Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-08-05T16:14:04Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2026 kl. 16:14
(Ingen forskjell)

nb>Toba: Lenkepuss (tidslenker, vanlige ord)

2025-10-10T09:06:12Z

Lenkepuss (tidslenker, vanlige ord)

Ny side

{{infoboks biografi}}
'''Abu Musa Jabir ibn Hayyan''' ([[arabisk]]/[[persisk]]: جابر بن حيان, død ca. 806−816), også kjent under sitt latinske navn '''Geber''' (fra Jabir), er den påståtte forfatteren av et stort antall verk på arabisk, med rundt 215 avhandlinger som overlevd fram til i dag. De omhandler hovedsakelig [[alkymi]] og kjemi, magi og [[Sjiaislam|sjiamuslimsk]] religiøs filosofi. Imidlertid var det opprinnelige omfanget av hans [[korpus]] stort, og dekket et bredt spekter av emner som spenner fra [[kosmologi]], astronomi og astrologi, over medisin, farmakologi, zoologi og botanikk, til [[metafysikk]], logikk og grammatikk.

Verkene tilskrevet Geber, som foreløpig er datert til tidsrommet ca. 850 – ca. 950,<ref name="dating">Dette er dateringen framsatt av Kraus (1942–1943), bind I, s. lxv. For aksept av andre lærde, se referansene i Delva (2017), s. 38, note 14. Viktige kritikere av Kraus’ dating er Sezgin (1971) og Nomanul Haq (1994), s. 3–47; cf. Forster (2018).</ref> inneholder den eldste kjente systematiske klassifiseringen av kjemiske stoffer, og de eldste kjente instruksjonene for å utlede en uorganisk forbindelse ([[Ammoniumklorid|salmiakk]] eller ammoniumklorid) fra [[Organisk forbindelse|organiske stoffer]] (som planter, blod og hår) med kjemiske midler.<ref> Kraus (1942–1943), bind II, s. 41–42 (refererer til Stapleton (1905); Ruska (1923a); Ruska (1928)). Se også Stapleton, Azo & Hidayat Husain (1927), s. 338–340.</ref> Arbeidene hans inneholder også en av de eldste kjente versjonene av [[svovel-kvikksølv-teorien]] om metaller, en [[mineralogi]]sk teori som ville forbli dominerende fram til 1700-tallet.<ref> Norris (2006).</ref>

En betydelig del av Gebers forfatterskap omhandler en filosofisk teori kjent som «vitenskapen om balansen» (arabisk: ''ʿilm al-mīzān''), som var rettet mot å redusere alle fenomener (deriblant materielle stoffer og deres elementer) til et system av tiltak og kvantitative proporsjoner. Hans verker inneholder også noen av de eldste bevarte sjiamuslimske [[Imāmah|imamologiske]] doktrinene, som Jabir presenterte som stammer fra hans påståtte mester, den sjiamuslimske imam Jaʿfar al-Ṣādiq (død 765).<ref>[https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC6077026/ «Jabir ibn Hayyan»], ''National Institutes of Health (NIH)''</ref>

Det er hevdet at Geber var perser og født i [[Tus]] i den nåværende iranske provins [[Razavi Khorasan]]. Så tidlig som på 900-tallet var identiteten og det nøyaktige korpuset av verker til Geber omstridt i islamske lærde kretser. Forfatterskapet til alle disse verkene av en enkelt person, og til og med eksistensen av en historisk Geber, ble betvilt, også på av moderne lærde. I stedet antas Jabir ibn Hayyan generelt å ha vært et [[pseudonym]] brukt av en anonym skole av sjiamuslimske alkymister som skrev på slutten av 900- og begynnelsen av 1000-tallet.<ref>[https://hsm.stackexchange.com/questions/13708/what-is-the-evidence-for-the-existence-of-geber «What is the evidence for the existence of Geber?»], ''History of Science and Mathematics Stack Exchange''</ref><ref>[https://muslimheritage.com/people/scholars/jabir-ibn-hayyan/ «Jabir ibn Hayyan»], ''Muslim Heritage''</ref>

Noen arabiske verk, eksempelvis ''The Great Book of Mercy'' («Nådens store bok») og ''The Book of Seventy'' («Boken av sytti») ble oversatt til [[latin]] under det latiniserte navnet '''Geber''', og i Europa på 1200-tallet begynte en anonym forfatter, vanligvis referert til som [[pseudo-Geber]], å produsere alkymiske og metallurgiske skrifter under dette navnet.<ref>Newman (1985); Newman (1991), s. 57–103. Det har blitt argumentert av Ahmad Y. Al-Hassan at verkene til pseudo-Geber var faktisk oversatt til latin fra arabisk (se Al-Hassan, Ahmad Y.: «The Arabic Origin of the Summa and Geber Latin Works: A Refutation of Berthelot, Ruska, and Newman Based on Arabic Sources», i: al-Hassan (2009), s. 53–104; også tilgjengelig [http://www.history-science-technology.com/geber/geber%2004.html online] {{Wayback|url=http://www.history-science-technology.com/geber/geber%2004.html |date=20210225044920 }}).</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Delva, Thijs (2017): «The Abbasid Activist Ḥayyān al-ʿAṭṭār as the Father of Jābir b. Ḥayyān: An Influential Hypothesis Revisited», ''Journal of Abbasid Studies''. '''4''' (1): 35–61. doi:[https://doi.org/10.1163%2F22142371-12340030 10.1163/22142371-12340030]. (avviser hypotesen til Holmyard (1927) hypotese om at Geber var sønn av en ur-sjiaislamsk farmasøyt kalt Ḥayyān al-ʿAṭṭār på grunnlag av nylig tilgjengelig bevis; inneholder den nyeste status quaestionis på Gebers biografi, og viser en rekke primærkilder om dette emnet som fortsatt var ukjent for Kraus 1942–1943)
* Kraus, Paul (1942–1943): ''Jâbir ibn Hayyân: Contribution à l'histoire des idées scientifiques dans l'Islam. I. Le corpus des écrits jâbiriens. II. Jâbir et la science grecque''. Kairo: Institut Français d'Archéologie Orientale. ISBN 978-3-487-09115-0. OCLC [https://search.worldcat.org/oclc/468740510 468740510]. (bind 1 inneholder en banebrytende analyse av kildene til Gebers biografi, og en katalog over alle kjente avhandlingene tilskevet Geber og de større samlingene de tilhører; bind 2 inneholder en analyse av Gebers filosofiske systemet og dets forhold til gresk filosofi; det ha forblitt standard oppslagsverk om Geber selv i dag)
* Newman, William R. (1985): [https://www.jstor.org/stable/20776956 «New Light on the Identity of Geber»], ''Sudhoffs Archiv''. '''69''' (1): 76–90. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/20776956 20776956]. PMID [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/2932819 2932819].
* Newman, William R. (1991): [https://books.google.com/books?id=tZ-WXuo84ioC ''The Summa perfectionis of Pseudo-Geber: A Critical Edition, Translation and Study'']. Leiden: Brill. ISBN 978-90-04-09464-2.
* Norris, John (2006): «The Mineral Exhalation Theory of Metallogenesis in Pre-Modern Mineral Science», ''Ambix''. '''53''' (1): 43–65. doi:[https://doi.org/10.1179%2F174582306X93183 10.1179/174582306X93183]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:97109455 97109455]. (viktig oversikt over svovel-kvikksølv-teorien om metaller fra dens konseptuelle opprinnelse i antikkens gresk filosofi til 1700-tallet; diskusjon av de arabiske tekstene er kort og avhengig av sekundære kilder)
* Ruska, Julius (1923a): «Sal ammoniacus, Nušādir und Salmiak», ''Sitzungsberichte der Heidelberger Akademie der Wissenschaften, Philosophisch-Historische Klasse''. '''14''' (5). doi:[https://doi.org/10.11588%2Fdiglit.38046 10.11588/diglit.38046].
* Ruska, Julius (1928): "Der Salmiak in der Geschichte der Alchemie", ''Zeitschrift für angewandte Chemie''. '''41''' (50): 1321–1324. Bibcode:[https://ui.adsabs.harvard.edu/abs/1928AngCh..41.1321R 1928AngCh..41.1321R]. doi:[https://doi.org/10.1002%2Fange.19280415006 10.1002/ange.19280415006].
* Sezgin, Fuat (1971): ''Geschichte des arabischen Schrifttums, Band IV: Alchimie, Chemie, Botanik, Agrikultur bis ca. 430 H''. Leiden: Brill. s. 132–269. ISBN 9789004020092. (inneholder en gjennomtrengende kritikk av Kraus’ avhandling om den sene dateringen av Gebers verker)
* Stapleton, Henry E.; Azo, R.F.; Hidayat Husain, M. (1927): [https://web.archive.org/web/20200925055537/http://jas.cankaya.edu.tr/gecmisYayinlar/yayinlar/jas11/05%20Peter%20STARR.pdf «Chemistry in Iraq and Persia in the Tenth Century A.D.»], ''Memoirs of the Asiatic Society of Bengal''. '''VIII''' (6): 317–418. OCLC [https://search.worldcat.org/oclc/706947607 706947607].

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Personer fra Tus]]
[[Kategori:Kjemikere]]
[[Kategori:Astrologer]]

Geber - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Toba: Lenkepuss (tidslenker, vanlige ord)