RcfmBQAAQBAJ?hl=en&gbpv=1&dq=global+geodesy&pg=PA1&printsec=frontcover|tittel=Geodesy|etternavn=Torge|fornavn=Wolfgang|etternavn2=Müller|fornavn2=Jürgen|dato=2012-05-29|utgiver=Walter de Gruyter|isbn=978-3-11-025000-8|språk=en}}</ref> Fordi jordens fysiske overflate er uregelmessig, benytter geodesien [[Matematisk modell|matematiske modeller]], som [[Ellipsoide|ellipsoider]], for å forenkle beregninger av posisjoner på jorden. Disse modellene danner grunnlaget for [[koordinatreferansesystemer (CRS)]], som gjør det mulig å angi koordinater som bredde- og lengdegrad med en unik og presis plassering på jorden.<ref name=":2" /> Moderne satelittsystemer som [[Global Positioning System|GPS]] er avhenging av slike geodetiske referansesystemer for å kunne bestemme presise posisjoner globalt.

== Geodesi i topografi, kartlegging og bygg ==
Feil i kartlegging kan være vanskelig å se på et lite lokalt område, men det kan akkumulere i større regionale områder. Avvik kan oppstå i [[Topografi|topografien]], posisjoner eller terrengformer i kart. Ved å bruke et geodetisk nettverk som grunnlag for kartlegging kan man kontrollere feilene mellom referansepunkter, slik at det sprer ikke over store områder.<ref name=":5">{{Kilde bok|tittel=Geodesy: Introduction to Geodetic Datum and Geodetic Systems|etternavn=Lu|fornavn=Zhiping|etternavn2=Qiao|fornavn2=Shubo|etternavn3=Qu|fornavn3=Yunying|dato=|utgiver=Springer Berlin Heidelberg : Imprint: Springer|år=2014|isbn=978-3-642-41245-5|utgave=1st ed. 2014|utgivelsessted=Berlin, Heidelberg|side=4|språk=Engelsk}}</ref>

Siden jorda er en 3D-form som ligner på en [[ellipsoide]], er det vanskelig å oversette jordens overflate til et 2D kart uten deformasjon av dens originale form. Men målepunkter på et geodetisk nettverk kan prosjekteres på en 2D plan med hjelp av matematiske metoder. Kartlegging kan dermed utføres med utgangspunkt i disse referansepunktene, noe som gir mer nøyaktig kart.<ref name=":5" />

Et viktig praktisk bruksområde er innen bygg- og anleggsvirksomhet. For eksempel når man planlegger [[Distrikter i Norge|distrikter]] eller områder. Det hjelper slik at det bygges ved riktig lokalitet, eller om riktig bygg blir revet og fjernet. Et annet eksempel er [[tunnel]]<nowiki/>bygging, der det er avgjørende å ha nøyaktige referanser for å sikre at tunnelene som drives fra hver side møtes i midten.<ref name=":5" />

== Geodesi i romteknologi ==
Et presist geodetisk [[koordinatsystem]] med presise posisjoner av punkter på overflaten (f.eks. oppskytingssteder og sporingsstasjoner) er en viktig støtte for oppskyting, retur, sporing og styring av romfartøy.<ref name=":5" /> I tillegg er en nøyaktig global modell av jordens tyngdefelt (gravitasjonsfelt) helt sentralt.

Det geodetiske koordinatsystemet brukes for å beskrive romfartøys bevegelse i forhold til jorden. Sporings og kontrollstasjoner (TT&C – tracking, telemetry and command) brukes til å følge romfartøyet.<ref name=":5" /> Stasjonene kan måle avstand, hastighet og retning. En realistisk modell av jordas tyngde trengs for å beregne bane av romfartøy som satellitter. Til sammen brukes alt for å bestemme hvor et romfartøy er og hvordan den skal bevege seg.<ref name=":5" />

== Geodesi i geovitenskap ==
Geodesi gir nøyaktig informasjon til studier av [[platetektonikk]] og jordskorpens deformasjon. Ved hjelp med teknikker som VLBI (Very Long Baseline Interferometry), SLR (Satellite Laser Langing) og [[Global Positioning System|GPS]], kan man måle den relative bevegelse til plater med en cirka nøyaktighet på 1mm/år.<ref name=":5" />

I tillegg til satellittmålinger er det viktig med gravimetriske undersøkelser på land og til havs for å forbedre modeller av jordens [[Tyngdekraft|tyngdefelt]]. Geodesi bidrar også til å måle endringer i havoverflatens form ved hjelp av satellittaltimetri og andre rombaserte sensorer.<ref name=":5" /> Disse dataene brukes til å studere [[Atmosfærisk sirkulasjon|atmosfæriske]] og [[Havstrøm|oseaniske]] sirkulasjonsmønstre og er sentrale for forskning på blant annet global oppvarming og havnivåstigning.

== Norges bidrag internasjonalt ==
[[Statens kartverk|Kartverket]] har ansvaret for kartlegging av nasjonal geodesi, og de er samtidig en stor aktør internasjonalt. I 2025 ble Kartverket anerkjent som "Founding Partner" i UN-GGCEs partnerprogram. Norske Laila Løvhøiden er utnevnt til co-chair i komiteen, altså FNs globale geodesisenter.<ref>{{Kilde www|url=https://kartverket.no/om-kartverket/nyheter/alle/2026/mars/kartverket-sentralt-i-fns-geodesiarbeid|tittel=Kartverket får sentral rolle i FNs geodesiarbeid|besøksdato=2026-05-04|dato=2026-04-20|språk=nb-NO|verk=Kartverket.no}}</ref>

== Variasjoner av jordens form ==
Jorden endres konstant både på globalt og på regionalt nivå. Dette gjør at vi ikke har et fast [[Geografiske koordinater|koordinatsystem]] for all fremtid. Vi er dermed avhengig av kontinuerlig monitorering av jorden, for å få oppdaterte referanserammer.<ref name=":1">{{Kilde oppslagsverk|tittel=geodesi|url=https://snl.no/geodesi|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2025-11-19|besøksdato=2026-05-04|språk=no|fornavn=Jan Ketil|etternavn=Rød}}</ref>

[[Platetektonikk|Platetektonikken]], jordens rotasjonsakse og [[Gravitasjon|gravitasjonen]] mellom jorden og månen er større prosesser som gjør endringer globalt.<ref name=":1" />

* Platetektonikk<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=platetektonikk|url=https://snl.no/platetektonikk|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2025-08-25|besøksdato=2026-05-04|språk=no|fornavn=Ivar|etternavn=Ramberg}}</ref> handler om hvordan jordskorpen er i bevegelse. [[Litosfære|Litosfæren]] er delt opp i plater som flytter på seg over [[Astenosfære|astenosfæren]]. Det er hovedsakelig tyngdekraften som står bak bevegelsene. I [[Subduksjonssone|subdusksjonssoner]] vil tyngre havbunnsplater trekkes ned i mantelen og smeltes. Denne prosessen kalles "slab pull". Ved [[midthavsrygger]] dannes ny skorpe. Denne prosessen blir kalt "ridge push". Varme fra jordens indre danner [[Konveksjon|konveksjonsstrømmer]] i mantelen som drar på litosfæreplatene. Dermed fører platetektonikk til at jordens ytre resirkuleres og sakte omformes.
* Jordens rotasjonsakse flytter på seg og varierer i hastighet.
* Gravitasjonen fra månen trekker i jorden og fører til periodiske deformasjoner gjennom [[Tidekraft|tidekrefter]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=tidejord|url=https://snl.no/tidejord|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-11-26|besøksdato=2026-05-04|språk=no}}</ref> Gravitasjonen skaper også [[Tidevann|tidevannskrefter]].

Prosesser som [[erosjon]], [[Naturkatastrofe|naturkatastrofer]], og [[isostasi]] vil endre jordens form på regionale nivå.<ref name=":1" />

* Erosjon er en prosess som omfatter forvitring og transport.<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://ndla.no/r/komplettering-og-bronnservice-tp-brt-vg2/erosjon-og-forvitring-av-landskap/25a762595e|tittel=Erosjon og forvitring av landskap - Komplettering og brønnservice (TP-BRT vg2) - NDLA|besøksdato=2026-05-10|språk=nb|verk=ndla.no}}</ref> [[Forvitring|Forvitringen]] skjer in situ når bergarter blir brutt ned til mindre deler og [[sediment]], og erosjon flytter materiale bort. Dette skjer da ytre krefter, som vind, vann og is, bryter ned materiale enten kjemisk eller mekanisk.<ref name=":3" /> Etter nedbryting vil sedimentene transporteres og avsettes på andre steder. På denne måten dannes nye landskapsformer som elver, daler, og fjorder. Samtidig kan sedimentære avsetninger danne deltaer, morener eller sandstrender.<ref name=":3" />
* Naturkatastrofer kan endre landskap lokalt ved å flytte på vann, jord og stein. Noen eksempler er [[jordskjelv]], [[skred]], [[flom]] og [[Vulkan|vulkanutbrudd]].<ref name=":4">{{Kilde oppslagsverk|tittel=naturkatastrofe|url=https://snl.no/naturkatastrofe|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2025-11-18|besøksdato=2026-05-10|språk=no|fornavn=Jo Halvard|etternavn=Halleraker}}</ref> Jordskjelv kan lage nye sprekker og heve eller senke landområder. Vulkanutbrudd kan danne nye fjell. Flom endrer elveløp og er en stor faktor i forflyttelse av sediment. Skred forandrer fjell og daler. Slik fører naturkatastrofer til endring i [[Topografi|topografien]].<ref name=":4" />
* Isostasi ønsket balanse mellom litosfæren og astenosfæren.<ref>{{Kilde www|url=https://geoforskning.no/isostasi-en-viktig-geologisk-prosess/|tittel=Isostasi – en viktig geologisk prosess|besøksdato=2026-05-10|dato=2016-03-30|fornavn=Guest|etternavn=Author|språk=nb-NO|verk=Geoforskning.no}}</ref> Når vekten til litosfæren er i endring, vil litosfæren synke eller heve seg for å komme i likevekt med astenosfæren. I dag er for eksempel enkelte områder i Norge fortsatt under heving.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=landheving og landsenking|url=https://snl.no/landheving_og_landsenking|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2025-11-19|besøksdato=2026-05-10|språk=no|fornavn=Haakon|etternavn=Fossen}}</ref> Dette skyldes vekten av isen under siste istid, som presset ned jordskorpen. Da isen smeltet, ble mye vekt fjernet, og forårsaket landheving. På denne måten kan isostasi derfor gjør endringer på regionalt nivå. Landområder synker/heves som kan endre på kystlinjer eller påvirke innsjøer og elveløp.

== Praktisk betydning i olje- og gassindustrien ==
Geodesi har en stor praktisk betydning innen petroleumsindustrien. I [[Oljeutvinning|olje- og gassutvinning]] er høy geodetisk nøyaktighet avgjørende gjennom hele prosessen til et olje- og gassfelt. Fra leting og kartlegging til boring og produksjon. Ved hjelp av [[Global Positioning System|GPS]] og andre nøyaktige koordinatreferansesystemer kan ingeniørene bestemme den eksakte posisjonen til for eksempel brønner eller platformer.<ref name=":2" />

* [[Seismisk|Seismisk kartlegging]]<ref name=":2" /> brukes for å lage detaljerte bilder av undergrunnen slik at man presist kan finne olje- og gassreservoirer. Data fra ulike kilder gir oss en bedre forståelse av geologien i området og reduserer risikoen for feilboring. Feil i koordinater kan føre til avvik på flere hundre meter.
* Boreoperasjoner<ref name=":2" /> hjelper ingeniører med å styre boring av brønnene nøyaktig mot [[Petroleumsreservoar|reservoiret]], selv når reservoiret er flere kilometer under bakken. Dette gjør det mulig å hente ut ressurser mer effektivt og reduserer unødvendig boring. Feil i slike beregninger kan føre til at man bommer på målet og borer tørre brønner.

== Se også ==
* [[Landmåler]]
* [[Geografiske koordinater|Koordinater]]
* [[Kart]]

== Referanser ==
<references responsive="0" />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20090122222203/http://home.online.no/~sigurdhu/Gradnett_1grd.htm Jorden ifølge WGS 84.]
* [https://web.archive.org/web/20100412061520/http://www.statkart.no/nor/Geodesi/ Geodesi] – [[Statens kartverk]]
* [https://ggim.un.org/UNGGCE/ UN-GGCE]
{{Geofysikk}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Geodesi| ]]

Geodesi - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Znuddel: Ikke Wikipedia som kilde