https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Geir_HestmarkGeir Hestmark - Sideversjonshistorikk2026-05-09T05:22:27ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Geir_Hestmark&diff=195955&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-05-08T10:12:36Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="1" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="1" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 8. mai 2026 kl. 10:12</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr></table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Geir_Hestmark&diff=195954&oldid=prevnb>Orland: rydder, ved å redusere andelen tekst som både står i brødtekst og litteraturliste2026-03-12T17:39:56Z<p>rydder, ved å redusere andelen tekst som både står i brødtekst og litteraturliste</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{Infoboks biografi}}<br />
'''Geir Hestmark''' (født 1958) er en norsk [[biolog]], [[filosof]], vitenskapshistoriker og [[Biografi|biograf]]. Han er [[professor]] ved [[Senter for økologisk og evolusjonær syntese|Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES)]], som er et [[Senter for fremragende forskning|senter for fremragende forskning (SFF)]] underlagt Institutt for biovitenskap ved [[Universitetet i Oslo]].<br />
<br />
== Bakgrunn og virke ==<br />
I 1979 tok Hestmark [[Magister|magistergraden]] i filosofi på en avhandling om de [[Ontologi|ontologiske]] kategoriene enhet og mangfold i tidlig gresk naturfilosofi. Avhandlingen het ''The One and the Many : a Study in Presocratic Philosophy.'' Hestmark var bare 21 år gammel da han leverte denne avhandlingen. Etter å ha avtjent verneplikten i Forsvaret i 1980 tok han hovedfag i 1987 og fikk graden [[Candidatus scientiarum|cand. scient.]]. I 1991 tok han [[Doctor scientiarum|doktorgraden]] ved Universitetet i Oslo (UiO) i biologi. Han har vært personlig forskningsassistent for [[Arne Næss]], [[Fulbright-programmet|Fulbright Fellow]] i filosofi ved [[Princeton University|Princeton University i USA]], og ansatt ved Institutt for filosofi og Historisk Institutt ved UiO. I 1995 fikk han professorkompetanse i vitenskapshistorie ved UiO, og i 1998 fikk han professorkompetanse i biologi ved UiO. <br />
<br />
Som biolog har han særlig arbeidet i alpine strøk, blant annet med feltarbeid i Norge, i [[Andesfjellene]] og Alpene.I 2002 ble han innvalgt som medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi]], hvor han leder{{når}} gruppen for vitenskapshistorie og vitenskapsteori. <br />
<br />
Hans biografi om den norske geologen og nasjonsbyggeren [[Waldemar Christopher Brøgger (1851–1940)|Waldemar Christopher Brøgger]] (1999) ble tildelt [[Fritt Ords honnør]] i 2000. Han har skrevet artikler i ''[[Vestens tenkere (bokverk)|Vestens Tenkere]]'' (1994), ''[[Norsk idéhistorie (bokverk)|Norsk Idéhistorie. Bd. 4. Vitenskapens Utfordringer]]'' (2002) og ''Norsk Polarhistorie Bd. 2. Vitenskapene'' (2004), samt over hundre artikler om [[økologi]], [[Evolusjonær systematikk|systematikk]], [[Evolusjonsteori|evolusjon]] og historie i nasjonale og internasjonale tidsskrifter. <br />
<br />
Hans biografi om [[Jens Esmark]] (2017) ble av Morgenbladet kåret til en av de ti beste skandinaviske sakprosabøker siden årtusenskiftet.<ref>{{Kilde avis|tittel=De ti beste sakprosabøkene|avis=[[Morgenbladet]]|url=https://morgenbladet.no/boker/2018/06/veivisere-til-verden-de-ti-beste-sakprosabokene|besøksdato=2018-06-05|etternavn=Farsethås|fornavn=Ane|dato=2018-06-01|side=|språk=nb|sitat=}}</ref> I 2020 utga han boken ''Lykkeskipet Bergensfjord'' om skipet der hans farfar var maskinist og krigsseiler.<ref>{{Kilde www |url=https://frifagbevegelse.no/maritim-logg/derfor-ble-norges-viktigste-skip-under-krigen-kalt-lykkeskipet-6.158.762739.3a0571205b |tittel=Derfor ble Norges viktigste skip under krigen kalt «lykkeskipet» |utgiver=[[LO Media]] |verk=frifagbevegelse.no |dato=25. januar 2021 |besøksdato=15. september 2021}}</ref><br />
<br />
Hestmark fikk i 2023 Fægri-prisen for årets beste artikkel i det populærvitenskapelige tidsskriftet ''Naturen''.<br />
<br />
== Bibliografi ==<br />
* ''Vitenskap og nasjon. Waldemar Christopher Brøgger 1851-1905''. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo, 1999, ISBN 82-03-22391-5<br />
*''Norsk Polarhistorie. Bd. 2. Vitenskapene''. Flere medforfattere. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo, 2004. ISBN 82-05-32656-8.<br />
*''Istidens oppdager. Jens Esmark, pioneren i Norges fjellverden. En biografi.'' Kagge Forlag, Oslo, 2017, ISBN 978-82-489-2027-4<ref>{{Kilde avis|tittel=Isens spor - bokanmeldelse av Geir Hestmarks "Istidens oppdager"|avis=Klassekampen|url=http://www.klassekampen.no/article/20170805/ARTICLE/170809976|besøksdato=2017-08-09|etternavn=Hverven|fornavn=Tom Egil|dato=2017-08-05|side=|sitat=}}</ref><br />
*''Hva er økologi''. Universitetsforlaget, Oslo, 2018, ISBN 978-82-15-02796-8<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/klima-partner-universitetet-i-oslo/miljoforsker-tror-ikke-pa-oko-apokalypse/1230304|tittel=Miljøforsker tror ikke på øko-apokalypse|besøksdato=2019-06-03|forfattere=Bjarne Røsjø|dato=2018-09-04|språk=no|verk=forskning.no|forlag=|sitat=}}</ref><br />
*''Lykkeskipet Bergensfjord - verdenskrig og etterkrigsår 1939-1959'', [[Kagge Forlag]], Oslo, 2020, ISBN 9788248926191<br />
<br />
== Referanser == <br />
<references /><br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* [http://www.mn.uio.no/bio/personer/vit/geirhe/index.html Hjemmeside ved UiO]<br />
{{Bibsys|Hestmark, Geir}}<br />
{{Cristin|24243}}<br />
{{Fritt Ords honnør}}<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
{{STANDARDSORTERING:Hestmark, Geir}}<br />
[[Kategori:Norske biologer]]<br />
[[Kategori:Norske filosofer]]<br />
[[Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi]]</div>nb>Orland