Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-08-29T05:25:53Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2026 kl. 05:25
(Ingen forskjell)

nb>Pål Jensen: Avsnitt om gatetun, presiseringer m.m.

2025-09-23T20:07:47Z

Avsnitt om gatetun, presiseringer m.m.

Ny side

[[Fil:Karl Johans gate.jpg|[[Karl Johans gate]] i [[Oslo]].|thumb|200px]]
[[Fil:Spreuerhofstraße (cropped).jpg|thumb|Verdens smaleste gate, smuget Spreuerhofstraße i Tyskland.]]
'''Gate''' er en betegnelse på en [[vei]]strekning i [[by]] eller [[tettsted]], karakterisert «''ved et definert gaterom begrenset av husfasader eller annen markert sammenhengende avgrensing.''».<ref>Statens vegvesen 2008, B.1.1.1.</ref>

Verdens bredeste gate skal være ''Avenida 9 de Julio'' i [[Buenos Aires]] (140 m).<ref>{{Kilde www|url=https://www.daytours4u.com/en/travel-guide/9-de-julio|tittel=9 de Julio Avenue: The Widest Avenue in the World {{!}} Daytours4u|besøksdato=2024-12-30|verk=www.daytours4u.com}}</ref> Verdens smaleste gate er ifølge ''[[Guinness World Records]]'' Spreuerhofstraße i [[Reutlingen]] i Tyskland.<ref>{{Kilde www|url=https://www.schwaebischealb.de/attraktionen/spreuerhofstrasse-engste-strasse-der-welt#/article/58f8deed-f09a-4968-a840-5394734c4992|tittel=Spreuerhofstraße|besøksdato=2024-12-30|språk=de|verk=Schwaebische Alb}}</ref> Denne gaten er 31 cm bred på sitt smaleste.

== Historie ==
[[Magnus Lagabøtes bylov]] fra 1276 påla den som bygget hus langs gater, å holde seg til lik praksis, slik at den felles veien langs bryggene ble lagt i samme høyde. Bortsett fra [[gruve]]byene [[Røros]] og [[Kongsberg]] var norske byer kystbyer til utpå 1800-tallet. De gatene som på [[norrønt]] ble kalt ''stræti'' («strede»), skulle bygges parallelt med [[kystlinje]]n og bryggene, og være minst 12 alen brede (5,69 meter). Gateløpene som krysset stredene, var enten brede [[Allmenning (gater)|allmenninger]] eller smalere [[veit]]er. Dette gjenspeiles fortsatt i gatenavn. [[Trondheim]] har [[Liste over veiter i Trondheim|en rekke «veiter»]], mens veiter i [[Drammen]] fikk navn som endte med -gangen. I [[Bergen]] og [[Stavanger]] er [[branngate]]r fortsatt kjent som «allmenninger», f.eks [[Torgallmenningen]].<ref>{{Kilde www|url=https://rundtdrammen.no/branngangene-i-drammen/|tittel=Branngangene i Drammen|besøksdato=2024-12-30|dato=2019-06-24|etternavn=tasan|språk=nb-NO|verk=Rundt om Drammen}}</ref>

24. juli 1827 ble det vedtatt en «Lov om Bygningsvæsenet i [[Oslo|Christiania]]» med virkning fra 1. januar 1828. Loven var opptatt av uhindret [[trafikk|ferdsel]], og det ble derfor bestemt at nye gater alltid skulle være rette, minst 20 alen (12 meter) brede, og åpne i begge ender. Gatehjørner skulle «brekkes», så de ikke ble skarpe, men avkuttet i minst fem alens (tre meters) bredde med plass til et vindu. Bare praktbygg eller offentlige bygninger fikk ha skarpe hjørner, og dette måtte søkes om. Bygging eller gjenoppføring av tilbygg og [[karnapp]]er var forbudt, unntatt jern- eller steinbalkonger som ikke var til hinder for ferdselen. Kjellertrapper skulle sikres, så [[fotgjenger]]e ikke risikerte å falle ned i dem, og [[takrenne]]r skulle ha nedløpsrør langs veggen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.michaeljournal.no/article/2015/10/3-Norge-og-legene-i-1820-og-1830-%C3%A5rene|tittel=3 Norge og legene i 1820- og 1830-årene {{!}} Tidsskriftet Michael|besøksdato=2024-12-30|språk=no|verk=www.michaeljournal.no}}</ref>

== Beskrivelse ==
Gater har gjerne kompakt bebyggelse på begge sider, men kan gå langs [[park]]er eller [[jernbane]]r, iallfall på den ene siden. [[Fartsgrense]]n, iallfall i Norge, er som regel 50 km/t eller lavere.<ref>Statens vegvesen 2008, B.1.2.3.</ref> [[Statens vegvesen]]s vei- og gatenormaler har krev til gatenes bredde, stigningsforhold, plass til ulike trafikantgrupper osv.<ref>Statens vegvesen 2008.</ref> Gater er vanligvis inndelt i ett eller flere kjørefelt i midten, og langsgående [[fortau]]er avgrenset med [[kantstein]]. En gate kan også ha sykkelfelt og/eller kollektivfelt, eventuelt [[trikk]] som kan gå i blandet trafikk, eller i egen trasé.
[[Bilde: La Avenida más ancha del Mundo.... - panoramio.jpg|thumb|''Avenida 9 de Julio'' i [[Buenos Aires]] skal være verdens bredeste gate, 140 m.]]
==Etymologi==
Ordet «gate» stammer fra [[urgermansk]] ''gatan'' og er kjent fra [[norrønt]] ''gat'', engelsk ''gate'' (med betydningen «[[port]]») og tysk ''Gasse''.<ref>{{Kilde www|url=https://www.etymonline.com/word/gate|tittel=gate {{!}} Etymology of gate by etymonline|besøksdato=2024-12-30|språk=en|verk=www.etymonline.com}}</ref> I Oslo er f.eks. deler av [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] og nedre del av [[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien]] utformet som gater.

I sammensetninger brukes -gate også i ord som «branngate» og «tornadogata»<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/29-drept-av-tornado/65885171|tittel=29 drept av tornado|besøksdato=2024-12-30|dato=2003-05-05|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> (av ''Tornado Alley'', en del av [[Midtvesten]] i USA som er særlig utsatt for [[tornado]]er.

==Gatenes funksjoner==
Siden slutten av 1800-tallet har gatene fått en rekke nye trafikkformer med forskjellig behov for hastighet og plass – som sykler, biler, busser og trikker. Hvordan de enkelte trafikantgruppene prioriteres i transportnettet, vil sammen med gatens funksjon bestemme detaljutformingen av gaterommet.<ref>Statens vegvesen 2008, B.1.1.3</ref> Utformingen av gatene omfatter bredde, linjeføring, stigning/fall, underlag, kryssløsninger, skilting, stolper, belysning og ledninger (i gater med [[trikk]] og/eller [[trolleybuss]]), og infrastrukturen under bakkeplan. Utformingen er som regel et kompromiss mellom motstridende interesser hos beboere, butikker og skjenkesteder, behov for offentlig maktutøvelse, branntekniske og estetiske hensyn. En gate skal også lede vekk regnvann og må derfor ha vannavrenning mot sluk. Det kan være vanskelig – fysisk og/eller politisk – å rive etablert bebyggelse, jevne ut terreng eller bygge [[bro]] eller [[tunnel]] over eller under elver, jernbanespor osv. Det meste av gatenettet i våre byer er allerede etablert.<ref>Statens vegvesen 2008, B.1.</ref>

===Fremkommelighet for biltrafikken===
Gatene hvor biltrafikken har første prioritert, lages gjerne rette og brede, med få eller ingen gangfelter, uten lyskryss eller med høy prioritet i lyskryss, gjerne med «grønn bølge» – og forholdsvis høye fartsgrenser. Disse gatene fungerer som en mellomting mellom vanlige bygater og de egentlige [[motorvei]]er. De er dels eldre gater som i moderat grad er tilpasset biltrafikken. Til dem hørte [[Rådhusgata (Oslo)]] en periode før mesteparten av biltrafikken ble fjernet etter at [[Festningstunnelen]] ble åpnet. Noen nyere gater er bygget for samme formål. I 1960-årene ble de av og til kalt «hurtiggater», «en hovedåre som vanligvis er krysningsfri og fasadefri. Hurtiggater har vanligvis ikke fortau eller sykkelbaner» (s. 132).<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2018051528002|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2024-12-30|verk=www.nb.no}}</ref> I Norge er ikke betegnelsen lenger i bruk, og denne formen for byplanlegging er på retur. riktignok finnes unntak. I Oslo har en gate som [[Kong Håkon 5.s gate]] noen slike egenskaper etter at parsellen sør for [[Dronning Eufemias gate]] i 2012 ble utvidet fra to til seks kjørefelter. Men som regel anlegges i stedet [[ringvei]]er rundt byene eller bysentrene – eller biltunneler under dem. Storbyer har ofte flere ringveier, hvor de(n) indre gjerne er av eldre dato. Slike ringveier fungerer ofte som gate og er da tilgjengelige for alle slags trafikanter. I [[Ringveiene i Oslo|Oslo]] gjelder dette i noen grad Kirkeveiringen (Ring 2). Lenger ute forekommer én eller flere ytre ringveier av nyere dato, som Ring 3 (Store ringvei) i Oslo. Disse fungerer mer som motorveier.

===Kollektivgater===
Disse gatene skal sikre fremkommeligheten for kollektivtrafikk, og har derfor minst ett kollektivfelt i hver retning. Trikk kan dele kjørebane med buss (som i [[Grensen (Oslo)|Grensen]] i Oslo) eller ha egen trasé med preg av [[bybane]], enkelte steder som «trikk på gress» (tysk ''Rasengleis'' - ''Rasen'' = gressplen og ''Gleis'' = jernbanespor), noe som gir mindre [[støy]]<ref>''The real sound emission of «Rasengleis»: The Journal of the Acoustical Society of America'' 105, 948 (1999); https://doi.org/10.1121/1.425739;
https://asa.scitation.org/doi/10.1121/1.425739</ref> og støv.<ref>Margarita Novales & Emilio Conles: ''Turf Track for Light Rail Systems. Transportation Research Record Journal of the Transportation Research Board'' 2275(2275):1-11; DOI: 10.3141/2275-01; December 2012; https://www.researchgate.net/publication/264057189_Turf_Track_for_Light_Rail_Systems</ref>

===Gågater===
I [[gågate]]r er ferdsel med [[motor]]drevne [[kjøretøy]] forbudt, eller kun tillatt i korte tidsrom og med unntak for utrykningskjøretøy. De anlegges gjerne i sentrum av byer og tettsteder. I Norge er sykling tillatt på linje med [[sykling på fortau]], men må som annen kjøring skje i gangfart.<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1986-03-21-747|tittel=Forskrift om kjørende og gående trafikk (trafikkregler) - Lovdata|besøksdato=2024-12-30|verk=lovdata.no}}</ref> På [[Strøget (København|Strøget i København]], en av de eldste og mest berømte gågatene, er derimot sykling forbudt. Gågater brukes ofte som møtested og møbleres ofte med benker, blomster osv. Gatelegemet kan bestå av granittheller, fliser e.l. istedenfor asfalt.

===Gatetun===
Disse minner om gågater, men anlegges ofte i boligstrøk. De er først og fremst beregnet på opphold og lek – og bevegelser i gangfart. De har ikke adskilte fortau. Kjøring er tillatt, men skal skje i gangfart.

===Bolig- og miljøgater===
I gater hvor beboerne og nærmiljøet prioriteres, vurderes ønsker om trafikksikkerhet og minst mulig støy foran fremkommeligheten for biltrafikken. Bilkjøring er som regel tillatt, men gjennomkjøringen ledes gjerne utenom hvis mulig, og fartsgrensen settes lavt. Blandet trafikk, [[fartshump]]er og opphøyde gangfelter er typiske kjennetegn for slike gater. Fysiske elementer som rennesteinsfelter, belysning, gatemøbler, trær og busker brukes bevisst for å skape et gatemiljø hvor bilistenes naturlige fartsvalg er 30–40 km/t. Når en slik gate går gjennom et mindre tettsted, gir en [[rundkjøring]] god fartsdempning.<ref>Statens vegvesen 2008, C.3.12</ref>

===Mot brannspredning ===
Etter [[Bybrannen i Oslo 1624|bybrannen i 1624]] fikk det nye Christiania rette gater på 15 m, bredere enn gatene i det gamle Oslo. Etter [[andre verdenskrig]] har en iallfall i USA vurdert verdien av brede gater som utgangspunkt for branngater mot [[bybrann]]er utløst av bombeangrep.<ref>{{Kilde www |url=https://apps.dtic.mil/dtic/tr/fulltext/u2/661458.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-11-15 |arkiv-dato=2021-02-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210227012146/https://apps.dtic.mil/dtic/tr/fulltext/u2/661458.pdf |url-status=yes }}</ref> Etter hvert ble det også viktig at gatene var brede nok til å sikre fremkommelighet for store kjøretøyer som hestetrukne brannvogner, senere brannbiler. I moderne tid skyldes fremkommelighetsproblemene ofte parkerte biler.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ba.no/fjellveien/brannvesenet/parkering/parkering-hindrer-brannbiler-folk-ma-bruke-hodet/s/5-8-732211|tittel=Parkering hindrer brannbiler: – Folk må bruke hodet!|besøksdato=2024-12-30|dato=2018-01-28|fornavn=Sindre|etternavn=Wiik|språk=no|verk=Bergensavisen}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/stor-oslo/brannbiler-far-ikke-parkert-1.13966510|tittel=Brannbiler får ikke parkert|besøksdato=2024-12-30|dato=2018-03-17|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>
[[Fil:Champs-Élysées.jpg|thumb|Paradegaten ''Champs-Élysées'' sett fra [[Place de la Concorde|Concorde-plassen]].]]
===Paradegater, praktgater===
En paradegate er definert som «byens mest representative gate».<ref>{{Kilde www|url=https://naob.no/ordbok/paradegate|tittel=paradegate - Det Norske Akademis ordbok|besøksdato=2024-12-30|verk=naob.no}}</ref> På den annen side er både [[Karl Johans gate]] og Dronning Eufemias gate i Oslo kalt paradegater.<ref>{{Kilde www|url=https://www.mynewsdesk.com/no/sporveien/pressreleases/trikken-kjoerer-i-dronning-eufemias-gate-2107846|tittel=Trikken kjører i Dronning Eufemias gate|besøksdato=2024-12-30|dato=2017-08-15|språk=no|verk=Mynewsdesk}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/45329/Master-Olimstad.pdf?sequence=1&isAllowed=y|tittel=Wayback Machine|besøksdato=2024-12-30|verk=www.duo.uio.no}}</ref> Paradegater lages brede og rette i form av [[bulevard]]er eller [[aveny]]er, med mye trær og annen beplantning. De fører ofte forbi monumentalbygg og signalbygg som slott, parlamentsbygninger, operabygninger og triumfbuer, og egner seg for militærparader, opptog og demonstrasjoner. Noen av dem har mange kjørefelt og enorm biltrafikk; andre har begrenset biltrafikk. De kan ha kollektivfelt for busser og/eller trikker. I Europa er [[Champs-Élysées]] i Paris, [[Ringstraße]] i [[Wien]] og [[Andrássy út]] i [[Budapest]] kjente paradegater.

Det ultimate eksempel på en paradegate ble planlagt i [[Welthauptstadt Germania]] («Verdenshovedstad Germania»), [[Adolf Hitler]]s visjon for en total ombygging av [[Berlin]] til hovedstad i det nazistiske verdensriket.

Brede, rette gater gir oversikt, og [[Napoleon II|Napoleon 2.]] anla slike gater i Paris for å gjøre det lettere å slå ned opptøyer.<ref>{{Kilde www |url=http://old.studvest.no/200003/kronikk.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-11-15 |arkiv-dato=2021-02-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210225110505/http://old.studvest.no/200003/kronikk.html |url-status=yes }}</ref>

===Tak over underjordisk infrastruktur===
Under gatene finnes en omfattende [[infrastruktur]]: Vann- og kloakkledninger, elektriske kabler – av og til [[tunnelbane]]r, biltunneler, gangtunneler eller fotgjengerunderganger osv. Slike anlegg er gjerne vesentlig enklere å bygge, vedlikeholde og grave opp under gatelegemet enn under bygningene langs gatene.

==Referanser==
<references />

==Kilder==
*Statens vegvesen 2008: Veg- og gateutforming, Normaler, Håndbok 017,

{{Gange}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Veier]]

Gate - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Pål Jensen: Avsnitt om gatetun, presiseringer m.m.