Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-13T05:15:54Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 05:15
(Ingen forskjell)

84.208.103.66 på 22. apr. 2018 kl. 15:26

2018-04-22T15:26:52Z

Ny side

{{kursiv tittel}}
'''''Garbage in, garbage out''''' er et databehandlingsuttrykk som forkortes til [[akronym]]et '''GIGO'''<ref name=frkrtlsr/><ref name=kvanum/> og betyr oversatt til norsk «søppel inn, søppel ut».<ref name=EDB/> Det kalles også «computerloven» eller «SISU-prinsippet» ('''S'''øppel '''I'''nn, '''S'''øppel '''U'''t).<ref name=Hernes/><ref name=kristensen2/><ref name=kristensen1/><ref name=bohren/> Uttrykket henviser det fenomen i [[informatikk]]en eller i [[informasjons- og kommunikasjonsteknologi]]en at [[datamaskin]]er fordi de bare bruker logiske prosesser vil behandle alle slags data som puttes inn, også feilaktige eller irrelevante data (på norsk ''søppel inn'', engelsk ''garbage in''), og datamaskinen vil da levere uønskede og ofte uventede resultater (norsk ''søppel ut'', engelsk ''garbage out'').<ref name=esbensen/><ref name=bohren/>

'''''Garbage in, gospel out''''' er en nyere utvidelse av akronymet som betyr at selv om "søppel" legges inn så har brukerne en tendens til å tro på resultatene av databehandlingen som om de var et evangeliium (''gospel'').<ref name=Watzlawick/>

==Historie==
Uttrykket var mest populært i databehandlingens tidlige dager, men er like gyldig i dag når kraftige datamaskiner kan produsere store mengder feilaktig informasjon på kort tid. Termen ble første gang brukt 1. april 1963 i en syndikert avisartikkel om de første stadiene i bruk av databehandling hos US [[Internal Revenue Service]].<ref name=worldwidewords/>
Uttrykket ble kjent fordi George Fuechsel brukte det som en opplæringsmantra.<ref name=universalP/>
George Fuechsel var tekniker/instruktør for [[IBM 305 RAMAC]] i New York. Det ble i programmeringens begynnelse krevd av programmererne at de testet praktisk talt hvert steg i programmet og de ble advart om at de kunne ikke forvente at programmet gjorde «de rette tingene» når dataene som ble lagt inn inneholdt feil.

[[Charles Babbage]] som hadde funnet opp den første programmerbare maskinen merket seg det underliggende prinsippet og sa:.
{{sitat|Ved to anledninger har jeg blitt spurt; ''«Unnskyld, Mr. Babbage, hvis du legger inn gale tall i maskinen, vil de riktige svarene komme ut?»'' ... Jeg er ikke i stand til å forstå hva slags forvirrede idéer som kan fremprovosere et slikt spørsmål.|Norsk oversettelse fra [[Charles Babbage]]s bok ''Passages from the Life of a Philosopher''<ref name=Babbage/>}}

Uttrykket kan ha kommet fra regnskapsuttrykkene [[FIFO and LIFO accounting]], og programmeringsuttrykkene [[Stakk (datastruktur)|last-in, first-out]] (LIFO), [[Kø (datastruktur)|first-in, first-out]] (FIFO).<ref name=worldwidewords/>

==Bruk==
;Databehandling
Uttrykket brukes om databehandling hvor inngående data ikke er relevante og/eller riktige.<ref name=bohren/> Dette fører til at resultatet heller ikke er verken riktig eller relevant.<ref name=bohren/>
{{sitat|Forholdet mellom inn- og utdata er svært viktig i databehandling. Selv om mange fortsatt tror at det er noe mystisk ved datamaskinen, er det viktig å huske på at de data en får ut av en datamaskin, er direkte relatert til de data som er gitt den. Dette er et prinsipp som gjelder i all databehandling og går under navnet ''SISU''-prinsippet (Søppel Inn, Søppel Ut), eller på engelske ''GIGO''-prinsippet (Garbage In, Garbage Out). Med andre ord er kvaliteten av de data en får ut helt avhengig av kvaliteten av de data som ble gitt til maskinen. Dette blir ofte glemt. |«''Datateknologi og kommunikasjon''»<ref name=kristensen2/>}}

;Digitalisering
:Uttrykket kan også brukes som forklaring på dårlig kvalitet når lyd- eller videoopptak digitaliseres. Selv om digitalisering kan være første steg i å rense et signal så øker ikke digitaliseringen kvaliteten på signalet. Defektene i det opprinnelige analoge signalet vil trofast bli kopiert, men de kan bli identifisert og fjernet ved etterfølgende [[digital signalbehandling]].{{tr}}
;Tillit
:'''''Garbage in, gospel out''''' er en nyere utvidelse av akronymet.<ref name=Watzlawick/> Det er en kynisk kommentar til tendensen til overdreven tillit til databehandling og menneskers tilbøyelighet til blindt å akseptere hva datamaskinen sier. Siden dataene har passert gjennom en datamaskin har folk en tendens til å tro på dem.
{{sitat|Beslutningstakere møter i stigende grad computergenerert informasjon og analyser som ikke kan samles eller analyseres på noen annen måte enn ved databehandling. På grunn av dette blir det uaktuelt å se på prosessene bak også når det er grunn til mistanke om at det er noe galt med resultatet. Kort sagt, computer-analysen blir et troverdig referansepunkt også når den baseres på dårlige data.|Oversatt fra engelsk: Brooks og Marlatt: ''Computer Applications in Particular Industries''.<ref name=BrooksCompApplic/>}}
;Beslutninger
:GIGO er også vanlig brukt om menneskelige feil i beslutningstakings-prosesser som skyldes feilaktige, ukomplette og unøyaktige data.{{tr}}
;Usenet
:GIGO var navnet på ett [[Usenet]] [[Gateway (computer program)|gateway]] program laget av [[FidoNet]], MAUSnet, e.a.<ref name=GIGOhist/>

==Se også==
{{wiktionary|garbage in, garbage out|GIGO}}
*[[FINO]]
*[[bogosort]]

== Referanser ==
<references>
<ref name=worldwidewords>{{cite web|url=http://www.worldwidewords.org/qa/qa-gar1.htm|title=Garbage in, garbage out|last=Quinion|first=Michael|date=5. november 2005|work=World Wide Words|accessdate=2012-02-26}}</ref>
<ref name=GIGOhist>{{cite web
|url=http://gigo.com/wiki/GIGO_History|title=GIGO History|author=jfesler|date=2001-01-01|publisher=gigo.com/wiki|accessdate=2014-01-24}}</ref>
<ref name=BrooksCompApplic>Daniel T. Brooks, Brandon Becker and Jerry R. Marlatt, "Computer Applications in Particular Industries: Securities" appearing in Bigelow, "Computers & The Law", American Bar Association, Section of Science and Technology, Third Edition 1981 at 250, 253. «''Decision-makers increasingly face computer-generated information and analyses that could be collected and analyzed in no other way. Precisely for that reason, going behind that output is out of the question, even if one has good cause to be suspicious. In short, the computer analysis becomes a credible references point although based on poor data.''»</ref>
<ref name=Babbage>{{cite book |last=Babbage |first=Charles |year=1864 |title=Passages from the Life of a Philosopher |publisher=Longman and Co. |page=67 |oclc=258982|quote=''On two occasions I have been asked, ''«Pray, Mr. Babbage, if you put into the machine wrong figures, will the right answers come out?»'' ... I am not able rightly to apprehend the kind of confusion of ideas that could provoke such a question''.}}</ref>
<ref name=universalP>{{Kilde bok|forfatter=Butler, Jill, Lidwell, William og Holden, Kritina|tittel=Universal Principles of Design|utgivelsesår=2010|forlag=Rockport Publishers|utgivelsessted=Gloucester, MA|isbn=1-59253-587-9|side=112|url=http://books.google.com/books?id=l0QPECGQySYC&pg=PA112#v=onepage&q&f=false}}</ref>
<ref name=frkrtlsr>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1989 | tittel = Kort sagt: frkrtlsr | isbn = 8251909279 | utgivelsessted = [Trondheim] | forlag = Tapir | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013120206101 | side = 46}}</ref>
<ref name=Watzlawick>{{ Kilde bok | forfatter = Watzlawick, Paul | utgivelsesår = 1988 | tittel = Aldri så godt at det ikke er galt for noe | isbn = 8273841367 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Ex Libris | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061204135 | side = 78}} </ref>
<ref name=EDB>{{ Kilde bok | forfatter = Aasen, Ivar Jardar | utgivelsesår = 1982 | tittel = EDB-ordboken: kort, norsk og enkelt om våre vanligste EDB-uttrykk | isbn = 8251816866 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tanum-Norli | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013103005146 | side = 30}}</ref>
<ref name=Hernes>{{ Kilde bok | forfatter = Hernes, Gudmund (1941-) | utgivelsesår = 1980 | tittel = Hvorfor alt går galt og andre lover for det moderne menneske | isbn = 8200053393 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062301103 | side = 33}}</ref>
<ref name=kvanum>{{ Kilde bok | forfatter = Kvanum, Lars M. | utgivelsesår = 1996 | tittel = Internet relay chat IRC | isbn = 0132711648 | utgivelsessted = London | forlag = Prentice Hall | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010071608030 | side = 74}}</ref>
<ref name=kristensen2>{{ Kilde bok | forfatter = Kristensen, Terje (1947-) | utgivelsesår = 1996 | tittel = Datateknologi og kommunikasjon | isbn = 8270379573 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen akademisk forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008072504145 | side = 90}}</ref>
<ref name=kristensen1>{{ Kilde bok | forfatter = Kristensen, Terje (1947-) | utgivelsesår = 1999 | tittel = Informasjon, kommunikasjon og teknologi | isbn = 8245607347 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen akademisk forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010021500072 | side = 121}}</ref>
<ref name=bohren>{{ Kilde bok | forfatter = Bøhren, Øyvind (1949-) | utgivelsesår = 1998 | tittel = Prosjektanalyse | isbn = 8299240549 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Skarvet forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090404005 | side = 394}}</ref>
<ref name=esbensen>{{ Kilde bok | forfatter = Esbensen, Kim H. | utgivelsesår = 2000 | tittel = Multivariate data analysis - in practice: an introduction to multivariate data analysis and experimental design | isbn = 8299333024 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Camo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009041504146 | side = 506}}</ref>

</references>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Engelske ord og uttrykk]]
[[Kategori:Terminologi]]
[[Kategori:Sjargong]]

Garbage in, garbage out - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

84.208.103.66 på 22. apr. 2018 kl. 15:26