Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-27T16:24:39Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2026 kl. 16:24
(Ingen forskjell)

nb>Tournesol: Fjerner revisjon 20559958 av 2A02:2121:302:686F:5CC6:C811:8536:121F (diskusjon)

2020-06-13T20:13:25Z

Fjerner revisjon 20559958 av 2A02:2121:302:686F:5CC6:C811:8536:121F (diskusjon)

Ny side

[[Fil:Old norse, ca 900.PNG|right|250px|thumb|Omtrentlig utbredelse av [[Norrønt språk|norrøne språk]] på 900-tallet. I røde områder ble det snakket vestnorrøne dialekter og i oransje østnorrøne. Rosa angir gammelgotlandsk, gult gammelengelsk og grønt øvrige [[Germansk språk|germanske]] språk, som på denne tid lå mye nærmere de skandinaviske språk enn idag.]]

'''Gammelsvensk språk''' ([[svensk]]: ''fornsvenska'') betegner det [[svensk språk|svenske språket]] i perioden mellom år [[800]] og [[reformasjonen]]. Språkområdet omfattet datidens svenske rike, hvilket avviker en god del fra det nåværende [[Sverige]]. [[Skånelandene]], som omfatter landskapene [[Skåne]], [[Halland]] og [[Blekinge]], tilhørte [[Danmark]] og man snakket [[gammeldansk]], [[Bohuslän]] og [[Idre og Særna|Idre og Särna]] tilhørte [[Norge]] og man snakket [[gammelnorsk]], og [[Lappland]] og en del av [[Norrbotten]], hvor man snakket [[Samiske språk|samisk]]. Dessuten snakket man gammelsvensk på kyststrekninger i [[Finland]], [[Estland]] og [[Livland]] og på øyene [[Åland]], [[Dagö]] og [[Saaremaa]]. Fra slutten av [[800-tallet]] til begynnelsen av [[1000-tallet]] var språket også i bruk i mindre områder i det vestlige av [[Russland]].

== Bakgrunn ==
Gammelsvensk stammer fra [[urnordisk]]. Sammen med gammeldansk utgjør det den [[østnordiske språk|østnordiske]] språkgruppen. I gammelsvensk språkhistorie kan man skille mellom tre perioder:
# Fra den første utvikling av gammelsvenske eller i alle fall østnordiske språkegenheter, omkring 800, inntil det oppsto en egen gammelsvensk litteratur skrevet med latinske bokstaver på begynnelsen av [[1200-tallet]]. Etter tidens viktigste kildemateriale, runeinnskriftene, kalles språket i denne perioden (omkring 800–[[1225]]) «runesvensk».
# Fra første halvdel av 1200-tallet til andre halvdel av [[1300-tallet]], da skriftspråket utviklet seg til et riksspråk for Sverige, og gjennomgikk store forandringer, både i [[ortografi]], former og uttale. Språket i denne perioden (omkring 1225–[[1375]]) kalles «klassisk gammelsvensk».
# Fra andre halvdel av 1300-tallet til Reformasjonen ([[1527]]), som også betegner et språklig skille, ettersom [[Olaus Magnus]] fra [[1526]] publiserte skrifter som kom til å bli av stor språklig betydning, ved at den danske innflytelsen ble trengt tilbake, mens den [[høytysk språk|høytyske]] tiltok. Språket i denne perioden (omkring 1375–[[1525]]) kalles «mellomsvensk».

== Kilder ==
Det er tre ulike kilder til det gammelsvenske språket.

=== Lånord ===
En svært gammel kilde er [[russisk språk|russiske]] ord som er lånt fra gammelsvensk. Det er nesten utelukkende personnavn, og de forekommer bare i to kildeskrifter fra årene [[911]] og [[944]]. Slike er ''Igor'' (''Ingwar'' = Ingvar), ''Rurik'' (''Rørikr'' = Rørik), ''Olga'' (''Hiælgha'' = Helga), og andre. Sjeldnere er andre ord, som til dels ennå forekommer i russisk og andre [[slaviske språk]], som for eksempel ''chvat'' (''hwater''). I [[finsk]] finnes lånord fra alle språkperioder. Lånordene i samisk er derimot forholdsvis sene.

=== Runeinnskrifter ===
Runeinnskriftene finnes i stort antall (nesten 2000), fra [[Småland]] og [[Öland]] i syd til [[Ångermanland]] i nord, men hyppigst i [[Uppland]], [[Södermanland]] og [[Östergötland]]. De er for det meste avfattet for å minnes døde slektninger. De forekommer gjennom hele den gammelsvenske perioden, men de fleste tilhører [[1000-tallet|1000]]- og [[1100-tallet]]. Blant disse er de eldste naturligvis de viktigste, ettersom de nesten er de eneste kildene fra perioden.

=== Håndskrifter ===
Den siste og viktigste kilden er håndskriftene, som alle er skrevet i [[det latinske alfabet]]et. Sveriges eldste skriftlige kilder (konge- og biskopsbrev) er på [[latin]], og bruker bare unntaksvis et og annet gammelsvensk ord. En egen litteratur på gammelsvensk oppstod først på [[1200-tallet]]. De eldste bevarte håndskriftene stammer fra slutten av dette århundret. Her skal nevnes noen av de viktigste håndskriftene.

Fra slutten av 1200-tallet til omkring 1300:
* Det eneste fullstendige håndskrift av [[den eldre Västgötalagen]], fra tiden [[1281]]–[[1290|90]].
* Et bruddstykke av den eldre Västgötalagen.
* [[Lydekini]]. Utdrag og tillegg til [[den yngre Västgötalagen]].
* Håndskriftet til [[Upplandslagen]], fra året [[1300]].

Fra første halvdel av [[1300-tallet]]:
* Forskjellige juridiske, geografiske og historiske opptegnelser om [[Västgötaland]], skrevet av en prest fra [[Vidhem]], Cod. Holm. B 59, fra året [[1325]].
* Håndskriftet til [[Södermannalagen]], Cod. Holm. B 53, skrevet noe etter [[1327]].
* Et fragment av [[Östgötalagen]], Cod. AM. 1056, 4°.
* Et fragment av Södermannalagen.
* Håndskriftet til [[Västmannalagen]], Cod. Holm. B 57.
* Kong [[Magnus Eriksson]]s testamente fra [[1346]].
* Kong Magnus Erikssons [[Kopparberg]]-privilegier fra [[1347]].
* Cod. Holm. B 58, skrevet etter [[1345]]. Den inneholder det eneste fullstendige håndskrift av [[den yngre Västgötalagen]] og det eneste fullstendige håndskrift av byretten for [[Birka]].

Fra omkring 1350 stammer
* Det eneste håndskriftet til [[Dalaloven]], Cod. Holm. B 54.
* Det eneste fullstendige håndskriftet til [[Östgötalagen]], Cod. Holm. B 50.
* Cod. Ups. L. 49, som omfatter det eneste håndskriftet til [[Hälsingalagen]] og et avsnitt av Upplandslagen.
* Et stort fragment av Östgötalagen.
* Håndskriftet til kong [[Magnus Erikssons landslov]], Cod. AM. 51 4°.
* [[Codex Buræanus]], et stort bruddstykke av Sveriges eldste legendesamling.

Fra 1350–[[1375]] stammer
* To små håndskrifter av [[St. Birgitta]]s selvbiografiske opptegnelser, sannsynligvis fra årene [[1360]] og [[1367]].
* Det eldre håndskriftet til [[den smålandske kirkerett]], Cod. Skokloster 155, 4°.
* Cod. Holm. B6, som inneholder dels to store og to små bruddstykker av den yngre Västgötalagen, dels kong Magnus Erikssons landslov.
* Cod. Holm. 78, som inneholder dels det kirkerettslige avsnittet av Upplandslagen, dels håndskriftet til kong [[Magnus Erikssons bylov]].

Fra slutten av 1300- og første halvdel av [[1400-tallet]]:
* [[Codex Oxenstiernianus]]; blandede skrifter av kirkelig innhold fra året [[1385]] og senere.
* Cod. AM. 787, 4°, fra begynnelsen av 1400-tallet, som inneholder en kort utgave av Sveriges eldste [[postill]] og et bruddstykke av en [[mirakelbok]].
* Håndskriftet til den gammelsvenske oversettelsen av St. Birigittas ''Revelationes'', Cod. Holm. A 5a.
* [[Codex Bergmanianus]] fra omkring 1420.
* Det eneste fullstendige håndskrift av «Själens tröst», fra omkring 1430.
* [[Codex Bildstenianus]], det eneste fullstendige håndskrift av en stor legendesamling.
* Et fragment av «Um styrilse kununga ok høfþinga», fra omkring 1435.
* Cod. Holm. D 4, av blandet innhold.
* Det eldre håndskriftet til en kommentar til [[Pentateuk]]en.
* Den eldste del av Cod. Holm. A 49, av blandet innhold, skrevet senest [[1442]].
* En stor ordspråksamling, Cod. Ups. Palmsköld. 405.

Fra andre halvdel av 1400-tallet og begynnelsen av [[1500-tallet]] stammer
* Håndskriftet til kong [[Kristoffer av Sverige|Kristoffer]]s [[Kong Kristoffers landslov|landslov]], fra omkring 1450.
* Originalhåndskriftet til [[Karlskrönikan]].
* [[Codex Verelianus]], av blandet innhold, fra [[1457]].
* Eldste del av Cod. Holm. D2, fra [[1470]]–[[1480|80]], som inneholder en transkripsjon av [[Gutasaga]] og håndskriftet til [[Erikskrönikan]].
* Cod. Holm. A 58, fra [[1487]]–[[1491|91]], skrevet av munken [[Jöns Budde]] fra [[Nådendal]] i Finland.
* Cod. Holm. A 4, som inneholder håndskriftet til en oversettelse av ''Horologium æternæ sapientiæ'' av [[Heinrich Suso]].
* Hovedhåndskriftet til [[Didrikssagan]], Cod. Skokl. 115–6, 4°, fra begynnelsen av 1500-tallet.
* Cod. Linc. 39 fol., fra [[1514]] eller senere.
* Originalhåndskriftene til forskjellige verker av biskop [[Petrus Magnus]], fra [[1522]].
* Cod. Holm. D 2, fra [[1523]], av historisk og romantisk innhold.
* Cod. Holm. A 1, fra [[1526]], som inneholder Pentateuk-kommentaren samt 7 bøker oversatt fra [[Bibelen]].

For øvrig er [[diplom]]ene, som forekommer fra [[1343]] av ut gjennom hele middelalderen, av stor språkhistorisk verdi ([[Svenskt Diplomatarium]]).
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Germanske språk]]
[[Kategori:Svensk]]

Gammelsvensk - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Tournesol: Fjerner revisjon 20559958 av 2A02:2121:302:686F:5CC6:C811:8536:121F (diskusjon)