nb>Patandor: Tilbakestilte endringer av ~2026-13746-42 (bidrag) til siste versjon av 12u

2026-03-03T08:34:54Z

Tilbakestilte endringer av ~2026-13746-42 (bidrag) til siste versjon av 12u

Ny side

{{Infoboks norsk kommune
| navn = Fyresdal
| høyeste_topp = [[Napuren]] (1283,7 moh.)<ref name="Kartverket"/>
| ordførernavn = [[Erik Skjervagen]]
| ordførerparti = [[Arbeiderpartiet|Ap]]
| ordførerår = 2011, 2015, 2019, 2023
| varaordførernavn = [[Elise Lauvrak]]<ref>{{Kilde www
|url = https://www.ks.no/contentassets/eaabce81644f4f3bad677fa6434d772b/konstitueringer-pr-191023.pdf
|tittel = Konstitueringer pr 191023
|utgiver = KS
|besøksdato = 16. november 2023
}}</ref>
| varaordførerparti = [[Arbeiderpartiet|Ap]]
| varaordførerår = [[2023]]
|altkart=NO 4032 Fyresdal.svg}}
'''Fyresdal''' er en [[kommuner i Norge|kommune]] i [[Telemark]] [[fylker i Norge|fylke]], og ligger i regionen [[Vest-Telemark]] eller [[Øvre Telemark]]. Fyresdal grenser til kommunene [[Tokke kommune|Tokke]], [[Kviteseid]] og [[Nissedal]], og også til kommunene [[Åmli]], [[Bygland]] og [[Valle]] i [[Agder]] fylke.

Fyresdal (som inntil 1879 ble kalt Moland) ble etablert som [[formannskapsdistrikt]], senere betegnet kommune, [[1. januar]] [[1838]]. De viktigste næringsveiene er [[jordbruk]], [[skogbruk]], [[handel]] og [[turisme]] samt [[kraftverk|kraftproduksjon]]. Fyresdal er kjent for sine mange funn fra [[vikingtiden]], blant annet [[gravhauger]] og rester etter slag. Nord for sentrum, i Hegglandsgrend, lå i tidlig kristen tid en pilegrimskirke.

==Navnet==

Navnet kommer av innsjønavnet ''Fyrir'', det gamle navnet på Fyresvatn. Ordet fyrir er en preposisjon som betyr det som ligger framfor eller i veien for en. Dette gjorde vannet da en i folkevandringstida trengte seg oppover mot og inn i denne dalen uten farbare strender en kunne ferdes langs. Den [[norrøne]] formen av navnet ble ''Fyrisdalr''. Det første elementet er genitiv av navnet på sjøen ''*Fyrir'' (nå [[Fyresvatn]]). Det siste elementet er ''dalr'' («dal»).

Fyresdal kommune het frem til 1879 Moland, etter [[Moland prestegård (Fyresdal)|prestegården Moland]] (også skrevet i flertall som Molandene og særlig på 1700-tallet som Morland). «Mor» betyr sand- eller grusslette. Ved prestegården Moland ligger også [[Moland kirke]]; den første kirken der ble bygget rundt 1342 og fikk etterhvert navn etter prestegården. En presteslekt som fra 1500-tallet i flere generasjoner var prester i Fyresdal og som ble en viktig familie i Telemark, tok navn etter stedet ([[Morland]]).

==Natur og geografi==
[[File:Fyresdal, Norway.jpg|thumb|Fyresdal sentrum.]]Denne vestlige delen av Telemark tilhører det [[svekonorvegiske grunnfjellsskjold]]et, og består av to geologiske hovedformasjoner av [[proterozoikum|proterozoiske]] bergarter som er dannet under de ''gotiske'' og senere ''svekonorvegiske'' [[fjellkjedefolding]]ene, med sterk [[Metamorfose (geologi)|metamorfose]] under den sistnevnte.<ref>Ivar B. Ramberg et al, ''Landet blir til - Norges geologi'', Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.</ref> Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel [[skifer]], [[kvartsitt]], [[marmor]] og [[amfibolitt]], og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både [[gabbro]], [[amfibolitt]], samt [[granitt]] og [[granodioritt]] (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). I vest er det et 1 270 - 1 000 millioner år gammelst lag av [[sandstein]], [[Konglomerat (geologi)|konglomerat]], [[ryolitt]] og [[basalt]] som dominerer de øverst strukturene. Den [[kaledonske fjellkjedefolding]]en nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning, dreiende til nordlig.<ref>''Berggrunnskart over Norge'', NGU 2006. ([http://www.ngu.no/kart/bg250/ kart] {{Wayback|url=http://www.ngu.no/kart/bg250/ |date=20150118033550 }})</ref>

Til tross for at kommunen har store skoger og utstrakt skogbruk, må Fyresdal regnes som en fjellkommune; minst to tredeler av kommunen ligger mer enn 600 meter over havet. Sentralt i kommunen ligger [[Fyresvatn]], nummer 22 på [[Liste over norske innsjøer|listen over Norges største innsjøer]], med normalvannstand omkring 279-280 [[moh.]] Det laveste punktet i Fyresdal ligger på ca. 238 moh. der [[Fyresdalsåna]] (utløpet fra Fyresvatn til [[Arendalsvassdraget]]) krysser grensen til nabokommunen [[Nissedal]]. Det høyeste punktet ligger 1284 moh. på fjellet [[Napuren]]<ref name=Kartverket/> helt nordvest i kommunen, der grensemerket mellom Fyresdal, [[Tokke kommune|Tokke]] og [[Valle]] kommune i Aust-Agder står.

I denne topografiske variasjonen som dekker mer enn 1000 høydemetre finnes som nevnt 70% fjell- og myrheier. Ellers finnes [[furu]]- og blandingsbarskog i dalbunnen og liene opp fra denne, og i de fleste av sidedalene. Flate sandmoer, som delvis er oppdyrket jordbruksland finnes særlig i hoveddalføret nordover fra Fyresvatn. Ellers drives jordbruk også i sidedalene og i liene der slikt er mulig.

[[File:Fyresvatn, Norway.jpg|thumb|Fyresvatn sett fra Fyresdal.]]Nesten hele kommunen drenerer til Arendalsvassdraget; det meste gjennom Fyresvatn og Fyresdalsåni, men noe vann i sydvest renner fra Nesvatn gjennom [[Gjøvdal]] til [[Åmli]], og noe vann i nord- og nordvest drenerer via [[Vråvatn]] og [[Nisser]]. En del av skog- og myrheiene på østsiden av dalen drenerer også til Nisser, noe direkte, men det meste sørøstover til Nisser via [[Napevatnet]]. I tillegg til Fyresvatn er Fyresdals største vann [[Nesvatn]], [[Birtevatn]] og [[Grøssæ]] i sørvest, [[Ramsvatn (Fyresdal)|Ramsvatn]], [[Gausvatn]], [[Øysævatn]] og [[Øyuvsvatn]] i vest, [[Skredvatn]] i nord, og [[Rolleivstadvatnet]] og [[Napevatnet]] i øst.

De få områdene i kommunen som ikke drenerer til Arendalsvassdraget  utgjør en drøy km² myrdrag og småtjern som drenerer til [[Tovdalsvassdraget]] via vannet Grøssæ på fylkesgrensen.

===Fauna===
Dyrelivet i Fyresdal omfatter storvilt som [[elg]], [[hjort]] og [[rein]]. Fyresdal vesthei var lenge regnet som østlig grense for villreinens område, men det finnes nå også en reinstamme i Fyresdals austheier (Våmur-Roan villreinområde).<ref>{{Kilde www |url=http://www.fyresdal.kommune.no/nb-NO/Tenester/Tenestekatalog/Bygdeutvikling/Utmark_%20jakt_fiske/Villreinforvaltning.aspx |tittel=Fyresdal kommune viltforvaltning |besøksdato=2010-09-30 |arkiv-dato=2011-12-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111203205549/http://www.fyresdal.kommune.no/nb-NO/Tenester/Tenestekatalog/Bygdeutvikling/Utmark_%20jakt_fiske/Villreinforvaltning.aspx |url-status=død }}</ref><ref>[http://www.villrein.no/Default.aspx?tabid=5420 www.villrein.no] {{Wayback|url=http://www.villrein.no/Default.aspx?tabid=5420 |date=20111203220739 }}</ref>

Hjorten har tidligere også vært som streifdyr å regne, men lokal oppdrett har økt mulighetene for en fast lokal stamme.

Elgbestanden i området har vært stor og stabil.

Av annet dyreliv kan nevnes [[rådyr]], [[bever]] og [[gaupe]]. Streifende [[brunbjørn|bjørn]] har tidvis hatt vinterhi i kommunen.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/Regjeringen-Jagland/md/Nyheter-og-pressemeldinger/1997/bjorn_i_telemark.html?id=237940 Regjeringen.no 1997: Bjørn i Telemark]</ref><ref>[http://www.vtb.no/vis.php?id=3504 Vest-Telemark Blad: Bjørnen overvintrar i regionen]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.rovdyr.org/arkiv/stort_ref.html |tittel=Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om rovvilt i norsk natur (Innst. S. nr. 174 (2003-2004), jf. St.meld. nr. 15 (2003-2004) - (''se'': Gunnar Halvorsen (A) (14:07:49)) |besøksdato=2012-12-01 |arkiv-dato=2016-09-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160924123419/http://www.rovdyr.org/arkiv/stort_ref.html |url-status=død }}</ref><ref>[http://www.vtb.no/vis.php?id=3425 Vest-telemark Blad 2007] {{Wayback|url=http://www.vtb.no/vis.php?id=3425 |date=20070822133557 }}</ref>

==Samfunn og næringsliv==
Fyresdal består av flere små grender, med et kommunalt sentrum, Moland, i nordenden av Fyresvatn. Her finnes den kommunale administrasjonen, skole, samfunnshus, barnehager, eldrehjem, [[Moland kirke]] (en av Fyresdals to [[kirke]]r), Fyresdal prestegård (der [[Vidkun Quisling]] ble født), samt mange av de kommersielle foretakene i kommunen. I rimelig nærhet av sentrum finner en også flyplassen [[Fyresdal flyplass|Vest-Telemark lufthavn]], Fyresdal og et hotell.
I sentrum ligger også [[Folkestadbyen]], som er et handels og håndverkssentrum. I denne delen av sentrum finner en blant annet Fyresdal Bed and Breakfast (en bygning fra [[1890]] bygd i [[sveitserstil]]) og [[Fyresdal Bygdemuseum]] som ligger i ''Øyskogen''<ref>{{Kilde www
|url = http://www.fyresdal.no/default.aspx?Cat=85&Id=127
|tittel = Fyresdal Bygdemuseum
|besøksdato =
|forfatter =
|etternavn =
|fornavn =
|medforfattere =
|utgivelsesdato =
|år =
|måned =
|format =
|verk =
|utgiver =
|sider =
|språk =
|doi =
|arkiv_url =
|arkivdato =
|sitat =
}}</ref>, en samling fredede kjempefuruer. Folkestadbyen ble i [[2003]] tildelt tettstedsprisen for Telemark. I ''Klokkarhamaren'', et lite fjell/halvøy i nærhet til sentrum, finner man en hule kalt ''Munkhola''. Det antas at [[munk]]er søkte tilflukt i denne hulen i [[middelalderen]].

Nord for sentrum, langs [[fylkesvei 355]] som går gjennom kommunen fra nord til sør, kommer en til grendene [[Hegglandsgrend]], [[Veum]] og [[Hauggrend]]. I Hegglandsgrend lå, som nevnt, en pilegrimskirke, [[Heggland gamle kirke|Heggland kirke]]. Folk reiste til denne kirken fra hele Norge, og også fra Kontinentet. Det ble sagt at strømmen i elven bak kirken hadde helbredende krefter. Idag finnes bare rester av den gamle kirkegården og litt av kirkemuren bevart.

Et par kilometer sør for området der Heggland kyrkje en gang stod, nær flyplassen på [[Molandsmoen]], kan en i dag finne ''Skeidsteinen'', en [[runestein]] med påskrifter. Dette er en påminnelse fra vikingtiden da [[hesteskeid]] ble holdt der.<br />På Veum ligger den andre av Fyresdals to kirker, '' [[Veum kyrkje]] ''. Opp fra Hauggrend ligger det mest markante fjellet i Fyresdal, [[Roan (fjell)|Roan]], med toppunkt på 1192 meter over havet.

Nord for sentrum, på den vestlige siden av fylkesveien ligger grendene [[Kleivgrend]], [[Åslandsgrend]] og [[Fjellgardane]]. I Kleivgrend finner vi [[Bispevegen]], den gamle veien mellom Kleivgrend, gjennom heiedalføret [[Finndalen i Valle|Finndalen]] og til [[Tveitebø]] i Valle. Hvert år arrangeres det organisert turmarsj, Bispevegmarsjen<ref>{{Kilde www
|url = http://www.fyresdal.no/default.aspx?Cat=93&Id=137
|tittel = Bispevegmarsjen
|besøksdato =
|forfatter =
|etternavn =
|fornavn =
|medforfattere =
|utgivelsesdato =
|år =
|måned =
|format =
|verk =
|utgiver =
|sider =
|språk =
|doi =
|arkiv_url =
|arkivdato =
|sitat =
}}</ref>, langs denne veien. I Fjellgardane drev tyske bergmenn gruvedrift på 1500-tallet på [[Moisesberg]], etter oppdrag fra den dansk-norske kongen i [[København]].

På den vestlige siden av Fyresvatn, sørvest for sentrum, ligger grendene [[Fardal]], [[Breivik i Fyresdal|Breivik]] og [[Birtedalen]]. Rett vest over vannet fra Moland finnes en gammel og interessant bautastein kalt [[Røykjenessteinen]]. I 2005 ble det også funnet noen pilspisser i dette området, som man mener kan være 4 000-4 500 år gamle.<ref>{{Kilde www
|url = http://www.rb.no/Innenriks/article1633682.ece
|tittel = Arkeologisk sensasjon i Fyresdal (Romerikes blad)
|besøksdato =
|forfatter =
|etternavn =
|fornavn =
|medforfattere =
|utgivelsesdato =
|år =
|måned =
|format =
|verk =
|utgiver =
|sider =
|språk =
|doi =
|arkiv_url =
|arkivdato =
|sitat =
}}{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Birtedalen er også et populært hytteområde.

Sør for sentrum, langs den sørlige delen av fylkesvei 355, over [[Våmur]], ligger grenda [[Kilegrend]] nær sørenden av Fyresvatn. I gamle dager var det ingen vei som gikk mellom Kilegrend og Moland, så trafikk mellom disse delene av bygda måtte foregå med båt.

I Kilegrend finner en ''Trollholene'', huler som ble formet mot slutten av [[istid]]en, da landet begynte å heve seg. I disse hulene ble det fra [[1911]] avholdt [[gudstjeneste]]r. Etter en pause har gudstjenestene fra [[1988]]
igjen blitt en årlig tradisjon.<ref>{{Kilde www
|url = http://www.fyresdal.no/default.aspx?Cat=91&Id=134
|tittel = Trollholene
|besøksdato =
|forfatter =
|etternavn =
|fornavn =
|medforfattere =
|utgivelsesdato =
|år =
|måned =
|format =
|verk =
|utgiver =
|sider =
|språk =
|doi =
|arkiv_url =
|arkivdato =
|sitat =
}}</ref>

[[Coca-Cola Norge]] har et av sine produksjonsanlegg i Fyresdal, nærmere bestemt i samarbeidspartneren [[Telemark Mineralvann]].<ref>{{Kilde www|forfatter=Reiersen, Tom W.|tittel=Coca-Cola satser på Telemark|url=https://www.ta.no/vest-telemark/coca-cola-satser-pa-telemark/s/1-111-2077159|utgiver=Telemarksavisa|dato=4. mai 2006|besøksdato=2017-05-02}}</ref> Ifølge Coca-Cola skulle alt kullsyreholdig kildevann tappes i Fyresdal.<ref>{{Kilde www|forfatter=Rivrud, Kristin & Kristian Wåsjø Simonsen.|tittel=Investerer 45 millioner i Bonaqua|url=https://www.nrk.no/telemark/investerer-45-millioner-i-bonaqua-1.7109201|utgiver=NRK|dato=4. mai 2010|besøksdato=2017-05-02}}</ref> Per 2014 ble {{formatnum:400000}} flasker mineralvann tappet i døgnet.<ref>{{Kilde www|forfatter=Lande, Nils Jul.|tittel=Tapper 400 000 flasker kildevann i døgnet|url=https://www.ta.no/jobb/tapper-400-000-flasker-kildevann-i-dognet/s/1-111-7509421|utgiver=Telemarksavisa|dato=3. august 2014|besøksdato=2017-05-02}}</ref>

== Kommunikasjon ==
Fyresdal ligger sentralt plassert i Sør-Norge. Med bil er avstanden fra [[Oslo]] ca. 26 mil, fra [[Bergen]] ca. 35 mil, og fra [[Kristiansand]] ca. 18 mil. Fra [[Stavanger]] er det ca. 35 mil etter helårsåpen vei, men om sommeren, når [[Suleskarveien]] mellom [[Sirdal]] og Brokke i [[Setesdal]] er åpen, kan avstanden forkortes med nær ti mil.

I begynnelsen av forrige århundre vurderte man en tid å forlenge lokaljernbanen fra [[Arendal]] oppover helt til Fyresdal, men det ble med tanken; [[Treungenbanen]] fikk endestasjon i [[Nissedal]]. Denne banen ble forøvrig nedlagt allerede i 1967.

Fyresvann var tidligere, før hovedveien sørover over [[Våmur]] ble åpnet, en viktig ferdselsåre; med hest og slede over isen om vinteren, eller med rutebåt i sommerhalvåret. Dampbåtene [[MS «Teisner»|«Fyrisdal»]] fra 1876 (senere MS «Teisner», oppkalt etter Iver Teisner, prest i Fyresdal 1848-1870<ref>[http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Iver_Andreas_Teisner Om presten Iver Teisner - fra lokalhistoriewiki]</ref>) og [[DS «Fyresdølen»|«Fyresdølen»]]<ref>{{Kilde www |url=http://telemarksbilder.origo.no/-/image/show/211852_ds-fyresdoelen |tittel=DS Fyresdølen (bilde) |besøksdato=2011-07-18 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080620010658/http://telemarksbilder.origo.no/-/image/show/211852_ds-fyresdoelen |arkivdato=2008-06-20 |url-status=død }}</ref> fra 1913 hadde trafikk mellom sentrum og Kilegrend. «Fyresdølen» kantret til slutt og sank, og deler av vraket stikker opp av vannet i Kilegrend. «Teisner» står på land ved brygga i sentrum av Fyresdal.

En av hovedrutene for reisende fra det sentrale østland var inntil 1960-tallet jernbane til [[Skien]] eller [[Lunde (Nome)|Lunde]], derfra rutebåt på [[Telemarkskanalen]] til [[Bandaksli]] eller [[Dalen]] i [[Tokke kommune]], med videre bussforbindelse til Fyresdal.

Flytrafikk ble muliggjort med åpningen av [[Fyresdal flyplass]] i 1967, men passasjergrunnlaget (blant annet fra [[Skien lufthavn, Geiteryggen|Geiteryggen flyplass]] i [[Skien]]) ble for magert. Konsesjonene ble ikke fornyet etter et par år med tap.

Kollektivtransporten besørges derfor av buss. Det er daglige lokalforbindelser sørover til Kilegrend og vestover til Birtedalen. Fyresdal har også busskommunikasjon mot [[Seljord]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.telemarkbil.no/ruter.aspx |tittel=Bussrute |besøksdato=2012-03-30 |arkiv-dato=2012-02-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120206055627/http://www.telemarkbil.no/ruter.aspx |url-status=yes }}</ref> Herfra er det forbindelsesruter til [[Bø (Telemark)|Bø]], hvor det er overgang til NSB [[Sørlandsbanen]]), og til byene [[Skien]] og [[Porsgrunn]] i Telemark. Fra Seljord går det også buss til [[Bergen]] og [[Odda]] i [[Hordaland]], [[Haugesund]] i [[Rogaland]], og til [[Oslo]]. Fra Vrådal (Eidstod), eller Tjønnefoss, er det forbindelse til [[Arendal]] i [[Aust-Agder]]. Det er også bussrute mellom Fyresdal og [[Dalen]] (skolesenter og kommunalt sentrum i Tokke kommune) hver skoledag i året.

==Politikk==

=== Kommunestyrevalget 2023 ===
{{Valgresultat kommune
|parti3 =
|parti2 = [[Senterpartiet]]
|parti4 =
|parti1 = [[Arbeiderpartiet]]
|parti5 =
|parti6 =
|parti7 =
|parti8 = Andre
|parti1prosent = 55,2
|parti2prosent = 44,8
|parti3prosent =
|parti4prosent =
|parti5prosent =
|parti6prosent =
|parti7prosent =
|parti8prosent =
|parti1stemmer = 330
|parti2stemmer = 268
|parti3stemmer =
|parti4stemmer =
|parti5stemmer =
|parti6stemmer =
|parti7stemmer =
|parti8stemmer =
|parti1stemmerendring = −74
|parti2stemmerendring = +11
|parti3stemmerendring =
|parti4stemmerendring =
|parti5stemmerendring =
|parti6stemmerendring =
|parti7stemmerendring =
|parti8stemmerendring = −93
|parti1prosentendring = +1,6
|parti2prosentendring = +10,7
|parti3prosentendring =
|parti4prosentendring =
|parti5prosentendring =
|parti6prosentendring =
|parti7prosentendring =
|parti8prosentendring = −12,3
|parti1seter = 9
|parti2seter = 8
|parti3seter =
|parti4seter =
|parti5seter =
|parti6seter =
|parti7seter =
|parti8seter=
|parti1seterendring =
|parti2seterendring = +2
|parti3seterendring =
|parti4seterendring =
|parti5seterendring =
|parti6seterendring =
|parti7seterendring =
|parti8seterendring = −2
|parti1formannskap = 3
|parti2formannskap = 2
|parti3formannskap =
|parti4formannskap =
|parti5formannskap =
|parti6formannskap =
|parti7formannskap =
|parti8formannskap =
|valgdeltakelse = 68,0
|sumstemmer = 663
|sumseter = 17
|sumformannskap = 5
|ordfører = [[Erik Skjervagen]]
|ordførerparti = Ap
|varaordfører = Elise Lauvrak
|varaordførerparti = Ap
|merknader = Kilde: <ref>[https://valgresultat.no valgresultat.no]</ref> og <ref>{{kilde www |url=https://publikum.aspsenter.no/publikumFYR/DmbMeeting/185 |utgiver=Fyresdal kommune |tittel=Møte i kommunestyret 28.09.2023 |besøksdato=2023-11-09 |arkiv-dato=2023-11-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20231109153630/https://publikum.aspsenter.no/publikumFYR/DmbMeeting/185 |url-status=yes }}</ref>
}}

=== Kommunestyrevalget 2019 ===
{{Valgresultat kommune
|parti3 = [[Høyre]]
|parti2 = [[Senterpartiet]]
|parti4 =
|parti1 = [[Arbeiderpartiet]]
|parti5 =
|parti6 =
|parti7 =
|parti8 =
|parti1prosent = 53,6
|parti2prosent = 34,1
|parti3prosent = 12,3
|parti4prosent =
|parti5prosent =
|parti6prosent =
|parti7prosent =
|parti8prosent =
|parti1stemmer = 404
|parti2stemmer = 257
|parti3stemmer = 93
|parti4stemmer =
|parti5stemmer =
|parti6stemmer =
|parti7stemmer =
|parti8stemmer =
|parti1stemmerendring = +3
|parti2stemmerendring = 0
|parti3stemmerendring = +93
|parti4stemmerendring =
|parti5stemmerendring =
|parti6stemmerendring =
|parti7stemmerendring =
|parti8stemmerendring =
|parti1prosentendring = −7,4
|parti2prosentendring = −5,0
|parti3prosentendring = +12,3
|parti4prosentendring =
|parti5prosentendring =
|parti6prosentendring =
|parti7prosentendring =
|parti8prosentendring =
|parti1seter = 9
|parti2seter = 6
|parti3seter = 2
|parti4seter =
|parti5seter =
|parti6seter =
|parti7seter =
|parti8seter=
|parti1seterendring = −1
|parti2seterendring = −1
|parti3seterendring = +2
|parti4seterendring =
|parti5seterendring =
|parti6seterendring =
|parti7seterendring =
|parti8seterendring =
|parti1formannskap = 3
|parti2formannskap = 2
|parti3formannskap =
|parti4formannskap =
|parti5formannskap =
|parti6formannskap =
|parti7formannskap =
|parti8formannskap =
|valgdeltakelse = 74,7
|sumstemmer = 763
|sumseter = 17
|sumformannskap = 5
|ordfører = [[Erik Skjervagen]]
|ordførerparti = Ap
|varaordfører = Elise Lauvrak
|varaordførerparti = Ap
|merknader = Kilde: [https://valgresultat.no valgresultat.no] og [http://innsyn.fyresdal.kommune.no/innsynFyresdal/Dmb/DmbMeetingDetail?meetingId=896 Fyresdal kommune]
}}

Ved kommunestyrevalget 2015 var det to lister. [[Arbeiderpartiet]] fikk 401 stemmer (60,9% oppslutning) og 10 representanter. [[Senterpartiet]] fikk 257 stemmer (39,1% opplslutning) og 7 representanter.<ref>[https://valgresultat.no valgresultat.no]</ref>

==Referanser==
<references>
<ref name="Kartverket">{{Kilde www |ref = |url = https://kartverket.no/til-lands/fakta-om-norge/hoyeste-fjelltopp-i-kommunen|tittel = Høgaste fjelltopp eller punkt i kvar kommune |besøksdato = 2025-09-21
|utgiver = [[Kartverket]] |dato = 2025-05-30}}</ref>
</references>

==Litteratur==
* [[Jon Lauritz Qvisling|Qvisling, J. L]]: ''Fyresdal historie. Del 1: Fra de ældste tider til omkring aar 1700. Del 2: Det 18de og 19de aarhundrede'', (1912, og opptrykk 2001 ved Fyresdal sogelag)
* [[Alexander Bugge|Bugge]] og [[Oluf Kolsrud|Kolsrud]]: ''[[Diplomatarium Norvegicum]] — Series topographica: Fyresdal i Telemark'' (1919)
* Fyresdal Sogelag: ''Sjå deg attyvi, Fyresdal'', (2000)

==Eksterne lenker==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|no}} [https://www.fyresdal.kommune.no/fakta-om-fyresdal.490706.nn.html Fakta om Fyresdal] - Fyresdal kommune
* {{Språkikon|no}} [https://www.ssb.no/kommunefakta/fyresdal Kommunefakta Fyresdal] - Statistisk sentralbyrå
* {{SNL}}
* {{Språkikon|no}} [https://www.visittelemark.no/fyresdal Velkommen til Fyresdal] - Visit Telemark
* {{Arkivportalen|type=aktør|no-IKAK_arkiv000000076859|tekst=Historiske arkiver etter Fyresdal kommune}}

{{Telemark}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fyresdal| ]]

Fyresdal - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Patandor: Tilbakestilte endringer av ~2026-13746-42 (bidrag) til siste versjon av 12u

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2026 kl. 03:54
(Ingen forskjell)