Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-11T05:43:14Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 11. apr. 2026 kl. 05:43
(Ingen forskjell)

nb>Erik den yngre: /* Geografi */

2025-03-15T10:35:51Z

Geografi

Ny side

{{Infoboks elv
| navn = Gausa
| bilde = Gausa før utløpet.jpg
| bildetekst = Gausa like før utløpet i Gudbrandsdalslågen, med Storebrua og Gausa bru
| byline = Jan-Tore Egge
| land = Norge
| inndelingnavn = [[Norges kommuner|Kommune]]
| inndeling = [[Gausdal]], [[Lillehammer]]
| lengde = 11
| middelvannføring = 17,8
| nedbørfelt = 932
| start = [[Svingvoll (Gausdal)|Svingvoll]]
| høyde_start = 260
| koord_start = {{Koord|61|13|2|N|10|14|17|Ø}}
| fjerneste_kilde = Nisjuvatnet
| vannstreng = Nisjua - Skeiselva - Gausa
| høyde_fjerneste = 926
| koord_fjerneste = {{Koord|61|21|31|N|10|00|38|Ø}}
| munning = [[Gudbrandsdalslågen]] mellom [[Fåberg]] og [[Jørstadmoen]]
| høyde munning = 185
| koord_munning = {{Koord|61|10|06|N|10|24|17|Ø}}
| høyre sideelver =
| venstre sideelver =
}}
'''Gausa''' er ei [[elv]] som renner gjennom kommunene Gausdal og Lillehammer i [[Innlandet]] fylke. Den renner ut i [[Gudbrandsdalslågen]] og er en del av [[Glommavassdraget]].

==Geografi==
[[Fil:Flom i Lillehammer trer i vann.jpg|thumb|left|Flommen i juni 2013 ved Gausa bru]]
Elva Gausa er bare 11 km lang men Gausavassdraget er ca 72 km langt og drenerer fjellpartiene sørøst for [[Vinstre]], øst for [[Espedalen]] og har et nedbørsfelt på 932 km²<ref>{{cite web | author= Store norske leksikon | title=Gausa | url=http://snl.no/Gausa}}</ref>. Høyeste punkt i nedbørfeltet er 1466 moh. Vassdraget er delt i to hovedgreiner, Gausa og [[Jøra]]. Elva begynner ved bygda [[Svingvoll (Gausdal)|Svingvoll]], der [[Kidlielva]] og [[Skeiselva]] møtes. På [[Forset]] møtes Jøra og [[Augga]] og ved [[Segalstad bru]] renner Jøra ut i Gausa. Gausa renner ut i [[Gudbrandsdalslågen]] mellom [[Jørstadmoen]] og [[Fåberg]], 6 km nord for [[Lillehammer]]. NVE oppgir at Gausa renner ut i Lågen,<ref>{{NVE Atlas|dato=11.09.2014}}</ref> noen kilder oppgir at Mjøsa når helt opp til Gausas utløp.<ref name=Selstad>Selstad, Tor (red.) og Arve Stensrud: ''Den Store Mjøsboka.'' Oslo: Pegasus, 1991.</ref> Jørstadmoen er en stor vifte av grus lagt opp av Gausa i utløpet til Lågen.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009022304067|tittel=Norge. Bind 5.|forlag=Cappelen|utgivelsesår=1986|isbn=8202090067|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref>

==Næring==
===Kraftverk===
Det finnes fem kraftverk i vassdraget; Svatsum Kraftverk, Roppa Kraftverk, Holsfoss Kraftverk, Raua Kraftverk og Follebu Kraftverk. Seks regulerte sjøer finnes også i vassdraget; Øvre og nedre Ongsjø, Bennsjøen, [[Hornsjøen]], Ropptjern og [[Raudsjøen]] som til sammen rommer 6,2 % (28,5 mill. m³) av nedbørfeltets årlige avrenning på ca. 463 mill. m³.

===Fiske===
Gausa er en flomelv som har vekslende vannføring i samsvar med regnværsperioder gjennom sommeren. Vannføringen kulminerer imidlertid raskt.

Fra Gausas utløp i Lågen og opp til vandringshindringene for storørret har elva en noenlunde jevn stigning. Den består av lange strekninger med stryk avbrutt av grunne høler. Holsfoss ved Follebu er vandringshinder for harr, men ikke ørret. Nedenfor fossen ligger Gausas dypeste høl, Moavika. To av reguleringene berører storørreten direkte. Ved Follebu Kraftverk er det bygd fisketrapp som bare fungerer ved lavere vannføringer. Den er da eneste mulighet til passering for storørret. Ved middels til stor vannføring passerer storørreten i elveleiet, og bruker svært sjelden trappa under slike forhold. Fra inntaksdammen til Follebu Kraftverk er det en strekning for minstevannførings på ca. 300 m. Inntaksdammen er en ca. 0,5 m høy betongvegg som krysser hele elveleiet. Det finnes ingen bestemmelser om minstevannføring på denne strekningen. Den andre reguleringen som berører storørreten er Raua kraftverk. Raua er den viktigste sidebekken til Gausa, og titalls storørret kan gyte i denne bekken hvert år (Eriksen & Kraabøl 1993). Manglende bestemmelser om minstevannføringer gjør at bekken tørker ut i nedbørsfattige perioder og ved driftsstans i kraftverket.<ref>Universitetet i Trondheim, Notat fra Zoologisk avdeling - 1993-5: «Telemetristudier over gausaørretens vandringer i Lågen og Gausa» (pdf; lest 14. aug. 2014)</ref>

==Vern==
Gausa ble i 1980 vernet mot kraftutbygging i [[Verneplan II for vassdrag]].<ref name="verneplan">{{Kilde www |url=https://www.nve.no/vann-og-vassdrag/vassdragsforvaltning/verneplan-for-vassdrag/innlandet/002-4-gausa/ |tittel=002/4 Gausa |utgiver=[[Norges vassdrags- og energidirektorat]] |verk=nve.no |dato=15. juni 2021 |besøksdato=16. oktober 2021}}</ref>

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Elver i Gausdal]]
[[Kategori:Gudbrandsdalslågen]]

Gausa - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Erik den yngre: /* Geografi */