Furu - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-13T05:32:25Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 13. mai 2026 kl. 05:32
(Ingen forskjell)

~2026-24424-71: /* Utbredelse */

2026-04-22T08:47:25Z

Utbredelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2026 kl. 08:47
Linje 65:		Linje 65:

	== Utbredelse ==		== Utbredelse ==
	Furutrær vokser vilt i [[Europa]] og [[Asia]]. Den er spesielt utbredt i [[Øst-Europa]], på den [[Skandinavia\|skandinaviske]] halvøya og i sentrale deler av [[Russland]]. Den innvandret til [[Norge]] like etter siste [[istid]] for ca. 10 000 år siden, og har den maksimale utbredelsen som er mulig under ~~de klimaforholdene vi har nå~~. ~~Vi finner den over~~ hele ~~landet og helt nord til~~ [[Børselv]] i [[Finnmark]] som nordligste forekomst. I [[Sør-Norge]] vokser den så høyt som 1 000 meter over havet.		Furutrær vokser vilt i [[Europa]] og [[Asia]]. Den er spesielt utbredt i [[Øst-Europa]], på den [[Skandinavia\|skandinaviske]] halvøya og i sentrale deler av [[Russland]]. Den innvandret til [[Norge]] like etter siste [[istid]] for ca. 10 000 år siden, og har den maksimale utbredelsen som er mulig under nåværende [[klima]]forhold. Den finnes i hele Norge, med [[Børselv]] i [[Finnmark]] som nordligste forekomst. I [[Sør-Norge]] vokser den så høyt som 1 000 [[meter over havet]].

	== Voksested ==		== Voksested ==
Linje 71:		Linje 71:

	== Furuvirke ==		== Furuvirke ==
	Furu er den nest største [[volum]]produsenten av [[tre]]slagene i Norge, 31% av [[tømmer]]volumet i [[skog]]en er furu. Furuvirke har et vidt spekter av bruksområder, kjerneveden ([[Malmfuru\|malmen]]) gjør at det er motstandsdyktig mot råte. Ytre ~~veden~~ kan gjøres motstandsdyktig mot råte ved varmebehandling (~~termofuru~~), tilføring av teknisk harpiks ved polymerisering av trykkimpregnert furfural alkohol (~~kebone~~), eller ved å konvertere hydroksylgrupper til asetylgrupper slik at den motstår vann og skadelige organismer (titanwood), i tillegg til trykkimpregnering med salt eller oksid av kobber (tidligere også krom og arsen), eller diverse antisoppmidler (superwood).		Furu er den nest største [[volum]]produsenten av [[tre]]slagene i Norge, 31% av [[tømmer]]volumet i [[skog]]en er furu. Furuvirke har et vidt spekter av bruksområder, for kjerneveden («[[Malmfuru\|malmen]]») gjør det motstandsdyktig mot råte. Ytre ved kan gjøres motstandsdyktig mot råte ved varmebehandling («termofuru»), tilføring av teknisk harpiks ved polymerisering av trykkimpregnert furfural alkohol («kebone»), eller ved å konvertere hydroksylgrupper til asetylgrupper slik at den motstår vann og skadelige organismer (''titanwood''); i tillegg til trykkimpregnering med salt eller [[oksid]] av [[kobber]] (tidligere også [[krom]] og [[arsen]]), eller diverse antisoppmidler (''superwood'').

	I motsetning til granvirke kan det trykkimpregneres; alle stolpene ~~vi bruker~~ til kraftoverføring er av furu. ~~En stor del av de lyse møblene vi har er laget~~ av helved furu, eller er belagt med ~~finer~~ av furu. Furu ~~blir brukt~~ til [[cellulose]], [[papir]], [[skurlast]], [[fiberplater]], [[~~finer~~]], snekkervirke, [[Juletre\|juletrær]], [[lafting]], [[tjære]]brenning og [[ved]].		I motsetning til granvirke kan det trykkimpregneres; alle stolpene som brukes til kraftoverføring er av furu. Lyse møbler lages ofte av helved furu, eller er belagt med finér av furu. Furu brukes til [[cellulose]], [[papir]], [[skurlast]], fiberplater, [[finér]], snekkervirke, [[Juletre\|juletrær]], [[lafting]], [[tjære]]brenning og [[ved]].

	I [[Sogndal]] ~~ble det~~ i [[2009]] funnet frisk ved i ~~furutrær~~ som døde ~~for snart 700 år siden~~. ~~Når furuer dør, avgir de harpiks som virker~~ [[~~Konservering\|konserverende~~]]~~, og også ble brukt til~~ [[~~Mumie\|mumifisering~~]] ~~i det~~ [[~~gamle Egypt~~]]. ~~Dermed har furutrærne motstått nedbrytning~~, ~~til tross for~~ det ~~fuktige~~ [[~~klima~~]]~~et i Sogndal. Mange~~ av ~~stammene som ble datert, viste seg å ha spirt på tidlig 1200-tall og levd~~ i ~~over hundre år før de døde omkring~~ [[~~1350~~]].<ref>https://~~forskning~~.no/~~ntnu-arkeologi-biologi~~/~~mumie~~-traer-nekter-a-ratne/~~892238~~</ref>		Ved undersøkelse av gamle furutrær i [[Sogndal]] i [[2009]], ble det funnet frisk ved i furuer som spirte på slutten av 1200-tallet, og døde på 1500-tallet. Forskere fra [[NTNU]] samlet prøver av døde trær for å finne ut sommertemperaturer på [[Vestlandet]] gjennom tidene. [[Årring]]ene avslørte at trærne var langt eldre enn først antatt. Når furu dør, skilles det ut harpiks som virker konserverende og er kjent fra [[balsamering]] av døde i det [[gamle Egypt]].<ref>[https://www.bygg.no/hage/dode-traer-nekter-a-ratne/1846865 «Døde trær nekter å råtne», 17. oktober 2009, ''bygg.no]</ref>

	== Mat for andre ==		== Mat for andre ==

Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-20T20:49:03Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2026 kl. 20:49
(Ingen forskjell)

nb>Guaca: Flyttet feilplassert avsnitt (det stod midt inne i et annet avsnitt).

2025-06-13T07:47:28Z

Flyttet feilplassert avsnitt (det stod midt inne i et annet avsnitt).

Ny side

{{Andrebetydninger}}
:''For en detaljert og overordnet fylogeni for furuplantene, se: [[Bartrær]].''
{{Taksoboks
| bilde=Kalkfuruskog.jpg
| bildetekst= Furu (''Pinus sylvestris''), [[Kongsberg]]
| norsknavn=furu
| vitenskapsnavn=''Pinus sylvestris''
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| autorår=[[1753]]
| regnum = [[Planteriket]]
| divisio = [[Karplanter]]
| classis = [[Nakenfrøede planter]]
| ordo = [[Bartrær]]
| familia = [[Furufamilien]]
| genus = ''[[Pinus]]''
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=næringsfattig [[jord]]
| kart=Pinus sylvestris range-01.png
}}
'''Furu''' (''Pinus sylvestris'') er et [[bartrær|bartre]] (Pineales) i [[furuslekten]] (''Pinus'') og tilhører [[furufamilien]] (Pinaceae). Arten er eneste furutre som vokser vilt i [[Norge]]. Blomstene er vindbestøvet og kommer i midten av juni (to uker etter [[gran]]a). Det tar 2 år fra blomstring til [[frø]]et er modent. Frøet er festet til en klype på frøvingen.

Furu kan bli inntil 40 meter høy og er opprett med ofte glissen nedre stamme og greinene konsentrert i en rund krone i toppen av treet. Barken er rødbrun og danner tynne flak som detter av. Hvert år vokser det ut et nytt toppskudd og en ny greinkrans. Nålene {{nowrap|(30–70 mm)}} er lange og sitter to sammen, de blir {{nowrap|3–5 år}} gamle. [[Kongle]]ne er opprette, sitter gjerne tre sammen, og er først klargrønne og deretter matt mellombrune. De åpnes etter to år. [[Rot]]a vokser, når den har mulighet, nedover og kalles pælerot. Dette gjør at den tåler mer [[vind]] enn gran før den velter. Det er funnet furuer som er over {{nowrap|800 år}} gamle. Norges eldste kjente furu vokste i Forfjorddalen på [[Hinnøya]].

== Underarter og varieteter ==
Det er beskrevet mer enn 140 [[underart]]er, [[Varietet (biologi)|variteteter]] og former, men bare {{nowrap|3–4}} av disse er allment akseptert. Selv ''lappfuru'' er genetisk et tvilstilfelle. Mye av variasjonen skyldes stor [[fenotypisk plastisitet]], det vil si at vekstformen varierer med omgivelsene, selv om trærne genetisk er svært like. De viktigste varietetene er:<ref>{{Kilde www
| url=https://www.conifers.org/pi/Pinus_sylvestris.php
| tittel=''Pinus sylvestris''
| besøksdato=2024-01-10
| utgiver=The Gymnosperm Database}}</ref>

* ''[[Furu|Pinus sylvestris]]''
** ''P. s.'' var. ''sylvestris'', skogfuru, (Spania, Skottland, Norden, Sibir)
** ''P. s.'' var. ''lapponica'', lappfuru, (Nordkalotten)
** ''P. s.'' var. ''hamata'' (Balkan, Tyrkia, Kaukasus)
** ''P. s.'' var. ''mongolica'' (Mongolia, Sibir, Kina)
** ''P. s.'' var. ''nevadensis'', nevadafuru, (Spania, Sierra Nevada)

'''Lappfuru''' er nordlig, den vokser på [[Nordkalotten]] i [[Norden]]. Den har en karakteristisk smal trekrone. Nålene er {{nowrap|20–50 mm}} lange, sitter på i inntil {{nowrap|9 år}}, og er grovere enn hos vanlig furu.

'''''Pinus sylvestris'' var. ''hamata''''' har mer fyldig og frisk nålevekst hele året, den blir ikke glissen og matt om vinteren. Konglene har ofte en tydeligere pyramideform enn hos andre varianter.

'''''Pinus sylvestris'' var. ''mongolica''''' er en sentral- og østasiatisk form som vokser i det sørlige [[Sibir]], [[Mongolia]], og i det nordvestlige [[Kina]]. Nåleveksten er mattgrønn eller blekgrønn, mens friske nye skudd er grågrønne. Nålene kan bli inntil 12 cm lange i sjeldne tilfeller. Konglenes skall er tykkere enn på de andre variantene.

'''Nevadafuru''' er en [[Iberia|iberisk]] variant som vokser i fjellkjeden [[Sierra Nevada (Spania)|Sierra Nevada]] og kanskje også i andre områder av [[Spania]]

== Furu som byggemateriale ==
<blockquote>Furu er en vanlig tresort brukt i bygg. Den vokser raskt og er lett å bearbeide. Furu har god styrke og brukes ofte til impregnert konstruksjonsvirke, listverk, panel og gulv. Treverket er seigt og tåler belastning godt. Det er også lett å spikre og skru i. Behandlet furu tåler fukt og råte bedre. Derfor passer det både inne og ute.</blockquote>{{Tre}}

== Galleri ==
<gallery mode="packed">
NorwegianScotsPineForest Os Hordaland.jpg|Furuskog i [[Os (Hordaland)|Os]], [[Hordaland]]
Ung norsk furuskog og morgentåke.jpg|Ung norsk furuskog i morgentåke, [[Ringerike]], [[Buskerud]]
Pinus sylvestris young female cone - Keila.jpg|Ung hunn-kongle
Pinus sylvestris cones pl.jpg|Nålene og konglene
Pine-starved-into-dwarfed-growth FI-EU 2007-Aug-10 by-RAM.jpg|Minitall
Antakalnio (Rumšiškės) pušis.JPG|Skadd furu
Sosna Waligóra pień.JPG|Ei monumental furu
Nowe czarnowo-krzywy las.jpeg|Furu med merkelig vekst
Pine tree in December light (2125360276).jpg|Enslig høy furu, [[Bærum]]
Pinus sylvestris hamata Bakuriani1.jpg|''P. s.'' var. ''hamata''
Pimus sylvestris-subsp nevadensis.jpg|Nevadafuru, ssp. ''nevadensis''
Pinus sylvestris wood2.jpg|Oljet finérplate av furu
</gallery>

== Utbredelse ==
Furutrær vokser vilt i [[Europa]] og [[Asia]]. Den er spesielt utbredt i [[Øst-Europa]], på den [[Skandinavia|skandinaviske]] halvøya og i sentrale deler av [[Russland]]. Den innvandret til [[Norge]] like etter siste [[istid]] for ca. 10 000 år siden, og har den maksimale utbredelsen som er mulig under de klimaforholdene vi har nå. Vi finner den over hele landet og helt nord til [[Børselv]] i [[Finnmark]] som nordligste forekomst. I [[Sør-Norge]] vokser den så høyt som 1 000 meter over havet.

== Voksested ==
Furu er en nøysom tresort som trives på næringsfattige sandmoer og andre steder med lite [[jord]]. Der konkurrerer den ut alle andre [[tre]]slag, blant annet fordi den har spesialiserte røtter som henter opp vann fra store dyp og på den måten unngår å tørke ut. På fuktigere og mer næringsrik mark blir den utkonkurrert av [[gran]] fordi furua er mer lyskrevende; den er avhengig av mye [[lys]] for å kunne [[spire]] og vokse. Derfor er furuskogen mye lysere og åpnere enn granskogen.

== Furuvirke ==
Furu er den nest største [[volum]]produsenten av [[tre]]slagene i Norge, 31% av [[tømmer]]volumet i [[skog]]en er furu. Furuvirke har et vidt spekter av bruksområder, kjerneveden ([[Malmfuru|malmen]]) gjør at det er motstandsdyktig mot råte. Ytre veden kan gjøres motstandsdyktig mot råte ved varmebehandling (termofuru), tilføring av teknisk harpiks ved polymerisering av trykkimpregnert furfural alkohol (kebone), eller ved å konvertere hydroksylgrupper til asetylgrupper slik at den motstår vann og skadelige organismer (titanwood), i tillegg til trykkimpregnering med salt eller oksid av kobber (tidligere også krom og arsen), eller diverse antisoppmidler (superwood).

I motsetning til granvirke kan det trykkimpregneres; alle stolpene vi bruker til kraftoverføring er av furu. En stor del av de lyse møblene vi har er laget av helved furu, eller er belagt med finer av furu. Furu blir brukt til [[cellulose]], [[papir]], [[skurlast]], [[fiberplater]], [[finer]], snekkervirke, [[Juletre|juletrær]], [[lafting]], [[tjære]]brenning og [[ved]].

I [[Sogndal]] ble det i [[2009]] funnet frisk ved i furutrær som døde for snart 700 år siden. Når furuer dør, avgir de harpiks som virker [[Konservering|konserverende]], og også ble brukt til [[Mumie|mumifisering]] i det [[gamle Egypt]]. Dermed har furutrærne motstått nedbrytning, til tross for det fuktige [[klima]]et i Sogndal. Mange av stammene som ble datert, viste seg å ha spirt på tidlig 1200-tall og levd i over hundre år før de døde omkring [[1350]].<ref>https://forskning.no/ntnu-arkeologi-biologi/mumie-traer-nekter-a-ratne/892238</ref>

== Mat for andre ==
Furu utgjør en stor del av [[elg]]ens og [[storfugl]]ens vinterføde. Flere [[insekter]] liker og er avhengige av furu, blant andre [[vanlig furubarveps]] (''Diprion pini''), [[furuskuddmøll]] (''Exoteleia dodecella''), [[rød furuskuddvikler]] (''Rhyacionia buoliana''), [[furuspinner]] (''Dendrolimus pini''), [[furufly]] (''Panolis flammea'') og [[furumåler]] (''Bupalus piniaria'').

Mange [[sopp]]er lever av furu, blant andre furuas knopp- og greintørkesopp (''Gremmeniella abietina''), furuskyttesopp (''Lophodermium seditiosum'') og to typer rustsopper ''Endocronartium pini'' og ''Cronartium falccidum'', som forårsaker tyritopp.

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Malmfuru]]
* [[Galgefurua]]

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* {{Soppognyttevekster.no}}
* [https://web.archive.org/web/20070927190044/http://iis.hedped.no/vetlesen/skogbruk/treslag/treslag.htm Trær i Norge], Jønsberg landbrukskole
* [https://web.archive.org/web/20070103232732/http://www.skogforsk.no/skogskade/default.cfm Skogskader], Skogforsk 
* [https://web.archive.org/web/20140306170632/http://www.forskning.no/artikler/2012/februar/315059 «Trær i Norge under siste istid»], Forskning.no 2. mars 2012

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Furuslekten]]
[[Kategori:Tresorter]]
[[Kategori:Skogbruk]]
[[Kategori:Norske trær]]
[[Kategori:Nyttevekstleksikonet]]