Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-12T05:54:15Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2026 kl. 05:54
(Ingen forskjell)

~2025-32147-26 på 8. nov. 2025 kl. 20:14

2025-11-08T20:14:31Z

Ny side

{{infoboks biografi}}
{{Elefantridder|År=1663}}
'''Frederik Ahlefeldt''' (1623–1686) var en [[Danmark|dansk]] [[lensgreve]] og [[Kansler|storkansler]] av [[Danmark]].

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Han var sønn av Frederik Ahlefeldt til [[Søgård (Kliplev Sogn)|Søgård]] i [[Sønderjylland]].

===Ungdom===
Under et studieopphold i [[Brussel]] ble han involvert i en duell 1. september 1651, og anklaget for mord. Han ble benådet 1652. Etter farens død 1657 overtok han herresetet Søgård. Samme år bortførte han [[stattholder]] [[Christian Rantzau]]s eneste datter, Margrete Dorothea, uten farens vitende, og ble hemmelig viet i [[Lübeck]]<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ahlefeldt, Ditlev | utgivelsesår = 1922 | tittel = Ditlev Ahlefeldts Erindringer: 1617-1660 | utgivelsessted = København | forlag = Koppel | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013070408051 | side = 236-237}}</ref>.

Ved giftemålet kom han inn i en meget innflytelsesrik familie. Da han i tillegg var en favoritt av dronning [[Sophie Amalie]], gikk det raskt frem på embetsbanen.

===Karriere===
1. oktober 1657 ble han [[landråd]] og [[generalkrigskommissarius]] og ble de følgende år brukt i [[diplomati]]ske oppdrag til [[kurfyrste]]n av [[Brandenburg]] og [[hertug]]en av [[Gottorp]]. I 1660 ble han sendt til [[England]] og sluttet i februar 1661 en handels- og vennskapstraktat. Etter hjemkomsten ble han i 1661 utnevnt til «Statholder i Kjøbenhavn» og [[assessor]] i [[Statskollegiet]] og etter svigerfarens død i 1663 til dennes etterfølger som statholder i [[hertugdømmene]], [[amtmann]] i [[Steinburg]] og [[guvernør]] i [[Sønder-Ditmarsken]].

I de følgende år oppholdt han seg mest på [[Gråsten]] og var især opptatt av problemene med Gottorp og de vanskelige finansielle forhold i det sønderborgske hus, men han ble også rådspurt i alle viktige regjeringssaker. Etter tronskiftet i 1670 og [[Christoffer Gabel]]s fall ble Ahlefeldt den ledende minister, men da han hadde en sterk ulyst til å delta i regjeringens daglige forretninger, ble han etterhvert fortrengt av [[Peder Schumacher Griffenfeld]].

Mens Ahlefeldt i begynnelsen hadde støttet Griffenfeld, gikk han senere over til dennes motstandere og var en av de mest aktive for å styrte ham, da han mente, at Griffenfelds politikk var skjebnesvanger for landet. Han var fra 1676 til sin død storkansler, men konsentrerte seg egentlig kun med utenrikspolitikken. Han var utvilsomt en meget betydelig mann, og når man senere i beundringen for Griffenfeld har fremstilt Ahlefeldt som en udugelig tysker, savner dette all begrunnelse i de samtidiges vurdering av ham.

Etter faren og svigerfaren kom Ahlefeldt i besittelse av en stor formue og samlet etterhvert alle slektens sønderjyske besittelser. Grev Rantzau hadde sommeren 1659 med kongens samtykke overdratt ham [[Tranekær Len]] på [[Langeland]], og i 1672 ble han [[lensgreve]] av [[Grevskapet Langeland]]. Dessuten hadde han store besittelser utenfor Danmark. Den [[11. oktober]] [[1663]] ble han tildelt [[Elefantordenen]]<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1887 | tittel = Dansk biografisk Lexikon: tillige omfattende Norge for Tidsrummet 1537-1814 | utgivelsessted = København | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014021807010 | side = 136−141}}</ref>.

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
* Frits Ahlefeldt-Laurvig, ''Storkansleren'', 7 bind, Forlaget Tryde, 1934-1948.
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Ahlefeldt, Frederik}}
[[Kategori:Danske politikere]]
[[Kategori:Danske riksråder]]
[[Kategori:Riddere av Elefantordenen]]
[[Kategori:Slekten Ahlefeldt]]
[[Kategori:Personer fra Aabenraa]]

Frederik Ahlefeldt (1623–1686) - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

~2025-32147-26 på 8. nov. 2025 kl. 20:14