Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-10T11:09:49Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2026 kl. 11:09
(Ingen forskjell)

nb>Trurl: subjektsform

2023-08-01T19:42:34Z

subjektsform

Ny side

<s></s>[[File:De humana physiognomonia libri IIII - NLM NIH - page 59.jpg|thumb|Side fra [[Giambattista della Porta]]s ''De humana physiognomonia libri IIII'' (1586). Delle Porto forsøker å vise sammenhengen mellom fysiognomiske ansiktstrekk hos mennesker og egenskaper og [[personlighetstrekk|karakterdrag]] hos [[dyr]] de likner på.]]
'''Fysiognomikk'''<ref>[https://naob.no/ordbok/fysiognomikk Oppslagsordet «fysiognomikk» i ''Det Norske Akademis ordok'']</ref> er en foreldet [[lære]] om sammenhengen mellom menneskets [[psykisk]]e egenskaper og dets fysiognomi, det vil si [[ansikt]]strekk og ytre kroppsbygning. Tilhengerne av denne teorien hevdet blant annet at en person kunne ha samme [[karakter]]trekk som et dyr de liknet på.

Ordet fysiognomi (fra det [[gresk]]e ''physiognomonia'', av ''physis'', «[[natur]], vesen, karakter» og ''gnome'', «erkjennelse, innsikt»)<ref>[https://naob.no/ordbok/fysiognomi Oppslagsordet «fysiognomi» i ''Det Norske Akademis ordok'']</ref> brukes om utseende, spesielt ansikter, men også om kroppsfigur, ([[Fysiognomi (planter)|planters ytre oppbygning]]), landskapsformer (jordoverflatens [[geomorfologi|morfologi]] og jordskorpens [[geognosmi]]) og annet.<ref name="Den store danske">[http://www.denstoredanske.dk/Sprog,_religion_og_filosofi/Religion_og_mystik/Spiritisme,_okkultisme,_teosofi/fysiognomi Oppslagsordet «fysiognomi» i ''Den store danske'' (dansk leksikon)]</ref>
I dag er alle former for systematisk lære om sammenhengen mellom fysiognomi og karakteregenskaper oppfattet som [[pseudovitenskap]] helt uten grunnlag i virkeligheten.<ref name="snl" /> På den annen side kan visse [[sinnslidelse]]r og mentale tilstander vise seg i ansiktstrekkene,{{tr}} på samme måte som [[rynke|pannerynker]], smilerynker og liknende kan fortelle noe om en person.

Mens ordet ''fysiognomi'', også skrevet ''fysionomi'', kan brukes mer nøytralt om «ansiktsform» og «ansiktsuttrykk», betegner ''fysignomikk'' «ansiktsgranskning» og den forlatte personlighetsforskningen som foretok studier og klassifikasjoner av ansiktstrekk og psykiske egenskaper.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1984 | tittel = Pedagogisk-psykologisk ordbok | isbn = 8257301256 | utgivelsessted = no | forlag = Kunnskapsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009060804098 | side =69 }}</ref>

== Historikk ==
[[File:Temperaments, from Lavater, Essays on physiognomy, 1793 Wellcome L0013239.jpg|thumb|Illustrasjoner opprinnelig hentet fra sveitsiske [[Johann Caspar Lavater]]s ''Physiognomische Fragmente zur Beförderung der Menschenkenntnis und Menschenliebe'' (utgitt 1775–1778), med fysigionomiske ansiktstrekk typiske for «[[Humoralpatologi|de fire temperamenter]]».]]
Fysiognomikk som vitenskap oppstod i [[antikken]], med røtter tilbake til [[stoisisme]]n og skriftet ''Physiognomonica'' som angivelig ble utformet av [[Aristoteles]]. Ideene fikk en oppblomstring under [[renessansen]]<ref name="snl">[https://snl.no/fysiognomikk Artikkelen «fysignomikk» i ''Store norske leksikon'' (oppdatert 2012, fri gjenbruk)]</ref> Den italienske naturfilosofen [[Giambattista della Porta]] (1535–1615) skrev blant annet ''De humana physiognomonia'' (utgitt i 1586). På 1600-tallet var læren imidlertid blitt redusert til en slags [[spådomskunst]] og [[selskapslek]] som tolket ansikter ut fra universelle [[personlighetstrekk]] og [[følelser]], som frykt, stolthet, verdighet og sinne.<ref name="snl" /> På slutten av 1700-tallet kom det igjen en ny interesse for fysiognomien da den sveitsiske teologen [[Johann Caspar Lavater]] (1741–1801) publiserte ''Physiognomische Fragmente'' (1775-78).<ref name="snl" /> Den ble oversatt til engelsk i 1792 og kom stadig i nye utgaver fram til 1810.<ref name="snl" />

Fysiognomien fikk en ny betydning innenfor medisinsk praksis og fysisk [[antropologi]], men også innenfor helt andre området i samfunnet som [[roman]]er, teater og innenfor alle former for visuell kunst. Teorien skulle blant annet få stor betydning for framstillingen av mennesker i kunsten, spesielt i [[portrett]]er. Lavater gikk ut fra at «ansiktet var [[sjel]]ens speil».<ref name="snl" /> Han beskrev fysiognomien som læren eller kunnskapen om sammenhengen mellom det ytre og det indre menneske, den synlige overflaten og det usynlige innholdet.<ref name="snl" /> Siden da er mange [[absurd]]iteter skrevet i fysiognomiens navn, for eksempel at en krokete nese tyder på gode [[Leder (funksjon)|lederegenskaper]].<ref name="snl" /> Lavater kan likevel betraktes som en pioner innen [[personlighetspsykologi]]en.
{{Sitat|Ravnens uhyggelige, altslugende Graadighed maa anses for saameget mere frastødende, som dens Natur paa ingen Maade udelukkende er henviist til at leve af Rov. Lighedspunkterne i mandsportrættet er det karakteerløse og falske Øie, den spidse, tørre og fugleagtige Næse, den lave og fladtrykkede Pande og de smalle, kolde Læber.<br />Kattephysiognomier finder man undertiden blant Danserinder, ogsaa ofte hos coquette, lunefulde, ørkesløse Qvinder, især hos de franske.|Sitater fra Sophus Schack, dansk maler, i ''Physiognomiske Studier'' (1858-59).<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009092403006 Se også Sophus Schacks ''Physiognomiske Studier – et Forsøg til Menneskekundskab'' (1864)]</ref>}}

{|

|[[File:The basic elements of phrenology, physiognomy and palmistry Wellcome L0074425.jpg|thumb|left|Fransk plansje fra seint på 1800-tallet som viser de grunnleggende elementene i [[frenologi]], fysiognomi og [[håndlesning]], med diagrammer av hoder og hender og portretter av kulturpersonligheter og en tyv. Den inneholder også vurderinger av forskjellige typer panne, munn, hake, øye og nese.]]
|}

== Se også ==
* [[Frenologi]], lære fra 1800-tallet om hvordan sjelsegenskaper påvirker formen på hodeskallen
* [[Typologi]], læren om typer i vitenskap og kunst (systematisk klassifisering og vitenskapelig inndeling)
* [[Skalleindeks]], [[skallemåling]], metode for å kartlegge «menneskeraser på grunnlag av hodeform
* [[Antropometri]], læren om måling av menneskekroppen eller knoklene etter døde mennesker

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.skepdic.com/physiogn.html The Sceptic's Dictionary – physiognomy]
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015052208186 ''Hvorledes kan man bedømme et menneskes karakter efter hans ytre? : små streiftog innenfor fysiognomikkens og karakterologiens område'' ( Allers familie-journal, 1926)]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Medisinsk historie]]
[[Kategori:Psykologi]]
[[Kategori:Menneskets anatomi]]
[[Kategori:Pseudovitenskap]]

[[de:Physiognomik]]

Fysiognomikk - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Trurl: subjektsform