Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-21T10:07:33Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2026 kl. 10:07
(Ingen forskjell)

~2026-90161-9: /* Forvaltningsrett */

2026-02-09T16:25:29Z

Forvaltningsrett

Ny side

{{infoboks forsker}}
[[File:Osebergsamlingene åpnes - no-nb digifoto 20150609 00024 NB MIT FNR 17004.jpg|thumb|Castberg, [[rektor]] ved [[Universitetet i Oslo]] 1952–1957, (med rektorkjede bak) viser daværende [[Olav V|kronprins Olav]] den fjerde fløyen av [[Vikingskipshuset]] på Bygdøy utenfor Oslo under innvielsen 12. april 1957.<ref>Ifølge omtale i ''Aftenposten'' fredag 13. april 1957</ref> På den andre siden av kronprinsen er [[Bjørn Hougen]], arkeolog og professor ved [[ Universitetets Oldsaksamling]].{{Byline|[[Nasjonalbiblioteket]]s bildesamling}}]]
'''Frede Castberg''' (1893–1977) var en norsk [[jurist]] som var professor ved [[Universitetet i Oslo]]. Frede Castberg var sønn av den radikale venstremannen [[Johan Castberg]] (1862–1926) og tok [[juridisk embetseksamen]] i 1914, [[Doctor juris|juridisk doktorgrad]] i 1921 og ble [[professor]] i 1928.

Castberg var sentral i norsk rettsvitenskap og en av drivkreftene bak etablering av [[statsvitenskap]] som eget universitetsstudium. Under [[andre verdenskrig i Norge|andre verdenskrig]] var Castberg en kortere tid arrestert av den [[Reichskommissariat Norwegen|tyske okkupasjonsmakten]], ved løslatelsen [[Flyktninger fra Norge|flyktet]] han til [[Sverige]]. Castbergs hovedverk er ''Norges statsforfatning'' som første gang ble utgitt i 1935.

Frede Castberg var rektor ved [[Universitetet i Oslo]] fra 1952 til 1957.

[[Roger Williams]]’ ideer om [[religionsfrihet]] og [[Menneskerettigheter|menneskeretter]] hadde innflytelse i Norge. Blant annet hos [[Georg Frederik Christopher Fasting|Georg Fasting]] med boken ''Religionsfrihetens historie'' (1914) og hos Frede Castberg som fremhevet den amerikanske bakgrunnen for menneskerettene.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007053101034|tittel=USA i norsk historie|forlag=Det norske samlaget|isbn=8252105661|side=|utgivelsesår=1976}}</ref> Castberg fremhever Williams som en tidlig talsperson for moderne borgerretter som religionsfrihet og [[ytringsfrihet]], et århundre før den amerikanske [[Virginia Declaration of Rights]] (1776) og den franske [[Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter]] (1789).<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016072848037|tittel=Freedom of speech in the West|forfatter=Castberg, Frede|forlag=Oslo University Press|side=12|utgivelsesår=1960}}</ref>

==Liv==
Han var sønn av sakføreren og den radikale [[Venstre]]politikeren Johan Castberg og Karen Kathrine Anker, og vokste opp i villaen Fredevik (som Johan Castberg bygget og oppkalte etter sønnen) på Gjøvik. Da faren ble utnevnt til [[sorenskriver]] på [[Toten]] i 1906, flyttet familien til sorenskrivergården på [[Kapp]]. Han ble gift med kusinen Ella Anker (1903–1974), og de ble foreldre til forfatter, journalist, keramiker og homoaktivist [[Sissel Castberg]].

I 1912 begynte Castberg å studere [[rettsvitenskap]] ved Universitetet i Kristiania. Han hørte forelesninger av blant andre [[Nikolaus Gjelsvik]], [[Marcus Pløen Ingstad]] (romerrett) og [[Jon Skeie]], og framhever den siste som «den universitetslærer som jeg syntes jeg uten sammenligning lærte mest av»<ref>Castberg (1971), s. 188.</ref> I 1914 ble han ''[[cand. jur.]]'' Fra 1916 til 1917 studerte han statsrett og folkerett i [[Paris]] og fulgte forelesningene av juristen [[Louis Renault (jurist)|Louis Renault]]. Høsten 1917 tilbragte han i [[England]]. Fra 1918 til 1919 skrev han på sin doktoravhandling om [[Norges grunnlov|grunnlovens]] paragraf 97, og etter å ha fullført avhandlingen dro han på en ny studiereise til Danmark og Tyskland. Han fikk [[doktorgrad]]en i 1921.

I 1920 var Castberg [[universitetsstipendiat]] og holdt forelesninger om [[Versailles-traktaten|fredstraktatens]] bestemmelser om [[Folkeforbundet]] ved universitetet. I 1921 ble han ansatt som sekretær i [[Utenriksdepartementet]]. Fra 1922 virket Castberg også som konsulent i [[folkerett]] for departementet. Han kom til å beholde denne bistillingen i mange år, og leverte en rekke uttalelser over aktuelle spørsmål i norsk utenrikspolitikk. I 1928 ble han utnevnt til professor ved Universitetet i Oslo.

===Under 2. verdenskrig===
I begynnelsen av 2. verdenskrig måtte Castberg uttale seg om de folkerettslige sidene ved flere episoder under Norges [[nøytralitet]]. I ettertid mente han at den norske regjeringen i det store og hele hadde opptrådt korrekt i de konfliktene som oppsto omkring nøytraliteteten.<ref>Castberg (1971), s. 42.</ref> Etter [[Altmark-affæren]] mente han at det tyske fangeskipet hadde hatt full rett til å passere Norges [[farvann]], men «Altmark» burde etter nøytralitetsreglene ikke ha fått lov til å passere gjennom [[Bergen krigshavn]].<ref>Castberg (1971), s. 45.</ref>

Da tyske styrker invaderte Norge 9. april 1940 evakuerte Castberg familien først til [[Høland]], og noen dager senere over grensen til [[Sverige]]. Han arbeidet en tid ved den norske legasjonen i [[Stockholm]], men da kamphandlingene i Norge var over, vendte han og familien tilbake til Oslo. Her bisto han Stortingets presidentskap i folkerettslige spørsmål under [[riksrådsforhandlingene]]. Når han ble spurt uttalte han også sin mening for de NS-ledede departementene, og han hjalp privatpersoner eller selskaper, slik som [[Norges Rederforbund]]. 1. desember 1943 ble han arrestert av tyske politisoldater sammen med en rekke andre professorer og studenter ved universitetet. Han ble anbragt i interneringsleiren [[Berg fengsel|Berg]] og senere i [[Stavern]]. 14. desember ble han sluppet fri, vendte tilbake til Oslo og flyktet til Sverige fra Høland 31. januar 1944. Under hans opphold i Sverige ble hans bolig disponert av en norsk agent som jobbet for tyskerne. Han anmeldte til Stapo at «noen uvedkommende» hadde brutt seg inn i boligen. De to Stapo-betjentene møtte op og konkluderte med at ingen «uvedkommende» hadde vært der.

I januar 1945 ble Castberg fraktet med fly til [[England]], først og fremst for å delta i den norske London-regjeringens Dumbarton Oaks-komite under ledelse av [[C. J. Hambro|Carl Joachim Hambro]]. Komiteen skulle ta stilling til forslagene fra konferansen i [[Dumbarton Oaks]] i 1944, som ledet fram til etableringen av [[FN]]. 22. februar 1945 fløy han tilbake til Stockholm, hvor han ble værende til 18. mai.

===Etter krigen===
Fra 1952 til 1957 var Castberg universitetets [[rektor]]. Han gikk av som professor i 1963.

Fra 1960 var Castberg medlem av [[Den europeiske menneskerettighetskommisjon|den europeiske menneskerettskommisjonen]] i [[Strasbourg]]. Han ble valgt inn som norsk medlem etter at [[Paal Berg]] gikk av.

===Castberg i TV og radio===
I 1966 holdt Castberg [[kåseri]]er over sin livshistorie i [[NRK]] TV.<ref>[https://tv.nrk.no/serie/et-halvt-aarhundre/FOLA66012366/02-01-1966]</ref> Disse opptredenene gjorde Castberg mer kjent enn han noen gang hadde vært som professor. På 1970-tallet holdt han radioforedrag om teologiske emner som opptok ham, samt om prinsipielle spørsmål i norsk rett ([[ytringsfrihet]], [[riksrett]], [[Fellesmarkedet]]).

===Utmerkelser===
Han ble utnevnt til [[æresdoktor]] ved [[Uppsala universitet]] i 1959.<ref>{{Kilde www |url = https://www.uu.se/om-uu/akademiska-traditioner/priser-utmarkelser/hedersdoktorer/juridiska/ |tittel = Juridiska fakultetens hedersdoktorer / 1959
|besøksdato = 2017-08-28 |utgiver = Uppsala universitet |språk = Svensk}}</ref>

== Bibliografi ==

* ''Minner om politikk og vitenskap fra årene 1900–1970''. Oslo-Bergen-Tromsø: [[Universitetsforlaget (1950–1999)|Universitetsforlaget]], 1971

=== Folkerett ===

* Østgrønlandsavtalen (Cappelen, 1924)

* Folkerett (1. utgave 1942, 2. utgave, 1948, Universitetets studentkontor)

* Studier i folkerett (Akademisk forlag, 1952)

* Utredninger om folkerettsspørsmål 1922–1941 ([[Utenriksdepartementet]], 1950)

* Utredninger om folkerettsspørsmål 1942–1951 og om inngåelse av traktater 1930–1951 (Utenriksdepartementet, 1952)

=== Forvaltningsrett ===

* Innledning til forvaltningsretten (1. utgave 1938, 2. utgave 1943 (påført 1938 som utgivelsesår for å omgå den nazistiske sensuren), 3. utgave 1955)

=== Samlinger ===

* Norge under [[Norge under andre verdenskrig|okkupasjonen]]. Rettslige utredninger 1940–1943 ([[Cappelen]], 1945)

* Norsk rettskjensle og statsoppfatning. Dokumenter fra okkupasjonstiden (Cappelen, 1949)

* Fra statslivets rettsproblemer. Et utvalg artikler og foredrag (Akademisk forlag, 1953)

* Forelesninger over rettsfilosofi (Universitetsforlaget, 1965)

=== Statsrett ===

* Grunnlovens forbud mot å gi lover tilbakevirkende kraft ([[Doctor juris|doktoravhandling]]; [[Cappelen]], 1920)

* Spørsmålet om innførelse av [[Oppløsningsrett|opløsningsrett]] for kongen (1934)

* Norges statsforfatning (2 bind; 1. utgave 1935, 2. utgave 1947, 3. utgave 1964)

* Konstitusjonell nødrett (Utredning avgitt etter oppdrag av [[Stortingets presidentskap]]. Trykket i [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1953&paid=5&wid=a&psid=DIVL44&pgid=a_0009 Dokument nr. 2 (1953)] og i [[Jussens venner]] serie E.)

* Juridiske stridsspørsmål i Norges politiske historie (Universitetsforlaget, 1961; 3. utvidede opplag utgitt i 1971)

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Politiker}}

{{Rektorer ved Universitetet i Oslo}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Castberg, Frede}}
[[Kategori:Norske jusprofessorer]]
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Rektorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Æresdoktorer ved Uppsala universitet]]
[[Kategori:Kommandører med stjerne av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Personer fra Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Castbergslekten]]

Frede Castberg - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

~2026-90161-9: /* Forvaltningsrett */