Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-06-03T04:05:31Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2026 kl. 04:05
(Ingen forskjell)

nb>Kkv65: /* Lokomotivstallen */

2025-12-06T21:13:19Z

Lokomotivstallen

Ny side

{{Infoboks jernbanestasjon
| bilde = Garnes_stasjon.JPG
| bildetekst = Garnes stasjon på [[Gamle Vossebanen]] {{Byline|Svein Harkestad}}
| sted = [[Arna]]
| kommune = [[Bergen]]
| linje = [[Gamle Vossebanen]]
| distanse = 463,13
| høyde =21
| arkitekt = [[Balthazar Lange]] (1883)<br />[[Gerhard Fischer]] (1918–19)
| åpnet = 11. juli 1883
| rehabilitert =
| plattformer = 1 (tidligere 2)
| nedlagt = 1.august 1964
| operatør(er) = Museet Gamle Vossebanen
| posisjonskart = Hordaland
| breddegrad = 60.446755
| lengdegrad = 5.470309
| koordinatregion = NO-12
}}
'''Garnæs stasjon''' i [[Arna]] ble opprettet i 11.7.1883 samme dag som [[Vossebanen]] ble åpnet. Fra 1894 ble dagens skrivemåte brukt. Stasjonen gikk ut av bruk fra 1. august 1964 som en konsekvens av Bergensbanens forkortelse, strekningen ble da nedgradert til sidespor.<ref>{{Kilde bok|tittel=Banedata 2013|etternavn=Bjerke, Haugen, Holom, Tovås|fornavn=Thor, Tore, Finn, Ove|utgiver=Norsk Jernbaneklubb / Jernbaneverket Norsk jernbanemuseum|år=2013|isbn=978-82-90286-35-9|utgivelsessted=Hamar/Oslo|side=side 226}}</ref> I dag er Garnes utgangsstasjon i nord (øst) for Museet [[Gamle Vossebanen]], som kjører [[Veterantog|museumstog]] ([[Liste over damplokomotiv i Norge|damptog]]), mellom [[Garnes]] og [[Midttun holdeplass|Midtun]]. Ved utvalgte anledninger kjøres også museumstog med dieselmotorvogn østover mot der Gamle Vossebanen er koblet sammen med [[Bergensbanen]].

Garnes stasjon, med stasjonsbygning, uthus, [[lokomotivstall]] og [[vognremisse]], ble [[fredning (kulturminnevern)|fredet]] som nasjonalt kulturminne i 2002. Fredningen omfatter interiøret i stasjonsbygningens ekspedisjon og venterom. Området rundt bygningene er også fredet. Fredningen omfatter det opprinnelige stasjonsområdet og inkluderer stasjonshagen, [[Perrong|perronger]], spor, ramper, [[svingskive]] og tekniske installasjoner.

== Stasjonsbygningen ==
Etter at en brann i [[1918]] la stasjonsbygningen fra 1883 i aske, tegnet arkitekt [[Gerhard Fischer]] en ny stasjonsbygning preget av lokale stiltradisjoner, spesielt av [[rokokko]] og den såkalte bergensklassisismen. Den nye stasjonsbygningen sto ferdig i 1919.

Stasjonsbygningens 1. etasje består av venterom og ekspedisjonskontor på siden mot sporene og et kontor samt et overnattingsrom for stasjonens telegrafist på baksiden. 2. etasje inneholder stasjonsmesterens leilighet.

Stasjonsbygningen er i bruk til sitt opprinnelige formål.

==== Signal- og sikringsanlegg. Vegsikringsanlegg ====
Per 2025 er stasjonens historiske signal- og sikringsanlegg under reetablering. Utvendige signaler er satt opp på sine historiske fundamenter.

Garnesvegen planovergang som krysser tre spor vest på stasjonsområdet ble utstyrt med vegsikringsanlegg i museumsbanetiden.

== Uthuset ==
Uthuset (bygningen lengst mot øst) var lokomotivstall i smalsportiden (frem til 1904). Det hadde kjøreporten vendt mot øst.

Eneste synlige spor etter bygningens tid som lokomotivstall er i dag (per 2023) et hull i skråtakets innvendige bordkledning der [[Røykavtrekk|røykavtrekket]] var.

Da Garnes' første stasjonsbygning brant, ble lokomotivstallen bygget om innvendig til stasjonsbygning, en funksjon den hadde i cirka ett år. Bygningen fikk da ekspedisjon (kontor) med vedovn i vest og venterom midt på, med dør og billettluke mellom disse to rommene. Spor etter denne ombyggingen er ennå synlige.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Hva veggene skjulte 1/3|publikasjon=På Sporet|dato=2021-03-01|forfattere=Gubberud, Ivar|hefte=186|sider=60-68}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Hva veggene skjulte 2/3|publikasjon=På Sporet|dato=2021-06-01|forfattere=Gubberud, Ivar|hefte=187|sider=52-61}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Hva veggene skjulte 3/3|publikasjon=På Sporet|dato=2021-12-01|forfattere=Gubberud, Ivar|hefte=189|sider=40-44}}</ref> Lengst mot øst ble etter hvert satt inn priveter.

Etter at den nye stasjonsbygningen stod ferdig, ble den midlertidige ekspedisjonen tatt i bruk som overnattingsrom. Billettluken og døren inn til venterommet ble fjernet og kledd igjen. Det midlertidige venterommet ble tatt i bruk som godsrom - og fikk brede dører på begge sider.

Museet Gamle Vossebanen bruker i dag den tidligere ekspedisjonen som salgsavdeling. Godsrommet brukes til utstillinger. To av de historiske privetene er omgjort til vannklosetter, et tredje er beholdt uendret.

=== Trivia ===
Museets salgsavdeling heter ''Stm. Fastings stasjonshandel'' og er oppkalt etter stasjonsmester Michael Sundt Tuxen Fasting (1879-1953<ref>{{Kilde www|url=https://www.myheritage.no/names/michael_fasting|tittel=|besøksdato=2025-12-06}}</ref>) som arbeidet på stasjonen da den brant. Han sønn - den senere arkitekt [[Georg Fredrik Fasting|Georg Fasting]]<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Georg Fasting|url=https://snl.no/Georg_Fasting|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-11-26|besøksdato=2024-12-16|språk=no|fornavn=Anne Marit|etternavn=Lunde}}</ref> - deltok i arbeidet med å forsøke å slukke og begrense brannen.

Georg Fasting er kjent for å ha tegnet de røde [[Telefonkiosk|telefonkioskene]] som var vanlige i hele Norge frem til [[Mobiltelefon|mobiltelefonene]] ble allemannseie. Som et nikk til arkitekten fra et av hans tidligere hjem, har Museet Gamle Vossebanen satt opp en telefonkiosk i stasjonsparken.

Michael Sundt Tuxen Fasting mottok Kongens Fortjenestemedalje i gull i 1947.<ref>{{Kilde www|url=https://www.kongehuset.no/|tittel=|besøksdato=2025-12-06}}</ref>

== Vognremissen ==
Vognremissen var i bruk til samme formål i både smal- og normalsportiden. Detaljer ved bygningen - og eldre fotografier - kan indikere at den ble løftet (på grunnmuren) for å få takhøyde nok til normalsporet materiell. Portbladene ble samtidig forlenget. Remissen er også blitt forlenget.

Vognremissen er i bruk til sitt opprinnelige formål.

== Lokomotivstallen ==
Den normalsporede lokomotivstall er Garnes stasjons eneste murbygning. Den ble bygget i 1904 - og senere forlenget mot vest (mot svingskiven) for å gi plass til en motorvogn. Forlengelsen er synlig. Lokomotivstallen hadde opprinnelig høye, buede vinduer også i gavlveggen. Disse ble ikke satt inn igjen etter at et [[Lokomotiv|damplokomotiv]] kjørte gjennom endeveggen og endte på jordet nedenfor. Spor etter den ene vindusåpningen kan ennå skimtes på innsiden av gavlveggen.

Da NSB begynte å kjøre elektriske motorvognsett på Vossebanen (i 1954), ble lokstallen for kort til å hensette (nattparkere) motorvognsettet innendørs. Frem til driftstidens slutt ble bygningen sannsynligvis<ref>{{Kilde bok|tittel=Fjellets sønner. Forteljingar frå 51 år på Bergensbanas høgfjell|etternavn=Nesbø|fornavn=Erling Monrad|utgiver=utgitt av forfatteren selv|år=2023|side=6|kapittel=Då far omkom|sitat=Garnes. stasjon. I lok-stallen var siste gang eg såg far, 1. mai 1961. Han synte meg då stolt den nye motordresinen sin - som han dagen etter skulle koma til å miste livet på. (billedtekst)}}</ref> benyttet av baneavdelingen. I en periode etter driftstidens slutt ble den utleid og brukt som bilverksted.

Lokomotivstallen er i dag i bruk til sitt opprinnelige formål.

== Svingskiven ==
Svingskivebroen ble fjernet og svingskivekummen fylt igjen før driftstidens slutt. Kummen ble avdekket igjen etter at Museet Gamle Vossebanen hadde etablert seg på Garnes og påbegynt arbeidet med å restaurere anlegget.

Svingskivebroen er gjenbruk fra [[Randsfjord stasjon]].

== Vedskjulet ==
Vedskjulet ved [[Svingskive|svingskiven]] er gjenbruk av en halv baneavdelingsbrakke. Brakken stod tidligere omtrent der rundkjøringen [[Bommane]] ved [[Arna gamle stasjon|Arna Gamle stasjon]] ligger i dag.

== Annen samferdsel i området ==
Bussholdeplassen ''Garnes VGS'' ligger i Tunesvegen/Garnesvegen 4-5 minutters gange opp fra stasjonen.

Garnes kai ligger 5-10 minutters gange fra stasjonen, over Garnesvegen planovergang og ned mot Sørfjorden. Kaien er normalt ikke i bruk til passasjertransport, men anløpes av veteranskip som seiler i samtrafikk med veterantoget på Gamle Vossebanen.
<gallery>
Garnes 1 T265 01 0117.jpg|Garnes’ første stasjonsbygning ble tegnet av Balthazar Lange.{{foto|Riksantikvaren}}
Garnes stasjon (141026).jpg|Museumstog på Garnes stasjon{{foto|Tore Sætre}}
Damplokomotiv.JPG|[[NSB type 18|Damplokomotivet]] under klargjøring {{foto|Svein Harkestad}}
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424644?s=Garnes%20jernbanestasjon Bergen byleksikon på nett, om Garnes jernbanestasjon]
* [http://www.sffarkiv.no/sffbasar/style_hordaland.asp?p=result&db=dbatlas_leks&art_id=110601&spraak_id=1&ptype=single Kulturnett Hordaland]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
{{Stasjonsinfo|Garnes|Vossebanen}}
* {{Kulturminne|87657}}

{{Rf-transport-start}}
{{Rf-transport|tittel=Museumsjernbane}}
{{Rf-linje|system=Bane NOR|linje=Gamle Vossebanen|forrige=Tunes|neste=Arna gamle}}
{{Rf-transport-neste|tittel=Bane NOR}}
{{Rf-linje|system=Bane NOR|linje=Vossebanen|forrige=Tunes|neste=Seimsmark}}
{{Slutt boks}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fredete byggverk i Vestland]]
[[Kategori:Jernbanestasjoner på Gamle Vossebanen]]
[[Kategori:Kulturminner i Bergen]]
[[Kategori:Arna]]
[[Kategori:Bergens historie]]
[[Kategori:Gerhard Fischer]]
[[Kategori:Hordalands samferdselshistorie]]

Garnes stasjon - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Kkv65: /* Lokomotivstallen */